2 Forslag under det enkelte departement

I dette kapittelet omtales forslag til bevilgningsendringer under det enkelte departement. Budsjettposter hvor det kun foreslås bevilgningsendring som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen eller kompensasjon til offentlige arbeidsgivere for midlertidig økt arbeidsgiveravgift er ikke omtalt her, men fremgår av vedlegg 3. Det vises til henholdsvis avsnitt 3.1 og 3.2 for nærmere omtale av disse to sakene.

2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til anskaffelse av nytt søknads- og saksbehandlingssystem for eksportkontroll (eLisens) fra kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 100, post 01 Driftsutgifter.

0,1 mill. kroner foreslås overført til Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 510 Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter til opprettelsen av et felles departementsakademi. Akademiet skal utvikle og tilby relevante kompetansetilbud for alle departementsansatte. Se nærmere omtale under Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 510, post 01.

Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for koordinering av enkelte (administrative) fellesdepartementale oppgaver fra Utenriksdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet fra og med 1. juli 2023. I forbindelse med denne overføringen foreslås det å rammeoverføre 0,3 mill. kroner fra kap. 100, post 01 til Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås økt med 24,4 mill. kroner til utgifter som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen og den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1 og 3.2.

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 29 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Regjeringen har besluttet at Norge skal være vertskap for et uformelt utenriksministermøte i NATO. Det er 16 år siden Norge sist var arrangør av et slikt møte. Møtet vil finne sted i Oslo 31. mai og 1. juni. Utenriksministrene fra NATO-landene vil delta. I tillegg deltar Sverige som kandidatland. Totalt forventes det opp mot 300 delegater og opp mot 150 medierepresentanter.

NATO-møtet er et omfattende og kostnadskrevende arrangement. Utenriksdepartementet er ansvarlig for gjennomføring av møtet, i nært samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, sikkerhetsmyndighetene og andre berørte parter. Møtet innebærer en sikkerhetsmessig utfordring for Politiet, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Kostnader ved arrangementet omfatter leie av konferansefasiliteter, etablering av et stort mediesenter, transport, ulike støttefunksjoner, vakthold, sikkerhet mv. Selve NATO-møtet skal avholdes i Oslo Rådhus. Det skal etableres et større pressesenter på Rådhusplassen, mens pressekonferansene skal gjennomføres på Nasjonalmuseet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 98,8 mill. kroner til dette formålet. Dette budsjettforslaget gjelder utgifter under Utenriksdepartementets budsjett. Se også forslag under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440 Politiet, post 01, kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST), post 01 og kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet, post 01.

Siden programmet for møtet ikke er endelig fastsatt, samt at det fortsatt pågår en omfattende planlegging av NATO-møtet vil ikke Utenriksdepartementet ha full oversikt over de faktiske kostnadene før etter at møtet er gjennomført. Regjeringen kommer tilbake med forslag om bevilgningsendringer ved et eventuelt mer- eller mindrebehov i forbindelse med nysalderingen av 2023-budsjettet.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med om lag 0,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 99,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

På grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen med bl.a. økt etterretningstrussel fra Russland er det viktig å sørge for å opprettholde evnen til høy- og lavgradert kommunikasjon ved norske utenriksstasjoner. Det er behov for å investere i oppdatering og utskifting av utstyr til lavgradert kommunikasjon ved flere utenriksstasjoner. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 6,3 mill. kroner til slike investeringer. Det foreslås også en økning på 4,3 mill. kroner til samme formål under programområde 03, se omtale på kap. 140 Utenriksdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 7,5 mill. kroner.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Utlendingsdirektoratet (UDI) sine oppdaterte prognoser for utlendingssaker ved utenriksstasjonene viser at antallet søknader om visum stiger raskere enn tidligere antatt etter pandemien. I tillegg gir utviklingen i euro-kursen en merinntekt for visumsakene der søknadsgebyret betales i euro.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 80 mill. kroner.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å dekke utgifter til formannskapet i Nordisk råd. Nordisk råds sesjon avholdes i Oslo i 2023 som følge av forpliktelsene i det nordiske samarbeidet.

Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 2,1 mill. kroner.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Post 70 Pliktige bidrag

De fleste pliktige bidragene utbetales i utenlandsk valuta. Den norske kronen har svekket seg siden statsbudsjettet for 2023 ble utarbeidet og derfor øker de fleste pliktige bidragene i 2023. Videre øker de pliktige bidragene til EFTA-sekretariatet, EFTA-domstolen og ESA utover valutajustering. Budsjettene til de tre organisasjonene ble vedtatt etter at statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem, og ble høyere enn forventet. Det er samtidig noen bidrag som blir lavere enn forventet. Dette gjelder bl.a. bidraget til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE), ettersom OSSEs spesialovervåkingsmisjon til Ukraina avvikles grunnet Russlands fullskala invasjon.

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 106 mill. kroner, til 1 525 mill. kroner.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

Den norske kronen har svekket seg sammenlignet med valutakursen som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2023. Dette har ført til økte utgifter.

Bevilgningen på kap. 117, post 77 EØS-finansieringsordningen 2014-2021 foreslås økt med 257 mill. kroner, til 2 694 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 117, post 78 Den norske finansieringsordningen 2014-2021 foreslås økt med 193 mill. kroner, til 3 002 mill. kroner.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73

I forbindelse med bl.a. det kommende norske lederskapet i Arktisk råd øker driftsutgiftene. Bevilgningen på denne posten foreslås derfor økt med 15 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 118, post 70. Videre foreslås en reduksjon på 5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 100, post 01 til nytt søknads- og saksbehandlingssystem for eksportkontroll (eLisens).

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til utgifter som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen og den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1 og 3.2

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 12 mill. kroner.

Post 70 Nordområdene, Russland og atomsikkerhet , kan overføres, kan nyttes under post 21

Polhavsforskningsprogrammet GoNorth (Geosciences in the Northern Arctic) er viktig for Norge som polarnasjon og arktisk kyststat. Det bidrar til at vi markerer tilstedeværelse og opparbeider egen kunnskap om geologi, oseanografi, klimaendringer mv. i Polhavet. Utenriksdepartementet foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til dette prosjektet i 2023 fra tilskuddsordningen Arktis 2030. Midlene foreslås overført fra kap. 118, post 70 til kap. 928 Annen marin forskning og utvikling, post 21 Spesielle driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Posten foreslås i tillegg redusert med 15 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 118, post 21 for å dekke utgifter til bl.a. lederskapet i Arktisk råd.

Bevilgningen foreslås økt med 4,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med til sammen 15,7 mill. kroner.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Regelverket til OECDs utviklingskomité (DAC) innebærer at visse utgifter til flyktninger og asylsøkeres opphold i løpet av det første året i Norge kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Disse utgiftene inngår i bistandsbudsjettet og bevilges på kap. 179, post 21. Bevilgningen på posten er i Saldert budsjett 2023 basert på anslag om at det ville komme 10 000 flyktninger fra Ukraina og 4 000 fra andre land til Norge i år. Det er nå lagt til grunn et planleggingstall på 45 000 ankomster, hvorav 40 000 ukrainere eller andre nasjonaliteter med opphold i Ukraina som vil søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Anslagene om hvor mange som kommer er usikre. De oppdaterte anslagene gir en økning i ODA-godkjente flyktningutgifter på 3,3 mrd. kroner i år. Regjeringen foreslår å omprioritere om lag 1,5 mrd. kroner innenfor eksisterende bistandsbudsjett. De siste 1,8 mrd. kroner til flyktningtiltak i Norge foreslås dekket ved å øke bistandsbudsjettet tilsvarende.

Samlet foreslår regjeringen å øke bistandsbudsjettet med om lag 1,8 mrd. kroner i forbindelse med RNB. Dette kommer i tillegg til økningen av bistandsbudsjettet med 7,5 mrd. kroner til den sivile delen av Nansen-programmet for Ukraina og 5 mrd. kroner i ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger i Prop. 44 S (2022–2023). Til sammen innebærer regjeringens forslag og Stortingets tidligere vedtak at bistandsbudsjettet øker med om lag 14,3 mrd. kroner, fra 44,2 mrd. kroner i Saldert budsjett 2023 til 58,5 mrd. kroner. Forslaget innebærer at bistandsbudsjettet tilsvarer 1,00 pst. av BNI slik denne ble anslått i Nasjonalbudsjettet 2023.

Norge er en av verdens største givere av bistand målt etter økonomiens og befolkningens størrelse. Selv om vi foretar omprioriteringer i bistandsbudsjettet for å ta imot flyktninger i Norge, vil beløpet som brukes på annen bistand fortsatt være svært høyt. Ser man bort fra bistanden til Ukraina er også nivået på bistanden til andre land i 2023 langt høyere enn tidligere år grunnet ekstrabevilgningen til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger som ble vedtatt i mars.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av forsinkelser i etableringen av egen IKT-plattform for Norad tilbakeføres deler av midlene som ble øremerket drift av plattformen under kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), post 01 Driftsutgifter i 2023. Se nærmere omtale under kap. 141, post 01.

0,1 mill. kroner foreslås overført til Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 510 Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter til opprettelsen til av et felles departementsakademi. Se nærmere omtale under kap. 100, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 16,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen og den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1 og 3.2.

Bevilgningen på posten foreslås til sammen økt med 17,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det er behov for å investere i oppdatering og utskifting av utstyr til lavgradert kommunikasjon ved utenriksstasjonene. Se nærmere omtale under kap. 100, post 45.

Bevilgningen foreslås økt med 1,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 5,6 mill. kroner.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Post 01 Driftsutgifter

Det er bevilget 9,8 mill. kroner på posten til drift av Norads nye IKT-plattform. Prosjektet er forsinket og det foreslås at 1 mill. kroner av midlene tilbakeføres til kap. 140 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås økt med 3,9 mill. kroner til utgifter som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen og den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1 og 3.2.

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 2,9 mill. kroner.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Post 71 Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Reduksjonen kan medføre at det ikke gjøres nye rekrutteringer til FN og utviklingsbankene i 2023.

Rekruttering til internasjonale organisasjoner ble flyttet til denne nyopprettede posten i 2023. Det foreslås nå å flytte 1,5 mill. kroner fra kap. 171 FNs utviklingsarbeid, post 73 FN og multilateralt samarbeid til kap. 144, post 71.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med til sammen 2 mill. kroner.

Kap. 150 Humanitær bistand

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 159 Regionbevilgninger, post 72 Afghanistan. I Prop. 44 S (2022–2023) ble det bevilget 50 mill. kroner til Afghanistan over kap. 150, post 70. Formålet med denne bevilgningen nås best ved å bruke kanaler som jobber i skjæringspunktet mellom humanitær og langsiktig innsats, heller enn rene humanitære kanaler. Det foreslås derfor å flytte midler til kap. 159 Regionbevilgninger, post 72 Afghanistan.

Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 50 mill. kroner.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres

De fleste pliktige bidragene utbetales i utenlandsk valuta, først og fremst euro og amerikanske dollar. Den norske kronen har svekket seg mot disse valutaene siden statsbudsjettet for 2023 ble lagt fem og derfor øker de fleste pliktige bidragene i 2023. Samlet merbehov er beregnet til 10,3 mill. kroner på posten.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10,3 mill. kroner.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 70 Midtøsten, kan overføres

Utviklingsministeren overtar ansvaret for utviklingssamarbeidet i Nord-Afrika. Utenriksdepartementet foreslår derfor å flytte 33 mill. kroner fra denne posten til kap. 159, post 75 Afrika. Midlene som flyttes gjelder bilateral bistand til Nord-Afrika. Med dette fremmes helhetlig innsats i Afrika. Samarbeid og virkemidler på hele det afrikanske kontinentet ses i større grad i sammenheng, slik det legges opp til i ny norsk Afrika-strategi. Humanitær og langsiktig bistand knyttes tettere sammen.

Det innebærer at kap. 159 Regionbevilgningene, post 70 Midtøsten og Nord-Afrika endrer navn til post 70 Midtøsten.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 33 mill. kroner.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Det foreslås å overføre 15 mill. kroner fra kap. 159, post 71 til Helse- og omsorgsdepartementets kap. 703 Internasjonalt samarbeid, post 21 Spesielle driftsutgifter. Midlene skal dekke videreføring av et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Ukraina innenfor helse. Viktige elementer i prosjektet er rehabilitering, psykologisk førstehjelp, traumebehandling og sorgstøtte.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 150, post 70. I Prop. 44 S (2022–2023) ble det bevilget 50 mill. kroner til Afghanistan over kap. 150, post 70. Formålet med denne bevilgningen nås best ved å bruke kanaler som jobber i skjæringspunktet mellom humanitær og langsiktig innsats, heller enn rene humanitære kanaler. Det foreslås derfor å flytte midlene til kap. 159, post 72 Afghanistan.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 50 mill. kroner.

Post 73 Ukraina og naboland, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 730 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Reduksjonen vil ikke gå utover Nansen-programmet for Ukraina, men en del av midlene som ble bevilget ved behandlingen av Prop. 142 S (2021–2022) høsten 2022. Samlet sivil og humanitær bistand til Ukraina og naboland i 2023 er med dette 8,7 mrd. kroner. I tillegg kommer militær støtte til Ukraina og utgifter til flyktninger som er kommet til Norge fra Ukraina. Innretningen av støtten vurderes fortløpende, i tråd med Ukrainas behov.

Post 75 Afrika, kan overføres

Det foreslås å flytte 33 mill. kroner til posten fra post 70 Midtøsten, jf. omtale over. Midlene som flyttes gjelder bilateral bistand til Nord-Afrika.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 33 mill. kroner.

Kap. 160 Helse

Post 70 Helse, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 352,3 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Bevilgningsreduksjonen vil skje gjennom betalingsutsettelse til 2024 av deler av avtalefestet beløp til Vaksinealliansen Gavi i 2023, og ved at enkelte planlagte, ikke-avtalefestede tiltak ikke blir gjennomført. Videre vil tilsagnet til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria på 2 mrd. kroner samlet for årene 2023-2025, bli avtalefestet med lavere beløp i 2023 enn det jevn utbetalingstakt tilsier.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Post 50 Norges forskningsråd – utviklingsområdet

Det foreslås å redusere bevilgningen med 14,6 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Reduksjonen vil tas gjennom programmet Norglobal2 hos Forskningsrådet, som går til utviklingsforskning.

Post 70 Utdanning, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 152,4 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Reduksjonen vil bli gjennomført ved å redusere planlagt nivå på støtten til UNICEF, Partnerskapsprogrammet for globalt akademisk samarbeid (NORPART) og innen yrkesutdanning.

Post 71 Forskning, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5,1 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Reduksjonen vil føre til at noen planlagte initiativer innenfor forskningssamarbeid sør for Sahara må skyves på.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 70 Bærekraftig næringsutvikling og handel, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 22,9 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Reduksjonen vil kunne medføre at enkelte avtaler ikke kan fornyes og at planlagte utlysninger av midler blir redusert.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Post 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 15,8 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Tiltak mot marin forsøpling blir redusert. Støtte til Blue Justice skjermes. Dette er et initiativ med norske og internasjonale partnere som er etablert for å bekjempe fiskerikriminalitet i utviklingsland.

Kap. 164 Likestilling

Post 70 Likestilling, kan overføres

Posten foreslås redusert med 14,4 mill. kroner til dekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Reduksjonen vil kunne medføre at enkelte planlagte tiltak og utlysninger av midler blir redusert.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 240 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge. Det vil bli mindre rom for ekstrautlysninger på posten. Det er fremdeles rom for å gi støtte til de organisasjonene som har søkt om midler i 2023. Det vil også være rom for å øke tildelingene for søknader som er spesielt relevante og hvor søknaden som helhet er av god kvalitet.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Post 73 FN og multilateralt samarbeid, kan overføres

Posten foreslås redusert med 8,6 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter. Dette medfører redusert støtte til FN-tiltak til gjennomføring av den multilaterale visjonen til FNs generalsekretær, «Our Common Agenda».

I tillegg foreslås en reduksjon på 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), post 71 Rekruttering til internasjonale organisasjoner. Se nærmere omtale under kap. 144, post 71.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 10,1 mill. kroner.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Norge deltar i den femte kapitaløkningen i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD) med 47,6 mill. USD i perioden 2020–2023. I Saldert budsjett 2023 er det bevilget 118,8 mill. kroner til dette. Det avtalefestede beløpet blir 12,7 mill. kroner høyere pga. valutajustering og at dette er siste restbeløpet i kapitalpåfyllingen.

Norge deltar også i kapitaløkningen i Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) med 38,1 mill. USD i perioden 2020–2025. I Saldert budsjett 2023 er det bevilget 59,4 mill. kroner. Bevilgningsbehovet øker med 6,4 mill. kroner pga. valutajustering av årets avtalefestede beløp.

Bevilgningen på posten foreslås til sammen økt med 19,1 mill. kroner.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Norge deltar i kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) med 56,7 mill. UA (UA tilsvarer IMFs spesielle trekkrettigheter SDR) i perioden 2020–2027, i tillegg til en kapitaløkning i forbindelse med Sør-Sudan (siste innbetaling i 2023) med 0,57 UA. I Saldert budsjett 2023 er det bevilget 90,7 mill. kroner. Det avtalefestede beløpet blir 5,7 mill. kroner høyere pga. valutajustering av årets avtalefestede beløp.

Norge deltar også i kapitaløkningen i Nordic Development Fund (NDF) med 97,3 mill. euro i perioden 2022–2031. I Saldert budsjett 2023 er det bevilget 98,5 mill. kroner. Det avtalefestede beløpet blir 11,4 mill. kroner høyere pga. valutajustering av årets avtalefestede beløp.

Bevilgningen på posten foreslås til sammen økt med 17,1 mill. kroner.

Post 73 Gjeldslette, kan overføres

Forhandlingene om giverlandspåfylling av Afrikafondet for perioden 2023–2025 (AfDF-16) ble ferdigstilt ved slutten av 2022. Beløpene i Prop. 1 S (2022–2023) er dermed anslag for Afrikafondet, og tilhørende gjeldspost (MDRI). Norges forpliktelse under MDRI øker fra 114,6 mill. kroner til 139 mill. kroner for 2023 etter forhandlingene. Dette innebærer et tilleggsbehov på 24,4 mill. kroner. Totalbeløpet for perioden 2023–2025 utgjør 373,6 mill. kroner, jf. forslag om endring i romertallsvedtak.

Bevilgningen foreslås økt med 24,4 mill. kroner.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I henhold til OECD/DACs retningslinjer kan visse førsteårsutgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA) og inngår i bistandsbudsjettet. Ansvaret for flyktningtiltak i Norge ligger under Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og budsjetteres over disse departementenes budsjetter. Det legges også til grunn at Helseforetakenes ekstraordinære utgifter til Medevac-pasienter fra Ukraina, som Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for, kan klassifiseres som bistand. Bevilgningen under kap. 179, post 21 benyttes til å refundere beregnet ODA-andel av utgiftene til de fem departementene.

Basert på rapport fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) og innspill fra de fem departementene øker anslaget for ODA-godkjente flyktningutgifter fra 1,65 mrd. kroner i Saldert budsjett 2023 til 4,9 mrd. kroner. Beløpet er basert på et planleggingstall på 45 000 ankomster, hvorav 40 000 ukrainere eller andre nasjonaliteter med opphold i Ukraina som vil søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 278,3 mill. kroner.

Andre saker

Endringer i utenriksministerens og utviklingsministerens ansvarsområder

Det gjøres følgende endringer sammenlignet med ansvarsfordelingen som er angitt i Prop. 1 S (2022–2023), Del I, pkt. 5:

Utviklingsministeren overtar ansvaret for følgende kapitler og poster på Utenriksdepartementets budsjettet:

• Kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand.

• Kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, post 70 Flyktninger og internt fordrevne.

I tillegg flyttes ansvaret for utviklingssamarbeidet i Nord-Afrika fra utenriksministeren til utviklingsministeren.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Finansdepartementets rundskriv R-101 fastsetter hvilke eiendels- og gjeldsposter som skal inngå i mellomværende med statskassen. Andre unntak fra kontantprinsippet skal gjøres på grunnlag av uttrykkelig vedtak av Stortinget. Utenriksdepartementet har behov for unntak fra kontantprinsippet knyttet til visse typer transaksjoner ved norske utenriksstasjoner. Jf. Rundskriv R-101, pkt. 5.1.1. skal mottatt depositum i forbindelse med utlån av eiendeler eller sikkerhetsstillelse føres mot mellomværende med statskassen, men bestemmelsen omtaler ikke øvrige depositumsføringer. Jf. særavtale om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten §8-9 skal norske utenriksstasjoner dekke utgifter til barns skolegang og barnehage innenfor gjeldende satser og bestemmelser. Flere steder krever utdanningsstedet eller vertslandets bestemmelser at utenriksstasjonen betaler depositum ved opptak til skole eller barnehage. Utbetalte depositum anses derfor som langsiktige fordringer som gjøres opp basert på vilkår i avtalen med utdanningsstedet.

Utenriksdepartementet ber derfor om Stortingets samtykke til å føre utbetalinger knyttet til refunderbart depositum for barnehage og skoleplass for medfølgende barn ved norske utenriksstasjoner mot mellomværende med statskassen, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten kommer i tillegg til nåværende fullmakter for statsbudsjettet 2023, jf. XIV Fullmakt til postering mot mellomværende med statskassen i Saldert budsjett 2023.

Det internasjonale gjeldssletteinitiativet (MDRI)

Jf. omtale under kap. 172, post 73 Gjeldslette ble forhandlingene om giverlandspåfylling av Afrikafondet for perioden 2023–2025 (AfDF-16) ferdigstilt ved slutten av 2022 etter at 2023-budsjettet ble lagt frem av regjeringen. Beløpene i Prop. 1 S (2022–2023) er dermed anslag for Afrikafondet, og tilhørende gjeldspost (MDRI). Norges forpliktelse under MDRI øker fra 114,6 mill. kroner til 139 mill. kroner for 2023 etter forhandlingene. Dette innebærer et tilleggsbehov på 24,4 mill. kroner. Totalbeløpet for perioden 2023–2025 utgjør 373,6 mill. kroner. Dermed må beløpet også oppdateres i romertallsvedtak XIII, punkt 2 i Saldert budsjett 2023, jf. forslag til romertallsvedtak.

Norfund

Kap. 162, post 75 posten dekker i tillegg til risikokapital også midler til en ordning for prosjektutvikling og risikoavlastning som Norfund forvalter. I Prop. 1 S (2022–2023) står det ved en feil at det er satt av 130 mill. kroner til dette formålet i 2023. Riktig beløp til denne ordningen i 2023 er 23,2 mill. kroner. Resten av årets bevilgning på posten går til risikokapital til Norfund.

2.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 105 000 kroner mot tilsvarende økning på Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 510, post 01, for å finansiere Departementsakademiet. Se omtale under kap. 510, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 3,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 1,6 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Kunnskapsdepartementet skal i samarbeid med Statsbygg iverksette tiltak for å forbedre beredskapen i kontorlokalene. Bevilgningen foreslås derfor økt med 3,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,6 mill. kroner.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 600 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 285, post 55 til et sekretariat i Norges forskningsråd for samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge. Se også omtale under kap. 285, post 55.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,4 mill. kroner.

Kap. 223 Diamanten skole

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I 2023-budsjettet har Diamanten skole fått egne driftsposter over kap. 223. Tidligere lå postene sammen med de statlige samiske skolene på kap. 222. Ved en inkurie fikk ikke kap. 223, post 45 stikkordet kan overføres, slik kap. 222, post 45 har. Det foreslås derfor at posten får stikkordet kan overføres.

Bevilgningen foreslås økt med 12 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre

Narviksenteret har utviklet et digitalt register over norske soldater som deltok i kampene i Norge i 1940. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner til registeret.

Bevilgningen foreslås økt med 2,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,1 mill. kroner.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Det foreslås å øke bevilgningen med 142,7 mill. kroner som følge av høyere anslag for antall elever som utløser tilskudd enn lagt til grunn i saldert budsjett. Merbehovet gjelder i hovedsak flyktninger fra Ukraina.

Bevilgningen foreslås økt med 6,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 148,9 mill. kroner.

Post 75 Grunntilskudd

Det foreslås å øke bevilgningen med 75 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 2410, post 01. Midlene gjelder økt tilskudd til Elevorganisasjonen som følge av at styret i Lånekassen er avviklet og at organisasjonen derfor ikke lenger vil få honorar for styrevervet.

Bevilgningen foreslås økt med 2,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2,2 mill. kroner.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 151,2 mill. kroner. Endringen skyldes økt anslag for tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold som følge av krigen i Ukraina, jf. kap. 225, post 64.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 21,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Tilskudd til trykte læremidler, samiske læremidler og kompetansebyggende tiltak

Det foreslås å øke bevilgningen med 150 mill. kroner til læremidler og implementering av fagfornyelsen i grunnskolen. 115 mill. kroner skal benyttes til et ettårig øremerket tilskudd til innkjøp av trykte læremidler i grunnskolen. 5 mill. kroner skal bidra til utvikling av samiske læremidler og tildeles Sametinget, og 30 mill. kroner skal gå til kompetansebyggende tiltak for å bidra til å øke skolenes kompetanse til å ta i bruk de nye læreplanene i fagfornyelsen.

Tiltak for å gi bedre tilgang på kompetanse for å kunne ivareta nyankomne

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til tiltak som skal bidra til bedre bemanning og høyere kompetanse i barnehage og skole når det gjelder nyankomne barn, unge og voksne. Tiltakene skal bidra til at elever i større grad får likeverdige muligheter til utdanning og til sosial utjevning.

Ifølge kommunene er de største utfordringene når det gjelder å gi fordrevne barn og unge fra Ukraina et tilfredsstillende barnehage- og skoletilbud, knyttet til å skaffe nok og kvalifisert personell.

Bevilgningen skal blant annet gå til å utvikle etter- og videreutdanningstilbud i innføring i norsk barnehage og skole for personer som har relevant pedagogisk utdanning fra utlandet, samt til å utvide ordningen med fleksibel opplæring.

Utvalg om barn og unges skjermbruk, helse, læring, livskvalitet og oppvekst

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner til å opprette et skjermbrukutvalg. Utvalget skal se nærmere på hvilke følger skjermbruk har for barn og unge. For eksempel kan hvordan skjermbruk påvirker barns konsentrasjonsevne, søvnkvalitet, trivsel, psykisk helse, læring m.m. være aktuelle problemstillinger. Utvalget vil foreslå aktuelle tiltak for å møte ev. utfordringer som avdekkes. Et solid kunnskapsgrunnlag og gode forslag til tiltak skal bidra til bedre beslutninger lokalt og sentralt om forhold som gjelder barn og unges skjermbruk og helse, læring, livskvalitet og oppvekst.

Tiltak for små og spesialiserte utdanninger innen spesialpedagogikk

Barn, unge og voksne med sansetap er en sårbar gruppe som trenger tilgang på pedagoger med særskilt kompetanse. Dette krever at det finnes tilbud om smale, spesialiserte og små utdanninger innenfor disse områdene. Regjeringen vurderer at det er nødvendig å bevare utdanningen på disse områdene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til dette formålet.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 203 mill. kroner.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 78 Tilskudd

Innenfor forslaget til økt bevilgning som følge av ekstraordinær prisjustering, vil departementet gi 0,7 mill. kroner i økt tilskudd til Den franske skolen i Oslo og 3,1 mill. kroner til Signo grunn- og videregående skole. Økningen til Signo grunn- og videregående skole skyldes at skolen har økonomiske utfordringer knyttet til internatdriften.

Den franske skolen i Oslo

Norge har gjennom en bilateral avtale et langsiktig og godt samarbeid med Frankrike om utdanning. Den franske skolen i Oslo er en sentral del av dette samarbeidet. Norge har siden 2002 forpliktet seg til å bidra med 4 mill. kroner årlig til drift av skolen. Statstilskuddet til skolen er i 2023 på 33,6 mill. kroner, det vil si mer enn fem ganger høyere enn Norges forpliktelse prisjustert til 2023-kroner.

Den franske skolen vil få økonomiske utfordringer som følge av økt husleie fra skoleåret 2025-26. Økningen skyldes at lokalene skolen leier av Oslo kommune skal renoveres, og dagens relativt lave husleie vil ikke kunne videreføres etter renoveringen.

Regjeringen tar sikte på å øke tilskuddet til skolen med 10 mill. kroner fra skoleåret 2025-26. Med dette vil tilskuddet til Den franske skolen være på om lag samme nivået som om skolen var godkjent etter privatskoleloven. Regjeringen legger derfor til grunn at norske myndigheter med dette har bidratt til at skolen skal kunne ha en bærekraftig drift på lang sikt, og at en løsning på videre finansieringsbehov må finnes i dialog mellom skolen, franske myndigheter og Oslo kommune. Kunnskapsdepartementet vil, i dialog med skolen, sette vilkår for antallet elever skolen kan ha.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,9 mill. kroner

Kap. 229 22. juli-senteret

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Bevilgningen foreslås økt med 1,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 1 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Bevare spor etter 22. juli i regjeringskvartalet – veggutsnitt fra Høyblokken

Ved behandlingen av Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, vedtok Stortinget enstemmig å be om at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det var i Høyblokken, bevares og blir et viktig element i det nye regjeringskvartalet. Basert på faglige råd fra Norsk institutt for kulturminne-forskning og 22. juli-senteret, er det besluttet å ta vare på et veggutsnitt av et betongelement fra Høyblokken med synlige skader etter terrorangrepet 22. juli 2011. Veggelementet vurderes som et av de mest sentrale sporene etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet, og skal flyttes fra departementslokalene og inn i det nye permanente 22. juli-senteret. Kostnadene til bevaring av veggutsnittet var ikke inkludert da kostnadsrammen for senteret ble vedtatt. For å dekke utgiftene til dette foreslås det å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

Anskaffe utstyr til dokumentasjon av vitneberetninger

22. juli-senteret har gjennom flere år filmet vitneberetninger som dokumenterer tidsvitners opplevelser 22. juli 2011 og i tiden etterpå, og dette er et viktig ledd i senterets dokumentasjonsarbeid. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner til å anskaffe teknisk utstyr for dokumentasjon.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7,6 mill. kroner.

Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk tjeneste

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å forbedre læremiddeltilbudet til elever med varige og omfattende behov for tilrettelegging. Statped har ansvar for utvikling, tilrettelegging og produksjon av læremidler for blinde og sterkt svaksynte og døve og tegnspråklige elever. Statped skal også gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner innen sine målgrupper, og dette kan også inkludere støtte til å tilrettelegge opplæringssituasjonen og valg, bruk og tilpasning av læremidler. Tiltaket vil føre til en utvidet og mer helhetlig innsats på læremiddelfeltet, knyttet til produksjon og støtte til tilrettelegging.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 15,4 mill. kroner.

Kap. 3230 Statlig spesialpedagogisk tjeneste

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Inntekter på kap. 3230, post 01 er direkte knyttet til utgifter på kap. 230, post 21. Det foreslås derfor å øke posten med 0,4 mill. kroner slik at nivået blir likt som på kap. 230, post 21.

Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner for å finne rom for andre satsinger.

Det foreslås å bevilge 4,1 mill. kroner til KS og prosjektet GoogleDPIA innenfor rammen på posten. GoogleDPIA er et underprosjekt i prosjektporteføljen SkoleSec. Prosjektet skal bidra til en nasjonal vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) ved bruk av Googles løsninger i barnehage, grunn- og videregående opplæring. Prosjektet er et viktig utgangspunkt for oppfølging av tiltak i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole.

Bevilgningen foreslås økt med 16,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 36 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 11,1 mill. kroner.

Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner på bakgrunn av overføring av ubrukt bevilgning fra 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 4,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 20,7 mill. kroner.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 35 mill. kroner på bakgrunn av overføring av ubrukt bevilgning fra 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 2,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 42 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 32,3 mill. kroner.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Bevilgningen foreslås økt med 827,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 109,4 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Studieplasser

Det er ikke et utdanningstilbud i Norge i dag som dekker et voksende behov for flyingeniører i forsvarssektoren og i sivil sektor, og nødvendig sikkerhetsklarering fører til at rekruttering fra utlandet i liten grad kan fylle dette kompetansebehovet. Regjeringen foreslår 5 mill. kroner i hhv. 2023 og 2024 for å dekke kostnader ved å etablere et utdanningstilbud som kan møte dette behovet. Videre legges det opp til at midlene tildeles Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Det legges til grunn ordinært opptak av studenter fra og med 2024, tilsvarende 25 treårige studieplasser i kategori E. Forslaget innebærer derfor i tillegg 1,1 mill. kroner til studieplasser og 0,4 mill. kroner til Lånekassens utdanningsstøtte i 2024. Fullt opptrappet med vedvarende opptak av nye kull er studieplassutgiftene inkludert resultatbasert uttelling anslått til 10,6 mill. kroner og utgiftene til utdanningsstøtte anslått til om lag 2,5 mill. kroner fra og med 2029.

