7 Departementets vurderinger og forslag

7.1 Vurdering av alternativene i høringsforslaget

7.1.1 Departementets forslag – høringsforslagets alternativ A

Etter gjeldende rett er utgangspunktet at kommunene bare kan flagge med det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagget. Det er etter gjeldende rett to unntak som gir kommunene mulighet til å flagge med andre flagg. Det er tillatt å flagge med andre flagg fra kommunens bygninger når bygninger med tilhørende grunn brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Det er også tillatt å flagge med andre flagg fra frittstående flaggstenger. Etter gjeldende rett har kommunene altså allerede en viss mulighet til å flagge med andre flagg enn de flaggene som følger av hovedregelen i loven. Departementet mener likevel det er behov for en utvidet adgang for bruk av andre flagg i kommunene.

Departementet mener at høringsforslagets alternativ A vil gi kommunene større handlingsrom enn etter gjeldende rett og gi utvidet mulighet til å kunne hensynta lokale interesser, samtidig som alternativet fortsatt vil ivareta en nasjonal lovregulering på området. Departementet vil derfor foreslå en lovendring i tråd med høringsforslagets alternativ A. Kommunene kan dermed flagge med andre flagg fra sine bygninger i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse, uten at det samtidig må avholdes et arrangement med tilknytning til bygget det flagges fra. Unntaket som gjelder kommunenes bygninger vil med endringen samsvare med unntaket som gjelder for kommunenes frittstående flaggstenger, hvor det etter gjeldende rett ikke er krav om at flaggingen må skje i tilknytning til et arrangement.

Departementet viser til at kommuner er selvstendige, folkevalgte og selvstyrte organer. Kommunene er ikke underlagt andre statlige organ enn Stortinget som lovgiver, så lenge ikke andre underordningsforhold følger av lov. Det kommunale selvstyret er fastsatt i Grunnloven § 49. Det kommunale selvstyret ble også lovfestet og styrket i ny kommunelov. Av kommuneloven § 2-1 går det fram at begrensninger i det kommunale selvstyret må ha hjemmel i lov. Det følger av kommuneloven § 2-2 at det kommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Dette prinsippet innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til nasjonale mål og hensynet til kommunalt selvstyre når det skal gis regler som pålegger kommuner plikter eller på annen måte begrenser det kommunale selvstyret.

7.1.2 Departementets vurdering av høringsforslagets øvrige alternativer

Høringen har engasjert mange, både privatpersoner og kommuner, og departementet har mottatt svært mange høringssvar. Av høringssvarene kommer det fram at det er delte synspunkter om forslagene i høringen. Departementet mener at flere av høringsinstansene tar opp sentrale problemstillinger ved forslagene. Innspillene fra høringen, samt departementets vurderinger, vil gjennomgås i det følgende.

Departementet viser til at flertallet av kommunene som har kommet med høringsinnspill, 40 av 50 kommuner, ønsker et av alternativene som gir kommunene større handlingsrom. Av disse kommunene er det et flertall på 31 kommuner som tar til orde for alternativ A. Flere kommuner viser til at det er uheldig at adgang til å flagge med andre flagg er betinget av at det holdes et arrangement. Enkelte av kommunene som støtter at kommunene gis større handlingsrom, vurderer samtidig at det også er behov for lovregulering av kommunenes flagging.

Forslagene i høringsnotatets alternativ B om at lov om flagging fra kommunenes offentlig bygninger skal oppheves med unntak av bestemmelser gitt i forskrift om kommunenes bruk av andre staters flagg og alternativ C om at loven skal oppheves i sin helhet, innebærer også at kommunene får større handlingsrom. I høringen har enkelte høringsinstanser støttet alternativene og lagt vekt på det kommunale selvstyret. Ved vurderingen av de ulike alternativene som gir kommunene større handlingsrom, har departementet lagt vekt på uttalelser fra flere kommuner som taler for at det fortsatt er behov for enkelte regler som gir rammer for kommunenes mulighet til å flagge med andre flagg. Det er også flere andre høringsinstanser som har vektlagt betydningen av nasjonale regler på området. Departementet har dermed vurdert at alternativ A er et mer egnet alternativ enn alternativene B og C, siden handlingsrommet til kommunene utvides samtidig som at noen rammer for kommunenes bruk av flagg beholdes.

