Prop. 118 S (2022–2023)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Budsjettet for 2023 er et budsjett for trygg økonomisk styring i en urolig tid. Nødvendige og uforutsette utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må håndteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. Det er krig i Europa, og utviklingen fremover er usikker. Russlands aggressive angrep på Ukraina og stopp i gasstilførselen for å ramme europeiske forbrukere påvirker hele Europa, og har betydelige ringvirkninger også for resten av verden. Matvarepriser og andre råvarepriser økte kraftig. Sammen med de økonomiske ettervirkningene av pandemien har krigen hatt betydelig innvirkning på den økonomiske utviklingen og statsbudsjettet også i Norge. Risikoen for et omfattende tilbakeslag i europeisk økonomi som følge av mangel på gass er likevel redusert etter en mild vinter, og energiprisene har gått betydelig ned fra svært høye nivåer sist høst.

Veksten i norsk økonomi har vært sterkere enn vi anslo i høst, og sysselsettingen har økt mer enn ventet. Dette innebærer at norsk økonomi gikk inn i 2023 med høyere kapasitetsutnyttelse og høyere sysselsetting enn anslått i nasjonalbudsjettet. Samtidig er pris- og lønnsveksten blitt vesentlig høyere enn ventet. Risikoen for et brått tilbakeslag vurderes å være mindre nå enn sist høst, og norske bedrifters forventninger om fremtiden er også noe mer positive, selv om uroen i finansmarkedene er et nytt usikkerhetsmoment for internasjonal økonomi.

Fortsatt høy inflasjon og aktivitet ser ut til å prege mange land. Styringsrentene har økt raskere og mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet, og enda mer i andre land enn i Norge. Lavere rente hjemme enn ute har trolig bidratt til at kronen har svekket seg markert. Kraftig økning av rentene på kort tid var også medvirkende til problemene i enkelte banker i USA. Det er fortsatt risiko for forsterket uro i finansmarkedene, men norske banker er solide og har god evne til å tåle tap og uro. Pris- og kostnadsveksten ventes å komme gradvis ned igjen uten en markert økning i arbeidsledigheten.

Endringene som regjeringen nå foreslår i statsbudsjettet for 2023, har i stor grad sammenheng med konsekvenser av krigen i Ukraina og høyere pris- og lønnsvekst enn budsjettert. Samlet sett øker oljepengebruken med rundt 56 mrd. kroner. I overkant av 20 mrd. kroner av økningen i oljepengebruken kan sies å være direkte knyttet til krigen. Det omfatter det allerede vedtatte Nansen-programmet og den økte bistanden til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger, samt økte utgifter til mottak og integrering av flyktninger som følge av at det nå anslås å komme flere flyktninger fra Ukraina. Etter dette kan de totale Ukraina-relaterte utgiftene i budsjettet anslås til om lag 43 mrd. kroner. Den resterende budsjettsvekkelsen kan i stor grad tilskrives den ekstraordinære pris- og lønnsjusteringen av budsjettet og effektene av lavere strømpriser, men betydelige deler av dette er også knyttet til ringvirkningene av Russlands invasjon av Ukraina.

Utgiftsøkningen til Nansen-programmet og til økt bistand til land i sør har allerede fått bred tilslutning i Stortinget. Samlet sett vurderes endringene fra saldert budsjett å ha begrensede virkninger på aktiviteten i norsk økonomi, samtidig som det ville være krevende å finne inndekninger i stort omfang midt i budsjettåret uten at det i seg selv ville ramme velferdstilbudet på en uakseptabel måte eller føre til kraftige og uforutsette skatte- og avgiftsøkninger.

Det vises til Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 117 LS (2022–2023) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og forskotteringsloven (behovsprøving av bidragsforskott).

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2023 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 316,6 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2023-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 372,6 mrd. kroner. Det er 56 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Endringene i forhold til budsjettet Stortinget vedtok i høst har i stor grad sammenheng med konsekvenser av Ukraina-krigen, høyere pris- og lønnsvekst og lavere strømpriser:

  • Økte utgifter på 17,2 mrd. kroner er allerede lagt frem og vedtatt av Stortinget knyttet til Nansen-programmet og ettårig økt bistand til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger, jf. Prop. 44 S (2022–2023). Donasjoner av militært utstyr fra Norge til Ukraina inngår i Nansen-programmet, men er ikke en utgift i statsbudsjettet. Donasjoner av militært utstyr fra Norge til Ukraina anslås nå 1 mrd. kroner høyere enn da Stortinget gjorde sitt vedtak, og utgiftene i statsbudsjettet anslås derfor nå til 16,2 mrd. kroner.