I 2022 bevilget Stortinget midler tilsvarende 1 000 nye fireårige studieplasser beregnet i kategori D rettet mot flyktninger som følge av krigen i Ukraina. Bevilgningen ble redusert til tilsvarende 500 plasser i 2023, jf. Innst. 12 S (2022–2023) og Prop. 1 S (2022–2023). Det ble samtidig varslet at regjeringen ville komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023 med forslag om å justere bevilgningen opp igjen inntil 1 000 plasser dersom antall studenter ble høyere, og ned dersom studieplassene ikke ble brukt.

På bakgrunn av rapporteringen fra de institusjonene som fikk tildelt midler til disse studieplassene, foreslår regjeringen å videreføre bevilgning tilsvarende 500 plasser. Den samlede bevilgningen til formålet er 50,3 mill. kroner i 2023. Bevilgningen for de 500 plassene er midlertidig og skal fases ut fra og med 2026, eller tidligere dersom plassene ikke blir brukt.

Rapporteringen innebærer at departementet omfordeler 102 plasser mellom institusjonene, og bevilgningen på post 50 reduseres med 0,1 mill. kroner.

Simulerings- og øvingssenter for helseutdanningene i Kristiansund

Byggingen av den nye Campus Kristiansund startet i 2022 som et samarbeid mellom Høgskolen i Molde, Høgskolesenteret i Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Høgskolen i Molde tilbyr studier ved studiestedet i Kristiansund innenfor bl.a. helse- og sosialfagutdanninger og logistikk. Regjeringen ønsker å styrke høyskolens satsing i Kristiansund og foreslår en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til simulerings- og øvingssenter for helseutdanningene.

Utdanningstilbud for jødiske veivisere

I 2018 bevilget Stortinget 720 000 kroner for å finansiere et videreutdanningstilbud for jødiske veivisere ved OsloMet – storbyuniversitetet. Det er avklart mellom aktørene at Universitetet i Oslo skal stå for tilbudet fra og med høsten 2023, og det foreslås derfor å flytte midlene til Universitetet i Oslo, som i 2023 utgjør 0,8 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 947,1 mill. kroner.

Post 70 Private høyskoler

Bevilgningen foreslås økt med 47 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner som følge av omfordeling av studieplasser rettet mot flyktninger som følge av krigen i Ukraina. Se omtale under post 50.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 47,1 mill. kroner.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Bevilgningen foreslås økt med 1,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 225 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 2410, post 01. Midlene gjelder økt tilskudd til Norsk studentorganisasjon, Organisasjon for Norske Fagskolestudenter og Association of Norwegian Students Abroad (75 000 kroner per organisasjon) som følge av at organisasjonene ikke lenger vil få honorar for å sitte i styret til Lånekassen, som er avviklet.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2 mill. kroner.

Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 1,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,2 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Tilleggsbevilgning til arbeidet med akkreditering, omstilling m.m.

Bevilgningen til NOKUT foreslås økt med 3,5 mill. kroner til bl.a. arbeid med å etablere institusjonsakkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning, for å bidra til at NOKUT kan håndtere restansen av søknader om akkreditering av nye fagskoleutdanninger og bidra til å dekke omstillingskostnader i NOKUT.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 4,8 mill. kroner.

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 51 Tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 71

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 288, post 74 for kontingenten til Europeisk senter for utvikling av yrkesrettet opplæring (Ce-defop). Det vises til nærmere omtale under kap. 288, post 74.

Post 52 Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72

Behovet for praksisplasser er stort, spesielt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har i 2022 fordelt 50 mill. kroner for å dekke bo- og reiseutgifter for helse- og sosialfagstudenter, for å kunne ta i bruk flere praksisplasser langt unna campus. Rapportering per februar 2023 viser at bruken av midlene foreløpig har omfattet 1157 studenter, der 108 studenter har gjennomført praksisopphold i 47 kommuner som er helt nye tilbydere av praksisplasser. De resterende 2397 studentene som det er søkt om, vil gjennomføre praksis i løpet av 2023. Det er forventet at dette vil øke antallet nye kommuner som tilbyr praksisplasser betydelig. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner i 2023 for å finansiere merbehovet for bo- og reisestøtte til studentene som skal i praksis.

Post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 51

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) betaler årlig Norges godtgjørelse til de andre nordiske landene for den nordiske avtalen om gjensidig tilgang til høyere utdanning. HK-dir har i 2023 fått tildelt 71,4 mill. kroner til formålet. På grunn av valutaendringer er faktisk innbetalt kontingent 59,5 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 14,9 mill. kroner.

Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

Post 50 Virksomhetskostnader

Bevilgningen foreslås økt med 3,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 1,8 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Drift av Samordna opptak

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt) har i 2023 startet utviklingen av et nytt teknisk it-system for Samordna opptak som skal redusere de store risikoene i dagens system. Målet er å utvikle et sikkert, pålitelig og fremtidsrettet system, slik at opptaket til universiteter, høyskoler og fagskoler kan gjennomføres også i kommende år. Det er anslått økte kostnader ved drift og forvaltning av systemet allerede i 2023, og det foreslås å øke bevilgningen til Sikt med 3 mill. kroner i 2023. Se nærmere omtale av Samordna opptak-prosjektet under Andre saker.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 8,6 mill. kroner.

Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Det vises til Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet der det står at 65,8 mill. kroner skal gå til partnerskapssamarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skole- og barnehageeiere. I 2023 vil 1,1 mill. kroner av midlene til partnerskap omdisponeres til arbeidet med å redusere rammeplanstyringen av lærerutdanningene, som er en oppfølging av Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler. Arbeidet skal bidra til høyere kvalitet i lærerutdanning for at skoleelever og barnehagebarn skal få bedre opplæring og et bedre pedagogisk tilbud, i tråd med intensjonene med partnerskapsmidlene. Arbeidet vil involvere aktørene som tilbyr lærerutdanning, studenter og representanter for yrkesfeltet.

Bevilgningen foreslås økt med 3,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 48 000 kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 55 Virksomhetskostnader

Bevilgningen foreslås økt med 15,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 3,4 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Mission Innovation Zero-Emission Shipping

Forskningsrådet skal øke den administrative oppfølgingen av Mission Innovation Zero-Emission Shipping i 2023. I statsbudsjettet 2023 er det overført 1,5 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet til Forskningsrådet. Det foreslås å overføre ytterligere 1,5 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementets kap. 1410, post 51 for å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader til oppdraget.

Fagfellevurdering

Klima- og miljødepartementet har gitt Forskningsrådet et oppdrag om å gjennomføre en naturvitenskapelig fagfellevurdering av fagsystemet for økologisk tilstand. Oppdraget skal gjennomføres i 2023 og 2024. Det foreslås å overføre 1 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementets kap. 1410, post 21 for å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader til oppdraget.

Nasjonalt koordineringssenter for cybersikkerhet

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2023 gitt Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Norges forskningsråd i oppdrag å være det nasjonale koordineringssenteret for cybersikkerhet for hele programperioden til DIGITAL, som varer ut 2027. Det foreslås å overføre 1,2 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets kap. 400, post 23 for å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader til oppdraget.

Energi 21

Olje- og energidepartementet vil øke bidraget til styrets og sekretariatets arbeid med Energi21-strategien. Bidraget skal benyttes til kunnskapsinnhenting og studier til bruk i styrets arbeid med oppfølging og utvikling av strategien. Det foreslås derfor å overføre 1 mill. kroner fra Olje- og energidepartementets kap. 1850, post 50 for å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader til oppdraget.

Sekretariat for samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) 2023-2032 lanserte regjeringen et målrettet samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. I 2023 skal det gjennomføres en design- og implementeringsfase for samfunnsoppdraget, der man skal konkretisere og beslutte tallfestede mål og delmål for samfunnsoppdraget. Det skal også gjennomføres en bred innspills- og involveringsprosess for dette. Det foreslås å overføre totalt 1,8 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55, til et sekretariat i Forskningsrådet som skal konkretisere samfunnsoppdraget. Kostnadene fordeles med 600 000 kroner hver fra Barne- og familiedepartementets kap. 847, post 01, Helse- og omsorgsdepartementets kap. 714, post 21 og Kunnskapsdepartementets kap. 201, post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 25,1 mill. kroner.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Norge er gjennom sin deltakelse i en rekke ulike internasjonale grunnforsknings-organisasjoner forpliktet til å betale kontingent. Kap. 288, post 72 dekker norsk deltakelse i:

• Den europeiske organisasjon for kjerneforskning (CERN)

• Det europeiske molekylærbiologiske laboratorium (EMBL)

• European Molecular Biology Conference (EMBC)

• European Synchrotron Radiation Facility (ESRF)

• International Agency for Research on Cancer (IARC)

Kunnskapsdepartementet har mottatt endelig informasjon om kontingentene til de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene for 2023. Budsjettene for de fleste organisasjonene var ikke fastsatt da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem, men ble først vedtatt rett før årsskiftet. Basert på de mottatte kontingentkravene for 2023 foreslås bevilgningen økt med 31,8 mill. kroner.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Det foreslås å øke bevilgningen med 56,2 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra Europakommisjonen og valutakursjusteringer.

Post 74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,4 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra Europakommisjonen og valutakursjusteringer for kontingenten til Erasmus+ på 2,7 mill. kroner, samt flytting av kontingent for Europeisk senter for utvikling av yrkesrettet utvikling (Cedefop).

Med bakgrunn i pågående prosess med innlemmelse av Europeisk senter for utvikling av yrkesrettet opplæring (Cedefop) i EØS-avtalen, flyttes kontingenten fra kap. 272, post 51 til kap. 288, post 74. Kontingenten vil fra og med 2023 inngå som en del av utbetalingsbudsjettet departementet mottar av EFTA-sekretariatet, og følger samme prosess som kontingenten for Erasmus+. Kap. 272, post 51 reduseres med tilsvarende beløp.

Post 75 UNESCO-kontingent

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner, som følge av oppdatert kontingentanslag. Se også omtale under kap. 3288, post 04.

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Kontingenten til International Agency for Research on Cancer (IARC) utløser rett til refusjon av ODA-utgifter. Norge kan regnskapsføre 51 pst. av kontingenten som bistandsmidler. En justering av kontingentene til IARC fører til en økning i refusjonen på 0,4 mill. kroner.

Kontingentforpliktelsen for norsk medlemskap i UNESCO utløser rett til refusjon av ODA-godkjente utgifter på 60 pst. Økte utgifter til kontingent til UNESCO fører til en økning i refusjonen på 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2 mill. kroner.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 4,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,7 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Fremtidens innkreving

Lånekassen deltar i prosjektet Fremtidens innkreving. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1618, post 22 under Finansdepartementet for å dekke utgifter til prosjektet.

Avvikling av styret i Lånekassen

Styret i Lånekassen ble lagt ned fra 1. januar 2023. Elev- og studentorganisasjonene fikk honorar for å sitte i styret. For å kompensere for tap av styregodtgjørelse foreslås det å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende samlet økning av tilskuddene til organisasjonene under kap. 225, post 75 og kap. 270, post 74.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 6,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til utvikling av IT-systemer i Lånekassen for å gjøre utdanningsstøtteordningene bedre tilpasset voksne som tar korte og fleksible utdanninger. Med forslaget vil det totalt være bevilget 60 mill. kroner til utviklingen i 2022 og 2023. I tillegg kommer det Lånekassen dekker innenfor gjeldende ramme. Bevilgningsbehovet var tidligere anslått til 50 mill. kroner, men kostnadene har økt bl.a. som følge av forsinkelser på bakgrunn av arbeid med strømstipend til studenter i 2022.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 20,5 mill. kroner.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 246,6 mill. kroner som følge av anslagsendringer. Endringen skyldes i hovedsak redusert anslag for lån som kan gjøres om til stipend (omgjøringslån), og lavere anslag for antall mottakere av lån og stipend.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Bevilgningsbehovet reduseres med 164,5 mill. kroner som følge av lavere anslag for antall mottakere av flyktningstipend. Nye anslag for blant annet foreldrestipend, tilleggsstipend for personer med nedsatt funksjonsevne og sykestipend øker bevilgningsbehovet. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 52,4 mill. kroner.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 14,5 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak høyere anslag for reisestipend for studenter og elever i land utenfor Norden.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker kostnadene ved å gi rentefrie lån i studietiden, og rentestøtten er dermed et uttrykk for hvor mye staten subsidierer lånedelen av støtteordningene med. Som følge av et lavere anslag for nye utlån er budsjettbehovet redusert med 82,8 mill. kroner.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 33,1 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak redusert anslag for antall personer som får slettet gjeld på grunn av uførhet.

Post 74 Tap på utlån

Det foreslås å redusere bevilgningen med 55 mill. kroner som følge av lavere anslag for lån som blir permanent overført til Statens innkrevingssentral.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Basert på observert utvikling i inneværende studieår anslås samlet utlån i 2023 å bli 1 253 mill. kroner lavere enn lagt til grunn. Det er i hovedsak anslaget for basislån som reduseres som følge av færre mottakere av lån og stipend. Øvrige anslagsendringer på posten som knytter seg til renter, øker bevilgningsbehovet. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 1 156,3 mill. kroner.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 29 Termingebyrer

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner som følge av redusert anslag for gebyrinntekter ved førstegangsvarsel.

Post 89 Purregebyrer

Det foreslås å øke bevilgningen med 9 mill. kroner på bakgrunn av observert økt antall purringer.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Det foreslås å redusere bevilgningen med 493,4 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak redusert anslag for innbetaling av renter fra tidligere perioder.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Basert på regnskapstall fra 2022 foreslås det å øke bevilgningen med 117,3 mill. kroner.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Det foreslås å øke bevilgningen med 122,3 mill. kroner. Hovedårsaken er økt anslag for opptjente, ikke-betalte renter.

Andre saker

Utvikling av nytt it-system for Samordna opptak

Det vises til omtalen av arbeidet med et nytt IT-system for Samordna opptak i Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet. Samordna opptak står for gjennomføringen av opptaket til høyere utdanning, som i 2023 gjelder over 135 000 søkere. De digitale systemene for å behandle søknader ble utviklet på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet. Systemene er i dag utdaterte, har høy driftsrisiko, er lite brukervennlige og oppfyller ikke lovkrav til datasystemer. Det ble derfor i statsbudsjettet for 2023 bevilget 53,7 mill. kroner til å starte arbeidet med å utvikle et nytt it-systemet for Samordna opptak. Det ble samtidig opplyst at regjeringen ville komme tilbake til RNB for 2023 med en endelig kostnadsramme for prosjektet.

Kunnskapsdepartementet har mottatt et oppdatert beslutningsgrunnlag fra Kunnskapssektorens leverandør (Sikt) og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som samarbeider om utviklingen av det nye systemet. Prosjektet er under terskelverdien for digitaliseringsprosjekter i statens prosjektmodell, jf. rundskriv R-108, men er likevel kvalitetssikret gjennom to supplerende analyser.

Prosjektet er delt i to faser. Fase 1 (2023–2025) omfatter utvikling av det nødvendige systemet for gjennomføring av opptak til høyere utdanning og utgjør den største delen av prosjektet. Fase 2 (2026–2027) omfatter utvikling av andre opptak med stort samfunnsøkonomisk gevinstpotensial, for eksempel fagskole, master-, emne- og lokale opptak, samtidig som det økonomisk sett utgjør en relativt liten andel av prosjektet. Mens fase 1 er risikoreduserende og sikrer at systemene som brukes for å gjennomføre opptaket til høyere utdanning ikke bryter sammen, vil fase 2 kunne bidra til andre gevinster ved å digitalisere og automatisere nye opptaksområder. Kvalitetssikrer har kun vurdert kostnadsanslag og tilhørende usikkerhet for fase 1.

Kvalitetssikrer anbefaler en styringsramme (P50) på 197 mill. kroner og en kostnadsramme (P85) på 231 mill. kroner for fase 1 av prosjektet, men vurderer at fase 2 også bør gjennomføres. Regjeringen anbefaler at det tas en endelig investeringsbeslutning for hele prosjektet nå. Det anbefales at styrings- og kostnadsrammen for fase 1 settes i tråd med kvalitetssikrers anbefaling, og den økonomiske rammen for fase 2 settes i tråd med Sikt og HK-dirs anslag for forventet kostnad på 33,3 mill. kroner. Fase 2 styres med «design-to-cost» som prosjektstrategi, dvs. at nytten skal maksimeres innenfor den fastsatte økonomiske rammen.

Regjeringen foreslår at prosjektets samlede styrings- og kostnadsramme settes til hhv. 230,4 og 264,4 mill. kroner.

Unntak fra krav om institusjonsakkreditering som vilkår for tilskudd

Universitets- og høyskoleloven § 8-3 første ledd stiller krav om at private høyskoler skal ha institusjonsakkreditering for å kunne få statstilskudd. Begrunnelsen for kravet har vært å sikre faglig nivå ved private høyskoler på linje med statlige institusjoner og legge til rette for mulige sammenslåinger. Loven § 8-3 andre ledd åpner for å gjøre unntak fra kravet om institusjonsakkreditering hvis det er «særlig samfunnsmessige behov» for utdanningen. I Prop. 9 L (2019–2020) Endringer i universitets- og høyskoleloven (vilkår for statstilskudd til private høyskoler), jf. Innst. 76 L (2019–2020), er det lagt til grunn at unntaksbestemmelsen skal praktiseres snevert. Institusjonsakkreditering er et vilkår etter gjeldende lov, men gir ikke automatisk rett til tilskudd.

Departementet fastsatte i 2020 i forskrift en overgangsordning om at de private høyskolene som i dag får statstilskudd, men som ikke har institusjonsakkreditering, må oppfylle kravet innen 1. januar 2025 for å kunne få statsstøtte. Alternativt at de slår seg sammen med en institusjon som har slik akkreditering. Av 15 private institusjoner som får tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, er det seks høyskoler som ikke har institusjonsakkreditering og som inngår i overgangsordningen. Dette gjelder Høyskolen for ledelse og teologi, Bergen Arkitekthøgskole, Steinerhøyskolen, Barrat Due musikkinstitutt, Høgskulen for grøn utvikling og Høyskolen for dansekunst.

Regjeringen viser til at en viktig begrunnelse for kravet om institusjonsakkreditering for å kunne motta statsstøtte var at det er et objektivt kriterium som tar hensyn til ønsket om likebehandling mellom private og statlige institusjoner. Alle de statlige høyskolene har i dag institusjonsakkreditering. Samtidig vurderes det som krevende for de små, spesialiserte institusjonene å oppnå kravene for institusjonsakkreditering, og regjeringen foreslår derfor å gi Høyskolen for ledelse og teologi, Bergen Arkitekthøgskole, Steinerhøyskolen, Barrat Due musikkinstitutt, Høgskulen for grøn utvikling og Høyskolen for dansekunst mer tid til dette arbeidet og forlenge unntaksperioden til og med 2030.

2.3 Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for departementet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og for dekning av utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Med bakgrunn i det planlagte Departementsakademiet foreslås bevilgningen redusert med 53 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter, på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 1,9 mill. kroner.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten skal dekke nye behov som oppstår i budsjettet, og nyttes til å dekke tilskudd til enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under andre tilskuddsposter på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.

Regjeringen vil støtte opp under kulturlivet i hele landet. Bevilgningen på posten foreslås økt med 9,3 mill. kroner som engangstilskudd til lokale prosjekter og tiltak som har søkt om tilskudd i 2023, fordelt med:

• 1 mill. kroner til Peacepaintingsenter i Bindal

• 1 mill. kroner til Norsk revyfaglig senter på Høylandet

• 1 mill. kroner til prosjektet Kulturhjerte på Lillehammer

• 1 mill. kroner til KIGO – kultur i Gamle Oslo

• 1 mill. kroner til Papirhuset teater i Tønsberg

• 1 mill. kroner til Operafestival Røykenvik

• 1 mill. kroner til prosjektet «Verdens beste korpskommune» i regi av Alver kommune

• 0,6 mill. kroner til prosjektet «Musikk i fengsel og frihet»

• 0,5 mill. kroner til prosjektet «Rasisme Sammen» i regi av Grimstad kommune

• 0,5 mill. kroner til Kåre Tveter – Galleri Lysthuset i Sør-Odal

• 0,5 mill. kroner til Kvääniteatteri i Nordreisa

• 0,2 mill. kroner til Villa Lunde kunstnerhjem i Nome

Utover dette foreslås posten økt med 261 000 kroner som følge av den ekstraordinære prisomregningen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 9,6 mill. kroner.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det i 2023 satt av 5 mill. kroner til utvikling av en løsning for utstedelse av digitale ledsagerbevis. Det er nå inngått en avtale med KS som har påtatt seg å utstede ledsagerbevisene, og midlene som er avsatt til formålet vil følgelig bli utbetalt som tilskudd til KS. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette redusert med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 315, post 78, jf. omtale nedenfor.

Utover dette foreslås posten økt med 219 000 kroner som følge av den ekstraordinære prisomregningen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 4,8 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Bevilgningen på posten skal gå til frivilligsentraler i kommunene og til interesseorganisasjoner mv.

I 2023 gis det tilskudd til 515 frivilligsentraler, en økning på 32 sentraler fra 2022. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 23,2 mill. kroner for å sikre at alle frivilligsentralene tildeles tilskudd som tilsvarer en prisjustert videreføring av tilskuddsnivået i 2022. Forslaget er dels begrunnet i økningen i antallet tilskuddsberettigede sentraler under ordningen, og dels som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene ved strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner i 2023. Ordningen foreslås nå forlenget ut året. Stortinget har bevilget 770 mill. kroner til ordningen i første halvår av 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet og Innst. 14 S (2022–2023).

Oppdaterte anslag for strømpriser og strømforbruk tilsier at bevilgningsbehovet på posten blir vesentlig lavere enn forventet, selv med forlengelse av ordningen ut året. På bakgrunn av de nye prisestimatene er det beregnet at utgiftene under ordningen vil utgjøre 355 mill. kroner i 2023, dvs. en reduksjon på 415 mill. kroner fra budsjettert bevilgning. I beregningen av budsjettbehovet på posten er det også lagt til grunn at strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner skal justeres for å gi tilsvarende støtteintensitet som i strømstøtteordningen for husholdninger, når denne legges om til timesoppløsning 1. september 2023.

I tillegg er 255,8 mill. kroner av ubrukt bevilgning på posten i 2022 overført til 2023, slik at den disponible bevilgningen på posten samlet utgjør 1 025,8 mill. kroner i 2023. Den overførte bevilgningen skal dekke utgiftene under ordningen for perioden oktober–desember 2022, som først er kommet til utbetaling i 2023. Lotteri- og stiftelsestilsynet, som forvalter ordningen, har nå foretatt utbetalingene av strømstøtte for denne perioden. De samlede utbetalingene tilsier et mindrebehov på 100 mill. kroner av den overførte bevilgningen fra 2022, og bevilgningen foreslås derfor redusert tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 515 mill. kroner.

Post 78 Frivillighetstiltak

Ledsagerbevis er beregnet for personer med sykdom eller nedsatt funksjonsevne som har behov for følge eller assistanse for å gå på kultur- og fritidsarrangementer. Det er kommunene som gir tilbud om ledsagerbevis. Det har over flere år vært arbeidet med en løsning for utstedelse av digitale ledsagerbevis. KS har påtatt seg oppdraget med å utstede digitale ledsagerbevis. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 315, post 21, jf. ovenfor.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 456 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,5 mill. kroner.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

I Saldert budsjett 2023 er det bevilget 300 mill. kroner til ordningen. Lotteri- og stiftelsestilsynet, som forvalter ordningen, har for 2023 mottatt 596 søknader med et samlet søknadsbeløp på 370,8 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 70,8 mill. kroner. I forslaget inngår også den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Bevilgningsforslaget skal legge til rette for at alle godkjente søknader for inneværende år kan innvilges full kompensasjon for merverdiavgift.

Post 86 Idrettstiltak

Bevilgningen på posten dekker i hovedsak tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner, fordelt med 1 mill. kroner til Ekstremsportveko i Voss og 1 mill. kroner til Femundsløpet. I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 0,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2,7 mill. kroner.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til drift og utvikling av organisasjoner og kompetansesentre m.m. på kulturområdet.

Regjeringen vil støtte opp under kulturlivet i hele landet, og foreslår å øke bevilgningen på posten med 3,3 mill. kroner til lokale prosjekter i 2023. Økningen foreslås fordelt med:

• 2 mill. kroner til Stiftelsen Fargespill, fordelt med 0,5 mill. kroner hver til hhv. Fargespillkompanier i Halden, Larvik, Kristiansand og Ålesund,

• 1 mill. kroner til Balansekunst,

• 0,3 mill. kroner til Leveld kunstnartun.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 7,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 10,8 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til drift og utvikling av kunst- og kulturtiltak som litteraturhus, kunstscener, kunsthaller, ensembler og kompanier m.m.

Regjeringen vil støtte opp under kulturlivet i hele landet, og foreslår å øke bevilgningen på posten med 11,4 mill. kroner til lokale prosjekter i 2023. Økningen foreslås fordelt med:

• 5,5 mill. kroner til litteraturhusene, fordelt med 1,5 mill. kroner til Litteraturhuset i Oslo, 1,5 mill. kroner til Litteraturhuset i Bergen, 1 mill. kroner til Litteraturhuset i Trondheim, 1 mill. kroner til Litteraturhuset i Fredrikstad, 250 000 kroner til Litteraturhuset i Skien og 250 000 kroner til Litteraturhuset i Odda,

• 2 mill. kroner til Unge Viken Teater i Lillestrøm,

• 1,7 mill. kroner til Østfold Internasjonale Teater i Fredrikstad,

• 1,4 mill. kroner til Rosendal Teater i Trondheim,

• 0,65 mill. kroner til Samovarteatret i Kirkenes,

• 0,2 mill. kroner til Grenland friteater i Porsgrunn.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 6,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 17,5 mill. kroner.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til nasjonale kulturbygg.

Det er bevilget 476,6 mill. kroner til nasjonale kulturbygg i 2023. I tillegg er det gitt tilsagn om 488,7 mill. kroner utover bevilgningen for 2023.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 10,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Regjeringen vil støtte opp under lokalt kulturliv, og foreslår å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner. Økningen foreslås fordelt med:

• 4 mill. kroner til oppstart av prosjektering av nybygg for samlokalisering av Nordnorsk kunstmuseum og Arktisk filharmoni i Tromsø,

• 1 mill. kroner i økt tilskudd til Nye Sunnhordlandstunet under Sunnhordland museum.

Regjeringen besluttet i 2022 å gjennomgå prosjektet om Nationaltheatret på nytt, før et byggeprosjekt eventuelt blir startet opp. I 2022 fikk Statsbygg i oppdrag å oppdatere tilstandsanalysen og sikre Nationaltheaterbygningen, slik at bygget skal kunne benyttes frem til rehabilitering kan igangsettes. Stortinget har bevilget midler til arbeidet med videre utredning og sikring over kap. 530 i 2023, jf. Innst. 16 S (2022–2023). Resultatene av tilstandsanalysen foreligger nå, og viser behov for flere strakstiltak enn planlagt. Merbehovet til sikringsarbeidet i 2023 er beregnet til å utgjøre 20 mill. kroner. For å dekke opp for deler av det økte bevilgningsbehovet foreslås bevilgningen på posten redusert med 12,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. omtale under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2,7 mill. kroner.

Økt tilsagnsfullmakt – Norsk skogfinsk museum

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble det gitt tilsagn om tilskudd på til sammen 106,6 mill. kroner til oppføring av ny museumsbygning ved Norsk Skogfinsk Museum. For å dekke merutgifter ved prosjektet foreslås det samlede tilsagnet økt fra 106,6 mill. kroner til 126,6 mill. kroner. Inndekning av ytterligere utgiftsbehov ved prosjektet, herunder til inventar, utstyr, utstillinger og bygget, forutsettes å være et regionalt/ lokalt ansvar. Den samlede tilsagnsfullmakten som er knyttet til posten for bevilgninger i senere budsjettår foreslås på denne bakgrunn økt fra 488,7 mill. kroner til 508,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet. Regjeringen vil støtte opp under kulturlivet i hele landet, og foreslår å øke bevilgningen på posten med 7,5 mill. kroner i tilskudd til lokale prosjekter i 2023. Økningen foreslås fordelt med 2 mill. kroner til Haugesund teater, 2 mill. kroner til Teatret Vårt i Molde, 1 mill. kroner til Brageteatret i Drammen, 1 mill. kroner til Operaen i Kristiansund, 1 mill. kroner til Turnéteatret i Trøndelag og 0,5 mill. kroner til Nordland teater.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 57,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 64,6 mill. kroner.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Bevilgningen på posten omfatter ulike barne- og ungdomstiltak på kulturområdet.

Regjeringen vil støtte opp under kulturlivet i hele landet, og foreslår å øke bevilgningen på posten med 17 mill. kroner til tilskudd til lokale prosjekter i 2023. Av økningen foreslås 15 mill. kroner til Ungdom og fritid til fordeling på lokale fritidsklubber som har søkt om støtte til prosjekter og aktiviteter. Videre foreslås 1 mill. kroner til Festspillene i Nord-Norge – Ny ung kunst og 1 mill. kroner til Valdres sommersymfoni.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 1,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 18,3 mill. kroner.

Kap. 328 Museer m.m.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket.

Regjeringen vil støtte opp under kulturlivet i hele landet, og foreslår å øke bevilgningen på med 40,7 mill. kroner til lokale tiltak og prosjekter.

Av økningen foreslås 10 mill. kroner fordelt til museer som har søkt om økt tilskudd til drift av nybygg og oppgraderinger ved museene, herunder 4 mill. kroner til Anno museum og 2 mill. kroner hver til Dalane Folkemuseum, Norsk industriarbeidermuseum og Museene i Sør-Trøndelag.

Videre foreslås 30,7 mill. kroner fordelt til museer som har søkt om støtte til lokale prosjekter i 2023, herunder:

• 8 mill. kroner til Museene Arven (tidl. Stiklestad Nasjonale Kultursenter),

• 3 mill. kroner hver til hhv. Musea i Sogn og Fjordane, Norsk Bergverksmuseum og Nynorsk kultursentrum,

• 2 mill. kroner hver til hhv. Museum Stavanger, Norsk Folkemuseum og Bymuseet i Bergen,

• 1,5 mill. kroner til Aust-Agder museum og arkiv,

• 1 mill. kroner hver til hhv. Buskerudmuseet, Mjøsmuseet, Museene i Akershus, Nordmøre museum og Vest-Agder-Museet

• 0,5 mill. kroner til Museum Nord og Østfoldmuseet,

• 0,15 mill. kroner til Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 49,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 89,8 mill. kroner.

Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til ymse tiltak på museums- og kulturvernområdet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,5 mill. kroner til lokale tiltak og prosjekter. Økningen foreslås fordelt med 2 mill. kroner i økt driftstilskudd til Norsk Skogfinsk Museum, samt prosjektstøtte i 2023 på 2 mill. kroner til RiddoDuottarMuseat og 0,5 mill. kroner til Skibladner.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 1,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisomregningen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 6,3 mill. kroner.

Kap. 329 Arkivformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket.

I bevilgningen til Arkivverket på kap. 329, post 45, inngår 35 mill. kroner for å utvikle nasjonale fellesløsninger for tilgang til digitalt skapte arkiver i Digitalarkivet og for langtidsbevaring av alle typer digitale arkiver. Utviklingsarbeidet skjer i stor grad av Arkivverkets egne ansatte som lønnes på post 01. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 10 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på post 45, jf. omtale nedenfor.