En rekke høringsinstanser ønsker videreføring av gjeldende rett. Dette gjelder blant annet ni kommuner. Flere lokallag av politiske partier tar også til orde for videreføring av gjeldende rett. Det samme gjelder for flere livssynssamfunn og organisasjoner. Videre ønsker et klart flertall av privatpersonene som har kommet med høringssvar videreføring av gjeldende rett. Flere av høringsinstansene som støtter dette alternativet oppgir ingen begrunnelse for sitt syn. De høringsinstanser som har begrunnet sitt innspill oppgir flere grunner for hvorfor de ønsker videreføring av gjeldende rett.

I høringsnotatet problematiserte departementet at en utvidet adgang til å flagge med andre flagg kan føre til en mer politisk flaggpraksis i kommunene, som for innbyggerne kan oppleves som splittende. Det ble også vist til at det kan bli en utfordring for kommunene å trekke grensen for hvilke flagg kommunen ønsker og ikke ønsker å flagge med. Flere av høringsinstansene som ønsker videreføring av gjeldende rett, har kommet med liknende innspill. Flere viser til at utvidet adgang til flagging med andre flagg vil kunne få uheldige konsekvenser, som større uenighet lokalt ved bruk av flagg som splitter befolkningen. Flere høringsinstanser viser også til at det ikke bør kunne flagges med politiske og ideologiske flagg fra kommunens bygninger. Andre høringsinstanser viser til at det er det norske flagget som vil være samlende for hele befolkningen.

At bruk av andre flagg fra kommunenes bygninger kan oppleves som splittende, og at det lokalt kan bli uenighet om hvilke flagg som skal benyttes, er problemstillinger som er aktuelle også etter gjeldende rett. Kommunene har allerede en viss adgang til å flagge med andre flagg fra sine bygninger, og kommunene står videre fritt til å flagge med ønsket flagg fra frittstående flaggstenger. I høringsnotatet vurderte departementet at situasjonen i norske kommuner i dag er en annen enn da lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger ble vedtatt i 1933, og som da knyttet seg til bruk av røde flagg på 1. mai. I dag har både de folkevalgte i kommunen og innbyggerne tilgang til en rekke kanaler for å ytre sine standpunkter og for å få tilgang til informasjon. Departementet er kjent med at det tidligere har vært noen oppslag i media om flaggbruk i enkelte kommuner. Forslaget til lovendring har også fått dekning i media, og antall høringsinnspill tyder på at saken har engasjert mange. Departementet vurderer at det i den forbindelse er relevant at svært få kommuner i høringen uttaler at de har opplevd utfordringer med uenighet og splittende flaggbruk etter dagens regelverk. Samlet sett er det få høringsinstanser som gir uttrykk for at det faktisk har vært slike krevende prosesser etter gjeldende regelverk, selv om kommunene også i dag må ta stilling til bruk av flagg ved arrangement med tilknytning til kommunens bygninger.

Enkelte kommuner uttaler imidlertid at behandlingen av flaggsaker kan bli ressurskrevende, både ved at det kan komme inn mange søknader, og ved at søknadene kan føre til krevende avgjørelser lokalt. Departementet vil i forlengelsen av dette vise til at det fortsatt vil være anledning for kommunene å føre en restriktiv flaggpraksis, selv om kommunenes handlingsrom etter loven utvides. Kommunene kan for eksempel fastsette et flaggreglement hvor det framgår ved hvilke arrangementer, markeringer eller merkedager av allmenn interesse det skal flagges fra kommunenes bygninger, eller kommunen kan åpne for søknader om dette. Det vil dermed være mulig å beholde en restriktiv flaggpraksis for de kommunene som ønsker det.

7.1.3 Bruk av det norske flagget

Videre vil departementet presisere at forslaget ikke er ment å redusere betydningen eller bruken av det norske flagget. Dersom kommunene gis adgang til å kunne flagge med andre flagg fra sine bygninger ved arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse, vil hovedregelen fortsatt være flagging med det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagget. Den foreslåtte endringen vil ikke begrense kommunenes mulighet til å flagge med disse flaggene, men heller utvide muligheten til å flagge med andre flagg. Kommunene vil dermed kunne flagge med det norske flagget fra sine bygninger på for eksempel kommunens flaggdager. Departementet vil i den forbindelse vise til at kommunene per i dag allerede har mulighet til å flagge med andre flagg fra sine bygninger ved arrangementer. Departementet er ikke kjent med at denne eksisterende muligheten til å flagge med andre flagg har hatt konsekvenser for det norske flaggets samlende effekt. I høringen har svært få kommuner uttalt at de har opplevd utfordringer som følge av den eksisterende adgangen til å benytte andre flagg. Departementet kan dermed vanskelig se at en moderat utvidelse av kommunenes mulighet til å kunne flagge med andre flagg, skal få konsekvenser for det norske flaggets betydning.