  • Utgifter til mottak og integrering av flyktninger øker med om lag 6 mrd. kroner, til 27 mrd. kroner. Det skyldes særlig at det nå er lagt til grunn et planleggingstall for søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse i 2023 grunnet krigen i Ukraina på 40 000 personer, mot 10 000 personer i saldert budsjett.

  • Den høyere prisstigningen medfører at det opprinnelige budsjettopplegget er blitt strammere enn tilsiktet. Regjeringen har tidligere varslet at det ifm. revidert nasjonalbudsjett ville bli lagt frem forslag om en ekstraordinær lønns- og prisjustering av 2023-budsjettet. Den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen øker utgiftene med 14,9 mrd. kroner, inkludert 2,6 mrd. kroner til kommunesektoren. Kompensasjonen til kommunesektoren tilsvarer differansen mellom anslått uventet kostnadsvekst og merskattevekst i kommunesektoren samlet sett1. Høyere lønns- og prisvekst gjør også at utgiftene under folketrygden øker med 10,6 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen økte utgifter på 1,3 mrd. kroner som følge av oppjustering av lånerammene til sykehusene. Samlet sett tilsier økte anslag på pris- og lønnsvekst en utgiftsøkning på nær 27 mrd. kroner.

  • Lavere strømpriser anslås nå samlet sett å svekke budsjettet med om lag 22 mrd. kroner. Det skyldes at statens inntekter svekkes mer enn besparelsene i strømstøtteordningene. Se kap. 3 i Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023 for en nærmere redegjørelse for budsjettkonsekvensene av lavere strømpriser.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til en del andre formål, herunder 2,5 mrd. kroner til helseforetakene. Den største inntektsøkningen gjelder økte utbytter fra børsnoterte selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning på vel 6 mrd. kroner. Det vises til nærmere oversikt over utgifts- og inntektsendringer i avsnitt 1.2.

Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien. Budsjettimpulsen i 2023 anslås nå til 0,4 pst. hvorav Nansen-programmet utgjør 0,3 prosentenheter, mot -0,6 pst. i saldert budsjett.

Mens budsjettet i høst ble anslått å virke om lag nøytralt på økonomien, viser modellberegninger at budsjettet nå bidrar til å trekke opp BNP for Fastlands-Norge med 0,3–0,4 pst. Finanspolitikken er således lagt opp innenfor en ansvarlig ramme, med en begrenset virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 3,0 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2023, mot 2,5 pst. anslått i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2023 anslås nå til 301,1 mrd. kroner, mot 256,9 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 36,8 mrd. kroner. Samtidig er inntektene redusert med 7,4 mrd. kroner. Av dette skyldes 20,8 mrd. kroner lavere anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 13,4 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2022 til 2023 anslås til 1,5 pst., mot 1,7 pst. i saldert budsjett og 1,3 pst. i Nasjonalbudsjettet 2023. Nedgangen fra saldert budsjett skyldes at underliggende utgifter i 2022 ble høyere enn tidligere anslått, hovedsakelig som følge av bevilgningsøkninger ifm. nysalderingen av 2022-budsjettet.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2023-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer utenom skatt mv. som samlet utgjør 17,2 mrd. kroner, se tabell 1.1. Det fremmes nå forslag som øker utgiftene med 19,9 mrd. kroner og øker inntektene med 9,6 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Medregnet oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker dette det strukturelle oljekorrigerte underskuddet med 56,0 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Tabell 1.1 Bevilgningsendringer1 fremmet og vedtatt etter salderingen av statsbudsjettet for 2023 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen

Mill. kroner

Endrede utgifter og inntekter utenom skatt mv. fremmet og vedtatt siden Saldert budsjett 2023

17 234

Nytt Nansen-program for Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger (Prop. 44 S, jf. Innst. 218 S)

17 234

+

Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen

19 899

Ekstraordinær lønns- og prisjustering2

14 894

Anslagsendringer i folketrygden, ekskl. dagpenger mv.

