5 Forslagene i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at kommunene skal gis større handlingsrom til selv å avgjøre bruk av andre flagg fra kommunenes bygninger enn det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagg. Departementet viste blant annet til at det kan oppstå situasjoner som gjør at det ikke vil være mulig å holde arrangementer, for eksempel under utbruddet av covid-19, og at den gjeldende unntaksregelen framstår som en snever og lite fleksibel regulering for kommunene. I høringsnotatet presiserte departementet at «kommunen» ble brukt som fellesbetegnelse for kommunen og fylkeskommunen.

Departementet vurderte at det var ulike alternativer for hvor stort handlingsrom kommunene eventuelt skal gis. Departementet viste til at større grad av kommunalt handlingsrom kan føre til en mindre enhetlig regulering av flagging fra offentlige bygg. På bakgrunn av at flagging fra statlige og kommunale bygg allerede er ulikt regulert etter gjeldende rett, mente departementet at dette ikke kunne gis avgjørende vekt ved vurderingen av en mulig lovendring. Departementet viste videre til at en utvidet adgang til å flagge med andre flagg kan føre til en mer politisk flaggpraksis i kommunene, som innbyggerne kan oppleve som splittende. En utfordring for kommunene vil være å trekke grensen for hvilke flagg de ønsker å flagge med. Departementet viste til at problemstillingen er aktuell også etter gjeldende rett, men at den kan bli ytterligere aktualisert dersom kommunene gis større handlingsrom. Departementet viste til at det sentrale ved den foreslåtte endringen er at skjønnsutøvelsen kan skje i den enkelte kommune, framfor gjennom begrensninger gitt ved et nasjonalt regelverk.

Departementet sendte på høring et forslag med flere alternativer for hvordan loven kan endres. Departementet vurderte også videreføring av gjeldende rett som et alternativ. Departementet ba høringsinstansene om innspill til følgende alternativer:

• Alternativ A: Kommunenes adgang til å benytte andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget, kommuneflagget eller fylkesflagget utvides slik at andre flagg kan brukes i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse. Vilkåret om at arrangementet må ha tilknytning til bygget det flagges fra, tas bort.

• Alternativ B: Bestemmelsene i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves med unntak av hjemmelen for å kunne gi forskrift om bruk av andre lands flagg fra kommunale bygninger.

• Alternativ C: Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves i sin helhet.

• Alternativ D: Videreføring av gjeldende lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger uten endringer.

I alternativ A foreslo departementet å utvide unntaksbestemmelsen i loven § 1 slik at andre flagg kan brukes ved arrangementer, markeringer eller merkedager av allmenn interesse uten at disse må ha tilknytning til en av kommunenes bygninger med tilhørende grunn. Departementet viste til at en slik utvidelse vil gjøre regelverket mer fleksibelt og gjøre det enklere for kommunene å velge å flagge med andre flagg. Som eksempler på markering eller merkedag av allmenn interesse viste departementet blant annet til FN-dagen, skolejubileer, pride, festivaler og tilsvarende, uten at opplistingen var ment uttømmende. Departementet presiserte at hvilke arrangementer, markeringer og merkedager av allmenn interesse som vil være omfattet av unntaket, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Tilsvarende må det vurderes konkret hvilke flagg det vil være tillatt å flagge med ved anledninger som nevnt. Departementet presiserte videre at det er kommunen som har kompetanse til å avgjøre bruk av flagg fra kommunale bygninger, selv om privatpersoner, selskap eller andre kan leie bygningene. Forslaget innebar at øvrige deler av loven videreføres, herunder reglene om bruk av andre staters flagg.

I alternativ B foreslo departementet å oppheve lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger, med unntak av hjemmelen i loven § 1 annet ledd til å gi forskrift om bruk av fremmed lands flagg ved siden av det norske. Departementet viste til at alternativ B vil gi kommunene et større handlingsrom enn alternativ A, men at endringen samtidig kan innebære en mindre enhetlig flaggpraksis i kommunene.

I alternativ C foreslo departementet å oppheve lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger i sin helhet. Departementet viste til at en slik endring vil gi kommunene et langt større handlingsrom til å selv beslutte flaggbruk fra kommunale bygninger enn gjeldende rett. I likhet med alternativ B, vil også alternativ C kunne innebære en mindre enhetlig flaggpraksis i kommunene. Departementet viste videre til at reglene om bruk av andre staters flagg, gitt med hjemmel i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger, vil bli opphevet ved alternativ C. I så tilfelle måtte Utenriksdepartementet, som har ansvar for forskriften, vurdere om regler om fremmed lands flagg kunne gis med hjemmel i annen lov.

I alternativ D foreslo departementet videreføring av gjeldende rett uten endringer. Etter departementets oppfatning får de kommunene som ønsker det stort sett gjennomført flagging i tråd med gjeldende regelverk. Departementet viste til at gjeldende regulering bidrar til å sikre en mer enhetlig flaggpraksis i kommunene. Siden flagging fra offentlige bygninger er en markering av offentlig myndighet, viste departementet også til at den gjeldende hovedregelen vil kunne virke mer samlende for befolkningen. Departementet viste imidlertid også til at gjeldende regelverk innebærer en begrensning av det kommunale selvstyret, at det kan bli omstendelig for den enkelte kommune å håndtere regelverket og at det i noen tilfeller kan avskjære en kommune fra å flagge med andre flagg fra sine bygninger. I forlengelsen av dette viste departementet til at en videreføring av gjeldende rett vil innebære en videreføring av straffesanksjonering av brudd på regelverket, jf. loven § 1 tredje ledd. Departementet viste til at det bør foreligge klare holdepunkter for at det er behov for reglene dersom de skal videreføres, og ba særskilt om høringsinstansenes innspill til dette.