7.1.4 Innspill om strengere regulering enn gjeldende rett

En rekke høringsinstanser, hovedsakelig privatpersoner, foreslår en strengere regulering enn gjeldende rett. Innspillene går ut på at kommunene utelukkende skal kunne flagge med det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagg. I enkelte innspill foreslås det at kun det norske flagget skal kunne brukes. Departementet er noe i tvil om hvordan enkelte av disse høringsinnspillene skal forstås, herunder om høringsinstansene ønsker å foreslå en strengere regulering eller om høringsinstansene ved en feil har tolket gjeldende rett slik at kommunene per i dag kun kan flagge med det norske flagget. Kommunene har etter gjeldende rett mulighet til å flagge med andre flagg fra sine bygninger dersom det skjer i forbindelse med et arrangement. Departementet vurderer at dersom det skal foreslås strengere regulering må det foreligge klare holdepunkter for at det er behov for så stor grad av statlig detaljregulering av kommunenes adgang til bruk av flagg, da dette innebærer en begrensning av det kommunale selvstyret. Departementet mener det ikke foreligger slike holdepunkter.

7.1.5 Oppsummering av departementets vurdering

På denne bakgrunn foreslår departementet å endre lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger i tråd med høringsforslagets alternativ A. Departementet viser til at utgangspunktet er at kommunene har lokalt selvstyre, og departementet kan ikke se at det er nasjonale hensyn som tilsier et behov for at kommunenes adgang til å bruke andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget, kommuneflagget eller fylkesflagget fra sine bygninger skal være betinget av at det må skje i tilknytning til et arrangement. Departementet kan heller ikke se at det i høringsrunden har kommet fram opplysninger om nasjonale hensyn som tilsier et slikt behov.

Flere av de høringsinstansene som er kritiske til en utvidelse av kommunenes handlingsrom trekker fram problemstillinger som også er aktuelle etter gjeldende rett, herunder muligheten for bruk av flagg som oppleves som splittende for innbyggerne og en økning i saker om flagging i kommunen. Departementet vurderer at en endring av den gjeldende unntaksbestemmelsen trolig ikke vil innebære store konsekvenser sammenliknet med gjeldende rett. Departementet viser særlig til at problemstillingene som er trukket fram også er aktuelle etter gjeldende rett, og at det er få kommuner som oppgir at det har vært slike problemstillinger tilknyttet flagging i deres kommune. At kommunenes handlingsrom ved flagging utvides, gjør det mulig å hensynta lokale interesser og aktuelle markeringer i den enkelte kommune. Departementet vurderer at dette styrker både det lokale selvstyret og lokaldemokratiet. Departementet har samtidig vektlagt at flere høringsinstanser, herunder flere kommuner, fortsatt ønsker noe statlig regulering på området. Dersom loven i sin helhet skulle oppheves, kunne det ført til større lokale forskjeller. Siden flagging fra kommunenes bygninger er en form for markering av offentlig myndighet, og også kan bli oppfattet som en meningsytring fra det offentlige, mener departementet det er hensiktsmessig med noen overordnede rammer for kommunenes flaggbruk. Departementet vurderer derfor at kommunenes adgang til å flagge med andre flagg fortsatt bør være lovregulert og begrenset til arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse. Presisering av hva som menes med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse er nærmere omtalt i kapittel 7.3.

Det vises ellers til lovforslaget og til merknadene til bestemmelsene.