13 998

Mottak og integrering av flyktninger – volumjusterte utgifter

5 948

Bevilgningsøkning til regionale helseforetak

2 500

Konsesjonskraft – redusert trekk i rammetilskudd til kommunesektoren

2 135

Økning i bistandsbudsjettet

1 822

Endret deflator for de regionale helseforetakenes lånerammer

1 252

Statens vegvesen – økt vedlikehold av riksveier

1 045

Byggeprosjekter utenfor statens husleieordning

650

Valutajustering av store investeringsprosjekter i Forsvaret

608

Frie inntekter til kommunesektoren utover kostnadskompensasjon

600

Bostøtte – videreføring av midlertidig regelverk og ekstrautbetalinger

519

EØS-finansieringsordningene

450

Nettoordning for statlig betalt merverdiavgift

417

Erstatningsoppgjør for Grindgut

385

Økt bevilgning til politiet

355

Internasjonal romvirksomhet

334

Deltakelse i InvestEU

299

Barnetrygd

270

Arbeidsmarkedstiltak

250

Barnevernets omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere

242

Utgifter til registrering av asylsøkere i politiet

205

Delingskostnader for fylkeskommuner

200

Medevac – behandling av evakuerte fra Ukraina

200

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

200

Midlertidig gjeninnføring av tilskudd til utleieboliger

180

Statlig forvaltning av barnevernet

175

Tiltak på Andøya

167

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

155

Økt innsats i fagfornyelsen og trykte læremidler

150

Justert fremdrift i prosjektet for Sikker teknisk infrastruktur (STI)

149

Opplæring av asylsøkere

143

Tilskudd til opplæring i norsk

126

Rasjonell fremdrift i politiets utviklingsportefølje

120

Engangstilskudd til kulturprosjekter

107

Bidrag til internasjonale organisasjoner grunnet valutapriser

106

Svekket lønnsomhet i Postens brevomdelingstjeneste

106

Husbanken – tilskudd til energitiltak i kommunale boliger

100

Mindrebehov beredskapslagring av legemidler

-113

Kontantstøtte

-117

Implementering av Schengen IKT-systemer i politiet

-131

Tilskudd til Statens pensjonskasse (SPK)

-141

Nytt regjeringskvartal – riving og byggetrinn 2

-210

Redningshelikopteranskaffelsen – forsinket fremdrift

-402

Statens lånekasse for utdanning – anslagsendringer

-455

Mindrebehov i store kollektivprosjekter

-460

Strømstønadsordning for frivillige organisasjoner – anslagsendring

-515

Strømstønadsordning for jordbruks- og veksthusnæringen – anslagsendring

-599

Likviditetsbehov for ordinære byggeprosjekter

-600

Fremdrift for flyplassen i Mo i Rana

-617

Mindrebehov for vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

-686

Redusert bevilgning grunnet ytterligere donasjoner til Ukraina

-1 013

Strømstønadsordningen for husholdninger – anslagsendring

-26 700

Andre forslag på utgiftssiden

1 096

Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen

9 671

Utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

7 202

Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter

3 279

Salg av klimakvoter

524

Økte inntekter mot tilsvarende økte utgifter under Forsvarsdepartementet

434

Folketrygden – innkrevinger og refusjoner mv.

143

Tilbakeføring fra lånegarantiordningen ifm. krigen i Ukraina

125

Politiet – gebyr i utlendingssaker

108

Skatteetaten – diverse gebyrer, bøter m.m.

-142

Kommunale egenandeler for statlige barnevernstiltak

-165

Utbytte fra Statnett SF

-586

Utbytte fra Kommunalbanken

-652

Utsatt leveranse ifm. salg av F-16 kampfly

-1 008

Andre forslag på inntektssiden

409

Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv. 3

-28 497

=

Endring i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

55 959

1 Petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen, er da holdt utenom.

2 Øvrige utgiftsforslag i denne tabellen gjelder forslag til bevilgningsendringer utover den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen.

3 Medregnet forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med RNB 2023, jf. omtale i kapittel 2 og Prop. 117 LS.