Med bakgrunn i at Arkivverket med virkning fra 1. januar 2023 utfører administrative tjenester for Medietilsynet foreslås bevilgningen på posten videre økt med 2,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 335, post 01, jf. omtale under kap. 335, post 01.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 6,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,7 mill. kroner for dekning av utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 19,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til større anskaffelser og vedlikehold i Arkivverket. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 329, post 01, jf. omtale over.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 2,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 7,8 mill. kroner.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk filminstitutt.

Regjeringen arbeider med en ny dataspillstrategi. Som ledd i strategien skal NFIs arbeid på dataspillfeltet utvikles videre. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 1,6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 334, post 50, jf. omtale nedenfor.

Bevilgningen foreslås videre økt med 1,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale i avsnitt 3.1, og for dekning av utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,3 mill. kroner.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til Filmfondet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,6 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 334, post 01, jf. omtale ovenfor.

Organisasjonen for europeiske filmfond EFAD, har etterspurt et bidrag fra Norge til et fond som skal gi tilskudd til filmskapere fra Ukraina. Rundt ti europeiske filmfond og to nasjonale filmmyndigheter har hittil gitt bidrag til fondet. Da tildelinger fra Filmfondet er regulert i forskrift, foreslås tilskuddet utbetalt fra kap. 334, post 78. Bevilgningen på posten foreslås med denne bakgrunn redusert med tilsvarende beløp, 0,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås videre økt med 13,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale i avsnitt 3.1, og for dekning av utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 11,3 mill. kroner.

Post 78 Film- og dataspilltiltak

Som ledd i regjeringens arbeid med å sikre en trygg og tilgjengelig dataspillkultur i hele landet foreslås bevilgningen på posten økt med 2,3 mill. kroner, fordelt med 1 mill. kroner til Game House Arendal, 1 mill. kroner i prosjektstøtte til Hamar game collective og 300 000 kroner til et kompetanse- og ressurssenter for datakultur i Kåfjord kommune.

Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 0,5 mill. kroner for å dekke tilskudd til Norges bidrag til et fond som skal gi tilskudd til filmskapere fra Ukraina, jf. omtale under kap. 334, post 50 ovenfor.

I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 0,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,5 mill. kroner.

Kap. 335 Medieformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Medietilsynet. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 329, post 01. Midlene skal gå til å dekke kostnader knyttet til tjenester innenfor økonomi og administrasjon som Medietilsynet fra og med 2023 kjøper fra Arkivverket.

Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 830 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale i avsnitt 3.1, og for dekning av utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,6 mill. kroner.

Post 73 Medietiltak

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,5 mill. kroner i prosjektstøtte til Institutt for undersøkende journalistikk.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 481 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3 mill. kroner.

Kap. 351 Likestilling

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på posten skal dekke forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans for prosjekter på likestilling og ikke-diskrimineringsfeltet.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til dekning av utgifter til å utvikle kunnskap om skeives levekår og livssituasjoner, mot tilsvarende reduksjoner under post 72, jf. omtale nedenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 441 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til likestilling

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,5 mill. kroner til prosjektet Sammen om innenforskap – Stopp hatprat i Færder kommune.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,7 mill. kroner.

Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Bevilgningen på posten finansierer i hovedsak tilskuddsordningen for å styrke arbeidet med kjønns- og seksualitetsmangfold.

Av bevilgningen på posten er det satt av 2 mill. kroner til å utvikle kunnskap om skeives levekår og livssituasjon. Dette er utgifter som etter sin art skal føres på en driftspost. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 351, post 21, jf. omtale ovenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 1,2 mill. kroner.

Post 73 Likestillingssentre

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner i tilskudd til prosjektstøtte for tiltak mot seksuell trakassering i regi av Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Videre foreslås posten økt med 471 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås posten økt med 1,5 mill. kroner.

Kap. 3350 (Nytt) Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Post 85 (Ny) Tvangsmulkt

I henhold til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda kan diskrimineringsnemda ilegge tvangsmulkt. Dette vil gjelde i tilfeller der pålegg om å rette opp forhold i strid med diskrimineringslovgivningen ikke følges opp.

Med bakgrunn i dette foreslås inntektskapittel 3350 Sekretariat for Diskrimineringsnemnda, post 85 Tvangsmulkt, opprettet.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1 mill. kroner.

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 61 Høyesterett

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1 og kap. 411, post 1

Lønnsjustering for dommere

Lønnsjustering for dommere i Høyesterett var ikke fastsatt da budsjettforslaget for 2023 ble lagt frem, og er ikke tatt høyde for i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2022 og er beregnet til å utgjøre 1,9 mill. kroner for perioden 1. oktober 2022 til 31. desember 2023, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 1,7 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Det foreslås en samlet økning på posten med 4,4 mill. kroner.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

EØS-midler

Justis- og beredskapsdepartementet er programpartner i prioriterte mottakerland for EØS-midlene, og i disse landene har det blitt etablert flere justis- og innenriksprogram. Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennom avtale med Financial Mechanism Office (FMO) få refundert departementets utgifter til disse programmene. Inntektene for 2023 er forventet å være 500 000 kroner mindre enn budsjettert som følge av lavere planlagt aktivitet. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 500 000 kroner. Se også omtale under kap. 3400, post 01.

Departementsakademiet

Som følge av etablering av Departementsakademiet foreslås det å redusere posten med 129 000 kroner mot tilsvarende økning på DSS sitt budsjett, jf. kap. 510, post 01.

Høygradert mobilkommunikasjon

Ansvaret for høygradert mobilkommunikasjon ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til DSB høsten 2022. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av kap. 451, post 01.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 4,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 2,7 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Det foreslås samlet å øke bevilgningen på posten med 4,1 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres

Forskyvning av utgifter

På grunn av forsinkelser i enkelte FoU-prosjekter ble bevilgningen på posten av hensyn til realistisk budsjettering redusert med 4 mill. kroner ifm. nysalderingen av 2022-budsjettet. Det er kontraktsmessige bindinger for midlene og det foreslås derfor at posten økes tilsvarende i 2023.

Norges nasjonale koordineringssenter for digital sikkerhet

Norges forskningsråd er tildelt 1,2 mill. kroner for perioden 2023–2027 til arbeid med Norges nasjonale koordineringssenter for digital sikkerhet. Midlene, til ett årsverk, foreslås flyttet til Kunnskapsdepartementet. Se også omtale under kap. 285 post 53.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 400, post 23 med 3,6 mill. kroner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Justis- og beredskapsdepartementet er programpartner i prioriterte mottakerland for EØS-midlene, og i disse landene har det blitt etablert flere justis- og innenriksprogram. Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennom avtale med FMO få refundert departementets utgifter til disse programmene. Inntektene for 2023 er forventet å være 500 000 kroner mindre enn budsjettert som følge av lavere planlagt aktivitet. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 500 000 kroner. Se også omtale under kap. 400, post 01.

Kap. 410 Domstolene

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 01 og kap. 411, post 01

Ny lov om Etterretningstjenesten – strengt hemmelig rom i Oslo tingrett

Ny lov om Etterretningstjenesten ble vedtatt i juni 2020, jf. Prop. 80 L (2019–2020), og regjeringen har i vår lagt frem Prop. 92 L (2022–2023) til Stortinget om endringer i etterretningstjenesteloven. Det er her lagt opp til domstolskontroll i flere typer saker. Dette innebærer at domstolene i Oslo får nye kontrolloppgaver som medfører behov for økte dommerressurser og økt saksbehandlingskapasitet tilsvarende et merbehov på 1,4 mill. kroner. Videre har det medført behov for et rettslokale for behandling av gradert informasjon på nivå strengt hemmelig i Oslo tingrett. Rettslokalet ferdigstilles denne våren. Det er tidligere bevilget 9,1 mill. kroner til byggeprosjektet. Totalkostnaden er nå beregnet til 26,3 mill. kroner, noe som medfører et økt bevilgningsbehov på 17,2 mill. kroner. Med bakgrunn i dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410, post 01 med 18,6 mill. kroner.

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene var ikke fastsatt da budsjettforslaget for 2023 ble lagt frem, og er ikke tatt høyde for i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2022 og er beregnet til å utgjøre 46,9 mill. kroner, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med tilsvarende beløp.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 25,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 19,8 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 110,4 mill. kroner.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Post 01 Driftsutgifter

Saksutgifter

Det er forventet en økning i utgiftene på posten i 2023, særlig knyttet til sakkyndige. Dette er basert på foreløpige regnskapstall per februar 2023 og historiske regnskapstall for 2022. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 27,2 mill. kroner.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 5,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 32,9 mill. kroner.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 431, post 1

Et godt tjenestetilbud i kriminalomsorgen og bedre soningsforhold for kvinner

Kriminalomsorgen står i en krevende økonomisk situasjon, og har igangsatt omfattende innsparingstiltak i 2023. Den krevende økonomiske situasjonen er imidlertid vanskelig å løse gjennom innsparingstiltak alene. Det foreslås derfor 30 mill. kroner til kriminalomsorgen i 2023, for å legge til rette for et godt tjenestetilbud.

Kriminalomsorgen har det siste året sett en betydelig økning i omfanget av kvinnelige innsatte med et komplekst utfordringsbilde, psykiske lidelser og livstruende selvskadingsproblematikk. Det har over tid vært en utfordring å tilby kvinnelige innsatte likeverdige forhold som mannlige innsatte. Telemark fengsel, Skien avdeling omgjøres nå til et fengsel for kvinner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen i 2023 med 3 mill. kroner til kompetanseheving for ansatte i Telemark fengsel, Skien avdeling, og til ansettelse av psykologspesialist i kriminalomsorgen. Det vises også til omtale under kap. 430, post 45.

Planlegging av erstatningskapasitet for Oslo fengsel på Ilseng og Grønland

Det pågår nå et arbeid med å utrede løsninger for å erstatte kapasiteten ved dagens Oslo fengsel gjennom etablering av nye fengselsplasser ved Ullersmo, Ilseng og på dagens fengselstomt på Grønland. Det er gitt oppstartsbevilgning for utbyggingen på Ullersmo og Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har fått i oppdrag å utrede nye plasser på Ilseng og Grønland. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til kriminalomsorgens arbeid med prosjektet for å legge til rette for god fremdrift.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 50,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 90,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bedre soningsforhold for kvinner

Det vises til omtale av tiltak for å bedre kvinners soningsforhold under kap. 430, post 01. For å bidra til likeverdige soningsforhold for kvinner, er det behov for bygningsmessige oppgraderinger og nytt utstyr og inventar ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt samt ved Telemark fengsel, Skien avdeling. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 12 mill. kroner.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 13,6 mill. kroner.

Kap. 440 Politiet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1 og kap. 443, post 1

Økt bevilgning til politiet

Regjeringen vil legge til rette for at politiet har de rammebetingelsene som er nødvendige for å løse sitt samfunnsoppdrag og at politiet er til stede i lokalsamfunn i hele landet. Regjeringen foreslår å øke politiets driftsbudsjett, blant annet for å bidra til at politiet kan ha et høyt bemannings- og aktivitetsnivå i hele landet og legge til rette for gode og tilgjengelige polititjenester for hele befolkningen. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 355 mill. kroner som en varig budsjettøkning.

Gjennomføring av NATOs uformelle utenriksministermøte i Oslo 2023

NATOs uformelle utenriksministermøte skal avholdes i Oslo i mai. Ifm. møtet vil politiet ha merutgifter til personell og materiell. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 90,1 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 100, post 21, kap. 444, post 01 og kap. 457, post 01.

Merkostnader som følge av forsinkelser i utviklingen av Schengen IKT-systemet EES

Den sentrale systemutviklingen for det felles-europeiske inn- og utreisesystemet Entry/Exit System (EES) er forsinket i EU. Dette medfører at driftsutgifter tilsvarende 26 mill. kroner ikke vil påløpe i 2023 som tidligere antatt. Samtidig medfører forsinkelsen tilsvarende økte investeringskostnader i 2023. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 26 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440, post 46. Se også omtale under kap. 440, post 46.

Håndtering av økte asylankomster

I Saldert budsjett 2023 ble bevilgningen på posten økt med 225 mill. kroner for å håndtere økte asylankomster fra Ukraina. Prognosen for ankomster fra Ukraina er nå økt utover det bevilgningen i saldert budsjett tok høyde for, og politiet har merutgifter knyttet til blant annet bemanning til registeringskapasitet og beredskap for å kunne håndtere asylankomstene. I tillegg er det behov for midler til Kripos sitt arbeid med etterforskning av krigsforbrytelser.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 45 mill. kroner.

Endret periodisering i strategisk utviklingsportefølje

Bevilgningen som var avsatt til politiets strategiske utviklingsportefølje ble av hensyn til realistisk budsjettering nedjustert ifm. nysalderingen av 2022-budsjettet med 120,1 mill. kroner som følge av forsinkelser. Utbetalingene forventes å komme inneværende år, og bevilgningen foreslås derfor økt tilsvarende.

Endret periodisering av anskaffelser

Bevilgningen på posten ble av hensyn til realistisk budsjettering nedjustert i nysalderingen av 2022-budsjettet med 51 mill. kroner, som følge av forsinkelser i diverse anskaffelser. Utbetalingene forventes å komme inneværende år, og bevilgningen foreslås derfor økt tilsvarende.

Mottiltak droner

I 2022 fikk politiet økt sin kapasitet til å håndtere ulovlig bruk av droner. De varige driftskostnadene av tiltaket er 10,2 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 10,2 mill. kroner.

Arbeid med alvorlig fiskerikriminalitet i Økokrim

Alvorlig fiskerikriminalitet er en stor utfordring som truer fellesskapets naturressurser og svekker kystsamfunnene ved å konkurrere ut seriøse næringsaktører. Det foreslås derfor å forsterke arbeidet mot alvorlig fiskerikriminalitet i Økokrim. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på Nærings- og fiskeridepartementets kap. 900, post 21.

Oppgradering av arkiv- og journalsystemet i Generaladvokatembetet

Det er behov for å oppgradere arkiv- og journalsystemet i Generaladvokatembetet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 750 000 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 446, post 01.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 155,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 51,4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 856,2 mill. kroner.

Post 22 Søk etter antatt omkomne, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til søk etter antatt omkomne. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling i antall saker i 2023, foreslås det å redusere bevilgningen med 7 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 217 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det redusere bevilgningen på kap. 440, post 22 med 6,8 mill. kroner

Post 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning

Økte ankomster fra Ukraina fører til merutgifter til tolking, forpleining, transport, overtid og andre variable driftskostnader på registreringslokasjonene. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 160 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 3,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 25 med 163,2 mill. kroner

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten til politiets strategiske utviklingsportefølje, utenom Schengen IKT-prosjektene (se omtale under kap. 440, post 46), ble nedjustert med 5,8 mill. kroner ifm. nysalderingen 2022, av hensyn til realistisk budsjettering. Utgiftene er ventet å påløpe inneværende år, og det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen tilsvarende.

Bevilgningen foreslås økt med 2,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 45 med 8,5 mill. kroner.

Post 46 Investeringer i Schengen IKT-systemer, kan overføres

Merkostnader som følge av forsinkelser i utviklingen av Schengen IKT-systemet EES

Den sentrale IT-utviklingen i EU for det felles-europeiske inn- og utreisesystemet Entry/Exit System (EES) er forsinket. Forsinkelsene medfører økte investeringskostnader for politiet knyttet til systemutviklingen. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 26 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 440, post 01.

Endret periodisering av prosjektkostnader for Schengen IKT-systemene i politiet

Forsinkelser i EUs sentrale utviklingsløp for inn- og utreisesystemet Entry/Exit System (EES) påvirker fremdriften i politiets øvrige Schengen IKT-prosjekter. Ifm. nysalderingen 2022 ble bevilgningen til Schengen IKT-systemene i politiet redusert med 46,5 mill. kroner. Deler av bevilgningen som ble redusert i 2022 er ventet å påløpe i 2023, men ytterligere forsinkelser innebærer et behov for å endre periodiseringen av enkelte prosjektkostnader til senere år.

Samlet anslås det behov for å redusere bevilgningen til prosjektene i politiet tilknyttet Schengen IKT-systemene med 156,6 mill. kroner i 2023. Dette vil medføre tilsvarende økninger i perioden 2024-2027 når utgiftene er ventet å påløpe. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 156,6 mill. kroner.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 17,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 46 med 113,4 mill. kroner.

Post 48 Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, kan overføres

2023 er det første året med tildelinger fra EUs nye grense- og visumfinansieringsordning, BMVI-fondet. På bakgrunn av oppdaterte anslag for tildeling foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 170 000 kroner.

Post 73 Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres

Bevilgningen på posten dekker kontingenter som følger av Norges internasjonale forpliktelser, herunder kontingenter til Det europeiske byrået for den operative forvaltningen av store IT-systemer innen området for frihet, sikkerhet og rettferdighet (eu-LISA), kontingenter til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået (Frontex) og kontingenter til EUs grenseforvaltnings- og visumordninger (BMVI). Kontingenter betales i EUR.

Norges kontingenter til EUs nye grenseforvaltnings- og visumordning (BMVI-fondet)

På bakgrunn av regnskapstall, valutautvikling og forventet størrelse på Norges kontingenter i 2023, foreslås det å øke bevilgningen med 87,3 mill. kroner.

Kontingenter til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex og IT-byrået eu-LISA

På bakgrunn av regnskapstall, valutautvikling og forventet størrelse på Norges kontingenter i 2023, foreslås det å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det redusere bevilgningen på kap. 440, post 73 med 12,7 mill. kroner.

Post 74 Midlertidig destruksjonspant for enkelte typer halvautomatiske rifler

I 2022 ble det opprettet en ordning med destruksjonspant for perioden 2022–2024. Det er bevilget 1 mill. kroner til ordningen i Saldert budsjett 2023. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling i antall saker i 2023 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Kap. 3440 Politiet

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Oppdaterte prognoser tilsier at gebyrinntektene for utlendingssaker blir høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2023. Økningen skyldes i hovedsak at det forventet økt saksinngang på søknader om familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse og arbeid.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 108,4 mill. kroner.

Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger

Bevilgningen omfatter refusjoner fra EUs indre sikkerhetshetsfond. Det forventes høyere refusjoner enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Inntektene på posten vil samsvare med utgiftene på kap. 440, post 48 over fondsperioden. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3440, post 08 med 8,8 mill. kroner.

Kap. 442 Politihøgskolen

Post 01 Driftsutgifter

Undervisnings- og forskningsaktivitet

De siste årene har inntektene fra undervisnings- og forskningsaktiviteter ved Politihøgskolen (PHS) vært økende. PHS søker fortløpende etter eksterne forskningsmidler. Det medfører noe usikkerhet knyttet til anslaget. Med bakgrunn i regnskapstall og at det er ventet høyere aktivitet, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11 mill. kroner, jf. tilsvarende økning på kap. 3442, post 02.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 8,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 442, post 01 med 20,6 mill. kroner.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Post 02 Diverse inntekter

Det vises til omtale under kap. 442, post 01. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling i 2023 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 01 Driftsutgifter

Gjennomføring av NATOs uformelle utenriksministermøte i Oslo 2023

NATOs uformelle utenriksministermøte skal avholdes i Oslo i mai. Ifm. møtet vil PST ha merutgifter til personell og materiell. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 7 mill. kroner. Se også omtale under kap. 100, post 21, kap. 440, post 01 og kap. 457, post 01.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 11,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 444, post 01 med 29,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Endret periodisering av utgifter til anskaffelser

Bevilgningen på posten ble nedjustert ifm. nysalderingen av 2022-budsjettet med 74 mill. kroner, pga. forsinkelser i anskaffelser. Utbetalingene forventes å komme i 2023. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 74 mill. kroner.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 3,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 444, post 45 med 77,3 mill. kroner.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Merutgifter etter feilaktig praktisering av trygderegelverk

Det er behov for setteriksadvokat ifm. feilaktig praktisering av adgangen til å motta trygdeytelser ved opphold i EU/EØS-området. Kjente straffedommer med rettsanvendelsesfeil knyttet til kontantytelser under sykdom er i hovedsak gjenåpnet og undergitt fornyet behandling i domstolene. EFTA-domstolen avga i fjor en rådgivende uttalelse om at Norge også kan ha lagt uriktig rettsanvendelse til grunn i saker knyttet til familieytelser ved opphold i EU/EØS-området. Trygderetten la samme rettsoppfatning til grunn i kjennelse TRR-2020-01763. Dette er saker som vil kreve både særlig kompetanse og stor arbeidsinnsats for å få de aktuelle sakene gjenopptatt og berammet for fornyet behandling i domstolene. Dette krever omfattende oppfølging fra en statsadvokat og setteriksadvokaten. Dette er anslått til å koste 3,2 mill. kroner og det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende.

Korrigering av uriktig lønnskompensasjon i Saldert budsjett 2023

På grunn av en inkurie ble det i Saldert budsjett 2023 bevilget for lav lønnskompensasjon til Den høyere påtalemyndighet. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 3,6 mill. kroner.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap. 445, post 01 med 11,6 mill. kroner.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Oppdatering av arkiv- og journalsystem i Generaladvokatembetet

Det er behov for å oppgradere arkiv- og journalsystemet i Generaladvokatembetet. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 750 000 kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 74 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 40 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 446, post 01 med 864 000 kroner.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Økt oppdragsmengde i nasjonalt kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er nasjonalt kontaktpunkt for sivile beredskapsordninger i EU, NATO og FN. Gjennom disse ordningene mottar DSB varsler om internasjonale hendelser; bistandsanmodninger knyttet til ressurser, beredskapskapasiteter og personell. DSB har som ansvarlig for de sivile beredskapsordningene og som samordningsansvarlig på samfunnssikkerhetsområdet en betydelig meroppgave som følge av krigen i Ukraina.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 12 mill. kroner.

Høygradert mobilkommunikasjon

Ansvaret for høygradert mobilkommunikasjon ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til DSB høsten 2022.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 400, post 01.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 14,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2

Oppsummering

Samlet foreslås det øke bevilgningen på kap. 451, post 01 med 32,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

Merutgifter Nødnett som følge av Telenors utfasing av kobbernettet

Avviklingen av Telenors kobbernett innebærer at komponenter i Nødnett må endres eller byttes ut. Det er et omfattende arbeid som medfører store kostnader knyttet til investeringer, analyser, planlegging og gjennomføring av omleggingen for Nødnett.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 58,3 mill. kroner.

Utstyrskjøp og vedlikehold av lokaler

Det har oppstått et behov for å utbedre kommunikasjonsinfrastruktur og fasiliteter i lokaler som forvaltes av DSB. Behovet har oppstått som følge av omdisponering og endring i tiltenkt bruk av fasilitetene, og infrastruktur og utstyr må tilpasses deretter.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det øke bevilgningen på kap. 451, post 45 med 82,8 mill. kroner.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Klareringsmyndighet

Fra september 2022 overtok Sivil klareringsmyndighet oppgaven med å være klareringsmyndighet for grupper av personer i eller tilknyttet Statsministerens kontor.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 50 000 kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 20, post 01.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner.

Kap. 3453 Sivil klareringsmyndighet

Post 01 Gebyr

I saldert budsjett for 2023 er det bevilget 1,8 mill. kroner på posten. Inntekten forutsetter hjemmelsgrunnlag for gebyr på sikkerhetstjenester, som er en del av en pågående revisjon av sikkerhetsloven. Revisjonsarbeidet er forsinket, og hjemmelsgrunnlaget for gebyrsetting ved behandling av adgangsklareringer vil ikke være på plass for å realisere forventet inntektskrav i 2023.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Redningshelikopterbasen i Tromsø

Som følge av økte valutautgifter foreslås det å øke bevilgningen til driften av redningshelikopterbasen i Tromsø med 4,4 mill. kroner.

Prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,4 mill. kroner pga. faseforskyvning av utgifter til konsulentbistand mv. i prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 20,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 454, post 01 med til sammen 27,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Anskaffelse av nye redningshelikoptre

Det er inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King-maskiner. I tillegg til nye redningshelikoptre omfatter kostnadsrammen utgifter til bl.a. bygningsmessige tilpasninger ved redningshelikopterbasene og tilpasning av landingsmulighetene ved enkelte sykehus. Leverandøren har hatt utfordringer med utvikling og godkjenning av de nye redningshelikoptrene, med påfølgende forsinkelser for forsvarssektorens innføringsprogram. Velten av det første helikopteret som ble levert i 2017, og pandemien bidro også til forsinkelser.

I Prop. 20 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Justis- og beredskapsdepartementet står det at alle de nye redningshelikoptrene etter planen skal være i drift i løpet av 2023, men at det er usikkerhet om fremdrift bl.a. pga. treningsbehov og utfordringer i leveransene av helikoptrene. Det planlegges nå for at redningshelikopterbasene på Rygge og i Florø settes i drift i løpet av 2024. Per i dag er SAR Queen satt i drift på fire av seks baser.

Grunnet forsinkelser i prosjektet forskyves milepæler og dermed kostnader fra 2023 til 2024 og 2025. Videre er det også forskyvninger av kostnader knyttet til oppgradering av landingsplasser sykehus, eiendom, bygg og anlegg, avsetninger til forventet tillegg og dagbøter mv. Det foreslås å redusere bevilgningen med til sammen 401,5 mill. kroner.

Det foreslås også reduksjon i bevilgningen som er avsatt til bygging av ny redningshelikopterbase i forbindelse med at Bodø Lufthavn skal flyttes. Dette skyldes forskyvning av utbetalinger til senere år.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 414,5 mill. kroner.

Det vises videre til omtale av det fremtidige driftsbudsjettet under Andre saker nedenfor.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 28,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 385,5 mill. kroner.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Gjennomføring av NATOs uformelle utenriksministermøte i Oslo 2023

NATOs uformelle utenriksministermøte skal avholdes i Oslo i mai. I forbindelse med møtet vil NSM ha merutgifter til personell og materiell.

Se også omtale under kap. 100, post 21, kap. 440, post 01 og kap. 444, post 01.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 3,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 6,4 mill. kroner.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker hovedsakelig utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven kap. 9 og 9a. Videre dekker bevilgningen på posten utgifter til salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige oppnevnt av retten eller Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 37,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen, øker rettshjelpsatsen fra 1 140 kroner til 1 180 kroner fra 1. juli 2023.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 37,4 mill. kroner.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Post 01 Driftsutgifter

Økt produksjon

Bevilgningen på posten dekker utgifter til utarbeiding av manuskript og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend. Det var en økning i produksjonen i 2022 i forhold til det som ble lagt til grunn i beregningene ved årets begynnelse. Dette avregnes året etter. Produksjonen er blant annet avhengig av hvor mange regelverksendringer som gjøres i løpet av året. Det foreslås som følge av dette å øke bevilgningen med 1,7 mill. kroner.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,9 mill. kroner.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning

Økte erstatningsutbetalinger

Det er usikkerhet knyttet til fremtidige utbetalinger. Det skyldes hovedsakelig at en del større erstatningskrav er under forvaltningsmessig behandling eller brakt inn for domstolen. Det er fortsatt krav om erstatning i økonomisakene som gir størst usikkerhet. Basert på regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen med 30,9 mill. kroner.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 32,3 mill. kroner.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Skredsikringstiltak i Longyearbyen

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 480, post 50 med 10 mill. kroner til skredsikring i Vannledningsdalen i Longyearbyen. Økningen skyldes forskyving av kostnader fra 2022 og økt kostnadsanslag, jf. Prop. 20 S (2022–2023). Midlene vil bli plassert på Svalbardbudsjettets kap. 0007 Tilfeldige utgifter, post 30 Skred- og boligtiltak. Videre foreslås det en bestillingsfullmakt på 35 mill. kroner til sikringstiltaket i Vannledningsdalen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Helikopterdrift – valutaendringer

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 480, post 50 med 1,0 mill. kroner grunnet økte valutakostnader for Sysselmesterens helikopterdrift. Bevilgningen vil bli plassert på Svalbardbudsjettet kap. 0006 Sysselmesterens transporttjeneste.

Makspris i barnehage på 3 000 kroner per måned

Fra 1. januar 2023 er maksimalprisen i barnehage fastsatt til 3 000 kroner per måned. Det er en reduksjon fra nivået i 2022. Med en høyere prisvekst, og at maksimalprisen fortsatt holdes på 3 000 kroner per måned, blir den reelle reduksjonen i maksimalprisen høyere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2023. Det foreslås derfor å øke kompensasjonen over Svalbardbudsjettet med 50 000 kroner.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 480, post 50 med 16,6 mill. kroner.

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Nedbygging av restanser i saker om oppholdstillatelse til faglærte

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i faglærtporteføljen. Tiltaket skal bidra til å redusere saksbehandlingstiden i saker om oppholdstillatelse til faglærte, som vil gi økt forutsigbarhet for næringslivet.

Administrative utgifter knyttet til avtaler med International Organization for Migration (IOM)

Det er bevilget midler på posten til utgifter til avtalen med International Organization for Migration (IOM) knyttet til arbeidet med å evakuere ukrainske flyktninger fra Moldova, og reiselogistikk for overføringsflyktninger. Bevilgningsbehovet til dette anslås å øke med 1,8 mill. kroner som følge av endrede valutakurser.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 10,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 2,3 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 01 med 24,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Økte kostnader til mottaksdrift

Høye ankomsttall av fordrevne fra Ukraina innebærer et betydelig behov for innkvartering av flyktninger og fordrevne i mottak. De høye ankomstene medfører et økt bevilgningsbehov på 1 708,9 mill. kroner til ordinære mottaksplasser, akuttinnkvarteringer for flyktninger fra Ukraina og til innkvartering i den innledende asylfasen.

Som følge av at det er flere enslige mindreårige som bor i asylmottak, øker bevilgningsbehovet med 231,5 mill. kroner. I tillegg medfører et økt behov for barnefaglig kompetanse i asylmottak økte utgifter på om lag 19 mill. kroner.

De økte ankomstene fra Ukraina har også ført til at det kommer flere asylsøkere med særskilte behov for tilrettelagte mottaksplasser. Dette medfører en utgiftsøkning på 106,9 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 067 mill. kroner for å håndtere de høye ankomstene.

Kjæledyr i mottak

Som følge av krigen i Ukraina er det for tiden mange kjæledyr i mottakssystemet. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner for å kompensere driftsoperatørenes utgifter til dyrehold og tilrettelegging for dyr i mottak.

Aktivitetsmidler til barn og voksne i akuttinnkvarteringer

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 4,1 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 71, jf. omtale under kap. 490, post 71.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 21 med 2 077,9 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Tolkemidler til vedtakssamtale etter avslag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 490, post 72. Midlene skal benyttes til tolkeutgifter i forbindelse med vedtakssamtale etter avslag i førsteinstans. Vedtakssamtalene bidrar til at personen som har fått avslag forstår vurderingene som ligger til grunn for avslaget, og bereder grunnen for at personen kan ta et informert valg om veien videre.

Økte tolkeutgifter

Utgiftene til tolk anslås å øke med 6 mill. kroner som følge av økte salærsatser samt økte ankomstprognoser.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslåes det å øke bevilgningen på kap. 490, post 22 med 7,2 mill. kroner

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Flere beboere i asylmottak

Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunale utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak i kommunen. Som følge av økte prognoser og antall beboere i mottak og alternative mottaksplasser, foreslås bevilgningen økt med 204,6 mill. kroner.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 15,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 220,2 mill. kroner.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Økte utbetalinger

Bevilgningen på posten foreslås økt med 482,3 mill. kroner som følge av økt prognose for asylankomster og gjennomsnittsbelegg i asylmottak.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 6,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 488,4 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Bevilgningen dekker blant annet utgifter til tilskuddsordningen til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

Aktivitetstilbud til ukrainske asylsøkere i mottak

I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 13,3 mill. kroner på kap. 490, post 21 til aktivitetstilbud for barn og voksne i akuttinnkvarteringer. Midlene var tiltenkt fordrevne fra Ukraina. Disse har imidlertid normalt hatt korte mottaksopphold enn andre asylsøkere. Samtidig har mange akuttinnkvarteringer blitt erstattet av ordinære mottaksplasser, og flere fordrevne fra Ukraina bor dermed på ordinære mottak enn tidligere antatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 490, post 71 med 4,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 490, post 21. Midlene vil fortsatt benyttes til å gi barn og voksne i asylmottak aktivitetstilbud.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner.

Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres

Flere søknader om tilbakevendingsstøtte

Norge har en generell tilbakevendingsordning for flyktninger, inkludert personer med midlertidig, kollektiv beskyttelse. Som følge av at flere fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge søker tilbakevendingsstøtte, øker bevilgningsbehovet på posten. Det anslås at 300 personer vil søke om tilbakevending i 2023. Bevilgningen foreslås på bakgrunn av dette økt med 4,9 mill. kroner.

Tilbakevending for personer med behov for assistanse

Det foreslås at ordningen med tilbakevending utvides til å omfatte personer som har behov for assistanse for å gjennomføre tilbakevendingsreisen. Dette gjelder i hovedsak personer som har kommet til Norge for behandling gjennom Medevac-ordningen. Det foreslås en bevilgning på 3,0 mill. kroner til formålet.

Tolkemidler til vedtakssamtale etter klagebehandling

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 72 med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 22, jf. omtale under kap. 490, post 22.

Prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 72 med 7,8 mill. kroner.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner til transport til Norge av flyktninger fra Ukraina via Moldova.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner på bakgrunn av færre assisterte returer til ODA-godkjente land.

Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner på grunn av underliggende endringer i kapittel 490, post 01 og 75.

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i tråd med statistikkdirektivet til OECD/DAC godkjennes som offisiell bistand. Forslag om bevilgningsendringer på kap. 490, postene 21, 60 og 70, medfører økte inntekter på kap. 3490, post 04. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2 686,6 mill. kroner.

Post 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjent utgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,4 mill. kroner på bakgrunn av underliggende forslag til endringer i kapittel 490, post 22 grunnet den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Post 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3,0 mill. kroner på bakgrunn av underliggende forslag til endringer i kapittel 490, post 22.

Post 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 12,1 mill. kroner på bakgrunn av underliggende forslag til endringer i kapittel 490, post 72 og 76.

Andre saker

Effektiv bekjempelse av irregulær migrasjon

Vedtak nr. 207 av 7. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan Norge kan bidra til mer effektiv bekjempelse av irregulær migrasjon, herunder sørge for at dagens hjemmel for å henvise asylsøkere til trygge tredjeland utenfor EU brukes aktivt. Dette forutsetter samarbeidsavtaler med tredjeland som sikrer at asylsøkernes behov for beskyttelse blir godt ivaretatt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:71 (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp. Irregulær migrasjon er en svært sammensatt utfordring. Dette skyldes blant annet at irregulær migrasjon er knyttet til strukturelle utfordringer i verden, som sosial ulikhet, konflikt og politisk ufrihet. Forebygging av irregulær migrasjon krever både et langsiktig perspektiv og løsninger i skjæringsfeltet mellom utviklings- og migrasjonspolitikk, samt mer kortsiktige operative tiltak. Videre er migrasjonsbevegelser i verden i økende grad sammensatt av ulike grupper. Irregulær migrasjon kan også omfatte personer som har behov for internasjonal beskyttelse. FNs flyktningkonvensjon av 1951 gir rett til å søke internasjonal beskyttelse. Det er derfor viktig å unngå at preventive tiltak mot irregulær migrasjon rammer personer med et beskyttelsesbehov.

Regjeringens arbeid for å bekjempe irregulær migrasjon omfatter denne helheten. I arbeidet mot irregulær migrasjon er Norge nært knyttet til EU gjennom vårt medlemskap i Schengen og som tilknyttet Dublin-samarbeidet. Vi har felles utfordringer med EU/Schengen-land på dette området, og det er derfor helt nødvendig å søke felles løsninger og se nasjonal politikk i sammenheng med asyl- og migrasjonspolitikken innenfor dette fellesskapet.

Nasjonalt er bekjempelse av irregulær innvandring til riket et overordnet mål for norsk utlendingsforvaltning, jf. utlendingslovens formålsbestemmelse. Dette overordnede målet ivaretas bl.a. gjennom kontroll med innreise over ytre og indre Schengen-grense, politiets arbeid med avklaring av identitet samt satsing på ID-arbeid gjennom Nasjonalt ID-senter. Ved saksbehandling av søknad om oppholdstillatelse i Norge er vurderingen av innvandringsregulerende hensyn sentralt, der loven åpner for dette. Som Schengen-land er det viktig at norsk regelverk og mottaksstandard ikke skiller seg vesentlig fra andre land innenfor fellesskapet. Det foretas derfor vurderinger av våre ordninger sammenlignet med andre land. Et sentralt element i bekjempelse av irregulær migrasjon er en helhetlig og effektiv returpolitikk nasjonalt og på europeisk nivå. Norge har over mange år lagt store ressurser i returarbeidet, og oppnådd gode resultater. En forutsetning for en effektiv returpolitikk er blant annet god samordning mellom utlendingsforvaltningen og utenrikstjenesten. Felles returstrategier, herunder på landnivå, har bidratt til resultater i praksis, og det er nå utviklet en ny overordnet strategi for de neste årene.

Å bekjempe irregulær migrasjon er også viktige mål i norsk europapolitikk, i EØS-samarbeidet og i annet utenriks- og utviklingspolitisk samarbeid. I europapolitikken legger Norge vekt på å støtte tiltak som kan bidra til å begrense irregulær migrasjon til Schengen-området. Dette inkluderer bl.a. innsats for mer effektiv grensekontroll og returpolitikk. Norge støtter også tiltak som kan begrense sekundærbevegelser innad i Europa, som en mer harmonisert asylpraksis i EU og utvikling av mer effektive prosedyrer for å avgjøre ansvarsfordeling mellom stater gjennom Dublin- og Eurodac-samarbeidet. Norge tar del i den operative styrkingen av Schengens yttergrensekontroll. Gjennom EUs grense- og kystvaktbyrå Frontex bidrar vi med personell til grensekontroll og retur av personer uten lovlig opphold. Gjennom Europol bidrar Norge til gjennomføringen av EUs handlingsplan mot migrantsmugling (2021–2025). Gjennom EØS-midlene gir Norge støtte til å utvikle forsvarlige systemer for asyl- og migrasjonsforvaltning i land ved Schengens yttergrense. Det er de siste årene gitt omfattende støtte til land som Hellas, Romania og Bulgaria som skal bidra til effektiv saksbehandling, bedre mottaksforhold og økt antall returer.

Ellers bidrar Norge aktivt inn i regionale og internasjonale prosesser hvor formålet er regulert og ordnet migrasjon i verden. Vi er blant annet tilsluttet Den globale migrasjonsplattformen som har som formål å sikre trygg, ordnet og regulert migrasjon. Norge er videre en viktig støttespiller for flere multilaterale organisasjoner som har som mandat å bidra til regulert migrasjon og beskyttelse av fordrevne, som FNs organisasjon for migrasjon (IOM) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Hva gjelder øvrig internasjonal og langsiktig innsats bidrar Norge med omfattende støtte til utvikling og humanitær innsats som kan påvirke irregulær migrasjon, direkte eller indirekte. Norge har blant annet bevart et høyt nivå på bistanden til Syrias naboland, som har mottatt svært mange flyktninger fra krigen i Syria. Dette gir flere beskyttelse i nærområdene, og kan føre til at færre legger ut på en risikofylt reise mot Europa. Endelig har regjeringen etablert en særskilt innsats for flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, som skal bidra til å bedre forholdene for mennesker på flukt og gi fattige vertsland mulighet til å ivareta flyktningene bedre (Solidaritetspotten, jf. Hurdalsplattformen). Denne satsningen ble styrket gjennom ekstrabevilgningen i forbindelse med regjeringens Ukraina-innsats (Nansen-programmet). Satsningen omfatter også tiltak for å styrke migrasjonsforvaltning i opprinnelses- og transittland, og å motvirke irregulær migrasjon.

Anmodningsvedtaket refererer også til adgangen til å henvise asylsøkere til trygge tredjeland. Dette er regulert i utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d, som innebærer at en asylsøknad kan nektes realitetsbehandlet med henvisning til at søkeren forut for ankomst til Norge har hatt opphold i et trygt tredjeland. Departementet ga 2. februar 2022 en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om praktisering av denne bestemmelsen, instruks GI-02/2022. Instruksen innebærer at UDI skal foreta konkrete og individuelle vurderinger i den enkelte sak, hvor det avgjørende vil være hvorvidt asylsøkeren kan få effektiv beskyttelse i det aktuelle tredjelandet. Det er ikke et krav om tilgang til asylprosedyre i tredjelandet, eller at asylsøkeren vil bli akseptert mottatt av det aktuelle tredjelandet. UDI er i tildelingsbrevene for 2022 og 2023 bedt om å «benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet». UDI har opplyst at de ikke fattet noen avslagsvedtak etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d i 2022, men at det ble vurdert i noen saker.

I vedtaket fremgår det videre at «[d]ette [henvisning til trygge tredjeland] forutsetter samarbeidsavtaler med tredjeland som sikrer at asylsøkernes behov for beskyttelse blir godt ivaretatt». Det er ikke et vilkår etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d at det foreligger en samarbeidsavtale, men en ev. avtale om aksept av tredjelandsborgere kan gjøre det lettere å gjennomføre retur.

Offentlig helsetilbud ved Politiets utlendingsinternat på Trandum

Vedtak nr. 831, 17. juni 2022:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat, Trandum, legges under den offentlige helsetjenesten og at beslutningen om dette tas i løpet av 2022 slik at overføringen kan gjennomføres senest 1. juli 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022).

Vedtaket er under behandling. Regjeringen er godt i gang med arbeidet med sikte på å legge helsetjenesten ved Politiets utlendingsinternat inn under den offentlige helsetjenesten. Det er på plass en midlertidig løsning som sikrer et forsvarlig helsetilbud.

Nye oppgaver til kommunene skal som hovedregel fastsettes i lov. Før den permanente ordningen kan tre i kraft må det på plass regelverksendringer. Dette arbeidet er i gang, men det vil ikke la seg gjøre innen 1. juli 2023. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre endringen fra 1. juli 2024.

Fagskole for brann- og redningspersonell

Regjeringen vil forbedre brannutdanningen gjennom å etablere en ny fagskole for brann- og redningspersonell ved Brann- og redningsskolen i Tjeldsund kommune. Den nye fagskolen skal etter planen starte opp i 2024.

Ifm. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2021–2022) vedtok Stortinget å øke kostnadsrammen for byggeprosjektet til 604,4 mill. kroner og for brukerutstyrsprosjektet til 138,1 mill. kroner (prisnivåer per 1. juli 2022), jf. omtale under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres og kap. 2445 Statsbygg, Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2021–2022). Oppdaterte kostnads- og usikkerhetsanalyser tilsier at det ikke vil være mulig å realisere fagskolen innenfor kostnadsrammene som Stortinget har vedtatt. Hovedårsakene er manglende kvalitet i anbudsgrunnlaget og at kompleksiteten i prosjektet har vært undervurdert fra oppstarten av prosjektet. Det har bl.a. medført omfattende omprosjektering og endringer av kontraktsarbeider hos entreprenør.

Regjeringen foreslår derfor å øke kostnadsrammen for byggeprosjektet til 739,9 mill. kroner og for brukerutstyrsprosjektet til 162,6 mill. kroner (2023-prisnivå), jf. forslag til romertallsvedtak.

Det fremtidige driftsbudsjettet for redningshelikoptertjenesten

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 82 S (2011–2012), jf. Prop. 146 S (2010–2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020, at det kan inngås kontrakt om langsiktig vedlikeholds- og logistikkavtale til understøttelse av helikoptrenes drift innenfor et uendret bevilgningsnivå på vedkommende budsjettpost i hele avtaleperioden. I Prop. 195 (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 600 S (2020–2021), ble Stortinget gjort kjent med at det pågår et utredningsarbeid i Luftforsvaret om den fremtidige driftsorganisasjonen for de nye redningshelikoptrene og at når dette er ferdigstilt vil det bli foretatt en ny vurdering av det fremtidige driftsbudsjettet. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt en anbefaling fra Forsvarsdepartementet. Foreløpige beregninger tilsier at det fremtidige driftsbudsjettet for redningshelikoptertjenesten vil kunne bli høyere sammenlignet med dagens vedtatte budsjettramme. Regjeringen vil derfor vurdere mulige kostnadsreduserende tiltak for å redusere fremtidige driftskostnader for redningshelikoptertjenesten, og komme tilbake til Stortinget om saken ved en senere anledning.

2.5 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste utgifter for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Driftsorganisasjon Sikker teknisk infrastruktur

Kommunal- og distriktsdepartementet er ansvarlig for etablering av nytt regjeringskvartal. Som en del av kvartalet, etableres det et anlegg for Sikker teknisk infrastruktur (STI). Det er behov for å opprette en driftsorganisasjon for å ivareta kravet til oppetid, understøtte brukernes behov og sikre et verdibevarende vedlikehold gjennom anleggets levetid. Etablering av driftsorganisasjonen vil medføre varige økte utgifter. Det foreslås å øke bevilgningen med 3,2 mill. kroner.

Koordinering av nordområdepolitikken

Koordineringsansvaret for nordområdepolitikken overføres fra Utenriksdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet fra 1. juli 2023. Det foreslås å øke bevilgningen med 300 000 kroner med tilsvarende reduksjon under Utenriksdepartementets kap. 100, post 01.

Behandling av klagesaker etter Finnmarksloven

Ansvaret for behandling av klagesaker etter Finnmarksloven § 27 overføres fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Landbruks- og matdepartementet i 2023. Det foreslås å redusere bevilgningen med 120 000 kroner med tilsvarende økning under Landbruks- og matdepartementets kap. 1100, post 01.

Overføring av husleiemidler

Det er behov for å overføre husleiemidler fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner med tilsvarende reduksjon under Klima- og miljødepartementets kap. 1400, post 01.

Etablering av Departementsakademiet

Det foreslås å redusere bevilgningen med 131 000 kroner for å delfinansiere etableringen av Departementsakademiet i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), jf. nærmere omtale under kap. 510, post 01.

Ekstraordinær prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 2,3 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 9,1 mill. kroner.

Post 30 Nytt regjeringskvartal, ombygging av Ring 1, kan overføres

Økt kostnadsramme for ombygging av Ring 1

Bevilgningen skal dekke ombyggingen av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1) for å ivareta nødvendig sikkerhet for nytt regjeringskvartal.

Det ble i Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet fremmet forslag om kostnadsramme på 3 100 mill. kroner (prisnivå per 1.7.2023), og oppstartsbevilgning for arbeidet med ombygging av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1). Den eksterne kvalitetssikringen av den regulerte løsningen fra 2017, foreslo en kostnadsramme på 3 744 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2023). Det ble senere arbeidet videre med å redusere kostnadene. På denne bakgrunn sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til kostnadsramme. Av Prop. 1 S (2022–2023) fremgår det at det ikke var gjennomført ekstern kvalitetssikring av dette nedskalerte alternativet, og at kostnadsanslaget derfor var usikkert. Det ble derfor varslet at kostnadene skulle kvalitetssikres eksternt, og at det i samspill med valgt entreprenør skulle vurderes ytterligere kostnadsreduserende tiltak.

Kostnadsanslaget for ombygging av Ring 1 har nå blitt eksternt kvalitetssikret. Kvalitetssikrer har i basisestimatet for prosjektet vurdert noe økte kostnader til rigg og drift og lagt inn noe økning i bemanningen. Ekstern kvalitetssikrer påpeker at det fortsatt er stor kostnadsusikkerhet i prosjektet.

Ekstern kvalitetssikrer anbefaler en kostnadsramme på 3 325 mill. kroner (prisnivå 1.7.2023) for ombyggingen av deler av Ring 1 for å ivareta nødvendig sikkerhet for nytt regjeringskvartal. Analysen viser at kostnadsrammen for det nedskalerte alternativet fortsatt er vesentlig lavere (rundt 720 mill. 2022-kroner) enn for den regulerte løsningen fra 2017 som lå til grunn ved KS2 i 2022.

Før Statens vegvesen kan starte ombyggingen av Ring 1, må den gamle hovedbrannstasjonen i Møllergata/Hospitalgata rives. På grunn av at forhandlinger med Oslo kommune har dratt noe ut i tid, må det påregnes noe forsinkelser i gjennomføringen av prosjektet, og det vil i denne forbindelse også kunne påregnes økte kostnader.

I tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling foreslås det å øke kostnadsrammen for ombygging av Ring 1 fra 3 100 mill. kroner til 3 325 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Ekstraordinær prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger mv.

Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Virksomheter som er medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) skal betale en aktuarielt beregnet premie (arbeidsgiverandel), slik det gjøres i privat sektor. Tjenestemannsorganisasjonene betaler ikke arbeidsgiverandel for ansatte som har ulønnet permisjon fra statlig virksomhet for å ha verv eller være ansatt i en slik organisasjon. I samsvar med permisjonsavtalen betaler organisasjonene kun 2 pst. medlemsinnskudd. For å synliggjøre statens årlige bidrag til tjenestemannsorganisasjonene på pensjonsområdet, budsjetteres disse premiekostnadene på en egen post i statsbudsjettet.

SPK fakturerer utgiftene halvårlig og etterskuddsvis. For tjenestemannsorganisasjonene består premieprognosen for 2023 derfor av fakturert premie for 2. halvår 2022 og premieprognose for 1. halvår 2023. På grunn av nye lønnsvekstforutsetninger for 2023 og endringer i medlemsbestanden øker bevilgningsbehovet med om lag 1,2 mill. kroner. I tillegg kommer en økning på om lag 3,5 mill. kroner som følge av at faktisk fakturert premie for andre halvår i 2022 ble høyere enn forventet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Kap. 505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnadene til Statens pensjonskasse (SPK) for å administrere boliglånsordningen. Administrasjonskostnadene anslås å utgjøre 55 mill. kroner i 2023, en økning på 14 mill. kroner fra saldert budsjett for 2023. Økningen skyldes at det legges til grunn at SPK skal behandle flere lånesøknader og en økning i samlet låneportefølje, jf. nærmere redegjørelse under kap. 505, post 90. Se også omtale under kap. 3505, post 01. Det foreslås at bevilgningen økes med 14 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker forventet brutto utlån til boliglån i Statens pensjonskasse, i tillegg til beregnede opptjente, ikke betalte renter på lånene. Som følge av at det legges til grunn høyere søknadsinngang, flere utbetalte lån og en økning i gjennomsnittlig utbetalt beløp anslås det nå at utbetalte lån vil utgjøre 26 500 mill. kroner i 2023. Anslaget inkluderer 96 mill. kroner i beregnede opptjente renteinntekter ved utgangen av 2023. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 12 100 mill. kroner.

Kap. 3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Bevilgningen gjelder innbetaling av gebyrer fra låntakerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr o.l. Som følge av at det legges til grunn økt søknadsinngang og flere utbetalte lån enn i saldert budsjett for 2023, anslås gebyrinntektene å utgjøre 51 mill. kroner i 2023. Bevilgningen foreslås derfor økt med 14 mill. kroner, jf. kap. 505, post 01.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag og tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter. På bakgrunn av utviklingen den siste tiden forventes det færre innfridde lån og en reduksjon i gjennomsnittlig innfridd beløp sammenliknet med det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2023. Samtidig forventes det en økning i løpende avdrag som følge av en økning i låneporteføljen, jf. kap. 505, post 90. Det legges nå til grunn en innbetaling på 7 800 mill. kroner i 2023, inkludert 54 mill. kroner i tilbakeføring av beregnede opptjente renter ved inngangen til 2023. Samlet sett foreslås det å redusere bevilgningen med 300 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Bevilgningen gjelder renteinntekter og opptjente, ikke betalte renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Låneporteføljen ved inngangen til 2023 var høyere enn det som ble forutsatt i saldert budsjett for 2023, og det forventes nå en høyere vekst i låneporteføljen gjennom 2023 jf. omtale under kap. 505, post 90. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 311 mill. kroner.

Kap. 507 Gruppelivsforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder erstatningsutbetalinger og kostnader til å administrere gruppelivsordningen. Basert på erfaringstall for antall erstatningssaker og gjennomsnittlig erstatningsutbetaling legges det til grunn et bevilgningsbehov på 240 mill. kroner i 2023. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Departementsakademiet

Departementsakademiet er et sentralt tiltak i strategien for departementsfellesskapet 2021–2025 «Gode hver oss. Best sammen». Akademiet skal utvikle og tilby relevante kompetansetilbud for alle departementsansatte og plasseres organisatorisk i DSS med planlagt oppstart fra høsten 2023. Etablering av Departementsakademiet vil medføre varige økte utgifter. For 2023 foreslås det å øke bevilgningen med 1,4 mill. kroner. Økningen skal brukerfinansieres ved rammeoverføringer fra departementene, jf. omtale under kap. 500, post 01 og øvrige departementer.

Økte driftsutgifter

For å sikre at DSS har tilstrekkelig handlingsrom for å gjennomføre nødvendige driftsaktiviteter, herunder utskifting av PC-klienter, foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner ved overføring fra post 45, jf. omtale under post 45.

Ekstraordinær prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 5,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 1,7 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 19 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader til tjenesteleveranser innenfor tjenesteområdene; digitale tjenester, fasilitetstjenester, HR-tjenester og vakt- og resepsjonstjenester.

Inndekning for økte driftsutgifter

For å sikre at DSS har tilstrekkelig handlingsrom for å gjennomføre nødvendige driftsaktiviteter, foreslås det å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 01, jf. omtale under post 01.

Anskaffelse av IKT nettverksutstyr – nytt RKV byggetrinn 1

For å kunne ta i bruk byggetrinn 1 i nytt regjeringskvartal, er det behov for å anskaffe IKT nettverksutstyr. For å sikre planlagt innflytting i nytt regjeringskvartal, er det behov for å gå ut med anskaffelsen i markedet i løpet av 2023. Det foreslås 14 mill. kroner i 2023 til kjøp av ekstern bistand for å kunne starte opp gjennomføring av anskaffelsen. Regjeringen kommer tilbake med forslag til videre oppfølging av den samlede kostnaden for anskaffelsen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.

Ekstraordinær prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 3,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 7,3 mill. kroner.

Kap. 525 Statsforvalterne

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for statsforvalterne og Statsforvalterens fellestjenester. Bevilgningen skal bidra til forsvarlig oppgavegjennomføring i disse virksomhetene på vegne av 13 departementer.

Landsdekkende rolle innen petroleumsfeltet

Det foreslås økt bevilgning til Statsforvalteren i Rogaland sin landsdekkende rolle innen petroleumsfeltet, slik at statsforvalteren kan ivareta og utvikle dagens oppgaveportefølje, og for å være rustet til nye næringer offshore. Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner, mot en reduksjon på Helse- og omsorgsdepartementets kap. 765, post 21.

Tilsyn med enslige mindreårige i mottak

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Statsforvalteren i Oslo og Viken oppgaven med å føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. I løpet av det siste året har antall enslige mindreårige i asylmottak økt betydelig, og det samme gjelder antallet asylmottak disse bor på. Det er derfor et økt behov for å føre tilsyn med omsorgen for denne gruppen i år. På denne bakgrunnen foreslås det å øke bevilgningen med 3,6 mill. kroner.

Økt oppgavemengde for statsforvalterne knyttet til krigen i Ukraina

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til økt oppgavemengde på Justis- og beredskapsdepartementets område på grunn av krigen i Ukraina.

Ekstraordinær prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 12,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 4,8 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 32,3 mill. kroner.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker midler til prosjektering av ordinære byggeprosjekter frem til fullført forprosjekt. Det foreslås å øke bevilgningen til prosjektering av NTNU Campussamling med 8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 530, post 45.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker midler til videreføring av prosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

Livsvitenskapsbygget har et økt likviditetsbehov på 500 mill. kroner. Årsaken er endringer i gjennomføringsavtaler til råbygg og tett bygg, samt justert prognose for innredningsarbeider.

Vikingtidsmuseet har et økt likviditetsbehov på 90 mill. kroner. Årsaken er at arbeidet med å sikre gjenstander og objekter er mer krevende enn antatt og at arbeider som var planlagt i 2022 og 2024 blir gjennomført i år.

Prosjekter i avslutnings- og reklamasjonsfasen har et økt likviditetsbehov på 60 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 650 mill. kroner.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Bevilgningen dekker midler til kunstnerisk utsmykking av statlige bygg under oppføring på kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg. Likviditetsbehovet er 30 mill. kroner lavere enn bevilgningen. Årsaken er i hovedsak forskyvning i utbetalinger mellom år.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker anskaffelse av brukerutstyr til byggeprosjektene i de tilfeller Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe dette. Bevilgningen gjelder også brukerutstyr i byggeprosjekter som bevilges over kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningen dekker også nødvendige tiltak på Nationaltheatret.

Norsk havteknologisenter

Likviditetsbehovet er 150 mill. kroner lavere enn bevilget. Deler av anskaffelsen av brukerutstyret er forskjøvet til senere år. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 150 mill. kroner.

Campussamling NTNU

Det foreslås at bevilgningen til prosjektering av brukerutstyrsprosjektet reduseres med 8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen til prosjektering av byggeprosjektet, jf. omtale under kap. 530, post 30.

Nationaltheatret, sikringstiltak

Regjeringen besluttet i 2022 å gjennomgå prosjektet på nytt, før et byggeprosjekt eventuelt blir startet opp. I 2022 fikk Statsbygg i oppdrag å sikre bygget og oppdatere tilstandsanalysen, slik at bygget skal kunne benyttes frem til rehabiliteringen kan igangsettes. Stortinget har bevilget midler til arbeidet med videre utredning og sikring, jf. Innst. 16 S (2022–2023). Resultatene av tilstandsanalysen foreligger nå og viser behov for flere strakstiltak enn planlagt. Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 138 mill. kroner.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen, og det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia.

Nasjonalt minnested etter 22. juli på Utøyakaia er ferdigstilt. Forventet sluttkostnad er 598 mill. kroner. Det er 74 mill. kroner lavere enn styringsrammen. Ved behandlingen av Prop. 23 S (2022–2023) ble bevilgningen redusert med 50 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen med ytterligere 24 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Opprydding etter 22. juli

Det er tidligere bevilget 221 mill. kroner til riving av Y-blokken og R4/Møllergaten 17 i regjeringskvartalet. Arbeidet er nå sluttført, og kostet 171 mill. kroner. Det foreslås derfor å føre 50 mill. kroner tilbake til statskassen. Det foreslås å øke driftsresultatet med 50 mill. kroner.

Leie av lokaler på Adamstuen

Etter at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet (VI) flyttet fra Adamstuen ble eiendommene solgt. Veterinærinstituttet har disponert deler av en eiendom på Adamstuen, som ble solgt med overdragelse 1. desember 2022.

Imidlertid har Veterinærinstituttet utsatt flyttingen av et spesiallaboratorium til Ås til 2023. I salgsavtalen mellom Statsbygg og kjøper er det avtalt at staten kan leie laboratoriet frem til Veterinærinstituttet flytter. Det påløper utgifter for Statsbygg til husleie, strøm og andre driftsutgifter for laboratoriet frem til Veterinærinstituttet flytter ut.

Utgiftene til husleie er 10 mill. kroner i 2023 og dette dekkes innenfor Statsbyggs driftsbudsjett.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Driftsresultatet foreslås redusert med 5,8 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke driftsresultatet med 44,2 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker prosjektering av ordinære byggeprosjekter.

Byggetrinn 2 for nytt regjeringskvartal

Likviditetsbehovet for prosjektering av byggetrinn 2 for nytt regjeringskvartal er 160 mill. kroner lavere enn budsjettert.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet

I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 ble det varslet om mulig stans i prosjektet. Det ble samtidig satt av 20 mill. kroner til å gjennomføre en ny konseptvalgutredning (KVU). Disse midlene ble bevilget på kap. 900, post 21 (Havforskningsinstituttet). I budsjettforliket med SV ble det konkludert med å ikke skrinlegge prosjektet. Det foreslås at bevilgningen økes med 20 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 900, post 21, jf. omtale under posten.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 140 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker midler til videreføring av byggeprosjektet som Stortinget tidligere har vedtatt å igangsette. Midlene skal sikre rasjonell fremdrift i pågående prosjekter.

Likviditetsbehovet for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal er lavere enn bevilget. Det foreslås å redusere bevilgningen med 600 mill. kroner.

Nytt regjeringskvartal (RKV) – ekstern kvalitetssikring byggetrinn 1

På bakgrunn av varsler om kostnadsøkninger, blant annet på grunn av pandemien, besluttet daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet kutt på 2,2 mrd. kroner for at byggetrinn 1 skal gjennomføres innenfor kostnadsrammen, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Flere av tiltakene innebærer utsettelse av tiltak som må gjennomføres senere for å opprettholde planlagt funksjonalitet. Følgende tiltak i byggetrinn 1 er kuttet eller flyttet til senere byggetrinn:

• Møllergata 19 er kuttet fra prosjektet

• Etablering av tilleggsparkering er kuttet fra prosjektet

• Permanent inngang for G-blokken er flyttet til senere byggetrinn

• Erverv av Møllergata 5 og 9 er flyttet til senere byggetrinn

• Kjeller under C-blokken er flyttet til senere byggetrinn

• Deler av kjeller (kjeller 2), midlertidig kjøreadkomst til kjeller 2 og brukerutstyr kjeller 2 er flyttet til senere byggetrinn

De planlagte fellesfunksjonene i Møllergata 19 er innarbeidet i andre bygg i prosjektet. For eksempel er kantinearealet erstattet ved å utvide kantinen som er planlagt bygget i C-blokken i byggetrinn 2. Møterom og garderober blir etablert i A-blokken. Beslutningen om å ta ut Møllergata 19 fra prosjektet, innebærer at byggetrinn 1 reduseres med om lag 90 arbeidsplasser.

Gjennomføringsfasen til byggetrinn 2 vil i utgangspunktet vare ett år lengre som en følge av utsettelsen av kjeller under C-blokken, noe Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) ble kjent med etter at beslutning om å flytte tiltaket til byggetrinn 2 var tatt. Ved å igangsette forberedende arbeider for kjeller under C-blokken mot slutten av 2023, ville det likevel kunne gi ett års tidligere ferdigstilling og innflytting i byggetrinn 2, og kostnadsbesparelser i størrelsesorden 50–100 mill. kroner i byggetrinn 2. Som en del av forprosjektet for byggetrinn 2, vil det bli vurdert tiltak for å sikre at kostnadene holdes så lave som mulig.

Det ble vurdert å ta tiltak som ble flyttet til senere byggetrinn inn i byggetrinn 1 igjen dersom kostnadsutviklingen i prosjektet tillot det. Det har så langt ikke vært aktuelt. Tiltak som er flyttet vil bli nærmere vurdert i senere byggetrinn som skal legges frem for Stortinget.

Reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal forutsetter riving av hovedbrannstasjonen i Oslo. Staten har siden 2017 forhandlet med Oslo kommune om betingelser for erverv av hovedbrannstasjonen. Det er nå oppnådd enighet med byrådet i Oslo om overtakelse av brannstasjonen for 1 mrd. kroner.

Ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble Stortinget informert om at det på grunn av ekstraordinær prisstigning isolert sett var et behov for å øke kostnadsrammen for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal med 2 mrd. kroner ut over det som var fanget opp av indeksen for prisjusteringer av statlige byggeprosjekter (SBED-indeksen).

Fordi det ikke var gjennomført en kostnads- og usikkerhetsanalyse som var eksternt kvalitetssikret, fremmet regjeringen ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2022 et forslag om å øke kostnadsrammen med 1 mrd. kroner. Stortinget sluttet seg til forslaget, og kostnadsrammen ble økt til 22 604 mill. kroner (i prisnivå per 1.7.2023). I tråd med omtalen ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2022, er det gjennomført en ny kostnads- og usikkerhetsanalyse av byggetrinn 1, som har blitt eksternt kvalitetssikret av Dovre.

Ekstern kvalitetssikrer, Dovre, fikk i oppdrag å gjennomføre en supplerende analyse av byggetrinn 1. Oppdraget innebar blant annet å vurdere om årlig prisjustering har reflektert faktisk prisstigning. I tillegg skulle Dovre vurdere i hvilken grad covid-19, kompleksitet, grensesnitt og markedssituasjonen påvirker prosjektet. Dovre skulle også kvalitetssikre kostnadsestimat og usikkerhetsvurderinger. Oppdraget ble startet opp høsten 2022 og varte frem til januar 2023.