7.2 Andre problemstillinger fra høringen

7.2.1 Forholdet til andre staters flagg

I høringsnotatet tok departementet opp spørsmål om behov for regulering av kommunenes flagging med andre staters flagg. Bestemmelser om kommunenes adgang til å i særlige tilfeller bruke andre staters flagg, følger av en forskrift som er gitt med hjemmel i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. I og med at et av alternativene i høringen innebar at loven skulle oppheves, var det dermed naturlig å vurdere om bestemmelsene gitt i forskrift med hjemmel i loven også skulle oppheves. Departementet vurderte imidlertid i høringsnotatet at det er hensiktsmessig at norske kommuner har en enhetlig praksis for bruk av andre staters flagg, på bakgrunn av at for andre stater vil skillet mellom kommunen som lokalt folkevalgt nivå i forvaltningen og Norge som stat, kunne være uklart. Kun et fåtalls høringsinstanser har spesifikke innspill til reguleringen av kommunenes bruk av andre staters flagg. Blant annet uttaler KS at når det gjelder bruk av fremmede staters flagg, så er det ikke urimelig i en enhetsstat som Norge å ha en viss nasjonal regulering av dette.

Departementet vurderer som i høringen at det er hensiktsmessig at norske kommuner har en enhetlig praksis for bruk av andre staters flagg, og viser til at det i høringen ikke har kommet fram argumenter som taler for endring av dette.

7.2.2 Hensynet til enhetlig flaggpraksis i offentlig sektor

Flere høringsinstanser viser til betydningen av en ensartet og lik flaggpraksis for det offentlige. Enkelte høringsinstanser foreslår at reguleringen av bruk av flagg i stat og kommune bør være lik. Forsvaret ved Forsvarsstaben uttaler at det synes uheldig om forskjellige offentlige nivåer utøver forskjellig regelverk ved bruk av nasjonalflagget, og foreslår at det bør utarbeides felles regelverk for bruk av nasjonalflagget i offentlige sammenhenger. Forsvaret mener at et felles regelverk vil forenkle forvaltningen av bruk av flagg på kommunalt nivå.

Departementet ser at større grad av kommunalt handlingsrom kan føre til en mindre enhetlig regulering og praksis for flagging fra offentlige bygg. Flagging fra offentlige bygg er en markering av offentlig myndighet, og bruk av andre flagg enn de som er nevnt i loven vil kunne bli oppfattet som en meningsytring fra det offentlige. For den enkelte innbygger vil trolig ikke skillet mellom hva som er statlige bygg og hva som er kommunale bygg, alltid være like tydelig. Siden hoveddelen av all offentlig flagging skjer i kommunal regi, vil ulik praksis i kommunene være synlig i det offentlige rom. Samtidig vil departementet også vise til at det etter gjeldende rett er ulik regulering av bruk av flagg for staten og for kommunene. Et eksempel på dette er at de offentlige flaggdager fastsatt i flaggforskriften § 4 kun gjelder for staten, ikke kommunene. Kommunene står dermed fritt til selv å velge hva som skal være den enkelte kommunes flaggdager, og de kan velge å fastsette disse i et lokalt flaggreglement. En rekke kommuner har valgt å fastsette kommunens flaggdager, og flere av kommunene har for eksempel valgt at kommunen skal følge flaggdagene som gjelder for staten. I og med at det allerede er ulik regulering av bruk av flagg fra statlige og kommunale bygninger, så mener departementet at hensynet til lik flaggpraksis i det offentlige ikke kan gis avgjørende betydning i spørsmålet om kommunene skal gis større handlingsrom til å kunne flagge med andre flagg.

Hvorvidt reguleringen av bruk av flagg i staten og i kommunene bør være lik, er et annet og mer omfattende spørsmål enn de forslagene som har vært på høring. Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for forvaltning av flaggloven, som blant annet inneholder regulering av bruk av flagg fra statens bygninger, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for forvaltning av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. I og med at lik regulering av flagging i offentlig sektor ikke var et forslag i høringen, har ikke departementene utredet konsekvensene av et slikt eventuelt forslag.