Kilde: Finansdepartementet

Den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av statsbudsjettet for 2023 utgjør 14,9 mrd. kroner. Den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen er nærmere omtalt i avsnitt 3.1. I de påfølgende avsnittene omtales forslag til bevilgningsendringer utover den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen.

Av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen utgjør kommunesektorens andel 2,6 mrd. kroner. Beløpet er basert på differansen mellom uventet kostnadsvekst og anslått merskattevekst i kommunesektoren samlet sett. Både anslag for skatteinngang og kostnadsvekst er usikre. Etter en helhetlig vurdering av kommuneøkonomien foreslås det å øke de frie inntektene til kommunesektoren med ytterligere 600 mill. kroner, slik at samlet økning til kommunesektoren er 3,2 mrd. kroner.

I Saldert budsjett 2023 ble kommunesektoren trukket 3 mrd. kroner for inntekter fra konsesjonskraft. Som følge av oppdaterte anslag for strømprisene foreslås det å redusere trekket i rammetilskudd til kommunesektoren med 2,1 mrd. kroner.

Folketrygdens utgifter ekskl. dagpenger mv. anslås å øke med til sammen 14,0 mrd. kroner fra saldert budsjett. Det er særlig utgiftene til alderspensjon og sykepenger som øker. Høyere anslag for pris- og lønnsvekst bidrar til 10,6 mrd. kroner av økningen. Økt vekst i det trygdefinansierte sykefraværet i 2022 og 2023 står også for en betydelig andel av økningen i folketrygdens utgifter.

Utgiftene på de volumstyrte budsjettpostene til mottak og integrering av flyktninger øker med 5,9 mrd. kroner til 27 mrd. kroner. De økte utgiftene skyldes i stor grad flere asylankomster enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningsforslaget er basert på et planleggingstall på 45 000 ankomster, hvorav 40 000 ukrainere eller andre nasjonaliteter med opphold i Ukraina som vil søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Det er stor usikkerhet knyttet til planleggingstallet, og antallet ankomster kan bli vesentlig lavere eller høyere enn dette. Det vil på vanlig måte bli utarbeidet oppdaterte prognoser og foreslått eventuelle budsjettmessige endringer på bakgrunn av dette ifm. nysalderingen av budsjettet for 2023. Bevilgningene i saldert budsjett la til grunn et planleggingstall på 14 000 asylsøkere, hvorav 10 000 som kollektiv beskyttelse.

Det foreslås å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 2,5 mrd. som en varig budsjettøkning til tiltak innen psykisk helse og nødvendige investeringer. Dette tilsvarer tilleggsbevilgningen i nysalderingen for 2022.

Siden saldert budsjett har bistandsbudsjettet økt med 7,5 mrd. kroner gjennom den sivile delen av Nansen-programmet for Ukraina og 5 mrd. kroner i ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger, jf. Prop. 44 S (2022–2023). Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet med ytterligere 1 822 mill. kroner. Økningen vil delvis finansiere økte ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge på 3 278 mill. kroner. Den resterende økningen i flyktningutgifter dekkes ved omprioritering av annen bistand. Samlet utgjør bistandsbudsjettet 1,00 pst. av BNI slik det ble anslått i Nasjonalbudsjettet 2023.

Regjeringen foreslår å endre metode for prisjustering av investeringslån til de regionale helseforetakene slik at lånene prisjusteres med byggekostnadsindeksen som Statsbygg bruker. Dette gir økte lånerammer for helseforetakene og en økning i bevilgningen til investeringslån med 1 252 mill. kroner i 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksvei med 1,0 mrd. kroner for å øke vedlikeholdet av riksveier.

Regjeringen foreslår å justere bevilgningen til statlige byggeprosjekter i tråd med rasjonell fremdrift innenfor styringsrammen. Utgiftene til prosjekter utenfor statens husleieordning øker med 650 mill. kroner, samtidig reduseres utgiftene til ordinære prosjekter innenfor husleieordningen med 600 mill. kroner.

Som følge av valutakursendringer øker kostnadene i store materiellinvesteringsprosjekter i Forsvarssektoren. Bevilgningen til formålet foreslås økt med 608,5 mill. kroner.