Dovres uavhengige usikkerhetsanalyse legger til grunn gjeldende arbeidsomfang i byggetrinn 1 og inkluderer alle relevante kostnader, inkludert prisstigning og konsekvenser av covid-19 frem til nå, og usikkerhet fremover. Dovre slår fast at prisjustering i henhold til SBED-indeksen innebærer en underkompensasjon av prisveksten i prosjektet, og at usikkerheten i prosjektet fremdeles er stor. Dovre anbefaler en kostnadsramme i prisnivå per 1.7.2023 på 23 795 mill. kroner (P85).

Prognosesenteret har på oppdrag fra Statsbygg utarbeidet oppdaterte tall for prosjektspesifikk prisvekst i ulike byggeprosjekter fra juli 2022 og frem til 1.7.2023. Prognosesenteret har analysert materialsammensetningen i prosjektet og prisstigningen på disse. Analysen viser at en kostnadsramme på 23 447 mill. kroner vil kompensere for den særskilte prisveksten i prosjektet.

Regjeringen foreslår å øke kostnadsrammen for byggetrinn 1 til 23 687 mill. kroner (prisnivå per 1.7.2023), jf. forslag til romertallsvedtak. En slik kostnadsramme vil ivareta prisstigningen på materialer i prosjektet, samt økningen i kostnader til kjøp av eiendom som følge av enighet med byrådet i Oslo om overtakelse av brannstasjonen. Den oppnådde enigheten med byrådet i Oslo om kjøp av brannstasjonen reduserer gjenstående kostnadsusikkerhet i byggetrinn 1. Kjøp av eiendom dekkes over post 49, og bevilgningen skal dekke alle Statsbyggs kjøp av eiendom. Bevilgningen på post 49 er ikke tilstrekkelig til å dekke hele den forventede kjøpesummen for brannstasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgningsbehov som følge av inngått avtale med Oslo kommune i nysalderingen.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Bevilgningen dekker utvikling, forvalting og drift av nasjonale fellesløsninger som inkluderer ID-porten, Digital postkasse til innbyggere, Kontakt- og reservasjonsregisteret og Altinn.

Sikker og robust digital infrastruktur

Flere av fellesløsningene som Digitaliseringsdirektoratet leverer til bruk i offentlig sektor er definert som kritiske samfunnsfunksjoner og er viktige for den digitale sikkerheten i samfunnet. Fellesløsningene blir benyttet i opp mot 12 000 offentlige, digitale tjenester. Løsningene blir svært mye brukt og bruken er økende. Økningen utfordrer sikkerheten og robustheten i løsningene. Den siste tiden har risikoen for angrepsforsøk mot fellesløsningene økt. For at Digitaliseringsdirektoratet skal kunne fortsette å levere sikre og robuste fellesløsninger er det igangsatt et nødvendig moderniseringsarbeid. Arbeidets kompleksitet og økende sikkerhetsrisiko medfører behov for økt bevilgning. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 6,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 21,8 mill. kroner.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster.

Midler i ordningen som ikke er fordelt, er overført fra tidligere år. Dette kan blant annet skyldes at det beløpet det er søkt om ikke fullt ut har samsvart med tilsagnsrammen. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 4,8 mill. kroner.

For prosjekt som har mottatt medfinansiering blir det gjort en avregning etter at prosjektet er avsluttet. Med bakgrunn i avregningen av prosjekt som fikk tilsagn om medfinansiering i 2020, og der totalt tilsagn ikke er benyttet, blir det foreslått å redusere bevilgningen med 5,7 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 10,5 mill. kroner.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen benyttes til tiltak for gjennomføring og videreutvikling av IT- og ekompolitikken.

Det foreslås å øke bevilgningen med 11,2 mill. kroner til et tiltak for å øke sikkerheten og beredskapen knyttet til ekominfrastruktur på norsk sokkel som understøtter norsk olje- og gassproduksjon, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 543, post 70, jf. omtale der.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 321 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 11,5 mill. kroner.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

På posten blir det bevilget midler til økt telesikkerhet og -beredskap ut over det som vil gjennomføres på kommersielt grunnlag og ut over det som kan pålegges etter ekomloven § 2-10 første ledd. Tiltakene på posten blir gjennomført etter avtale med eller pålegg på teletilbyderne etter ekomloven § 2-10 andre ledd, mot kostnadsdekning fra staten.

Økt sikkerhet og beredskap knyttet til ekominfrastruktur på norsk sokkel

Ved behandlingen av Prop. 23 S (2022–2023), jf. Innst. 131 S (2022–2023), ble det bevilget 35 mill. kroner til å gjennomføre flere tiltak for å øke sikkerheten og beredskapen knyttet til ekominfrastruktur på norsk sokkel som understøtter norsk olje- og gassproduksjon. I arbeidet med implementering av tiltakene, er det blitt klart at midlene til ett av tiltakene bør bevilges på kap. 541, post 22. Det foreslås på denne bakgrunn en reduksjon på 11,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 541, post 22.

Ett av tiltakene knyttet til sokkelen kan gjennomføres billigere enn estimert i utgangspunktet, og det foreslås derfor en reduksjon på posten på 8,8 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 3,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 16,1 mill. kroner.

Post 71 Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres

I Prop. 23 S (2022–2023) orienterte Kommunal- og distriktsdepartementet om endringer i innkjøpsordningen for funksjonell internettilgang, som skal etableres. Det ble varslet at departementet vil komme tilbake til endringer i ordningen for 2023 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Det har vist seg praktisk vanskelig å etablere et skille mellom telefontjeneste og internettilgang, og konsekvensen vil være at de som bare bestiller telefontjeneste i mange tilfeller også vil få tilgang til internett. Dette var ikke hensikten, og det vil derfor i det videre arbeidet bli lagt opp til at det bare er funksjonell internettilgang som skal anskaffes, mot en egenandel på 5 000 kroner. Departementet understreker at de som får etablert funksjonell internettilgang også vil kunne bruke denne tilgangen til telefontjeneste.

I tillegg vil det legges til grunn en minimumshastighet på 30 Mbit/s i ordningen i det videre arbeidet. Denne hastigheten sikrer at grunnleggende behov for internettilgang blir ivaretatt.

Bevilgningen foreslås økt med 220 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 64 (Ny) Pilot nærtjenestesentre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til gjennomføring av en pilot med nærtjenestesentre. Bevilgningen på posten skal støtte utvalgte kommuners utgifter til utvikling og gjennomføring av lokale nærtjenestesentre.

Staten vil invitere kommuner med servicetorg til et samarbeid om utvikling av ulike modeller med nærtjenestesentre med samlokalisering av statlige og kommunale publikumstjenester. Nærtjenestesenterne skal inneholde statlige tjenester som krever personlig oppmøte, men heldigitale tjenester med stort veiledningsbehov kan også inngå. Kommunene inviteres til å kunne informere befolkningen om hvilke statlige etater som kan hjelpe dem med en tjeneste, men de skal ikke hjelpe med innlogging. Modellene skal ikke endre det statlige forvaltningsansvaret for tjenester. Piloten skal også kunne bidra til å bedre innbyggernes digitale kompetanse, for eksempel gjennom Digihjelpen. Åpningstider for de statlige publikumstjenestene må vurderes i lys av formålet med tjenesten, etatenes kapasitet og de lokale behovene.

Piloten har to faser. I den første fasen identifiseres hvilke statlige publikumstjenester som kan inngå i nærtjenestesentrene, lyse ut midler og velge ut pilotkommuner og avklare konkrete løsninger i dialog med kommunene og aktuelle statsetater, med mulighet for oppstart i 2023. De lokale løsningene må ta hensyn til Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. I den andre fasen skal tilbudet om statlige publikumstjenester i lokale nærtjenestesentre prøves ut i praksis og evalueres. Departementet vil utarbeide retningslinjer for ordningen.

Post 65 Omstilling

Det foreslås en engangsbevilgning på 500 000 kroner til Trysil kommune for å ferdigstille prosjektet Kongeparken.

Det foreslås en engangsbevilgning på 500 000 kroner til Gjøvik kommune til arrangementet Johan Castberg-dagene.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner i 2023.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Kompensasjon for kostnadsvekst

Regjeringen har foretatt en helhetlig vurdering av kommunesektorens økonomi. Kommunal deflator i 2023 anslås nå til 5,2 pst., noe som er en økning på 1,5 prosentpoeng sammenliknet med anslagene i nasjonalbudsjettet for 2023. Den ekstraordinære kostnadsveksten i 2023 anslås til om lag 6,9 mrd. kroner. Samtidig anslås en merskattevekst på om lag 4,3 mrd. kroner.1 Basert på disse anslagene overstiger den uventede kostnadsveksten merskatteveksten med 2,6 mrd. kroner. Dette beløpet foreslås kompensert gjennom økt rammetilskudd i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023. Ettersom den kommunale deflatoren på makronivå hensyntar bl.a. energipriser, kompenseres kommunene for økte kostnader i egen organisasjon og ivaretakelse av deres ansvar for å dekke bl.a. driftsutgifter for kirkene.

Netto kostnadsvekst anslås å fordele seg med 1,6 mrd. kroner for kommunene og 1 mrd. kroner for fylkeskommunene. Denne fordelingen legges til grunn for kompensasjonen. Den relative økningen i rammetilskuddet er størst for fylkeskommunene. Kombinert med at kostnadsnøkkel brukes til fordeling, vil dette bidra til i sterkere grad å ivareta fylkeskommuner som opplever en ekstraordinært sterk kostnadsvekst, blant annet i ferjedriften.

Både anslag for skatteinngang og kostnadsvekst er imidlertid usikre, og det kan være betydelige variasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner og geografiske områder. Andre forhold av betydning for kommuneøkonomien vil også kunne variere betydelig, herunder demografisk utvikling i lys av en usikker internasjonal situasjon. Regjeringen foreslår etter en helhetlig vurdering at kommunesektorens rammetilskudd økes med til sammen 3,2 mrd. kroner, herav 600 mill. kroner som vekst i frie inntekter på toppen av anslått netto kostnadsvekst. Av samlet økt rammetilskudd går 2,1 mrd. kroner til kommunene og 1,1 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Bevilgningsøkningen til fylkeskommunene fordeles etter kostnadsnøkkelen.

Av bevilgningsøkningen til kommunene fordeles den anslåtte netto kostnadsveksten på 1,6 mrd. kroner etter kostnadsnøkkelen. Regjeringen foreslår i tillegg 0,5 mrd. kroner i økte frie midler til kommunene i 2023, som fordeles slik at kommuner med lavere skatteinngang per innbygger får en større andel enn innbyggertallet skulle tilsi. Midlene fordeles med utgangspunkt i skatteinntekter per innbygger før inntektsutjevning basert på gjennomsnitt for 2021 og 2022.

Økt arbeidsgiveravgift bidrar til å øke kommunesektorens lønnskostnader med anslagsvis 320 mill. kroner i 2023. Dette er innarbeidet i anslaget på kostnadsveksten i kommunesektoren. Kompensasjonen for økt kostnadsvekst for kommunesektoren dekker følgelig også effekten av økt arbeidsgiveravgift.

Det foreslås å øke bevilgingen på posten med 2 100 mill. kroner.

Konsesjonskraft – redusert trekk i rammetilskuddet

I Prop. 1 S (2022–2023) varslet regjeringen at de som kan forventes å få ekstraordinært høye inntekter i 2023 som følge av de høye strømprisene, må dele noe av disse inntektene med fellesskapet. Dette inkluderer flere kommuner og fylkeskommuner, både som eiere av kraftverk og som mottakere av konsesjonskraft.

I saldert budsjett for 2023 ble det vedtatt et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 mrd. kroner fra kommuner og fylkeskommuner med konsesjonskraftinntekter fra prisområdene Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2) og Vestlandet (NO5). Trekket er fordelt med 2,2 mrd. kroner på kommunene og 0,8 mrd. kroner på fylkeskommunene. Trekket tok blant annet utgangspunkt i en forventet spotpris for 2023 på 200 øre/kWh. Trekket for den enkelte kommune og fylkeskommune tilsvarte henholdsvis 93 og 95 pst. av forventede inntekter over 70 øre/kWh.

Strømprisene har falt betydelig etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Regjeringen har tidligere varslet at trekket i rammetilskuddet ville bli justert i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett i tråd med oppdaterte anslag for strømprisene for 2023.

Basert på oppdaterte spotprisanslag for høyprisområdene (NO1, NO2 og NO5), legges det nå til grunn en strømpris på 100 øre/kWh for trekket. Denne prisen er også lagt inn som et tak ved beregningen av trekk selv om kommunen i rapporteringen før jul i fjor meldte inn disponering av kraften til en høyere pris, eksempelvis som følge av at man hadde solgt hele eller deler av konsesjonskraftmengden for 2023 til fastpris. Trekket skal dermed ikke virke til ugunst for kommunene og fylkeskommunene som frivillig valgte å rapportere sin disponering av konsesjonskraften. Videre er det sett hen til høyprisbidraget for kraftprodusentene, og det er kraftinntekter over 70 øre/kWh som er gjenstand for trekket. Videre legges det til grunn en trekkandel på 90 pst. av kraftinntekter over 70 øre/kWh for både kommuner og fylkeskommuner.

Med en strømpris på 100 øre/kWh i 2023, som også fungerer som et tak, og en trekkandel på 90 pst. av kraftinntekter over 70 øre/kWh, vil ingen kommuner bli trukket mer enn 27 øre/kWh. Dette vil i praksis innebære at de aktuelle kommunene beholder minst 73 pst. av anslått samlede bruttoinntekter fra konsesjonskraft.

På bakgrunn av disse forutsetningene foreslås det at trekket reduseres med 2 135 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023. Reduksjonen i trekket fordeles med 1 665 mill. kroner på kommunene og 470 mill. kroner for fylkeskommunene. Bevilgningen til hhv. kommuner og fylkeskommuner foreslås økt tilsvarende.

Trekket vil etter dette utgjøre 865 mill. kroner for sektoren samlet, fordelt med 535 mill. kroner på kommunene og 330 mill. kroner på fylkeskommunene. Trekket vil tilsvare om lag 18 prosent av kommunesektorens anslåtte bruttoinntekter fra konsesjonskraft i 2023.

Dersom strømprisene i 2023 skulle reduseres ytterligere sammenlignet med de oppdaterte forutsetningene for trekket, vil regjeringen kunne komme tilbake med en ny justering av trekket i rammetilskuddet ved nysalderingen av statsbudsjettet til høsten.

Bevilgningen foreslås økt med 1 665 mill. kroner.

Koronavaksinasjon

Det foreslås å flytte 68 mill. kroner fra kap. 710, post 23 under Helse- og omsorgsdepartementet til vaksinasjon mot covid-19 i kommunene, jf. omtale der. Midlene skal dekke oppfriskningsdose til befolkningen 75 år og eldre og sykehjemsbeboere våren 2023. Midlene foreslås fordelt etter antall innbyggere på 75 år og eldre.

Maksimalpris i barnehage

Fra 1. januar 2023 er maksimalprisen i barnehage fastsatt til 3 000 kroner per måned. Det er en reduksjon fra nivået i 2022. Kommunene ble kompensert for dette inntektsbortfallet i statsbudsjettet for 2023 gjennom en økning i rammetilskuddet på 329,2 mill. kroner. Den uventet høye prisveksten i 2023 gjør at den reelle reduksjonen i maksimalprisen er høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2023. Kompensasjonen for økt maksimalpris som allerede er bevilget, sammen med den generelle kompensasjonen for kostnadsvekst i kommunesektoren som nå foreslås, er dermed for liten. Det foreslås derfor å øke kompensasjonen til kommunene for redusert maksimalpris med 169,1 mill. kroner

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 002,1 mill. kroner

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Kompensasjon for kostnadsvekst

Det vises til nærmere omtale under kap. 571, post 60. Bevilgningen foreslås økt med 1 100 mill. kroner.

Konsesjonskraft – redusert trekk

Det vises til nærmere omtale under kap. 571, post 60. Bevilgningen foreslås økt med 470 mill. kroner.

Overføring av ansvaret for fiskerihavner

Ansvaret for fiskerihavner er tilbakeført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2023. Rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås derfor redusert med 37,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 916 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud i 2023

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023) ble det bevilget 280 mill. kroner til fylkeskommunene for at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle kunne tilby tannhelsetjenester til aldersgruppen 23 til 26 år med 50 pst. egenbetaling. Dette innebar en utvidelse av dagens ordning med 50 pst. egenbetaling for 21- og 22-åringene som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 11 S (2021–2022).

Det foreslås en budsjettnøytral omlegging av tilbudet til unge voksne. Hensikten med forslaget er å sikre at tilbudet gis innenfor regelverket om statsstøtte. Det foreslås derfor å endre innretningen slik at tilbudet i offentlig tannhelsetjeneste til unge voksne innrettes med 25 pst. egenbetaling, beregnet ut fra departementets fastsatte takster. Tilbudet foreslås å gjelde for aldersgruppene 21 år til 24 år i behandlingsåret. Innretningen tilsvarer gjeldende ordning for 19- og 20-åringene som er lovfestet i tannhelsetjenesteloven. Dette vil gi forutberegnelighet for pasientene, og en gjennomgående systematikk i tjenestetilbudet til de unge voksne. Det likebehandler årskull med samme behov og forenkler ordningen. Løsningen med 25 pst. egenbetaling er etter departementets vurdering i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte offentlige tannhelsetjenesten.

Økt rabatt for 21-24-åringer øker utgiftene med 140 mill. kroner. Som inndekning foreslås det at 25- og 26-åringer ikke gis et subsidiert tilbud i den offentlige tannhelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av sommeren 2023 sende på høring forslag om å lovfeste rett til tannhelsetjenester med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten for 21–24-åringer, jf. anmodningsvedtak 86 (2022–2023).

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1 532,6 mill. kroner

Kap. 573 Kommunestruktur

Post 62 Delingskostnader

Stortinget har ved behandlingen av Prop. 113 LS (2021–2022) og Prop. 127 S (2021–2022) vedtatt å dele fylkeskommunene Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, og Viken, samt Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2024. Direkte og nødvendige delingskostnader kompenseres gjennom en søknadsbasert ordning basert på en nøktern tilnærming. Det er bevilget 200 mill. kroner til dette formålet i statsbudsjettet for 2023.

Fylkeskommunene og Ålesund kommune har totalt søkt om 845,9 mill. kroner i kompensasjon for kostnader som påløper både i 2023 og 2024. Ålesund fikk i brev 10. februar beskjed at Kommunal- og distriktsdepartementet legger opp til å tildele Ålesund et tilskudd på totalt 200 mill. kroner. Fastsettelsen av beløpet er gjort etter en helhetlig vurdering der det blant annet er gjort fratrekk for et generelt påslag for usikkerhet som faller utenfor kriteriene for ordningen. Fylkeskommunene vil få svar på sine søknader etter hvert som disse ferdigbehandles.

Det foreslås å øke bevilgningen med 204,7 mill. kroner i 2023, utover de 200 mill. kronene som allerede er bevilget. Departementet vil komme tilbake med forslag til ytterligere bevilgninger på et senere tidspunkt.

Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Post 70 Sentrale organisasjoner

Det foreslås å øke bevilgningen til de sentrale partiorganisasjonene med 5 mill. kroner. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 6,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 11,9 mill. kroner i 2023.

Kap. 5616 Kommunalbanken AS

Post 85 Aksjeutbytte

Kommunalbanken AS er heleid av staten og gir lån til investeringsformål til kommuner, fylkeskommuner, kommunale foretak, interkommunale selskap og andre selskap som utfører kommunale oppgaver.

I statsbudsjettet for 2023 ble det budsjettert med aksjeutbytte for regnskapsåret 2022 på 652 mill. kroner. Utbytte utgjør 4 pst. av verdijustert egenkapital per 1. januar 2022.

Kommunalbankens resultat for 2022 ble et underskudd på 60 mill. kroner, som skyldes urealiserte tap fra verdiendringer på finansielle instrumenter i 2022 på i alt 1 622 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til verdiendring på fastrenteutlån. Økte kredittpåslag i det norske kommunemarkedet i forbindelse med uroen i finansmarkedene i 2022 er hovedårsaken til tapene. Over tid går eventuelle tap og gevinster på finansielle instrumenter i null.

Kommunalbankens underliggende drift er god. Bankens kjerneresultat, hvor man ser bort fra urealiserte tap på finansielle instrumenter, er økt fra 908 mill. kroner i 2021 til 1 081 mill. kroner i 2022. Basert på kjerneresultatet var egenkapitalavkastningen 6,6 pst. i 2022. Avkastningskravet for Kommunalbanken for perioden 2022–2024 er 5,5 pst. av verdijustert egenkapital.

Bevilgningen foreslås redusert med 652 mill. kroner, til null.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 60 Energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem

Posten dekker tilskudd til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Støtten til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger vil kunne komme husholdninger med lave inntekter til gode.

Bevilgningen skal bidra til oppgradering av den kommunale boligmassen gjennom tilskudd til energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Husbanken har gitt tilsagn om tilskudd for hele den opprinnelige bevilgningen for 2023. Det foreslås at bevilgningen økes med 100 mill. kroner i 2023.

Bevilgningen foreslås økt med 3,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 103,7 mill. kroner i 2023.

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Posten dekker utbetaling av bostøtte til husstander med lav inntekt og høye boutgifter.

Videreføring av midlertidig regelverk

I forbindelse med vedtakene om ekstrautbetalinger til bostøttemottakerne på grunn av høye strømpriser vinteren 2021–2022, ble det også vedtatt midlertidige endringer i bostøtteregelverket. Progresjonssatsen i egenandelsberegningen ble satt ned fra 0,27 pst. til 0,12 pst. med virkning fra 1. desember 2021, og bestemmelsen har flere ganger blitt forlenget, senest frem til 30. juni 2023, jf. Innst. 16 S (2022–2023). Det midlertidige regelverket har ført til høyere inntektsgrenser i bostøtten. Om lag 22 000 husstander som i dag mottar bostøtte, ligger an til å miste støtten dersom regelverket tilbakestilles. I tillegg vil omkring 45 000 bostøttemottakere i gjennomsnitt få om lag 635 kroner mindre utbetalt hver måned.

Regjeringen foreslår å forlenge det midlertidige regelverket i bostøtten ut 2023. Kostnaden ved dette anslås til 220 mill. kroner i 2023. I tillegg kommer 44 mill. kroner til utbetaling i 2024, siden bostøtten for desember 2023 utbetales i januar 2024.

Ekstra utbetalinger til mottakere av bostøtte som hjelp til å dekke høye strømutgifter

Gjennom de to siste vintersesongene har bostøttemottakerne fått månedlige ekstrautbetalinger som hjelp til å dekke høye strømregninger. Siden desember 2021 har utbetalingene gått til husstander over hele landet og variert mellom 1 000 og 2 500 kroner per måned for enslige, med et tillegg på 150 kroner per måned per ekstra husstandsmedlem for dem som er flere enn én.

Regjeringen foreslår ekstra utbetalinger for oktober, november og desember 2023. Dette utbetales i november og desember 2023 og januar 2024. For oktober med utbetaling i november foreslås en utbetaling på 1 000 kroner per husstand med et tillegg på 150 kroner per hustandsmedlem ut over det første. For november og desember, med utbetaling i desember og januar, foreslås utbetalinger hver av månedene på 1 500 kroner per husstand med et tillegg på 150 kroner per hustandsmedlem ut over det første. Kostnadene anslås til 299 mill. kroner i 2023. I tillegg kommer 177 mill. kroner for desember som utbetales i januar 2024.

Anslagsendring

Satsene i bostøtteregelverket reguleres hvert år på bakgrunn av konsumprisindeksen. Siden prisstigningen det siste året har vært usedvanlig høy, blir justeringen i 2023 større enn tidligere forutsatt. Kommunal- og distriktsdepartementet anslår at dette medfører et økt bevilgningsbehov på ytterligere 62 mill. kroner i 2023. Dette er knyttet til det regelverket som allerede er vedtatt, og kommer i tillegg til kompensasjonen omtalt ovenfor.

Samlet endring i bevilgningsbehovet

Samlet foreslås en økning av posten med 581 mill. kroner.

Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres

Posten dekker tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Tilskuddet er avviklet fra 2023, og bevilgningen på 87,3 mill. kroner i saldert budsjett er knyttet til tidligere gitte tilsagn.

Det er ønskelig at flyktninger og fordrevne fra Ukraina bosettes raskt i kommunene. Bosetting forutsetter at det er ledige egnede utleieboliger, både private og kommunale utleieboliger. Ny informasjon og nye planleggingstall for ankomster av flyktninger fra Ukraina, tilsier at det er behov for tiltak for å bidra til rask fremskaffing av boliger til flyktninger.

Regjeringen foreslår derfor en midlertidig gjeninnføring av tilskudd til utleieboliger i 2023. Flere kommuner har i dag boliger som av ulike grunner står ubrukte eller tomme. Med en forholdsvis enkel istandsetting, kan en del boliger gjøres tilgjengelige. Det foreslås derfor at det åpnes opp for at Husbanken kan gi tilskudd til istandsetting av utleieboliger over posten. Dette vil legge til rette for at det raskt kan tilgjengeliggjøres flere boliger for flyktninger. Det foreslås videre at tilskudd til kjøp og istandsetting av utleieboliger primært prioriteres, men at det også i særskilte tilfeller kan nyttes til bygging av nye utleieboliger.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen økes med 180 mill. kroner. Det foreslås en økning i tilsagnsfullmakten på 220 mill. kroner til 256 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Bevilgningen og tilsagnsfullmakten gir en tilsagnsramme på 400 mill. kroner i 2023.

Post 78 Boligtiltak, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Det foreslås en økning i tilsagnsfullmakten på 1,1 mill. kroner til 16,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsrammen blir med dette 23,3 mill. kroner i 2023.

Post 79 Heis og tilstandsvurdering, kan overføres

Tilskudd til heis og tilstandsvurdering er avviklet fra og med 2023. Bevilgningen på posten på 32,4 mill. kroner i 2023 går til tidligere gitte tilsagn om tilskudd til prosjektering og installering av heis.

For å rette opp i en tidligere feil, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner i 2023.

Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres

Tilskuddet går til kommuner som har intensjonsavtale om et samarbeid med staten om en ekstra innsats i levekårsutsatte byområder, betegnet som områdesatsinger.

Tilskuddet skal bidra til å utjevne sosial ulikhet ved at flere beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Midlene skal også bidra til varige forbedringer av tjenester og til bedre fysiske og sosiale nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder.

I saldert budsjett ble det satt av 15 mill. kroner til nye femårige samarbeidsavtaler om områdesatsninger som ikke var øremerket konkrete områder. Kommunal- og distriktsdepartementet har mottatt søknader fra 11 kommuner som ønsker avtale med staten om områdesatsinger. Søknadene viser at det er flere kommuner som har levekårsutfordringer. Økningen innebærer at det vil være mulig å inngå flere avtaler.

Det foreslås å øke bevilgningen til nye områdesatsinger med 5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 2,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 7,4 mill. kroner.

Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 0,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Det foreslås en økning i tilsagnsfullmakten på 1,8 mill. kroner til 24,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsrammen blir med dette 22,8 mill. kroner i 2023.

Kap. 595 Statens Kartverk

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

Bevilgningen dekker i hovedsak tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Dette gjelder blant annet fotografering og laserskanning fra fly, bearbeiding av data og andre tjenester fra geodatabransjen og utvikling av matrikkelen.

Kartverket har driftsansvaret for den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten PRIMAR. Arbeidet er finansiert av inntekter fra salg av elektroniske sjøkart og består av midler til drift og utvikling etter at medlemslandene har fått utbetalt sine royalties.

Det foreslås en parallell oppjustering av inntektene og utgiftene på 10,6 mill. kroner i 2023. Økningen er knyttet til videreutvikling av PRIMAR sine systemer til å håndtere økt data i samarbeid med leverandøren Electronic Chart Centre (ECC). Se også omtale under kap. 3595, post 02.

Bevilgningen foreslås økt med 5,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 15,9 mill. kroner.

Kap. 3595 Statens Kartverk

Post 01 Gebyrinntekter tinglysning

Inntektene fra tinglysingsgebyret kreves inn av Kartverket på vegne av staten. Inntektene avhenger av antallet tinglysinger. Forventet antall tinglysinger estimeres av Kartverket.

Kartverket anslår at gebyrinntektene fra tinglysninger i 2023 vil ligge på ca. 463 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner.

Post 02 Salg og abonnement m.m.

På posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket. Som følge av høyere inntekter til PRIMAR enn budsjettert, foreslås det å øke bevilgningen med 10,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 595, post 21.

Kap. 5635 Electronic Chart Centre AS

Post 85 (Ny) Utbytte

Departementet har lagt til grunn et utbytte på 85 pst. Av årsresultatet for 2022. Resultatet for 2022 ble 6,1 mill. kroner etter skatt og gir et utbytte på 5,2 mill. kroner i 2023. Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner.

Andre saker

Merkur

I oktober 2022 bevilget Stortinget 23 mill. kroner til ekstra strømstøtte til en midlertidig og rammestyrt ordning for å kompensere Merkur-butikker for ekstraordinært høye strømkostnader i perioden september til desember 2022, jf. Prop. 142 S og Innst. 34 S (2022–2023). Formålet med ordningen var å hjelpe marginale dagligvarebutikker i Distrikts-Norge gjennom en periode med høye strømpriser.

Etter søknadsperioden gjenstår 12 mill. kroner av den ekstraordinære bevilgningen. Merkur-butikkene står fremdeles overfor store utfordringer. Det foreslås derfor å videreføre strømstøtteordningen i 2023 innenfor de resterende midlene, som en søknadsbasert og rammestyrt ordning. Midler kan også benyttes til investeringsstøtte, dersom formålet er ENØK-tiltak.

Garantifullmakt for erfaringsbasert masterprogram for offentlig forvaltning

Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole skal etter avtale med Kommunal- og distriktsdepartementet, etablere et nytt erfaringsbasert mastergradsprogram i offentlig forvaltning. Departementene og de statlige virksomhetene kan sende ledere og medarbeidere som ønsker det til programmet og betaler for studieplassene. Det forventes at tilbudet vil ha høy søkning og at studieplassene blir fylt opp. Hvis det mot formodning ikke oppnås tilstrekkelig antall deltakere, garanterer Kommunal- og distriktsdepartementet å dekke deltakeravgift for inntil 25 studieplasser per emne. Avtalen medfører et samlet garantiansvar på inntil 18 mill. kroner i avtaleperioden 2023–2027, jf. forslag til romertallsvedtak.

Oslo bispegård

Oslo bispegård er eid av staten og blir leid ut til Den norske kirke. Eiendommen blir benyttet til kontor for bispedømmerådet og som representasjonslokaler for Den norske kirke. En overføring av Oslo bispegård fra staten til Den norske kirke er gitt en egen omtale i Meld. St. 29 (2018–2019). Der foreslås det at eiendommen overføres fra staten til Opplysningsvesenets fond, for så at den overtas av Den norske kirke i prosessen med delingen av fondet.

Siden det ikke foreligger et statlig behov, og fordi dagens bruk og bispegårdens historie taler for at dette er en eiendom som er i kirkelig bruk og har kirkelig verdi, foreslår regjeringen at staten tilbyr Den norske kirke å overta eierskapet til Oslo bispegård. Salgsprisen blir satt til markedspris basert på takst, jf. forslag til romertallsvedtak.

Anmodningsvedtak nr. 380 (2022–2023)

Ved behandlingen av Innst. 95 S (2022–2023) fattet Stortinget 9. desember 2022 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen evaluere støttetiltakene for Øst-Finnmark vedtatt ved behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022), og orientere Stortinget på egnet måte, senest våren 2023.»

Stortinget vedtok en ekstraordinær bevilgning til Troms og Finnmark fylkeskommune på til sammen 50 mill. kroner for å bidra til omstilling og utvikling av næringslivet i Øst-Finnmark som er rammet av sanksjoner mot Russland, jf. Prop. 78 S og Innst. 270 S (2021–2022).

Departementet har mottatt en samlet rapportering fra fylkeskommunen. Rapporteringen viser at rammen er fordelt slik:

• 16 mill. kroner til lån og tilskudd, gjennom Innovasjon Norge Arktisk.

• 7 mill. kroner til næringshagene Orinor, Hermetikken, Linken, Sàpmi og Nordkappregionen, gjennom Siva.

• 15 mill. kroner til kommunale næringsfond i kommunene Sør-Varanger, Båtsfjord, Tana, Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Lebesby og Gamvik.