7.2.3 Flaggreglement

Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om de ønsker å fastsette et flaggreglement for kommunen. Departementet har på bakgrunn av innspill i høringen om hensynet til enhetlig flaggpraksis, også vurdert om det er behov for et nytt krav i loven om at kommunene skal fastsette et flaggreglement. Krav om at kommunen skal fastsette et flaggreglement vil kunne bidra til å sikre at det er åpenhet og forutsigbarhet rundt de valgene som tas, samt at lokale bestemmelser er forankret gjennom en bred demokratisk behandling i kommunen. Departementet vurderer imidlertid at det ikke er nødvendig å innta et eget krav i loven om at kommunene må fastsette eget flaggreglement. Departementet mener det fortsatt må være opp til den enkelte kommune om det skal fastsettes flaggreglement og eventuelt innholdet i et slikt reglement. Departementet viser i denne forbindelse til det kommunale selvstyret, som redegjort for ovenfor i kapittel 7.1. Kommunene har negativt avgrenset kompetanse, som innebærer at de kan treffe valg og ta beslutninger ut fra lokale behov og ønsker så lenge disse ikke er ulovlige eller oppgaven eksklusivt er lagt til andre. Kommunene bør sikres handlefrihet slik at de kan utforme oppgaveløsning etter lokale forutsetninger og behov, og skal i størst mulig grad ha frihet til selv å organisere egen virksomhet. Også i kommuner uten flaggreglement vil flaggsaker behandles av kommunestyret eller det organet som kommunestyret har delegert oppgaven til. Slik behandling ivaretar hensynet til åpenhet og forsvarlig saksbehandling. Forslaget om at kommunene kan flagge med andre flagg i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse, innebærer at det fortsatt er gitt statlige begrensninger for kommunenes bruk av andre flagg. Departementet vurderer dermed at det i tillegg til dette ikke er behov for regulering av at kommunene skal fastsette et flaggreglement.

7.2.4 Innspill om primære og sekundære flaggstenger

Forsvaret ved Forsvarsstaben anbefaler i sitt høringsinnspill ny regulering av kommunale flaggstenger, og at disse rangeres i en primær og en sekundær rolle, se kapittel 6.3.4. Det er ikke andre høringsinstanser som har kommet med samme forslag. Plassering av kommunenes flaggstenger er trolig noe ulik fra kommune til kommune. Departementet antar at enkelte kommuner trolig allerede har en flaggstang som er den primære flaggstangen ved kommunehuset, mens andre kommuner trolig ikke har dette. I forslaget om primære og sekundære flaggstenger forutsetter Forsvaret at den primære flaggstangen kun skal brukes til det norske og det samiske flagget i tråd med dagens bestemmelser. Departementet vil presisere at dette i så måte ikke vil være i tråd med gjeldende bestemmelser, men innebære en innskrenking siden kommunene etter gjeldende rett også kan flagge med kommune- og fylkesflagg, og i tillegg flagge med andre flagg i forbindelse med arrangementer i kommunenes bygninger. Departementet kan ikke umiddelbart se at det foreligger behov for ny regulering av kommunenes flaggstenger i primære og sekundære flaggstenger, og departementet vurderer derfor at det ikke er hensiktsmessig med en eventuell oppfølging av dette forslaget nå.

7.2.5 Forholdet til Svalbard

Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger er ikke gjort gjeldende for Svalbard. Endret stedlig virkeområde for loven var ikke vurdert i høringen. Justis- og beredskapsdepartementet viste i sitt høringsinnspill til at loven er ikke gjort gjeldende for Svalbard og ikke kan ses å omfatte Longyearbyen lokalstyre (LL). Justis- og beredskapsdepartementet uttalte videre:

«[…] I forbindelse med forslagene til lovendring, kan det være en anledning til å la loven også gjelde for LL. Det er i prinsippet ingen grunn til at ikke flaggreglene for kommunale bygninger skal gjelde tilsvarende i Longyearbyen. Men vi er enig i tankegangen om at det bør være stor grad av kommunal frihet her, samtidig som det tilstrebes en enhetlig praksis, særlig når det gjelder å benytte fremmede lands flagg. LL har i dag kun én flaggstang utenfor Næringsbygget (rådhuset i Longyearbyen), og det har derfor ikke vært aktuelt å heise fremmed lands flagg der, men problemstillingen kan bli mer reell dersom det på et tidspunkt besluttes å reise flere flaggstenger. Ved alternativ A eller B foreslår vi følgelig at det tilføyes følgende setning i loven: ‘Loven gjelder på Svalbard, og gis tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.’ Ved alternativene C eller D bør det etter vårt syn tas en ny vurdering av hva som eventuelt skal gjelde for LL. Vi har vært i kontakt med Sysselmannen på Svalbard som er enig i vårt forslag.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Justis- og beredskapsdepartements vurdering. Ingen øvrige høringsinstanser har hatt innspill om hvorvidt lovens virkeområde også bør omfatte Svalbard, men dette var heller ikke et av forslagene i høringen eller en problemstilling som ble problematisert i høringsnotatet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering om at loven kan gjøres gjeldende for Svalbard, og gis tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

