4 Gjeldende rett

Flagging på eller fra kommunens offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner er regulert i lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Loven trådte i kraft i 1933. Formålet var å forhindre at kommunale bygninger ble brukt til politiske markeringer, og at offentlig flagging i større grad skulle være samlende for kommunens innbyggere.

Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger gjelder både for kommuner og fylkeskommuner. I loven § 1 vises det til flagging fra kommunenes offentlige bygninger og frittstående flaggstenger, men lovens virkeområde er tolket til å også omfatte fylkeskommunene. Det vises blant annet til at bruk av fylkesflagg er direkte regulert i bestemmelsen. Både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, som tidligere hadde ansvar for loven, har lagt denne tolkningen til grunn. Denne forståelsen legges fortsatt til grunn.

Loven fastsetter at kommunene bare kan flagge med det norske flagget (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagg på eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner, jf. § 1 første ledd første punktum. Kommunale offentlige bygninger og kommunale institusjoner er i loven definert som bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner, jf. § 1 første ledd annet punktum.

Loven inneholder en unntaksbestemmelse i § 1 første ledd tredje punktum, som innebærer at forbudet mot å benytte andre flagg enn de nevnte, ikke gjelder når bygninger med tilhørende grunn brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Forbudet i § 1 første ledd gjelder heller ikke for frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner.

Unntakene ble inntatt i loven i 2014. Bakgrunnen for endringen var et ønske om at det burde være mulig for en kommune å markere større arrangement, for eksempel innen idrett eller andre formål av stor allmenn interesse, ved å bruke klubbflagg, organisasjonsflagg eller lignende på frittstående kommunale flaggstenger. Det ble vist til at det allerede var en slik praksis i mange kommuner, for eksempel ved større idrettsstevner, cup-kamper i fotball, håndball mv. I tillegg til å åpne for bruk av andre flagg ved idrettsarrangement, ble det også presisert at slik flaggbruk skulle være tillatt ved kulturarrangementer eller andre arrangement med allmenn interesse.

Forskrift 6. juli 1933 nr. 3 om adgang til i særlige tilfelle å benytte fremmed lands flagg ved siden av det norske flagg på kommunale offentlige bygninger, er fastsatt med hjemmel i loven § 1 andre ledd. Av forskriften § 1 går det fram at fremmed lands flagg kan heises ved siden av Norges flagg på eller fra kommunale bygninger mv., når dette av hensyn til internasjonal høflighet finnes ønskelig. Av forskriften § 2 går det fram at fremmed lands flagg ikke skal gis en mer fremtredende plass enn det norske flagget. Begrunnelsen for denne bestemmelsen er at det norske flagget skal ha forrang foran alle andre flagg og faner som benyttes. I tillegg er det med det norske flagget at man viser gjesten ære. Tilsvarende bestemmelse finnes for øvrig også i § 6 i forskrift 27. mai 2004 nr. 1087 om bruk av det samiske flagget, som i forbindelse med flagging på offentlige flaggdager og ved offisielle norske anledninger fastsetter at det samiske flagget skal plasseres på plassen til høyre for det norske flagget.

Overtredelse av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, jf. § 1 tredje ledd.

I lov 10. desember 1898 nr. 1 om Norges Flag (flaggloven) og forskrift 21. oktober 1927 nr. 9733 angående bruk av statsflagget og handelsflagget (flaggforskriften) er utforming og bruk av det norske flagget (handelsflagget) og statsflagget med splitt og tunge regulert, blant annet med krav om når flagget skal heises og hales. Forskriften regulerer også de offisielle flaggdager, hvor det skal flagges ved statlige virksomheter. Et tilsvarende krav om offisielle flaggdager er ikke stilt til kommuner. Flere kommuner har selv valgt å vedta egne flaggdager, og har fastsatt dette i lokale reglementer vedtatt av kommunestyret.