• 11,9 mill. kroner til tiltak som skal bidra til kompetanseheving i bedrifter og innbyggere i Øst-Finnmark: Bedriftsintern opplæring, ved avdeling for voksenopplæring, integrering og karriereveiledning Øst, Varanger=Utvikling, ved Vadsø kommune, Kompetanse og rekruttering i Øst-Finnmark, ved fylkeskommunen, Kompetansepilot, ved Sør-Varanger kommune, Utvikling og oppstart av regionvekstavtale Øst-Finnmark, ved Troms og Finnmark fylkeskommune.

• 100 000 kroner til å dekke ekstra administrasjonskostnader i fylkeskommunen.

Rapporteringen viser at midlene, sammen med andre ekstraordinære tiltak, har bidratt til å redusere konsekvensene av Ukraina-restriksjonene for næringslivet i Øst-Finnmark. En stor andel av tilskuddsmidlene har kommet enkeltbedrifter til gode gjennom lån og tilskudd fra Innovasjon Norge, tilskudd fra kommunale næringsfond, tilskudd til kompetanseheving og bedriftsveiledning fra næringshager og inkubatorer. Bevilgningene har primært gått til næringene reiseliv, eiendom, industri og kulturnæringer.

Fylkeskommunen har samarbeidet tett med Innovasjon Norge Arktis, næringshager, kommuner, prosjektet Varanger=Utvikling, Sør-Varanger Utvikling (omstillingsselskap) og Øst-Finnmarkrådet, for å bidra til en målrettet og effektiv fordeling av midlene og minske effekten av restriksjonene. Russlands invasjon av Ukraina har store og langvarige konsekvenser for samfunnsutviklingen i Øst-Finnmark. Nærheten til Russland representerte for mange aktører et mulighetsrom som nå er borte.

Anmodningsvedtaket anses med dette fulgt opp.

2.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 268,2 mill. kroner.

Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for Petroleumstilsynet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet. Hovedformålet med overføringen er å få til en mest mulig samordnet og helhetlig forvaltning og tydelig ansvarsplassering innenfor petroleumssektoren, særlig sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Endringer i departementsstrukturen som følge av omleggingen er besluttet gjennomført fra 1. juli 2023.

Bevilgningen på 1,5 mill. kroner, tilsvarende halvårseffekt av tre årsverk, knyttet til etatsstyring av Petroleumstilsynet og forvaltning av petroleumssaker overføres til kap. 1800, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen i 2023 under kap. 600, post 01 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1800, post 01.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,08 mill. kroner til delfinansiering av oppretting av Departementsakademiet under Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, jf. nærmere omtale under kap. 510, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 1,4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,3 mill. kroner.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten er 68,9 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering, samt kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, utgjør 1,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1 og 3.2.

Etter en samlet vurdering av aktivitetsnivået foreslås det å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

Bevilgningen på posten er 25,2 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering utgjør 0,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Etter en samlet vurdering av aktivitetsnivået foreslås det likevel ingen endringer i bevilgningen.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 57,2 mill. kroner.

Store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Departementets utgifter til EU-kontingenter i 2023 er lavere enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 11,8 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 12 819 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetaten har en omfattende oppgaveportefølje. Det er behov for at etaten får tilført ressurser til tilpasninger i og utvikling av systemer samt til merarbeid på grunn av ulike regelverksendringer. Dette gjelder blant annet oppfølgingen av endringer på familieområdet som følge av EFTA-domstolens uttalelse om at overgangsstønad og stønader til enslige forsørgere er familieytelser, og Høyesteretts dom (HR-2022-2433-A), datert 20.12.2022, om beregningen av dagpengegrunnlaget. Videre er det nødvendig å øke etatens driftsbevilgning for å utvikle og forvalte den nye brillestøtteordningen for barn under kap. 2661, post 73, som trådte i kraft 1. august 2022.

Det er også behov for å følge opp Sivilombudets uttalelse om tilleggsavtaler for frilanstolker, som medfører at etaten må sette av midler til etterbetaling av feriepenger. Utbetalingen av feriepenger er anslått til å utgjøre 15 mill. kroner i 2023.

Som følge av forslaget om økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak, se nærmere omtale under kap. 634, post 76, foreslås bevilgningen økt med 18 mill. kroner til personellressurser i etaten.

Videre foreslås det å omdisponere 10 mill. kroner til kap. 605, post 01 til videreføring av forsøket med kompetansetiltak for sykmeldte, som ble igangsatt som følge av IA-avtalen. Det skal gis økte ressurser til Arbeids- og velferdsetatens administrative oppfølging med sikte på å øke antall langtidssykmeldte som deltar i forsøket. Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 2650, post 76. Se omtale under kap. 2650 post 76.

Arbeids- og velferdsetaten deltar i Offentlig tjenestepensjon (OTP)-prosjektet. Det er anslått varige drifts- og forvaltningskostnader for løsningen, som fordeles mellom de involverte etatene. Driftsposten foreslås økt med 3,3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 97,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 15,7 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 204,5 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Bevilgningen på posten er 62,9 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering utgjør 1,3 mill. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Etter en samlet vurdering av aktivitetsnivået foreslås det likevel ingen endringer i bevilgningen.

Kap. 606 Trygderetten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 105 mill. kroner.

Bevilgningen til Trygderetten foreslås økt med 3,3 mill. kroner med formål om å anskaffe et nytt saks- og arkivsystem samt å øke bemanningen til restansenedbygging. Anskaffelsen av nytt saks- og arkivsystem skal pågå i 2023 og 2024. Kostnadene i 2023 er anslått til 2,5 mill. kroner. Videre foreslås Trygderettens driftspost økt med 0,8 mill. kroner for å lyse ut to konstitusjoner i 2023. Restansene har økt kraftig de senere årene, og det er derfor nødvendig å tilføre ekstra ressurser slik at Trygderetten kan bygge ned restanser uten at det vil gå ut over vanlig drift.

Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 4,6 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Bevilgningen til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn av differansen mellom utgifter og inntekter. Tilskuddet til Statens pensjonskasse på kap. 612 foreslås redusert med 141 mill. kroner til 9 915 mill. kroner. Utgiftene til pensjon mv. inkludert administrasjonskostnader anslås til i overkant av 36,2 mrd. kroner, mens inntekter fra premiebetalende virksomheter, medlemsinnskudd mv. anslås til i overkant av 26,3 mrd. kroner.

Inntektene oppjusteres med 882 mill. kroner. Anslagsendringen skyldes i hovedsak netto økning i anslaget for premieinntekter, primært som følge av økt anslag for lønnsvekst i 2023.

Utgiftene oppjusteres med til sammen 741 mill. kroner. Anslagsendringen skyldes i hovedsak at anslaget for utbetalte alderspensjoner, etterlattepensjoner og AFP-pensjoner er økt som følge av økt anslag for både lønns- og prisvekst i 2022 og 2023. I motsatt retning trekker at anslaget for utbetalte særalderspensjoner og uførepensjoner er noe redusert som følge av at det nå er lagt til grunn færre mottakere enn i saldert budsjett.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 9 968 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 144 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 88 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Bevilgningen på kap. 2470, post 24 foreslås videreført med -15 mill. kroner. Det foreslås følgende justeringer på underpostene:

Post 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Driftsinntektene er budsjettert med 675 mill. kroner. Inntektene foreslås økt med 30 mill. kroner, til 705 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt volum knyttet til administrasjon av de ulike pensjonsordningene og boliglånsordningen.

Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Driftsutgiftene er budsjettert med 544 mill. kroner. Utgiftene foreslås økt med 31 mill. kroner til 575 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt volum knyttet til administrasjon av de ulike pensjonsordningene og låneforvaltning. I tillegg er det noe økte kostnader knyttet til dataforvaltning og kursvirksomheten.

Post 24.3 Avskrivninger

Det er budsjettert med 85 mill. kroner i avskrivninger for 2023. Anslaget reduseres med 1 mill. kroner til 84 mill. kroner som følge av lavere avskrivningsgrunnlag enn tidligere lagt til grunn.

Post 24.5 Til investeringsformål

Bevilgningen på underposten er 30 mill. kroner. Underposten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30. Underposten foreslås økt med 25 mill. kroner til 55 mill. kroner. Økningen gjelder SPKs egenfinansiering av utsatte aktiviteter i IKT-prosjektet Pro 25 fase I og II i 2021 og 2022, til 2023.

Post 24.6 Til reguleringsfond

Det foreslås et trekk på reguleringsfondet med 25 mill. kroner mot tilsvarende økning av underpost 24.5, jf. omtale under underpost 24.5.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten er 141 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5 og kap. 5470, post 30.

Bevilgningen foreslås økt med 4,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen med 29,8 mill. kroner.

IKT-utvikling i Statens pensjonskasse (Pro 25 fase III)

Stortinget har vedtatt ny tjenestepensjon i offentlig sektor, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tjenestepensjonen vil få virkning for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, dvs. fra 2025. Formålet med pensjonsprogrammet Pro 25 er å sette Statens pensjonskasse (SPK) i stand til å håndtere ny offentlig tjenestepensjon i tråd med regelverket som er vedtatt av Stortinget. Det nye pensjonsregelverket gir større fleksibilitet for uttak av pensjon, og borgere får et større ansvar for sine valg knyttet til pensjon. Kunnskap om regelverk og om konsekvensene av ulike pensjonsvalg er nødvendige for at insentivene i reformen skal virke.

Fase I og fase II av pensjonsprogrammet Pro 25 er under gjennomføring. Tredje og siste fase er planlagt gjennomført i årene 2023–2026. En betydelig del av fase III er strengt nødvendig for at SPK skal kunne betale ut pensjon etter nye pensjonsregler fra 2025. Prosjektet skal videre bidra til at medlemmene skal kunne ta informerte valg, og det støtter dermed opp under pensjonsreformen. Prosjektet har blitt utredet i henhold til statens prosjektmodell med ekstern kvalitetssikring av konsept (KS1) våren 2022, og kvalitetssikring av plangrunnlag og kostnadsramme (KS2) ble sluttført i begynnelsen av mars 2023.

Det fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) Arbeids- og inkluderingsdepartementet at forberedelsene i SPK er omfattende, kostnads- og tidkrevende, og skal bidra til effektivitet, rettssikkerhet og trygghet for medlemmene i Statens pensjonskasse, og at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ville komme tilbake til Stortinget med en orientering om status i det videre arbeidet med prosjektet. Etter at KS2 nå er gjennomført, fremmes endelig investeringsbeslutning for Stortinget. Det vises ellers til at det i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023) ble bevilget 27 mill. kroner til prosjektet. I tillegg er det lagt opp til at SPK vil benytte midler innenfor sine ordinære budsjettrammer (egenfinansiering) både for 2023 og i årene fremover som delvis finansiering av prosjektet.

Ekstern kvalitetssikrer vurderer tiltaket som samfunnsøkonomisk lønnsomt og klart til oppstart. I rapporten er det videre gitt en rekke anbefalinger til både Statens pensjonskasse og Arbeids- og inkluderingsdepartementet mht. den praktiske gjennomføringen av tiltaket. Disse anbefalingene vil bli vurdert i forkant av selve oppstarten og inn i styringen av fase III av Pro 25. I KS2-rapporten legges det til grunn en kostnadsramme på 391 mill. 2023-kroner til prosjektet. Regjeringen foreslår tilsvarende at fase III av Pro 25 starter opp i 2023 med en kostnadsramme på 391 mill. 2023-kroner. Dette innebærer at det ikke er behov for å endre bevilgningen fra saldert budsjett 2023. Det vises til forslag til romertallsvedtak om oppstart og kostnadsramme for prosjektet.

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten er 30 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5 og post 45.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Bevilgningen på posten er på 7 137,8 mill. kroner.

Det er høy etterspørsel i arbeidsmarkedet og betydelig knapphet på arbeidskraft. Samtidig er det mange som kan trenge bistand for å få seg jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler for å få flere i arbeid. Det gjelder ikke minst for gruppen av personer med nedsatt arbeidsevne, hvor mange kan ha nytte av arbeidsmarkedstiltak. Utsatte grupper som langtidsledige, unge og innvandrere, herunder ukrainske fordrevne, kan også trenge arbeidsmarkedstiltak for å få innpass i arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår samlet å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak og personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten med om lag 250 mill. kroner utover de tekniske justeringene som følge av ekstraordinær lønns- og prisjustering og endringer i tilsagnsfullmakter.

Beregningsteknisk øker antall tiltaksplasser med om lag 1 500 plasser i gjennomsnitt per måned i andre halvår 2023. Beregningsteknisk for annet halvår 2023 anslås nivået til om lag 57 000 plasser i gjennomsnitt per måned. Prisen per tiltaksplass varierer mellom de ulike tiltakstypene. Arbeids- og velferdsetaten har fleksibilitet til å gjennomføre plassene basert på individuelle vurderinger. Det gjennomførte nivået kan derfor avvike fra det som beregningsteknisk ligger til grunn.

I tillegg innebærer forslaget et økt behov for tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2024 på 30,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av økt tiltaksbevilgning foreslås det også å øke bevilgningen til personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten med 18 mill. kroner, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Tilsagnsfullmakten for tiltaksaktivitet i 2022 som kommer til utbetaling i 2023 ble økt ved behandlingen av Prop. 16 S (2022–2023), uten at budsjettet for 2023 ble økt tilsvarende. Innenfor forslaget om å øke bevilgningen med 250 mill. kroner er det anslått at 110 mill. kroner vil benyttes til å dekke regnskapsmessig etterslep fra 2022.

Videre er det forventet at en mindre andel av tiltaksaktiviteten i 2023 vil komme til utbetaling i 2024. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 33,3 mill. kroner i 2023. Tilsvarende foreslås det å redusere tilsagnsfullmakten til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2024, jf. forslag til romertallsvedtak. Endringene påvirker ikke tiltaksgjennomføringen i 2023.

Videre foreslås det at tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået i starten av 2024 reduseres med 252,8 mill. kroner til 1 657,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette påvirker ikke bevilgningen for 2023.

Bevilgningen foreslås økt med 152,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak foreslås økt med til sammen 417,8 mill. kroner.

Samlet sett foreslås det å redusere tilsagnsfullmakten til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2024 med 3,1 mill. kroner. Videre reduseres tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået ved årsskiftet 2023/2024 med 252,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Bevilgningen på posten er på 1 899,5 mill. kroner.

Det er forventet at en større andel av tiltaksaktiviteten i 2023 vil komme til utbetaling i 2024. Det foreslås derfor en oppjustering av tilsagnsfullmakten for 2024, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen for 2023. Endringen påvirker ikke tiltaksgjennomføringen i 2023.

Bevilgningen foreslås økt med 40,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 33 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten for utbetalinger i 2024 foreslås økt med 7,6 mill. kroner. Det foreslås videre at tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået i 2024 økes med 33,2 mill. kroner til 888,9 mill. kroner. Samlet gir det en justering av tilsagnsfullmakten på 40,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Bevilgningen på posten er på 72 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 18,4 mill. kroner som følge av økt regnskapsmessig etterslep fra 2022. Videre er det forventet at en større andel av tiltaksaktiviteten i 2023 vil komme til utbetaling i 2024. Det foreslås derfor en oppjustering av tilsagnsfullmakten for 2024, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen for 2023. Endringene påvirker ikke tiltaksgjennomføringen i 2023.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 19,6 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten for utbetalinger i 2024 foreslås økt med 0,3 mill. kroner. Det foreslås videre at tilsagnsfullmakten for å opprettholde aktivitetsnivået i 2024 økes med 0,3 mill. kroner til 21 mill. kroner. Samlet gir det en justering av tilsagnsfullmakten på 0,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Bevilgningen på posten er på 5 mill. kroner.

Inntektene under post 85 har variert de siste årene. På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 1,9 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås bevilgningen økt med 0,1 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Bevilgningen på posten er på 1,9 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås det å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten er 329 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås overført i sin helhet til kap. 1812, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 600, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 329,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 32,4 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås overført i sin helhet til kap. 1812, post 21, jf. nærmere omtale under kap. 600, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 32,4 mill. kroner.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen på posten er 8,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås overført i sin helhet til kap. 4812, post 02, jf. nærmere omtale under kap. 600, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 8,5 mill. kroner.

Post 03 Gebyr tilsyn

Bevilgningen på posten er 82,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås overført i sin helhet til kap. 4812, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 600, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 82,2 mill. kroner.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Bevilgningen på posten er 131 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås overført i sin helhet til kap. 5582, post 75, jf. nærmere omtale under kap. 600, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 131 mill. kroner.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Post 71 (Ny) Oppreisning, kan overføres

Det er ikke bevilgning på posten for 2023. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2023 mottatt ti krav om oppreisning fra tidligere nordsjødykkere, og noen av sakene er allerede ferdigbehandlet og venter på utbetaling.

Posten foreslås bevilget med 0,9 mill. kroner.

Kap. 660 Krigspensjon

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 28 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig ytelse er justert opp.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 84 mill. kroner.

Det er gjort mindre endringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere, og samlet sett oppjusteres anslaget på posten.

Det foreslås øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 20,5 mill. kroner.

Bevilgningen omfatter statens tilskudd til dekning av underskudd i trygden i henhold til statsgarantien. Nytt anslag tilsier et overskudd i trygden på 0,5 mill. kroner, som innebærer at statstilskuddet bortfaller i 2023.

Inntektene fra omsetningsavgift blir 18 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett, og anslag for inntekter fra medlemspremien er oppjustert med 10 mill. kroner. Anslag for utgifter til pensjon er oppjustert med 7 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 20,5 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 3 630 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres som følge av at gjennomsnittlig ytelse er justert opp.

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år og uføre flyktninger

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 435 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres som følge av høyere utgifter i 2022 enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023, høyere vekst blant mottakere over 67 år og høyere gjennomsnittlig ytelse. Endring i anslag for antall uføre flyktninger på ordningen medfører også økte utgifter.

Det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 353,6 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,2 mill. kroner for å dekke lønnskompensasjon for 2022 som ikke ble beregnet i saldert budsjett 2023. Bevilgningen foreslås videre økt med 3,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, samt med 0,5 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen med 9 mill. kroner.

Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Bevilgningen på posten er 15 335,9 mill. kroner.

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 630,5 mill. kroner. Hovedårsaken er en økning i prognosen for antall flyktninger kommunene vil bosette i 2023, som følge av krigen i Ukraina.

Over ett år er gått siden krigen i Ukraina startet, og det kommer stadig et høyt antall fordrevne til Norge. Som følge av dette er det fortsatt et stort behov for bosetting av fordrevne fra Ukraina og andre flyktninger, og det er behov for at kommunene bygger opp sin kapasitet ytterligere. For å støtte kommunene i å bygge opp kapasiteten og øke bosettingen foreslår regjeringen at kommuner som bosetter utover opprinnelig anmodning, mottar et ekstra tilskudd. Kommunene vil motta et tilskudd på 50 000 kroner for hver flyktning de bosetter utover det antallet kommunen opprinnelig ble anmodet om fra IMDi i brev av 25. november 2022. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til tiltaket i 2023, mens 180 mill. kroner forventes å komme til utbetaling i 2024.

For å støtte opp under kommunenes bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker foreslår regjeringen å øke maksbeløpet for ekstratilskudd ved bosetting av personer som bosettes fra to av UDIs særskilte boløsninger. Det foreslås at maksbeløpet for ekstratilskudd økes fra 1,52 mill. kroner til 2,5 mill. kroner for personer som bosettes fra særskilt bo- og omsorgsløsning for voldelige og utagerende beboere (Særbol) og særskilt pleie- og omsorgsløsning for beboere med omfattende helse- og omsorgsbehov (Særpleie). Tiltaket medfører ikke et bevilgningsbehov i 2023, men budsjettkonsekvensen i 2024 er anslått til 5,9 mill. kroner. Siden 2022 kan flyktninger som bosettes fra UDIs særskilte botilbud, utløse ekstratilskuddet i inntil ti år.

Bevilgningen foreslås også økt med 419,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 3 070 mill. kroner.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 411,8 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 244 mill. kroner. Hovedårsaken til reduksjonen er færre bosatte i målgruppen for tilskudd i 2022, som følge av både lavere ankomster og bosetting enn tidligere forventet.

Bevilgningen foreslås økt med 27,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 216,8 mill. kroner.

Post 62 Kommunale integreringstiltak

Bevilgningen på posten er 243,5 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,7 mill. kroner fra tilskuddsordningen for kvalifisering av beboere i integreringsmottak, mot tilsvarende økning på kap. 671, post 71 knyttet til norskopplæringsordningen, jf. omtale under denne posten.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering utgjør 5,7 mill. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. 4,4 mill. kroner foreslås omdisponert til kap. 671, post 71 knyttet til norskopplæringsordningen, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 2,4 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten er 210,1 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner til norskopplæringsordningen. Deler av midlene er omdisponert fra kap. 671, post 62 og kap. 671 post 73, jf. omtale under disse postene. Ekstraordinær lønns- og prisjustering utgjør 4,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 13 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 18,9 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering utgjør 0,4 mill. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Midlene foreslås omdisponert til kap. 671, post 71 knyttet til norskopplæringsordningen, jf. omtale under denne posten.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bevilgningen på posten er 61,4 mill. kroner.

Det foreslås å flytte 24,2 mill. kroner som er bevilget til anskaffelse og etablering av nytt prøvesystem i norsk og samfunnskunnskap, til kap. 672, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (ny post). Videre reduseres bevilgningen i 2023 til 6,1 mill. kroner på grunn av forskyvninger i anskaffelsesprosessen og at utgiftene fordeles over tre år og ikke ett, som opprinnelig lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås økt med 1,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 22,9 mill. kroner.

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 6,1 mill. kroner på posten, mot en reduksjon på kap. 672, post 22, jf. omtale over. Posten opprettes for å sikre korrekt postbruk for midlene bevilget til anskaffelse og etablering av nytt prøvesystem i norsk og samfunnskunnskap.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bevilgningen på posten er 1 523,9 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 662,4 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen er at flere personer får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og kommer inn i målgruppen for norskopplæring, som følge av krigen i Ukraina.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til opplæring i norsk i inntil ett år. Det foreslås å øke bevilgningen til tilskudd til opplæring i norsk med 125,7 mill. kroner for å legge til rette for at kommuner som har kapasitet, kan gi opplæring i norsk utover ett år til fordrevne fra Ukraina som har behov for det. Opplæringen skal kunne utvides med seks måneder for fordrevne fra Ukraina med utdanning på videregående nivå eller høyere, slik at de til sammen kan få inntil 18 måneder norskopplæring. Fordrevne fra Ukraina med lavere utdanning skal til sammen kunne få tre år norskopplæring. Dette er tilsvarende som det tilbudet som gis til ordinære flyktninger med videregående eller høyere utdanning.

Bevilgningen foreslås også økt med 51 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 839,2 mill. kroner.

Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Bevilgningen på posten er 0,8 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen er en økning i prognosen for antall personer som skal bosettes fra mottak.

Bevilgningen foreslås også økt med 0,02 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner.

Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på posten er 39,4 mill. kroner.

Det er en økning i antall personer i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.

Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 9 361,8 mill. kroner.

På bakgrunn av oppdaterte tall fra 2022 og hittil i år samt forventet utvikling i 2023 foreslås det å redusere bevilgningen med 31,8 mill. kroner.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Bevilgningen på posten er på 23 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås det å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Bevilgningen på posten er på 0,2 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås det å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner.

Post 72 Innkreving av forskutterte dagpenger

Bevilgningen på posten er på 450 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås det å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 755 mill. kroner.

Lønnsgarantiordningen er en statlig ordning som, på visse vilkår, dekker arbeidstakernes utestående krav på lønn mv. når arbeidsgiver går konkurs.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås det å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner.

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 1 520 mill. kroner.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås det å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 104 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås det samlet å redusere bevilgningen med 13,8 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er på 15 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

På bakgrunn av forventet utvikling i 2023 foreslås det samlet å øke bevilgningen med 4,2 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 45 780 mill. kroner.

Høyere utgifter enn ventet i 2022 øker anslaget i 2023 med om lag 2 163 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett 2023. De økte utgiftene i 2022 skyldes hovedsakelig at det trygdefinansierte sykefraværet ble høyere enn først antatt.

Anslaget for vekst i sysselsetting, sykepengegrunnlaget (lønnsveksten) og det trygdefinansierte sykefraværet er oppjustert i 2023 sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Dette trekker utgiftene ytterligere opp.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 4 640 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 470 mill. kroner.

Høyere utgifter enn ventet i 2022 øker anslaget for 2023 med om lag 40 mill. kroner. De økte utgiftene i 2022 skyldes hovedsakelig at det trygdefinansierte sykefraværet ble høyere enn først antatt.

Anslaget for vekst i sysselsetting, sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) og det trygdefinansierte sykefraværet er oppjustert i 2023 sammenliknet med Saldert budsjett 2023. Dette trekker utgiftene ytterligere opp.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 80 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 731 mill. kroner.

Høyere utgifter enn forventet i 2022 øker anslaget for 2023. Merutgiftene i 2022 skyldes i all hovedsak høyere volumvekst, men også at lønnsveksten og utgifter knyttet til særreglene for omsorgspenger som følge av koronapandemien i 2022 ble høyere enn ventet. Høyere forventet volumvekst og økt lønnsvekst også i 2023, kombinert med et høyere utgangspunkt for 2022, trekker anslaget opp.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 499 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2 729 mill. kroner.

Høyere utgifter i 2022 enn ventet til sykepenger for arbeidstakere øker anslaget for feriepenger i 2023.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 131 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres

Bevilgningen på posten er på 105,3 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 605, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 2,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås å redusere bevilgningen med 7,8 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 35 943 mill. kroner.

For Saldert budsjett 2023 var det lagt til grunn et gjennomsnitt på 133 200 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Sammenlignet med dette anslås det nå en økning på 7 900 mottakere i gjennomsnitt. Økningen i antallet mottakere skyldes både redusert avgang fra ordningen og økt tilgang til ordningen. Økt antall mottakere gir en merutgift i forhold til Saldert budsjett 2023 på om lag 2 130 mill. kroner. Økt anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker gir en merutgift på om lag 1 090 mill. kroner. Økningen skyldes et høyere anslag for folketrygdens grunnbeløp i 2023 og et høyere tall for underliggende utvikling i gjennomsnittlig ytelse.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 3 287 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 166 mill. kroner.

Lavere utgifter enn ventet i 2022 reduserer anslaget for utgiftene på posten i 2023.

Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 19,3 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Bevilgningen på posten er 460 mill. kroner.

Lavere utgifter enn ventet i 2022 reduserer anslaget for utgiftene på posten i 2023.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 118 400 mill. kroner.

Nytt anslag for gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd i 2023 er 369 041, som er drøyt 5 000 færre mottakere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Reduksjonen i antall mottakere skyldes i all hovedsak lavere forventet overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Det er likevel fortsatt en vekst i antall mottakere sammenlignet med 2022.

I de første to månedene av 2023 har antall overganger fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd blitt lavere enn forventet. Dette skyldes trolig lavere produksjon i behandling av uføresøknader enn ventet og lavere inngang av førstegangssøknader.

Endret anslag for grunnbeløpet øker anslaget med 1 666 mill. kroner. Endret prognose for volumvekst trekker i motsatt retning og reduserer anslaget med om lag 1 910 mill. kroner. Videre medfører endret prognose for underliggende utvikling i gjennomsnittlig ytelse en økning i anslaget på om lag 620 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 375 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 76 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2022 og utviklingen så langt i 2023 tilsier høyere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Anslaget for antall mottakere justeres noe opp.

Det foreslås å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 34 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2022 og utviklingen så langt i 2023 tilsier lavere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 585 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023, som i hovedsak skyldes endret anslag for antall mottakere. Dette gir en økning på 35 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 20 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 55 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 820 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Det skyldes blant annet endret anslag for antall mottakere og endret sammensetning av hvilke satser mottakerne har. Dette tilsvarer samlet en økning på 60 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 23 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 83 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Bevilgningen på posten er 117 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Anslagsendringene tilsvarer en økning på 3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 0,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 3,3 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Bevilgningen på posten er 750 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Det skyldes at utgiftene i 2022 ble høyere enn tidligere anslått ettersom flere biler enn ventet ble levert høsten 2022, og at anslått prisvekst i 2023 nå er høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Nedgang i forventet volumvekst trekker i motsatt retning. Samlet innebærer dette en økning på 40 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås videre økt med 0,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 40,1 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 4 040 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Det skyldes at faktiske utgifter i 2022 ble lavere enn forventet, i tillegg til at tiltakseffekten i 2023 av innføringen av den nye ordningen med briller til barn som trådte i kraft 1. august 2022 er nedjustert. Økt forventet prisvekst trekker anslaget opp. Dette tilsvarer samlet en reduksjon på 10 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 9,1 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Bevilgningen på posten er 355 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Anslagsendringene tilsvarer en økning på 15 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 0,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 15,7 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 2 070 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023, grunnet høyere forventet prisvekst i 2023 og at faktiske utgifter i 2022 ble høyere enn forventet. Endret underliggende volumvekst trekker anslaget noe ned. Dette tilsvarer samlet en økning på 70 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 3,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 73,2 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

Bevilgningen på posten er 915 mill. kroner.

Det anslås at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023 grunnet lavere utgifter i 2022 enn ventet og endret underliggende volumvekst i 2023. Økt forventet prisvekst trekker anslaget noe opp. Samlet tilsvarer dette en reduksjon på 35 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 10,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 24,7 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom

Bevilgningen til alderspensjon er samlet på 289 622 mill. kroner. Anslagene er samlet sett justert opp med 6 458 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak oppjustering av anslagene for gjennomsnittlig ytelse som følge av endret anslag for vekst i grunnbeløpet og endret anslag for prisvekst, som utgjør til sammen 7 148 mill. kroner. Anslag for gjennomsnittlig antall mottakere er justert ned, og gir en reduksjon i anslagene på 690 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 88 390 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 940 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 178 030 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 040 mill. kroner.

Post 72 Inntektspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 15 610 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Det foreslås å øke bevilgningen med 270 mill. kroner.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 7 592 mill. kroner.

Posten dekker flere ulike tillegg. Anslag for særtillegg og pensjonstillegg utgjør om lag 60 pst. av posten og justeres opp, hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse. Det er også gjort enkelte justeringer av anslagene for tillegg utenom særtillegg og pensjonstillegg.

Det foreslås å øke bevilgningen med 208 mill. kroner.

Kap. 2680 Etterlatte

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 150 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig antall mottagere.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 840 mill. kroner.

Anslaget på posten oppjusteres som følge av økt anslag både for gjennomsnittlig antall mottagere og gjennomsnittlig ytelse.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 92 mill. kroner.

Anslaget på posten nedjusteres hovedsakelig som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Post 70 Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 295 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli. Nedjusteringen skyldes at egenandelen for båretransport blir høyere når gravferdsstønaden øker, siden den utgjør 10 prosent av full gravferdsstønad.

Det er gjort mindre endringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere både for stønad til gravferd og båretransport, og samlet sett oppjusteres anslaget.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,8 mill. kroner

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 10 (Ny) Gebyr, godkjenningsordning innkvartering mv.

Det er ikke bevilgning på posten for 2023. Godkjenningsordningen for innkvartering ble avviklet i 2022, men Arbeidstilsynet hadde ved årsskiftet 2022/2023 utestående fordringer og innbetalinger knyttet til ordningen. Dette er gebyrer tilknyttet fjorårets aktivitet.

Posten foreslås bevilget med 0,3 mill. kroner.

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bevilgningen på posten er 800 mill. kroner.

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne.

På bakgrunn av forventede innbetalinger av refusjoner anslås det at inntektene på posten i 2023 vil utgjøre 748 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 52 mill. kroner.

Post 86 Innkreving feilutbetalinger

Bevilgningen på posten er 1 400 mill. kroner.

Som følge av økt aktivitet i Arbeids- og velferdsetaten med formål om økt etterkontroll knyttet til de midlertidige koronatiltakene, anslås det økte innbetalinger på posten på til sammen 650 mill. kroner fra 2023 til 2026. I og med at det vil ta tid fra beløp går til innkreving til innbetaling skjer, vil effekten være høyere i 2024–2026 enn i 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen med 147 mill. kroner.