7.3 Presisering av arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse

I høringen foreslo ikke departementet en uttømmende opplisting av hvilke arrangementer, markeringer og merkedager av allmenn interesse som vil være omfattet, men at dette kan vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Tilsvarende ble det heller ikke foreslått regulering av hvilke flagg som vil være tillatt å flagge med ved arrangementer, markeringer og merkedager av allmenn interesse. Departementet uttalte i høringen at dette også må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Enkelte høringsinstanser etterlyser en presisering av hvordan arrangementer, markeringer og merkedager av allmenn interesse skal forstås. Departementet viser til at det etter gjeldende rett ikke er gitt en definisjon i loven av hva som menes med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse, som er ordlyden i gjeldende § 1 første ledd tredje punktum. Det er etter gjeldende rett heller ingen opplisting av hvilke flagg som kan benyttes etter denne unntaksbestemmelsen. Departementet foreslår heller ikke nå en eksplisitt opplisting eller definisjon i ordlyden, men vil knytte enkelte utdypende kommentarer til ordlyden som er foreslått.

Etter den nye ordlyden som departementet foreslår, vil en kommune kunne flagge med et annet flagg uten at det samtidig holdes et arrangement i bygget det flagges fra. En kommune vil for eksempel kunne flagge med flagget til det lokale fotballaget fra kommunehuset i forbindelse med en fotballkamp, uten at det er krav om at det gjennomføres et arrangement på kommunehuset tilknyttet kampen.

Med arrangement, markeringer og merkedager foreslår departementet at det legges en vid definisjon til grunn. Eksempler vil kunne være FN-dagen, skolejubileer, pride, festivaler, kulturarrangement, idrettsarrangement og tilsvarende. Kommunen kan for eksempel velge å flagge med regnbueflagget fra kommunehuset for å feire pride, uten at kommunen samtidig behøver å arrangere et pride-arrangement. For flagging i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag ligger det likevel en terskel i form av at det skal være arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse. Allmenn interesse innebærer en terskel for både hvilke arrangementer, markeringer eller merkedager det kan flagges for og en terskel for hvilke flagg det kan flagges med. Kommunen må foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, men i allmenn interesse ligger en skranke om at det ikke kan flagges for arrangement, markering eller merkedag som gir uttrykk for standpunkt som er i strid med norsk regelverk eller med de menneskerettighetskonvensjonene Norge har forpliktet seg til å følge. Tilsvarende kan det i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse ikke flagges med et flagg som gir uttrykk for standpunkt som er i strid med norsk regelverk eller med de menneskerettighetskonvensjonene som Norge har forpliktet seg til å følge.

Departementet vil presisere at forslag om lovendring i tråd med alternativ A ikke endrer på at det er kommunen som i tråd med kravene i loven, har kompetanse til å avgjøre kommunens flaggreglement og andre konkrete saker om flagging i kommunen. I loven er hva som regnes som kommunens bygninger definert i § 1 første ledd annet punktum, hvor det fremgår:

«Som offentlige bygninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner.»

Innenfor kravene som følger av loven, har kommunene mulighet til å fastsette et flaggreglement for den enkelte kommune. Kommunens flaggreglement fastsettes av kommunestyret eller det organet som kommunestyret har delegert oppgaven til. Flaggreglementet vil kunne gjelde for alle kommunenes bygninger. For kommuner som ønsker å sikre lik flaggpraksis innad i kommunen for kommunehuset, for skolebygg, sykehjem og andre kommunale bygg, vil det dermed være hensiktsmessig med et flaggreglement som gir tydelige regler for når og med hvilket flagg det skal flagges fra kommunenes bygninger. Et flaggreglement vil også medføre at kommunestyret har tatt stilling til kommunens flaggregler, og at det dermed ikke er samme behov for at kommunestyret skal ta stilling til dette fra sak til sak. Selv om privatpersoner, selskaper eller andre for eksempel kan leie kommunale bygninger, er det fortsatt kommunen som har kompetanse til å avgjøre bruk av flagg fra den kommunale bygningen.