Det foreslås å forlenge det midlertidige regelverket i bostøtten ut 2023. Det midlertidige regelverket innebærer at flere får bostøtte og at mottakerne mottar høyere støtte. Dette øker utgiftene med 220 mill. kroner. Det foreslås også 299 mill. kroner til ekstrautbetalinger for å dekke strømkostnader for oktober til desember 2023, som utbetales i november, desember og januar.

Nye anslag tilsier at utbetalinger til EØS-finansieringsordningene øker med 450 mill. kroner, i hovedsak som følge av svekket kronekurs. EØS-finansieringsordningen er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen til nettoordningen for statlig betalt merverdiavgift økt med 416,8 mill. kroner utover den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen.

Det er behov for 385 mill. kroner for å dekke vederlags- og erstatningskravet, renter og motpartens sakskostnader i Grindgut-saken som følge av at staten tapte saken i lagmannsretten.

Det foreslås å øke bevilgningene til politiet med 665,9 mill. kroner utover den ekstraordinære pris- og lønnsjusteringen samt kompensasjonen til offentlige arbeidsgivere for midlertidig økt arbeidsgiveravgift. De største endringene omfatter 355 mill. kroner som en varig budsjettøkning til politiet, blant annet for å bidra til at politiet kan ha et høyt bemannings- og aktivitetsnivå i hele landet og legge til rette for gode og tilgjengelige polititjenester for hele befolkningen. Videre foreslås det å øke bevilgningene med 205 mill. kroner for å dekke kostnader til håndtering og registering av asylsøkere. Det foreslås også å øke bevilgningen med 120 mill. kroner til rasjonell fremdrift i politiets utviklingsportefølje samt å redusere bevilgningen med 131 mill. kroner knyttet til forsinket implementering av Schengen IKT-systemer i politiet.

Det foreslås å øke bevilgningene til internasjonal romvirksomhet med 334 mill. kroner, i hovedsak på grunn av oppdaterte anslag for fremdrift og valuta.

Bevilgningen til deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU foreslås økt med 299 mill. kroner for å dekke utsatte utbetalinger som følge av forsinkelser i oppstarten av programmet.

Utgiftene til barnetrygd oppjusteres med 270 mill. kroner fra saldert budsjett. Færre fødsler enn tidligere lagt til grunn trekker i utgangspunktet bevilgningsbehovet ned. Bevilgningsbehovet øker imidlertid i hovedsak på grunn av flyktningankomster som følge av krigen i Ukraina. Alle med opphold utover ett år vil få rett til barnetrygd med tilbakevirkende kraft fra oppholdstillatelse ble innvilget. Etterbetalingene håndteres i 2023.

Det foreslås en økning på 250 mill. kroner i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Deler av økningen skal dekke regnskapsmessig etterslep fra 2022, mens det resterende beløpet vil benyttes til å øke tiltaksnivået. Samlet gir det rom for å øke antall tiltaksplasser med om lag 1 500 i gjennomsnitt per måned i andre halvår 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen til barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere med 242 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett legger til rette for drift av 50 plasser. Det anslås nå et gjennomsnittlig behov for 137 plasser i 2023. Det er videre økte kostnader i de statlig drevne plassene som følge av økt omsorgsbehov.

Det foreslås å øke bevilgningen til delingskostnader med 200 mill. kroner til direkte og nødvendige delingskostnader for fylkeskommunene Viken, Vestfold og Telemark, og Troms og Finnmark, samt Ålesund kommune.

Regjeringen foreslår å bevilge 200 mill. kroner til behandling av Medevac-pasienter fra Ukraina. Regjeringen har vedtatt å ta imot inntil 550 pasienter for behandling i spesialisthelsetjenesten. Ved utgangen av mars i år hadde det kommet om lag 210 pasienter.

Det foreslås 200 mill. kroner til første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1 000 flere heldøgns omsorgsplasser. Samlet tilsagnsramme for forslaget utgjør 2 mrd. kroner.

Det foreslås å bevilge 180 mill. kroner til tilskudd til utleieboliger, bl.a. for å bidra til rask bosetting av Ukrainske flyktninger i kommunene. Bevilgningen innebærer en midlertidig gjeninnføring av tilskuddet i 2023.