Post 87 Diverse inntekter

Bevilgningen på posten er 24,4 mill. kroner.

I forbindelse med feilutbetalinger ilegges det et rentetillegg på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot. Det forventes en liten økning i forbindelse med økt aktivitet i Arbeids- og velferdsetaten for å avdekke flere feilutbetalinger.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner.

Post 88 Hjelpemiddelsentraler mv.

Bevilgningen på posten er 83 mill. kroner.

Det er anslått lavere inntekter på posten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Andre saker

Ankomster fra Ukraina

Innledning

Det har nå gått over 14 måneder siden Russlands invasjon av Ukraina. Fordrevne fra Ukraina får i all hovedsak midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge og oppholder seg derfor i landet midlertidig. Per 4. mai 2023 har over 43 500 fordrevne fra Ukraina fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Regjeringens grunnleggende målsetning er at fordrevne fra Ukraina skal ha et trygt og godt opphold mens de er i Norge. Barn skal få gå på skole eller i barnehage, og voksne skal så raskt som mulig komme i arbeid eller annen aktivitet. Samtidig skal det tilrettelegges for at de fordrevne returnerer til Ukraina. Hittil er det ingen tegn til at situasjonen i Ukraina stabiliseres, og det må også tas høyde for at situasjonen med høye ankomsttall fra Ukraina vil fortsette og at mange vil ha behov for å bli værende i Norge i overskuelig fremtid.

Registrering og mottak

For å sikre en effektiv registrering av det store antallet fordrevne fra Ukraina våren 2022, ble politiets registreringskapasitet kraftig oppskalert og antallet registreringssteder ble midlertidig utvidet. Antallet registreringssteder har siden blitt noe redusert og tilpasset behovet, men registreringskapasiteten anses fremdeles som god.

UDI oppskalerte mottakskapasiteten kraftig våren 2022, for å håndtere den raske økningen i behovet for innkvartering som følge av de økte ankomstene av fordrevne fra Ukraina. Beredskapen for å håndtere plutselige økninger i ankomsttallene fungerte godt, og UDI fikk anskaffet tilstrekkelig med akuttinnkvarteringskapasitet. Ankomsttallene har siden stabilisert seg og UDI har kunnet tilpasse akuttinnkvarteringskapasiteten til behovet og samtidig etablert flere ordinære asylmottak som følge av et høyere antall mottaksbeboere.

Regjeringen utvidet også muligheten for fordrevne fra Ukraina til å bo privat gjennom midlertidig ordning for alternativ mottaksplassering (MAMOT). UDI erfarer at MAMOT har bidratt til å avlaste mottakssystemet i en tid der mottakssystemet har vært under press for å sikre et innkvarteringstilbud til alle fordrevne som har søkt midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, og som har behov for en mottaksplass. Ordningen har også bidratt til å sikre at personer som kan få midlertidig kollektiv beskyttelse og som bor privat, får nødvendig oppfølging og lovpålagte tjenester av kommunene.

Bosetting og integrering

Aldri før har så mange flyktninger blitt bosatt i norske kommuner på så kort tid. Alle kommuner har blitt anmodet om å bosette i 2022 og 2023. Kommunene har lagt ned en stor og viktig innsats med å bosette et stort antall flyktninger fra Ukraina og andre land. Frivillige organisasjoner har også tilbudt et mangfold av aktiviteter for å bidra til at nyinnflyttede flyktninger blir godt ivaretatt og raskt inkludert i lokalsamfunnet.

I løpet av 2022 bosatte norske kommuner over 31 000 flyktninger totalt, hvorav 27 000 var fordrevne fra Ukraina. Per 4. mai er ytterligere 9 800 bosatt, hvorav 8 500 fra Ukraina. I tillegg er 5 000 på vei til å bli bosatt i en kommune. Flyktningene har det siste året blitt bosatt raskt. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til faktisk bosetting i en kommune var i 2022 2,3 måneder for alle flyktninger, og 1,8 måneder for fordrevne fra Ukraina. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene om å bosette til sammen 35 000 flyktninger i 2023. Samtidig er prognosene for ankomster og bosetting svært usikre, og behovet for bosettingsplasser i kommunene kan endre seg gjennom året.

Ved utgangen av mars var nesten 2 200 ukrainske fordrevne registrert med et arbeidsforhold i Norge. Majoriteten av de fordrevne fra Ukraina velger imidlertid å benytte seg av muligheten til å delta i introduksjonsprogram og norskopplæring før de går ut i arbeid. God kvalifisering gjør det enklere å få et varig fotfeste i arbeidslivet. Per 1. april deltok over 80 pst. av de fordrevne fra Ukraina som hadde vært bosatt i over tre måneder, i introduksjonsprogram og/eller norskopplæring, av de med rett til dette.

Kommunene melder om økende utfordringer med å få bosatt det store antallet flyktninger og fordrevne. Særlig meldes det om utfordringer med tilgang på egnede boliger, bosetting av personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov, kapasitetsutfordringer i kommunalt tjenestetilbud og større behov for norskopplæring blant fordrevne enn tidligere antatt. Det meldes også om utfordringer med tilstrekkelig tilgang på personell og personell med riktig kompetanse i barnehager og skoler.

Videreføring av midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Stortinget vedtok i juni 2022 midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Formålet med reglene er å gi kommunene økt fleksibilitet og bidra til økonomisk og juridisk handlingsrom til å håndtere rask bosetting av et større antall flyktninger. I Prop. 90 L (2022–2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.) som ble lagt frem 31. mars 2023, foreslår regjeringen å videreføre de midlertidige reglene til 1. juli 2024, men med enkelte endringer. Det foreslås at deltakere i introduksjonsprogram skal ha både rett og plikt til kompetansekartlegging, blant annet for å bidra til at flere kommer raskt ut i arbeid. Det foreslås også en ny midlertidig endring i husleieloven om adgang til å inngå kortere leieavtaler for fritidsboliger, for å støtte kommunenes arbeid med å bosette et høyt antall fordrevne og flyktninger.

Forslag ifm. RNB 2023

I en situasjon med høyt press som følge av økte ankomster fra Ukraina, er det behov for tiltak som skal understøtte bosettingen og bidra til at flere flyktninger og fordrevne kommer i arbeid og aktivitet. Regjeringen foreslår derfor følgende tiltak:

• Et ekstratilskudd på 50 000 kroner for hver bosatte flyktning i 2023 utover det antallet bosettingsplasser kommunen opprinnelig ble anmodet om fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Se kap. 671, post 60 for nærmere omtale av forslaget.

• Kommuner som har mulighet til det skal kunne gi opplæring i norsk ut over ett år til fordrevne fra Ukraina som har behov for det. Se kap. 672, post 60 for nærmere omtale av forslaget.

• Økt maksbeløp for ekstratilskudd ved bosetting av personer som bosettes fra to av UDIs særskilte boløsninger, fra 1,52 mill. kroner til 2,5 mill. kroner. Tiltaket skal støtte opp under kommunenes bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker. Se kap. 671, post 60 for nærmere omtale av forslaget.

• Midlertidig gjeninnføring av Husbankens tilskudd til utleieboliger som inkluderer kjøp og istandsetting av utleieboliger, med en tilsagnsramme på 180 mill. kroner. Se kap. 581, post 76 for nærmere omtale av forslaget.

• 20 mill. kroner til tiltak som skal bidra til bedre bemanning og høyere kompetanse i barnehage og skole knyttet til nyankomne barn og elever fra Ukraina. Tiltakene skal både sette flere ukrainere i stand til å bidra i barnehage og skole, og heve kompetansen hos de som allerede jobber i norske barnehager og skoler. Se kap. 226, post 21 for nærmere omtale av forslaget.

• Økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak og personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten, blant annet knyttet til fordrevne fra Ukraina. Se kap. 634, post 76 for nærmere omtale av forslaget.

• 13 mill. kroner til norskopplæringsordningen, som skal bidra til et godt språktilbud for fordrevne og andre innvandrere og være et supplement til den ordinære norskopplæringen i regi av kommunene. Se kap. 671, post 71 for nærmere omtale av forslaget.

2.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Ekstraordinær prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 2,0 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Etablering av Departementsakademiet

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner for å delfinansiere etableringen av Departementsakademiet i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, jf. nærmere omtale under kap. 510, post 01 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,4 mill. kroner.

Kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 03 (Ny) Refusjon fra Utenriksdepartementet av ODA-godkjente utgifter

Det vises til omtale under kap. 732, post 70 om utgifter knyttet til Medevac-pasienter.

Visse innenlandske utgifter for mottak av asylsøkere og flyktninger kan etter OECD/DAC sine retningslinjer godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA) det første året i Norge og bli telt som bistand. Det legges til grunn at helseforetakene sine ekstraordinære utgifter til behandling av Medevac-pasienter fra Ukraina kan regnes som utviklingshjelp, jf. omtale under Utenriksdepartementet, kap. 179 Flyktningtiltak i Norge, post 21. Det foreslås en bevilgning på posten på 200 mill. kroner.

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Post 73 Tilskudd til e-helse i kommunal sektor, kan overføres

Ubrukt overført bevilgning

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til ubrukte midler fra 2022 som er overført til 2023.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 0,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 0,6 mill. kroner.

Kap. 702 Beredskap

Post 22 Beredskapslagring legemidler, kan overføres, kan nyttes under post 71

Det er bevilget 110,6 mill. kroner til beredskapslagring av legemidler i 2023. I tillegg er det overført 251 mill. kroner på posten i ubrukt bevilgning fra 2022. Kjøp av koronatester i 2022 som kom til utbetaling i 2023 ble lavere enn lagt til grunn for overføring av ubrukt bevilgning. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 110,6 mill. kroner, til null.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samarbeidsprosjekt mellom Norge og Ukraina

Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner mot tilsvarende redusert bevilgning over kap. 159, post 71 under Utenriksdepartementet. Midlene skal dekke videreføring i 2023 av et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Ukraina innenfor helse. Viktige elementer i prosjektet er rehabilitering, psykologisk førstehjelp, traumebehandling og sorgstøtte.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 0,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 15,3 mill. kroner.

Kap. 708 Eldreombudet

Post 01 Driftsutgifter

Departementet følger opp avviklingen av Eldreombudet som vedtatt og vil ved behov tre inn i ombudets gjenværende avtaler fra 1. juli, herunder leiekontrakten på ombudets lokaler.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner m.m. til nasjonal vaksineforsyning og vaksineberedskap. Postene justeres med bakgrunn i oppdaterte prognoser for å kunne ta høyde for uforutsette variasjoner i kostnadsnivået, forårsaket av endrede betingelser i vaksinemarkedet utenfor nasjonal kontroll.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 5,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppdatert prognose for innkjøp av vaksine til barnevaksinasjoner

Bevilgningen foreslås redusert med 9,5 mill. kroner knyttet til oppdatert prognose for innkjøp av vaksiner til det nasjonale vaksinasjonsprogrammet herunder barnevaksinasjoner.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 3,9 mill. kroner.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner m.m. til nasjonal vaksineforsyning og vaksineberedskap. Postene justeres med bakgrunn i oppdaterte prognoser. Dette for å kunne ta høyde for uforutsette variasjoner i kostnadsnivået, forårsaket av endrede betingelser i vaksinemarkedet utenfor nasjonal kontroll.

Oppdatert prognose for innkjøp av salgs- og beredskapsprodukter

Bevilgningen foreslås redusert med 26,7 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for innkjøp av salgs- og beredskapsprodukter. Endringer i prognosen skyldes i hovedsak at anslag for innkjøp av vaksine til influensavaksinasjonsprogram er nedjustert iht. endelig bestilt volum. Videre er prognosen justert ned som følge av at etterspørsel etter reisevaksine og andre salgsvaksiner ikke har økt i like stor grad som antatt.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 5,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 20,8 mill. kroner.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 686,2 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for innkjøp av vaksiner til koronavaksinasjonsprogrammet og uttaksmva. Endringene på posten skyldes blant annet gjennomført og forventet kassasjon av vaksinedoser med utløpt holdbarhet som reduserer fremtidig uttaksmva.

Det foreslås videre å flytte 68 mill. kroner til kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet til vaksinasjon mot covid-19 i kommunene. Midlene skal dekke oppfriskningsdose til befolkningen 75 år og eldre og sykehjemsbeboere våren 2023. Midlene foreslås fordelt etter antall innbyggere på 75 år og eldre.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 38,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 715,3 mill. kroner.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen foreslås redusert med 35,5 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for inntekter fra salg av salgs- og beredskapsprodukter. Endringen i prognosen skyldes lavere inntekter fra salg av vaksiner, jf. omtale under kap. 710, post 22.

Kap. 714 Folkehelse

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

Det foreslås å flytte 0,6 mill. kroner til kap. 285, post 55 under Kunnskapsdepartementet fordi det skal etableres et sekretariat for samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge i utdannelse, arbeids- og samfunnsliv i Forskningsrådet i 2023.

Bevilgningen foreslås økt med 2,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 1,6 mill. kroner.

Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner. Helsedirektoratet er tildelt 2,5 mill. kroner til behandling av bevillingssøknader på tobakksfeltet, mot tilsvarende inntektskrav over kap. 3714, post 04. Søknadsgebyret skal dekke direktoratets kostnader for behandling av søknader om bevilling for innførsel, utførsel eller produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon. På bakgrunn av erfaringer med relativt få søknader per år, anser direktoratet at utgiftene for ordningen vil beløpe seg til om lag 0,5 mill. kroner i 2023. Det foreslås at inntektskravet reduseres tilsvarende, jf. kap. 3714, post 04.

Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,1 mill. kroner.

Post 60 Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner knyttet til overførte midler fra 2022.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,9 mill. kroner.

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

AktiVM

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til Ski-VM i Trondheim 2025 til drift og gjennomføring av prosjektet AktiVM. Overordnede mål er å bygge fellesskap, fremme fysisk aktivitet, helse og livskvalitet med Ski-VM 2025 som drivkraft i en folkehelsesatsing basert på teorigrunnlaget i ABC-Hodebra som bl.a. innebærer at alle skal kunne delta ut fra egne forutsetninger. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid med Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag idrettskrets og bedriftsidrettskrets.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 1,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,9 mill. kroner.

Kap. 3714 Folkehelse

Post 04 Gebyrinntekter

Inntektskravet foreslås redusert med 2 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 714, post 22.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Medevac-pasienter

Bevilgningen foreslås økt med 200 mill. kroner til behandling av Medevac-pasienter. Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina, som skjer gjennom EU sin ordning for sivil beredskap (UCPM). Regjeringen har vedtatt å ta imot inntil 550 pasienter for behandling i spesialisthelsetjenesten. Ved utgangen av mars i år hadde det kommet om lag 210 pasienter. Foreløpige anslag legger mottak av om lag 325 pasienter i 2023 til grunn.

I 2022 kom det om lag 150 pasienter. Det ble bevilget 140 mill. kroner til de regionale helseforetakene for disse pasientene i 2022 i forbindelse med behandlingen av Prop. 19 S (2022–2023). Det vises til omtale under kap. 3700, post 03.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 653,4 mill. kroner til dekning av utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2. Kompensasjonen inkluderer de 12 ideelle sykehusene som har langsiktige driftsavtaler med de regionale helseforetakene.

Tiltak ved sykehuset i Kristiansund

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner til tiltak ved sykehuset i Kristiansund, primært knyttet til den ortopediske virksomheten. Tiltakene skal være av engangskarakter, primært innkjøp av utstyr og bygningsmessige tilpasninger. Tiltakene må ses i sammenheng med oppdrag som er gitt til Helse Midt-Norge om å vurdere utviklingen av tjenestetilbudet ved sykehuset i Kristiansund.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 21,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene knyttet til videreføring av tilleggsbevilgningen på 2,5 mrd. kroner fra Nysalderingen 2022, ekstraordinær pris- og lønnsjustering og kompensasjon for midlertidig økt arbeidsgiveravgift, jf. omtale under postene 72–75.

Oppsummering

Bevilgningen på posten foreslås økt med 889,8 mill. kroner

Post 71 Resultatbasert finansiering, kan overføres

Resultatbasert finansiering i spesialisthelsetjenesten ble innført fra 2022, og erstattet den tidligere ordningen med kvalitetsbasert finansiering. I fordelingen av tilskuddet mellom de regionale helseforetakene for 2023 er det data for første tertial 2022 som benyttes. I Prop. 1 S (2022–2023) Helse- og omsorgsdepartementet fremgår det at det tas sikte på å gjennomføre en avregning basert på data fra hele 2022 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Oppdatering av datagrunnlaget for 2022 tilsier følgende endringer i fordelingen mellom de regionale helseforetakene, sammenliknet med det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2022–2023):

• Helse Sør-Øst: 0,8 mill. kroner

• Helse Vest: 0,3 mill. kroner

• Helse Midt-Norge: -2,7 mill. kroner

• Helse Nord: 1,6 mill. kroner

Helse- og omsorgsdepartementet vil justere akontoutbetalingene til de regionale helseforetakene i tråd med disse endringene.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 8,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør Øst RHF, kan overføres

Bevilgningsøkning til de regionale helseforetakene

Regjeringen varslet i februar 2023 at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 vil foreslås en varig budsjettøkning på 2,5 mrd. kroner til sykehusene.

Det tilsvarer tilleggsbevilgningen i nysalderingen for 2022 og vil sette sykehusene i bedre i stand til å følge opp styringsdokumentene for 2023, der prioriterte tiltak er psykisk helsevern og rask tilgang til helsetjenester. Det er også viktig at helseforetakene kan gjennomføre nødvendige investeringer i kompetanse, bygg, IKT og medisinsk utstyr.

Bevilgningen til Helse Sør-Øst foreslås økt med 1 354 mill. kroner som følge av dette.

Redusert pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås redusert med 704,4 mill. kroner som følge av redusert pensjonskostnad, jf. omtale under post 86.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 774 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 1 423,6 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

Bevilgningsøkning til de regionale helseforetakene

Det vises til omtale av varig budsjettøkning for sykehusene under post 72. Bevilgningen til Helse Vest foreslås økt med 479 mill. kroner som følge av dette.

Redusert pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås redusert med 248,9 mill. kroner som følge av redusert pensjonskostnad, jf. omtale under post 86.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 273,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 503,7 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Bevilgningsøkning til de regionale helseforetakene

Det vises til omtale av varig budsjettøkning for sykehusene under post 72. Bevilgningen til Helse Midt-Norge foreslås økt med 357 mill. kroner som følge av dette.

Redusert pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås redusert med 185,6 mill. kroner som følge av redusert pensjonskostnad, jf. omtale under post 86.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 203,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 375,1 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

Bevilgningsøkning til de regionale helseforetakene

Det vises til omtale av varig budsjettøkning for sykehusene under post 72. Bevilgningen til Helse Nord foreslås økt med 310 mill. kroner som følge av dette.

Redusert pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås redusert med 161,1 mill. kroner som følge av redusert pensjonskostnad, jf. omtale under post 86.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 176,0 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 324,9 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Aktivitetsutvikling ISF 2022

Saldert budsjett 2022 ble fastsatt med utgangspunkt i Saldert budsjett 2021 fratrukket ekstraordinære aktivitetsbevilgninger i forbindelse med koronapandemien, og la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,6 pst. fra dette nivået. Bevilgningen ble redusert med 700 mill. kroner i 2022, jf. Stortingets behandling av forslag i Prop. 115 S (2021–2022) om å kompensere de regionale helseforetakene for tapte aktivitetsbaserte inntekter første tertial 2022. Det vises videre til Stortingets behandling av Prop. 19 S (2022–2023) der bevilgningen på posten ble redusert med 308,4 mill. kroner som følge av ny informasjon om aktivitetsutviklingen i sykehusene i 2022 og endelig avregningsgrunnlag for 2021.

Oppdaterte analyser for hele årsaktiviteten i 2022 tilsier at aktiviteten ble høyere enn det som ble lagt til grunn i Prop. 19 S (2022–2023), tilsvarende om lag 60,1 mill. kroner. Aktivitetsveksten i 2022 anslås nå til 2,6 pst. fra faktisk nivå i 2021.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2022 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2023, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 496,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Denne økningen vil håndteres gjennom justering av enhetsprisen i innsatsstyrt finansiering.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Aktivitet 2022

Saldert budsjett 2022 på 3 438 mill. kroner la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 2,7 pst. utover Saldert budsjett 2021. Regnskapet for 2022 viser at utbetalingene ble 4 177 mill. kroner. Dette er 19 mill. kroner lavere enn budsjett etter Stortingets behandling av Prop. 19 S (2022–2023), jf. Innst. 133 S (2022–2023).

Aktivitet 2023

Saldert budsjett 2023 la til rette for en vekst tilsvarende om lag 2,5 pst. utover Saldert budsjett 2022. Saldert budsjett for 2023 er 3 624 mill. kroner. Prognosen for 2023, basert på oppdaterte aktivitetstall per februar 2023 anslår en samlet aktivitetsvekst på 2,9 pst. Det tilsier at utbetalingene vil bli 96 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås økt med 96 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 48,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Aktivitet utført i første halvår vil bli etterbetalt av Helfo.

Egenandelsfritak for LAR-behandling

Det foreslås at det innføres egenandelsfritak for LAR-behandling ved sykehusene. Bevilgningen foreslås økt med 21 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2752 post 72.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 165,9 mill. kroner.

Post 82 Investeringslån, kan overføres

Det foreslås å endre prinsippet for prisjustering av lånerammene til de regionale helseforetakene slik at statlige lånerammer prisjusteres med faktisk byggekostnadsindeks som Statsbygg bruker for å prisjustere rammene i sine prosjekter. Frem til nå har lånerammen blitt justert med den generelle deflatoren som benyttes for prisjustering av driftsbevilgninger til spesialisthelsetjenesten. Endringen gjøres også med tilbakevirkende kraft for perioden 2015 til 2022 for prosjekter med lånebevilgning i 2023. Det medfører en økning i gjenværende lånerammer på om lag 5,4 mrd. kroner. Forslaget skal legge til rette for en låneandel på 70 pst. av P85, i tråd med intensjonen for låneordningen.

Bevilgningen foreslås økt med 1 252 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 210,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 1 462,4 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

I Prop. 1 S (2022–2023) ble det lagt til grunn et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 16 100 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 23 700 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslaget for pensjonspremie for 2023 ble utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 4,2 pst. Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene for 2023 innebærer et anslag for pensjonskostnader på 14 800 mill. kroner og pensjonspremier på 30 925 mill. kroner.

Den reduserte pensjonskostnaden sammenlignet med Saldert budsjett 2023 forklares hovedsakelig ved endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnaden, herunder spesielt økt forventet avkastning fra 3,7 pst. til 5,1 pst. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene over kap. 732, postene 72–75 foreslås samlet redusert med 1 300 mill. kroner, tilsvarende reduksjonen i anslått pensjonskostnad.

Nytt anslag for pensjonspremie for 2023 innebærer en økning på 7 225 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023 og forklares dels gjennom et økt lønnsvekstanslag fra 4,2 pst. til 5¼ pst. Det er i tillegg langt høyere inflasjon enn tidligere forventet og tidligere benyttet anslag for G-regulering er nå kraftig justert. I tillegg påvirkes regulering av løpende alderspensjoner som følge av økt lønnsvekst og økt inflasjon.

I sum gir den reduserte basisrammen og den økte anslåtte pensjonspremien et økt likviditetsbehov på 8 525 mill. kroner. For å dekke de regionale helseforetakenes likviditetsbehov foreslås det å gi helseforetakene anledning til å bruke 6 mrd. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2023, i tillegg til allerede vedtatt bruk av 1 mrd. kroner fra premiefond i Saldert budsjett 2023. Det svares ikke arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, noe som reduserer likviditetsbehovet med 846 mill. kroner. Det resterende økte likviditetsbehovet utgjør dermed 1 679 mill. kroner som foreslås håndtert gjennom å øke driftskredittrammen til de regionale helseforetakenes med 1 679 mill. kroner til 22 143 mill. kroner. Det endrede likviditetsbehovet som følge av økt pensjonspremie, redusert basisramme og økt bruk av premiefond er dermed i sum håndtert.

Endelig pensjonspremie for 2023 vil først være kjent etter at lønnsoppgjørene i sektoren er ferdigstilt. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer i nysalderingen for 2023.

Driftskredittrammen til de regionale helseforetakene foreslås økt med 1 679 mill. kroner.

Kap. 740 Helsedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Ny oppgjørsordning for legemidler med konfidensielle priser

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner til etablering av ny oppgjørsordning for konfidensielle priser på legemidler finansiert av folketrygden. Etablering av ny oppgjørsordning for konfidensielle priser på legemidler vil gi lavere utgifter til refusjon av legemidler. Det vises til omtale under kap. 746, post 01 og kap. 2751, post 70.

Rettsaker innen tvungent psykisk helsevern

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner til ansettelse av advokater/advokatfullmektiger som skal føre rettssaker innen tvungent psykisk helsevern. Antall søksmål på kontrollkommisjonenes vedtak er økende. I årene 2015, 2019 og 2022 var antall søksmål hhv. 233, 300 og 466. Stevningene må håndteres fortløpende. Helsedirektoratets arbeid med søksmålene skjer i samarbeid med regjeringsadvokaten.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 13,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 20,3 mill. kroner

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2022 og inntektsutviklingen hittil i 2023 tilsier at inntektene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 39 mill. kroner i 2023 til drift av Folkehelseinstituttet som følge av at effekt av styrt og igangsatt nedbemanning ikke kommer før i 2024. Bevilgningen foreslås videre økt med 9 mill. kroner til drift av koronasertifikatet frem til 30. juni 2023 knyttet til EØS-avtalen og forordning om koronasertifikat. Det planlegges for å avvikle koronasertifikatet etter at forordningen utløper 30. juni.

Bevilgningen foreslås økt med 14,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 4,7 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 67,1 mill. kroner.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

Post 01 Driftsutgifter

Ny oppgjørsordning for legemidler med konfidensielle priser

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til etablering av ny oppgjørsordning for konfidensielle priser på legemidler finansiert av folketrygden. Etablering av ny oppgjørsordning for konfidensielle priser på legemidler vil gi lavere utgifter til refusjon av legemidler. Det vises til omtale under kap. 740 post 01 og kap. 2751, post 70.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Ekstraordinær prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 2,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 6 mill. kroner

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner til den uavhengige tilsynsordningen med enslige mindreårige som bor i asylmottak. Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsynet, som gjennomføres av statsforvalteren. Formål, virkeområde og gjennomføring av tilsynene er forankret i forskrift om tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Tilsynsordningen ble etablert 1. juli 2022 med halvårseffekt på 1,2 mill. kroner. Fra og med 2023 er helårsvirkningen 2,4 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,6 mill. kroner.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Det foreslås å flytte til sammen 17 mill. kroner fra kap. 761, post 68:

• 12 mill. kroner knyttet til å støtte kommunenes arbeid med å spre, implementere og gjennomføre gode tiltak for tjenesteutvikling

• 5 mill. kroner knyttet til regional koordinatorrolle.

Det vises til nærmere omtale under post 68.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 3,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 20,5 mill. kroner.

Post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

Bevilgningen foreslås økt med 200 mill. kroner til investeringstilskudd til flere heldøgns omsorgsplasser i 2023. Forslaget innebærer å øke tilsagnsrammen med 2 000 mill. kroner. Den økte tilsagnsrammen tilsvarer investeringstilskudd til om lag 1 000 heldøgns omsorgsplasser. Total tilsagnsramme for 2023 blir med forslaget 2 950 mill. kroner, tilsvarende om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsfullmakt på posten foreslås økt med 1 800 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Utvidelse av Tørn-prosjektet

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner til utvidelse av Tørn-prosjektet i KS til et Tørn-program for hele helse- og omsorgstjenesten. Formålet med programmet er å legge til rette for bedre bruk av personellressursene i hele helse- og omsorgstjenesten, gjennom forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer og forsøk for å fremme riktig oppgavedeling på tvers og innenfor tjenesteområder, -nivåer og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Bruk av kombinerte stillinger, strukturert oppgavedeling, alternative arbeidstids- eller turnusordninger, samlokalisering av tjenester og strukturerte samarbeid er noen av områdene som vil være aktuelle for forsøk. Programmet skal blant annet bidra til erfaringer med gode modeller for bruk av avansert klinisk sykepleie og fagarbeidere, og til strategisk kompetansekartlegging, kartlegginger for å avdekke variasjon, modellutprøving og prosjekter for oppgavedeling, tilbud om opplæring i metoder og prosessledelse.

Helsepersonellkommisjonen foreslår å utvide Tørn til et kvalitetsutviklingsprogram som skal fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Samhandlingen innenfor og mellom de ulike delene av helse- og omsorgssektoren og strukturelle hindringer for effektiv ressursbruk skal inngå i vurderingene.

Tiltaket vil bygge på de gode erfaringene med Tørn, som er et prosjekt eid av KS, og som er finansiert gjennom Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og Kompetanseløft 2025. Utvidelsen av Tørn-prosjektet til et program for hele helse- og omsorgstjenesten vil innebære at innretningen og den organisatoriske forankringen må vurderes nærmere i dialog med KS og de regionale helseforetakene. Tørn skal finansieres av HOD gjennom Helsedirektoratet. Tiltaket vil inngå i Bo trygt hjemme-reformen.

Kommunenes arbeid med å spre, implementere og gjennomføre gode tiltak for tjenesteutvikling

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til kap. 761, post 21. Som en del av Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet er det bevilget 10 mill. kroner til å støtte kommunene i deres arbeid med å få, implementere og gjennomføre lokale tiltak for bedre samfunns- og tjenesteutvikling. I dette arbeidet skal 5 mill. kroner tildeles statsforvalterne til deres arbeid med å få, implementere og gjennomføre tiltak for bedre samfunns- og tjenesteutvikling. Riktig post for utbetaling av midlene til statsforvalterne er 21.

Regional koordinatorrolle

Det foreslås å flytte 12 mill. kroner til kap. 761, post 21. Som en del av Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet er det bevilget 12 mill. kroner til å etablere en regional koordinatorrolle organisatorisk plassert hos statsforvalterne med tilstøtende funksjoner, for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling. Riktig post for utbetaling av midlene til statsforvalterne er post 21.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 9,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 22,2 mill. kroner.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 63 Allmennlegetjenester

Avviklingskostnader teststasjoner på grensen

Bevilgningen foreslås økt med 43,3 mill. kroner til å dekke kostnader til å avvikle avtaler med private tjenesteleverandører og leieforhold for areal, brakker/bygninger og nedrigg i tre kommuner med teststasjoner på grensen. De tre kommunene er Giske, Halden og Ullensaker. Det vil ikke bli gitt tilskudd til dekning av ytterligere kostnader for avvikling av teststasjoner på grensen.

Endring av finansieringsmodell for flerfaglig legepraksis

Bevilgningen foreslås redusert med 1,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 2752, post 72 og kap. 2755, post 70. Ett av de flerfaglige legekontorene (Sagene) ønsker å endre finansiering fra driftstilskuddsmodell til honorarmodell fra 1. august 2023. I stedet for at legekontoret får driftstilskudd gis legekontoret anledning til å kreve trygderefusjon. Dette gir noe høyere utgifter under folketrygden, jf. omtale under kap. 2752, post 72 og kap. 2755, post 70.

Tilskudd til ALIS-avtaler

I 2023 er det budsjettert med 626,4 mill. kroner på kap. 762, post 63, hvorav 607 mill. kroner er spesifisert på tiltak i Prop. 1 S (2022–2023). Det foreslås at resterende 19,4 mill. kroner benyttes til å øke tilskuddet til ALIS-avtaler fra 431,3 mill. kroner til 450,7 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 14,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 56,1 mill. kroner.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Felles opplæringsmodul for hjelpetelefoner innen psykisk helse

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 765, post 75, knyttet til felles opplæringsmodul for hjelpetelefoner innen psykisk helse. Bevilgningen til tiltaket foreslås tildelt til Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) for å arbeide med økt kompetanse blant ansatte og frivillige som betjener hjelpetelefoner, chat- og meldingstjenester innen psykisk helse. Riktig post for tilskudd til RVTS er kap. 765, post 75.

