2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Bakgrunnen for høringsforslaget i 2020

Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger regulerer hvilke flagg kommunene kan flagge med. Utgangspunktet er at det kun kan flagges med det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagg fra kommunenes bygninger. Det er gitt enkelte unntak, for eksempel kan det flagges med andre flagg fra kommunenes bygninger når disse brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Flere kommuner har gitt uttrykk for et ønske om å flagge med andre flagg. For eksempel ønsker mange kommuner å feire pride ved å flagge med regnbueflagget, eller å flagge med FN-flagget i anledning FN-dagen.

Utbruddet av covid-19 viser at det kan oppstå situasjoner hvor det ikke vil være mulig å holde arrangementer i tilfeller der en kommune ønsker å flagge med andre flagg. Unntaksregelen i loven om at adgangen til å bruke andre flagg er betinget av at flagget brukes i forbindelse med et arrangement i den aktuelle bygningen eller på tilhørende grunn, framstår dermed som en snever og lite fleksibel regulering for kommunene.

Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger endres, slik at kompetansen til å avgjøre bruk av flagg i større grad legges til kommunen selv.

Forslag om å oppheve lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger ble også sendt på høring i 2016. I høringen støttet to kommuner forslaget, de øvrige høringsinstansene hadde ikke innspill. I Prop. 157 L (2016–2017) går det fram at departementet likevel ikke fulgte opp forslaget i proposisjonen til Stortinget i 2017, fordi departementet mente at det burde gjøres en mer inngående vurdering av de øvrige bestemmelsene i loven. Departementet har derfor vurdert ulike alternativer for endring av loven i høringen i 2020.

2.2 Tidligere høringsforslag fra 2016

Departementet sendte i desember 2016 på høring blant annet et forslag om opphevelse av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. I høringen viste departementet til at loven ble vedtatt i 1933 som en reaksjon på noen tilfeller av at røde flagg ble heist på enkelte rådhus på 1. mai. Departementet mente at situasjonen i dag er annerledes enn på 1930-tallet. Videre antok departementet at eventuelle motsetninger i mindre grad vil markeres med flaggbruk fra offentlige bygninger. Departementet la til grunn at enkeltstående tilfeller av kontroversiell flagging ville bli debattert i den enkelte kommunen, og eventuelt bli gjenstand for reaksjoner lokalt. Forslaget i høringsnotatet om å oppheve loven i sin helhet innebar at kommunene ville få anledning til å flagge med andre flagg enn de som i dag nevnes i loven. Departementet viste til at det fortsatt vil være anledning for kommunene til å føre en restriktiv praksis. Det sentrale med endringsforslaget var at skjønnsutøvelsen kunne skje i den enkelte kommune, og at det ikke ble lagt begrensninger for flagging fra kommunens egne bygninger gjennom et nasjonalt regelverk.

I høringsrunden uttrykte Oslo kommune og Trondheim kommune støtte til forslaget om å oppheve lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. De øvrige høringsinstansene hadde ikke konkrete merknader til dette forslaget. Forslaget ble ikke fulgt opp i proposisjonen til Stortinget. I Prop. 157 L (2016–2017), uttalte departementet:

«Når det gjelder spørsmålet om det skal åpnes opp for flagging med andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- og fylkesflagget, vises det til at loven inneholder to unntaksbestemmelser som gir kommunene en viss adgang til å flagge med andre flagg. Departementet mener imidlertid at det bør gjøres en mer inngående vurdering av de øvrige bestemmelsene i lov om flagging på kommunale bygninger. Departementet tar sikte på å vurdere lovens øvrige bestemmelser nærmere og eventuelt komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om lov om flagging på kommunale bygninger på et senere tidspunkt.»