Det foreslås en bevilgningsøkning til statlig forvaltning av barnevernet på 175 mill. kroner, herunder 60 mill. kroner til økt fremdrift i arbeidet med å øke kapasitet og kvalitet i statlige barnevernsinstitusjoner.

Det foreslås å bevilge 167,3 mill. kroner til å iverksette tiltak på Andøya for å frigjøre arealer for å legge til rette for sivil næringsvirksomhet, samt legge til rette for å bedre evnen til å understøtte alliert mottak i nord.

Utbetalingene over tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) øker med 155 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak høyere lønnsnivå og endringer i anslag for antall sjøfolk i tilskuddsmodellene.

Det foreslås bevilget 150 mill. kroner til økt innsats i implementeringen av fagfornyelsen og til innkjøp av trykte læremidler til skoler.

Det foreslås å øke bevilgningen til prosjektet Sikker teknisk infrastruktur med 148,8 mill. kroner som følge av justert fremdriftsplan.

Tilskuddet til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge foreslås økt med 143 mill. kroner som følge av økt elevanslag. Merbehovet gjelder i hovedsak flyktninger fra Ukraina.

Det foreslås å øke bevilgningen til tilskudd til opplæring i norsk med 125,7 mill. kroner for å gi kommunene mulighet til å gi opplæring i norsk ut over ett år til fordrevne fra Ukraina som har behov for det.

Det foreslås 107 mill. kroner til engangstilskudd til en rekke kulturprosjekter- og tiltak for å støtte opp under kulturlivet i hele landet.

Det foreslås å øke utbetalingene til pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner som ikke dekkes over bistandsbudsjettet med 106 mill. kroner. Disse kontingentene går bl.a. til medlemskap i FN, EFTA, ESA og OSSE, som er forpliktet i utenlandsk valuta. Svekkelsen i kronekursen gjør at utgiftene i norske kroner øker.

Det foreslås å øke bevilgningen til Posten Norge AS med 106 mill. kroner fordi brevomdelingstjenestene staten kjøper i 2022 og 2023 anslås å bli mer ulønnsomme enn tidligere forventet.

Det foreslås å øke bevilgningen til tilskudd til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem med 100 mill. kroner. Husbanken hadde per februar gitt tilsagn om tilskudd for hele den opprinnelige bevilgningen på 160 mill. kroner i 2023.

Det foreslås å redusere bevilgningen til beredskapslagring av legemidler med 113 mill. kroner som følge av ubrukt overført bevilgning fra 2023.

Bevilgningen til kontantstøtte foreslås redusert med 117,4 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak færre anslåtte mottakere av kontantstøtte enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023.

Tilskuddet til Statens pensjonskasse (SPK) foreslås redusert med 141 mill. kroner. Det skyldes i hovedsak høyere anslag for lønnsvekst, som gir økte premieinntekter.

Forsinket fremdrift i prosjektering av byggetrinn 2 i nytt regjeringskvartal innebærer at bevilgningen til forprosjektet foreslås redusert med 160 mill. kroner. I tillegg ble utgiftene til riving av Y-blokken og Møllergaten 17 i regjeringskvartalet lavere enn anslått, og regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner.

Forsinket fremdrift i anskaffelsesprosjekter for nye redningshelikoptre medfører forskyvninger av milepælsbetalinger og andre utgifter. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 402 mill. kroner.

Som følge av reduserte anslag for studiestøtte, foreslås bevilgningen til Statens lånekasse for utdanning redusert med 455 mill. kroner.

Det foreslås å redusere det særskilte tilskuddet til store kollektivprosjekter med 460 mill. kroner på grunn av lavere av lavere fremdrift enn forutsatt og redusert behov for midler til Fornebubanen i Oslo og Viken, Bussveien på Nord-Jæren og Metrobuss i Trondheim.

Utgiftene under strømstønadsordningen for frivillige organisasjoner anslås redusert med 515 mill. kroner til 255 mill. kroner, som følge av lavere strømpriser. Samtidig foreslås det at ordningen forlenges ut 2023.

Utgiftene under strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen anslås redusert med 599 mill. kroner til 525 mill. kroner, som følge av lavere strømpriser. Samtidig foreslås det at ordningen forlenges ut 2023.

Utgiftene til prosjektet ny lufthavn Mo i Rana anslås redusert med 617 mill. kroner, til 36 mill. kroner, som følge av forsinket fremdrift i prosjektet. Forsinkelsen skyldes blant annet at inngåelse av kontrakter med entreprenørene og ESA-godkjenning av finansieringsplanen har tatt lengre tid enn planlagt.

Det foreslås å redusere bevilgningen til koronavaksinasjon med 686 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for innkjøp og uttaksmva.

Etter at Prop. 44 S (2022–2023) ble lagt frem, er det besluttet ytterligere donasjoner av militært materiell til Ukraina som skal gjenanskaffes, med en verdi på 1 mrd. kroner. Bevilgningen til militær støtte til Ukraina foreslås derfor redusert tilsvarende.

Utgiftene under strømstønadsordningen for husholdninger anslås redusert med 26,7 mrd. kroner til om lag 18 mrd. kroner, som følge av lavere strømpriser. Samtidig foreslås flere endringer for å gjøre ordningen mer forutsigbar for husholdningene, inkludert økt stønadsgrad fra forbruk i juni 2023 og omlegging til timesoppløsning for beregning av stønaden. Ordningen utvides også til å gjelde husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk med private strømnett. Det er stor usikkerhet knyttet til husholdningenes tilpasninger, fremtidige kraftpriser og prissvingninger.

Utbytter fra selskaper som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet øker med 7,2 mrd. kroner, hvorav 6,2 mrd. kroner gjelder de børsnoterte selskapene. Anslag for utbytter fra de børsnoterte selskapene er basert styrenes forslag til utbytte for regnskapsåret 2022 og som utbetales i 2023.

Deler av flyktningutgiftene i Norge anses som bistand og refunderes over Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet. Refusjonene anslås økt med 3,3 mrd. kroner. Beløpet er i hovedsak knyttet til økte flyktningutgifter som følge av krigen i Ukraina, spesielt utgifter til drift av asylmottak.

Som følge av høyere kvotepris og en svakere krone enn det som var lagt til grunn i anslagene i Saldert budsjett 2023, øker anslåtte inntekter fra salg av klimakvoter med 524 mill. kroner.

Det foreslås å øk inntektene under Forsvarsdepartementet med totalt 434 mill. kroner mot tilsvarende økning på utgiftssiden for å finansiere øvrige utgifter i forsvarssektoren.

Inntekter under Folketrygden fra innkrevinger mv. anslås økt med 143 mill. kroner. Det skyldes i hovedsak at Nav skal øke innsatsen til etterkontroll av feilutbetalinger av koronarelaterte ytelser.

Det foreslås å tilbakeføre 124,8 mill. kroner i ubrukte midler fra lånegarantiordningen ifm. krigen i Ukraina.

Økt forventet saksinngang på søknader om familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse og arbeid tilsier at gebyrinntektene fra utlendingssaker under politiet øker med 108 mill. kroner.

Inntektene fra gebyrer, bøter m.m. under Skatteetaten anslås redusert med 142 mill. kroner på bakgrunn av regnskapsutvikling.

Inntektene knyttet til kommunale egenandeler for tiltak i det statlige barnevernet foreslås redusert med 165 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at flere fosterhjem enn ventet vil inngå i overgangsordningen for spesialiserte fosterhjem, der kommunene betaler den lavere egenandelen som gjaldt før barnevernsreformen.

Det foreslås å redusere utbyttet fra Statnett SF med 586 mill. kroner, til 296 mill. kroner, i hovedsak som følge av høye systemdriftskostnader i 2022.

Det foreslås å redusere Kommunalbankens utbytte med 652 mill. kroner til null. Kommunalbanken hadde negativt resultat på 60 mill. kroner i 2022. Bankens finansielle situasjon og kapitaldekning tilsier at det ikke bør tas utbytte i 2023.

Leveransen av F-16 jagerfly til Romania er forskjøvet med ett år, og forventes først i 2024. Inntektene påløper først når flyene overleveres til Romania. Inntektene under Forsvarsdepartementet foreslås på denne bakgrunn redusert med 1 008,0 mill. kroner.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var 256,9 mrd. kroner i Saldert budsjett 2023. Nå anslås underskuddet til 301,1 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner

Mill. kroner

Regnskap 2022

Saldert budsjett 2023

RNB 2023

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

2 668 416

2 881 424

2 503 739

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

1 313 601

1 412 781

1 042 493

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 354 815

1 468 643

1 461 246

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 665 936

1 753 819

1 789 305

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

28 378

28 300

27 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 637 557

1 725 519

1 762 305

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

1 002 480

1 127 604

714 434

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

1 285 223

1 384 481

1 015 493

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-282 742

-256 877

-301 059

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

309 875

256 877

301 059

=

Statsbudsjettets overskudd

27 133

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

975 348

1 127 604

714 434

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

279 312

287 750

336 000

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

1 281 793

1 415 354

1 050 434

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mill. kroner

Regnskap 2022

Saldert budsjett 2023

RNB 2023

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.1

222 487

148 539

159 222

– Tilbakebetalinger

130 631

222 620

244 899

– Statsbudsjettets overskudd

27 133

0

0

= Netto finansieringsbehov

64 724

-74 081

-85 677

+ Gjeldsavdrag

9 543

78 457

94 457

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

74 267

4 376

8 780

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomhet

Salg av aksjer i Equinor ASA mv.

13 496

0

0

– Utlån, aksjetegning mv.

0

0

0

= Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, overføres til Statens pensjonsfond utland

13 496

0

0

1 Medregnet tilbakeføring fra statens kontantbeholdning til Statens pensjonsfond utland i 2022.

Kilde: Finansdepartementet

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2023 forventes å bli 1 015,5 mrd. kroner, som er 369,0 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2023. Av dette skyldes 195,0 mrd. kroner lavere anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra petroleumsvirksomhet, og 235,6 mrd. kroner lavere netto inntekter fra SDØE. I motsatt retning trekker økt utbytte fra Equinor ASA med 61,6 mrd. kroner. Fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, innebærer dette at nettoavsetningen til Statens pensjonsfond utland anslås til 714,4 mrd. kroner. Samlede rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 336,0 mrd. kroner i 2023, hvorav 319,7 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2023 anslås dermed til 1 050,4 mrd. kroner.

Det vil i forbindelse med nysalderingen bli fremmet et oppdatert bevilgningsforslag for overføringen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet til Statens pensjonsfond utland. Videre vil en endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland også bli foreslått i forbindelse med nysalderingen.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte, eller det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2023 anslås nå til 8,8 mrd. kroner, jf. tabell 1.3. Endringene fra saldert budsjett gjelder både økte utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, og tilbakebetalinger som følge av økte avdrag på statsobligasjoner. I tillegg gjelder det økt gjeldsavdrag på innenlandsk statsgjeld, som følge av tilbakekjøp av obligasjoner.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet i tabell 1.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

1.4 Anmodningsvedtak

Tabell 1.4 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2020–2021

207

Effektiv bekjempelse av irregulær migrasjon

53

2021–2022

701

Kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer

177

2021–2022

731

Prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere

179

2021–2022

831

Offentlig helsetilbud ved Politiets utlendingsinternat på Trandum

54

2022–2023

21

Enova – forsyningssikkerhet

148

2022–2023

22

Enova – endring av tilskudd

149

2022–2023

23

Enova – utbetaling til forbrukere

149

2022–2023

80

Plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet

108

2022–2023

86

Lovfeste rett til tannhelsetjenester med redusert egenbetaling

66

2022–2023

121

Byvekstavtale med Tromsø

140

2022–2023

158

Strømstønad til husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk

177

2022–2023

159

Strømstønad til husholdninger av nærvarmeanlegg

177

2022–2023

160

Strømstønad til husholdninger med fast bopel i fritidsboliger

177

2022–2023

380

Rapportering om støtte til omstilling i Øst-Finnmark

70, 132

2022–2023

481

Nullvisjoner for næringer til hav

133

2022–2023

507

Enova – energieffektivisering

149

2022–2023

508

Enova – energieffektivisering

149

2022–2023

509

Enova – forsyningssikkerhet

149

Fotnoter

1.

Etter en samlet vurdering foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 600 mill. kroner til kommunesektoren, se nærmere omtale under kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Til forsiden