Kunnskapsutvikling og bedre data for å følge med på utviklingen på psykisk helse- og rusfeltet

Bevilgningen på posten foreslås økt med 7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 765, post 73. Bevilgningen skal bidra til kunnskapsutvikling og bedre data for å følge med på utviklingen på psykisk helsefeltet. Midlene skal blant annet benyttes til å utvikle Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) for bedre kommunale tjenestedata om psykisk helse og rusfeltet, og en videreutvikling av Nasjonalt pasientregister (NPR) for å gi bedre og mer helhetlige forløpsdata. KPR og kommune-stat-rapportering (KOSTRA) er lovpålagte rapporteringer som ivaretar sentrale myndigheters behov for data, men KPR gir ikke gode data for psykisk helse og rusfeltet. Et enkelt rapporteringssystem vil kunne redusere den samlede rapporteringsbyrden og bedre datakvaliteten. Bedre data for å følge med på psykisk helsefeltet vil også gi bedre grunnlag for å planlegge og sette i gang riktige og treffsikre tiltak i ny opptrappingsplan for psykisk helse.

Ubrukt overført bevilgning

Bevilgningen foreslås redusert med 32,2 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til ubrukte midler fra 2022 som er overført til 2023.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 4,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken

I Statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 2 mill. kroner til en studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken, for å få kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging etter ulykken, og ulykken i seg selv, har for menneskers fysiske og psykiske helse. Studien ble ikke gjennomført i 2022 som følge av at Kielland-nettverket, som det var tenkt at studien skulle gjøres i samarbeid med, hadde gitt tilbakemelding om at de ikke ønsker at det gjennomføres en slik studie. Av den grunn ble bevilgningen i 2022 ikke benyttet eller videreført til 2023. Kiellandnettverket har nå besluttet at de ønsker at undersøkelsen gjennomføres. Det foreslås derfor at ubrukte midler til tiltaket fra 2022 disponeres i 2023 til å gjennomføre studien.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 24,6 mill. kroner.

Post 60 Kommunale tjenester, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 24,3 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til ubrukte midler fra 2022 som er overført til 2023.

Bevilgningen foreslås økt med 8,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 15,6 mill. kroner.

Post 71 Brukere og pårørende, kan overføres

Bruker- og pårørendeorganisasjoner

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15 mill. kroner mot tilsvarene økt bevilgning på kap. 765, post 72.

I tråd med varslet justering av innretningen av tilskuddsordningen bruker- og pårørendeorganisasjoner er det gjort endringer i tilskuddsregelverket. Det er tydeliggjort at tilskuddets hovedformål er å bidra til økt brukermedvirkning, både individuelt og i utformingen av tilbud og tjenester til mennesker med psykiske helse-, rus- og/eller voldsproblemer gjennom å styrke organisasjonenes drift og informasjonsvirksomhet. Omleggingen medfører at enkelte tiltak ikke lenger oppfyller tildelingskriteriene for tilskuddsordningen. Dette gjelder særlig noen organisasjoner som har levert tjenester for bruker- og pårørende, men som ikke har hatt bruker- og pårørendemedvirkning som formål.

Tydeliggjøringen av formålet med tilskuddet innebærer at det er udisponerte midler på tilskuddsordningen. Flere av organisasjonene som tidligere har mottatt tilskudd over bruker- og pårørendetilskuddet er nå henvist til å søke om tilskudds fra tilskuddsordningen til rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester, herunder hjelpetelefoner og digitale hjelpeverktøy over kap. 765, post 72. Det foreslås øke bevilgningen til denne tilskuddsordningen.

Pårørendesenteret i Stavanger

Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner til Pårørendesenteret i Stavanger. Stiftelsen Pårørendesenteret tilbyr pårørendeveiledning, kurs og undervisning både til pårørende og fagfolk, lokalt og nasjonalt. Senteret driver også pårørendesenteret.no, et landsdekkende nettsted for pårørende og pårørendeprogrammet.no, et læringsverktøy for ansatte i helse- og omsorgstjenestene.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 3,5 mill. kroner.

Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Økt tilskudd til Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til tilskuddsordningen Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold, hvorav 15 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av tilskuddsordningen til bruker- og pårørendearbeid over kap. 765, post 71, jf. nærmere omtale der. Formålet er å gi informasjons-, veilednings- og støttetilbud til personer i vanskelige livssituasjoner og deres pårørende, gjennom å styrke hjelpetelefonene/chattetjenestene sitt arbeid. Flere hjelpetelefoner jobber med å være faglig oppdaterte og at ansatte har god opplæring. Dette bidrar til å øke kvaliteten på støtten og veiledningen som gis. Bevilgningen vil støtte opp under forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet og den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse.

Aktivitetstilskuddet

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud innen psykisk helse- og rusfeltet. Formålet med ordningen er å bidra til at personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer eller med erfaring fra salg og bytte av seksuelle tjenester, deltar i aktiviteter med sikte på bedret livskvalitet, mestring og mulighet for en aktiv og meningsfull tilværelse.

Pro Senteret

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning på kap. 765, post 74, jf. nærmere omtale der.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummert

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 43,5 mill. kroner.

Post 73 Utviklingstiltak mv.

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning på kap. 765, post 21 jf. nærmere omtale der. Innsparingen gjelder udisponerte midler på posten som følge av redusert kompetansetiltak over tid.

Fontenehus

Det foreslås å øke tilskuddet til Fontenehus med 10 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning på posten. Det er 10 mill. kroner i udisponert bevilgning på posten. Bakgrunnen er at utgifter til enkelte kompetansetiltak på posten gradvis har blitt redusert etter hvert som deltakere har fullført kompetanseløpene. Dette har skjedd uten at bevilgningen er redusert eller disponert til andre formål.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 3,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 3,6 mill. kroner.

Post 74 Kompetansesentre, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 765, post 72. Det vises til Prop. 1 S (2022–2023) der det under omtalen av bevilgning til Pro Senteret på kap. 765, post 74 står at departementet tar sikte på å komme tilbake med en flytting av 2,5 mill. kroner til senteret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett slik at samlet bevilgning blir 5 mill. kroner også i 2023. Som oppfølging av dette foreslås det å redusere samlet bevilgning til de to tilskuddene «ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud innen psykisk helse- og rusfeltet mv.» og «grunntilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver institusjonsbaserte tilbud for personer med rusmiddelproblemer mv.» med 2,5 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 7,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 9,6 mill. kroner.

Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 765, post 21, til felles opplæringsmodul for hjelpetelefoner innen psykisk helse, jf. nærmere omtale under post 21.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 5,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 9,8 mill. kroner.

Kap. 770 Tannhelsetjenester

Det vises til omtale av endret innretning av tannhelsetilbudet til unge voksne på kap. 572, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 9,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Ubrukt overført bevilgning

Videre foreslås bevilgningen redusert med 34 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til ubrukte midler fra 2022 som er overført til 2023.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 24,9 mill. kroner.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner som følge av et redusert antall prosjekter.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 0,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 2 mill. kroner.

Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 70 Spesialisthjelp

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen per februar 2023 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 2,6 mill. kroner.

Post 71 Psykologhjelp

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen per februar 2023 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Post 72 Tannbehandling

Anslagsendring

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 54,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Det foreslås at takstene endres med 2,1 pst. fra 1. juli 2023.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 84,5 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Anslagsendring

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen per februar 2023 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 25,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Aktivitet utført i første halvår vil bli etterbetalt av Helfo.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 27,1 mill. kroner.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

Ny oppgjørsordning for legemidler med konfidensielle priser

Etablering av ny oppgjørsordning for konfidensielle priser på legemidler vil gi lavere utgifter til refusjon av legemidler. Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 740 post 01 og kap. 746, post 01.

Anslagsendring

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen per februar 2023 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 74,5 mill. kroner.

Oppsummering

Bevilgningen på posten foreslås økt med 72 mill. kroner

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen per februar 2023 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 32 mill. kroner.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 72 Egenandelstak

Anslagsendring

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 64 mill. kroner.

Endring av finansieringsmodell for flerfaglig legepraksis

Et av de flerfaglige legekontorene (Sagene) ønsker å endre finansiering fra driftstilskuddsmodell til honorarmodell fra 1. august 2023. I stedet for at legekontoret får driftstilskudd gis legekontoret anledning til å kreve refusjoner fra trygdebudsjettet. Endringen anslås å påvirke egenbetalingen slik at den blir noe høyere. Det vil gi høyere utgifter over frikortordningen som foreslås økt med 0,1 mill. kroner. Det vises til kap. 762, post 63 for nærmere omtale og kap. 2755, post 70.

Egenandelsfritak for LAR-behandling

Det foreslås at det innføres egenandelsfritak for LAR-behandling ved sykehusene. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 732, post 77.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 78,9 mill. kroner.

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Post 70 Allmennlegehjelp

Anslagsendring

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Det antas at 2023 ikke blir nevneverdig påvirket av koronavirus og at vi er tilbake til normal aktivitet. Bevilgningen foreslås redusert med 506,8 mill. kroner.

Endring av finansieringsmodell for flerfaglig legepraksis

Et av de flerfaglige legekontorene (Sagene) ønsker å endre finansiering fra driftstilskuddsmodell til honorarmodell fra 1. august 2023. I stedet for at legekontoret får driftstilskudd gis legekontoret anledning til å kreve refusjoner fra trygdebudsjettet. Dette vil øke utgiftene på posten med 1,7 mill. kroner. Det vises til kap. 762, post 63 for nærmere omtale og kap. 2752, post 72.

Oppheving av forskrift om utvidet personkrets som kan utløse trygderefusjon

Midlertidig forskriften om utvidet personkrets som kan utløse trygderefusjon i særskilte tilfeller trådte i kraft 27. mars 2020 og supplerer Forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter. Forskriftens formål har vært å styrke personellsituasjonen i allmennlegetjenesten under pandemien. Forskriften åpner for at leger uten fastlegeavtale med kommunen kan utføre arbeid som utløser trygderefusjon når de:

• Har inngått avtale med kommunen om å behandle pasienter på fastlegelister til kommunalt ansatte fastleger, eller

• Har inngått avtale med innehaver av en fastlegeavtale i privat næringsdrift om å behandle pasienter på dennes liste.

Forskriften ble ifm. RNB 2022 videreført og finansiert ut 2022 blant annet begrunnet i økte ankomster fra Ukraina. Fra 1. januar 2023 er ordningen ikke finansiert.

Det foreslås å redusere bevilgningen til introduksjonsavtaler på posten med 17,5 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning til unntaksforskriften. Unntaksforskriften foreslås videre avviklet fra 1. august 2023. Det er i 2023 budsjettert med 65 introduksjonsavtaler under forutsetning om at kostnadene ved disse er 0,5 mill. kroner per avtale. Ved inngangen av året var det 18 leger med introduksjonsavtaler som leverte takstkrav til Helfo.

Antall leger med avtale etter unntaksforskriften har gått jevnt nedover fra januar til desember 2022, fra 65 til 40 leger. Til sammen ble det utbetalt 32,6 mill. kroner til disse legene i 2022.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 505,1 mill. kroner.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 24,4 mill. kroner.

Post 72 Jordmorhjelp

Anslagsendring

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Stønadssats for fødsler

Det foreslås å øke stønadssatsen til fødsel utenfor institusjon med 76 kroner til 3 260 kroner. Stønadssatsen foreslås økt fra 1. juli 2023. Dette medfører merutgifter på om lag 6 840 kroner (halvårsvirkning).

Post 73 Kiropraktorbehandling

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli noe høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 40 mill. kroner.

Kap. 2756 Andre helsetjenester

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Anslagsendring

Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 55 mill. kroner.

Ekstraordinær lønns- og prisjustering

Bevilgningen foreslås økt med 9,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Utenlandsboende medlemmer i folketrygden gis stønad etter de bestemmelser som gjelder for tilsvarende behandling i Norge, men med de særregler at utgiftene dekkes etter særskilte satser, og at utgifter til sykehusopphold dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget. Det foreslås å øke det maksimale stønadsbeløpet med 106 kroner til 4 517 kroner i 2023. Det foreslås å øke stønadsbeløpet fra 1. juli 2023.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 45,3 mill. kroner.

Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 70 Bidrag

Bevilgningen foreslås økt med 9,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås derfor samlet økt med 2,1 mill. kroner.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Bevilgningen foreslås økt med 33,4 mill. kroner. Statens andel i 2023 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2022, før ekstraordinære poster. I 2022 ble overskuddsandelen 127 mill. kroner. Dette er 33,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Forskjellen skyldes i hovedsak forbedret årsresultat som følge av at omsetningen i 2022 ble høyere enn antatt på grunn av koronapandemien og ettervirkningene av pandemien.

Andre saker

Fullmakt til å gjøre endringer i bevilgninger som følge av takstforhandlingene

Staten, helseforetakene og KS forhandler hver vår med privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter om tilskudd og takster til behandlergruppene. Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til å gjøre endringer i statsbudsjettet for 2023 som følge av endrede tilskudd og takster for leger, psykologer og fysioterapeuter avtalt i takstforhandlingene med Legeforeningen, Psykologforeningen og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund, jf. forslag til romertallsvedtak.

Endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen

Som varslet i Prop. 1 S (2022–2023) har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side. Det har også vært ønskelig med justeringer som bedre henger sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken. På denne bakgrunn vil departementet gjennomføre organisatoriske endringer i forvaltningen med sikte på virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Samlet skal endringene resultere i en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig organisering med mulighet for bedre støtte til kommunal sektor, tilrettelegging for videre digitalisering og styrket helseberedskap. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet:

• bedre støtte til kommunene

• bedre utnyttelse av helsedata

• tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen

• styrket forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr

• bedre beslutningsgrunnlag for innføring av legemidler og medisinsk utstyr

• større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.

Helsedirektoratet rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen helse- og omsorgstjeneste- og det brede folkehelsefeltet i Helsedirektoratet. Dette betyr blant annet at deler av folkehelsefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Videre skal myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen. Dette innebærer at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse.

Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner. Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver vil samles i Helsedirektoratet. Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre. Referanselaboratoriene og øvrige laboratorier videreføres i Folkehelseinstituttet inntil videre. Plassering av laboratoriedrift og laboratoriefunksjoner innen mikrobiologi/smittevern i den sentrale helseforvaltningen utredes med mål om en mer hensiktsmessig, kostnadseffektiv og tverrsektoriell organisering på sikt.

Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp. Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter. Anskaffelsesansvaret innen vaksinefeltet flyttes også fra Folkehelseinstituttet til etaten. Ansvaret for området «blod, celler og vev» flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter, mens øvrige oppgaver innen bioteknologifeltet blir værende i Helsedirektoratet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet videreføres som i dag, men det formaliseres et forpliktende samarbeid med Helsedirektoratet for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet ved en eventuell atomhendelse. Forholdet til den helhetlige helseberedskapen følges opp i den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap, herunder samarbeidsmodeller, ivaretakelse av samfunnsperspektivet ved vurdering av tiltak og behov for revisjon av Kgl. res. av 23. august 2013 som regulerer myndighet etter strålevernloven til Kriseutvalget for atomberedskap. Helse- og omsorgsdepartementet vil i dialog med Utenriksdepartementet sikre at endringer er i samsvar med internasjonale forpliktelser innen atomsikkerhetsområdet.

Helse- og omsorgsdepartementet skal, i samråd med berørte departementer, utrede en mer samlet organisering av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten med mål om å etablere et mer helhetlig system for bedre og mer koordinert støtte til kommunesektoren. Utredningen legger til grunn en desentralisert struktur med kompetansemiljø nær tjenestene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Endringene i organisering, roller og ansvar skal gjennomføres innenfor en uendret samlet budsjettramme, og Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for relevante lov- og forskriftsendringer som tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom etatene, og mellom etatene og departementet. Endringene skal ikke føre til sentralisering av hverken statlige arbeidsplasser eller tjenestetilbud til befolkningen. Helseforvaltningen skal fortsatt være representert i alle områder der forvaltningen i dag har kontorer.

2.8 Barne- og familiedepartementet

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for departementet. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 50 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 510, post 01 til å dekke utgifter til etablering av et departementsakademi, jf. nærmere omtale under den posten.

Bevilgningen på posten foreslås også økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Bevilgningen foreslås videre økt med 0,8 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner.

Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 01

Bevilgningen på posten går blant annet til Mental Helse sin telefon- og chattetjeneste for foreldre, Foreldresupport. Målet med tilskuddet er å gi støtte, informasjon og veiledning til foreldre og omsorgspersoner som trenger det. Det foreslås å øke bevilgningen til Foreldresupport med 2 mill. kroner i 2023 slik at tilbudet kan opprettholdes på samme nivå som i 2022.

Bevilgningen på posten foreslås også økt med 2,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås derfor samlet å øke bevilgningen på posten med 4,9 mill. kroner.

Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 71 Bidragsforskott

Posten dekker utgiftene staten har ved å forskottere barnebidrag når bidraget ikke blir betalt. Det anslås et mindrebehov på posten på 10 mill. kroner grunnet færre mottakere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023.

Det tidligere særfradraget for enslige forsørgere i skattesystemet ble avviklet med virkning fra 1. mars 2023, samtidig som den utvidete barnetrygden ble forhøyet tilsvarende den maksimale skatteverdien av særfradraget. Bakgrunnen for omleggingen var å forenkle støtten til enslige forsørgere ved å flytte støtten fra skattesystemet til trygdesystemet. I Stortingets av behandling av statsbudsjettet for 2023, ble det videre besluttet å gi en ekstra økning i utvidet barnetrygd på 5 000 kroner i året, i tillegg til at alle barnetrygdsatsene skulle prisjusteres.

En del mottakere av den behovsprøvde ytelsen bidragsforskott har som følge av den samlede økningen i utvidet barnetrygd fått en inntektsøkning. Økningen har ført til at disse mister retten til forskottet, eller får forskottet redusert. Dette skyldes at utvidet barnetrygd inngår i inntektsgrunnlaget ved behovsprøvingen av forskott.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å heve inntektsgrensene i forskotteringsordningen. Inntektsgrensen for forhøyet forskott og grensen for bortfall av forskott følger av forskotteringsloven. Det er derfor nødvendig med enkelte endringer i loven. I tillegg er det nødvendig med enkelte endringer i forskrift om gjennomføring av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott. Forslaget innebærer et varig løft i inntektsgrensene, og vil medføre at flere personer omfattes av forskotteringsordningen sammenlignet med før økningene i utvidet barnetrygd, også gifte/samboende uten utvidet barnetrygd. Heving av inntektsgrensene vil til sammen øke bevilgningsbehovet i forskotteringsordningen med anslagvis 36,7 mill. kroner i helårsvirkning. Ved innføring 1. juli 2023 vil bevilgningsbehovet i ordningen øke med anslagsvis 18,4 mill. kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre fordi det ikke foreligger fullstendig statistikk over antall personer som blir inkludert i forskotteringsordningen ved økning i inntektsgrensene. For nærmere omtale av forslaget se Prop. 117 LS (2022–2023).

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til bidragsforskott med totalt 8,4 mill. kroner.

Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

Post 70 Refusjon fra bidragspliktige

Nav krever refusjon for utbetalt bidragsforskott i barnebidraget fra de bidragspliktige, se omtale under kap. 841, post 71. Innbetalingene blir ført på denne posten. Redusert anslag på mottakere av forskott fører til en lavere refusjonsandel enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere inntektene med 2 mill. kroner.

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 117,4 mill. kroner. Mindrebehovet på posten skyldes i hovedsak færre anslåtte mottakere av kontantstøtte enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Det er ikke foreslått en ekstraordinær prisomregning av kontantstøtten. Dette skyldes at det ikke er vurdert som administrativt mulig av Arbeids- og velferdsetaten å gjennomføre endringen ifm. RNB for 2023.

Det er fra 2023 gjennomført flere omlegginger i Navs praksis for kontantstøtte og barnetrygd i EØS-tilfeller. For alle familieytelsene, herunder kontantstøtten, gis forelderen som oppfyller vilkårene for ytelsene en selvstendig rett til disse. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene tidligere har bodd sammen eller ikke. Praksis er videre lagt om, slik at en enslig forsørger som bor sammen med barnet i et annet EØS-land, har rett til utvidet barnetrygd og eventuelt småbarnstillegget i barnetrygden fra Norge, dersom denne forelderen oppfyller vilkårene for ytelsen og barnet «i hovedsak forsørges» av forelderen som arbeider i Norge. Småbarnstillegget i barnetrygden skal videre nå klassifiseres som en familieytelse etter trygdeforordningen.

Det skal åpnes for å behandle saker fra 1. januar 1994 for ordinær barnetrygd og utvidet barnetrygd, 1. august 1998 for kontantstøtte og 1. januar 1998 for småbarnstillegget i barnetrygden. Merbehov til etterbetalinger i kontantstøtte er av Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdert som ubetydelige. Merutgifter for barnetrygden er omtalt under kap. 845, post 70.

Praksisendringene medfører også økte administrative utgifter for Arbeids- og velferdsetaten. Det vises til nærmere omtale under kap. 605, post 01.

Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås økt med 502 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023.

Færre fødsler enn tidligere lagt til grunn, trekker i utgangspunktet bevilgningsbehovet ned. Bevilgningen foreslås imidlertid økt som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert 1. juli 2023 som første praktisk mulige innføringstidspunkt for satsendringen. Nye barnetrygdsatser skal derfor gjelde fra 1. juli. Forslaget innebærer om lag 232 mill. kroner i merutgifter i 2023. Helårseffekten er anslått til om lag 464 mill. kroner og inntreffer fra 2024.

I tillegg øker bevilgningsbehovet med 42 mill. kroner i 2023 som følge av gjennomførte endringer i Arbeids- og velferdsetatens praksis for barnetrygd og kontantstøtte i EØS-saker, jf. nærmere omtale under kap. 844, post 70. Varige årlige merutgifter i barnetrygden som følge av praksisomleggingene er anslått til om lag 11 mill. kroner og inntreffer fra 2024.

Bevilgningsbehovet øker også med 228 mill. kroner grunnet flyktningankomster som følge av krigen i Ukraina. Det er vedtatt å forlenge oppholdstillatelsen for ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse som ankom Norge i mars 2022 eller senere. Alle med opphold utover ett år vil få rett til barnetrygd med tilbakevirkende kraft fra oppholdstillatelse ble innvilget, og dermed rett til etterbetaling av barnetrygd. Etterbetalingene håndteres i 2023.

Kap. 846 Familie- og oppvekststiltak

Post 61 Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner i 2023 til en midlertidig tilskuddsordning for tilskudd til lokale fritidskasser. Tilskuddsordningen vil omfatte alle kommuner, inklusiv bydelene i Oslo. Gjennom lokale fritidskasser kan barn og unge fra familier med lave inntekter få dekket utgifter til deltakelse i fritidsaktiviteter. Søknader om tilskudd til fritidskasser fra kommuner og bydeler i Oslo med høy andel og/eller høyt antall barn i lavinntektsfamilier skal prioriteres. Tilskuddsordningen foreslås etablert med disse hovedelementene:

Mål og målgruppe for tilskuddsordningen

Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at flere barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter gjennom fritidskasser i kommunene. Målgruppen er barn og unge i alderen fra 0 til og med 24 år som har behov for økonomisk støtte for å kunne delta i fritidsaktiviteter.

Kriterium for måloppnåelse

Måloppnåelsen for ordningen blir vurdert ut fra om og i hvilken grad tilskuddsmottakerne har bidratt til å dekke utgifter til fritidsaktiviteter for flere i målgruppen.

Tildelingskriterier

Alle kommuner kan søke om tilskudd til lokale fritidskasser. Bydelene i Oslo blir sidestilt med kommuner i regelverket. Den lokale fritidskassen skal dekke kostnader forbundet med deltakelse i faste, organiserte fritidsaktiviteter. Dette kan være utgifter til reise, cup, leir og/eller deltakeravgifter i faste, organiserte aktiviteter.

Oppfølging, kontroll og evaluering

Oppfølging og kontroll skjer gjennom rapportering og regnskap fra tilskuddsmottakerne. Bufdir og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Barne- og familiedepartementet vil i budsjettproposisjonen rapportere til Stortinget om resultatene som er oppnådd ved tilskuddsordningen i forhold til fastsatte mål. Ordningen er midlertidig og det legges ikke opp til en evaluering ut over dette.

Bevilgningen på posten foreslås også økt med 15,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen på posten med 30,5 mill. kroner.

Post 62 Utvikling i kommunene

Bevilgningen på kap. 846, post 71 går blant annet til utprøving og evaluering av programmet Sammen på vei – Nurse Family Partnership. Utbetalingene til programmet går hovedsakelig til kommuner. Det foreslås derfor å øke posten med 49 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 846, post 71 for å sikre korrekt postbruk.

Bevilgningen på posten foreslås også økt med 1,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen på posten med 50,3 mill. kroner.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 49 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 846, post 62. Se nærmere omtale under kap. 846, post 62.

Bevilgningen på posten foreslås også økt med 1,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås samlet å redusere bevilgningen på posten med 47,4 mill. kroner.

Kap. 847 EUs ungdomsprogram

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker lønn og andre driftsutgifter ved det nasjonale kontoret som forvalter ungdomsdelen av EU-programmet for ungdom, utdanning og opplæring, Erasmus+. Det anslås nå mindreutgifter til programmet i 2023 på 0,6 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 285, post 55 til sekretariat for samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge i utdannelse, arbeids- og samfunnsliv.

Bevilgningen på posten foreslås også økt med 0,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås derfor samlet å redusere bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner.

Kap. 853 Barneverns- og helsenemndene

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn og andre driftsutgifter i barneverns- og helsenemndene og i sentralenheten for nemndene. Bevilgningen inkluderer også sakskostnader. Disse omfatter honorar og reisekostnader for fagkyndige medlemmer, alminnelige medlemmer, sakkyndige i samtaleprosess og talspersoner. I 2023 er det forventet økte sakskostnader. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås også økt med 2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Bevilgningen foreslås videre økt med 1,3 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen med 8,3 mill. kroner.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til utviklingstiltak i barnevernet, i hovedsak tidsavgrensede prosjekter på barnevernsområdet. Det er bevilget midler på posten til et evalueringsprosjekt om arbeidet med å hjelpe unge som begår, eller står i fare for å begå, lovbrudd. Prosjektet er nå avsluttet. Oslo kommune får tildelt midler over kap. 854, post 61 for å styrke barnevernets arbeid med å hjelpe unge som begår, eller står i fare for å begå, lovbrudd. Tilskuddet til Oslo kommune ble ved en inkurie ikke utbetalt i 2022, og skal etterbetales i 2023. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 854, post 61 for å dekke etterbetalingen til Oslo kommune.

Bevilgningen foreslås videre økt med 1,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Bevilgningen foreslås også økt med 20 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner.

Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72

Posten dekker blant annet utgifter til kompetansehevingstiltak for kommunalt barnevern. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,4 mill. kroner for å dekke manglende utbetaling av tilskudd i 2022 til Oslo kommune under kap. 854, post 61.

Bevilgningen foreslås også økt med 1,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner.

Post 61 Utvikling i kommunene

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingsprosjekter og andre tiltak i regi av kommuner og statsforvalterne. Bevilgningen foreslås økt med 8,3 mill. kroner for å dekke manglende utbetaling av tilskudd i 2022 til Oslo kommune. Se omtale under kap. 854, post 21.

Det foreslås i tillegg å øke tilskuddet til Oslo kommune på posten i 2023 med 1,9 mill. kroner for å utvide kapasiteten til tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 855, post 01.

Bevilgningen foreslås også økt med 1,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 11,9 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

Bevilgningen på posten går til langsiktig utviklingsarbeid for å øke kompetansen og kunnskapsnivået i barnevernet. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,2 mill. kroner for å dekke manglende utbetaling av tilskudd i 2022 til Oslo kommune under kap. 854, post 61.

I 2023 er det bevilget 8,5 mill. kroner på kap. 855, post 01 for å utvide tilgangen til det spesialiserte hjelpetiltaket MST i områder der få eller ingen kommuner har tilgang til tiltaket. Bufetat tilbyr tiltaket, og Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) er ansvarlig for kvalitetssikring og opplæring av terapeuter. For å sikre korrekt postbruk foreslås det å øke bevilgningen til NUBU på posten med 2,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 855, post 01.

Bevilgningen foreslås videre økt med 2,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Det legges opp til å tildele hele beløpet til NUBU, basert på en samlet vurdering av behovene til tilskuddsmottakerne på posten.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,9 mill. kroner.

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

Bevilgningen på posten dekker lønn og sosiale kostnader til ansatte i det statlige barnevernet. Andre vesentlige utgifter er utgifter til leie og drift av barnevernsinstitusjoner, til opplæring og til varer og tjenester.

Det er krevende for Bufetat å realisere fullt ut den samlede bevilgningsreduksjonen på om lag 280 mill. kroner fra Saldert budsjett 2023, som var begrunnet med færre barn i barnevernstiltak. Det foreslås derfor en bevilgningsøkning på 15 mill. kroner.

Det foreslås 60 mill. kroner til økt fremdrift i arbeidet med å øke kapasitet og kvalitet i statlige barnevernsinstitusjoner, en omstilling som også legger grunnlaget for ideell vekst og en gradvis utfasing av kommersielle aktører. Bevilgningen skal benyttes til å etablere flere plasser innenfor målgruppen behandling høy samt oppgradering av eksisterende bygningsmasse for å kunne øke kapasitetsutnyttelsen. Stortinget har videre bedt regjeringen legge frem en plan for arbeidet med å utfase kommersielle aktører ifm. RNB, jf. anmodningsvedtak 80 av 1. desember 2022. Se omtale under Andre saker.

Bevilgningen foreslås videre økt med 21,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Bevilgningen foreslås også økt med 4,3 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,9 mill. kroner mot tilsvarende bevilgningsøkning på kap. 854, post 61 til tverrfaglig helsekartlegging av barn i Oslo kommune på kap. 854, post 61. I tillegg foreslås bevilgningen redusert med 2,5 mill. kroner, mot en tilsvarende bevilgningsøkning til NUBU på kap. 854, post 72 for å sikre korrekt postbruk.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 96,7 mill. kroner.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 01

Bevilgningen dekker det statlige barnevernets kjøp av private barnevernstiltak. Dette omfatter både kjøp fra ideelle og kommersielle leverandører. Det er krevende for Bufetat å realisere fullt ut den samlede bevilgningsreduksjonen på om lag 280 mill. kroner fra Saldert budsjett 2023, jf. omtale under post 01. Det skyldes blant annet økte priser på tiltak fra private leverandører, og at mer komplekse og sammensatte behov hos barna og driftsutfordringer ved enkelte institusjoner har gitt behov for flere kjøp fra private leverandører enn planlagt. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgningsøkning på 100 mill. kroner.

Det foreslås i tillegg å øke bevilgningen med 13,3 mill. kroner for å øke antall spesialiserte fosterhjem i 2023. Den økte bevilgningen planlegges benyttet til økte kjøp av private ideelle fosterhjemsplasser. Helårseffekten i 2024 er 26,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås videre økt med 59,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 172,7 mill. kroner.

Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Inntektene på posten kommer fra kommunale egenandeler for tiltak i det statlige barnevernet. Det foreslås å redusere inntektene med 165 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at flere fosterhjem enn ventet vil inngå i overgangsordningen for spesialiserte fosterhjem, der kommunene betaler den lavere egenandelen som gjaldt før barnevernsreformen. Bevilgningen reduseres blant annet også som følge av at egenandelene betales inn etterskuddsvis, og at aktiviteten i fjerde kvartal 2022 var lavere enn forventet.

Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til drift av statlige omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år, kjøp av plasser i private omsorgssentre, forvaltningsoppgaver knyttet til omsorgssentrene, samt bosettingsarbeid. Bevilgningen i saldert budsjett legger til rette for drift av 50 plasser. Det anslås nå et gjennomsnittlig behov for 137 plasser i 2023. Anslagene er usikre. Det er økte kostnader i de statlig drevne plassene som følge av økt omsorgsbehov. Mange av barna har mer komplekse og sammensatte behov enn tidligere, samt økte priser på plasser hos private leverandører. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen med 242 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Bevilgningen foreslås videre økt med 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 242,8 mill. kroner.

Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan ifølge OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det forventes nå en økning i antall barn i omsorgssentrene. Som følge av dette foreslås det å øke utgiftene på kap. 856, post 01 med 242,9 mill. kroner. 226,2 mill. kroner av denne utgiftsøkningen vil bli rapportert inn som utviklingshjelp.

Det foreslås å øke inntektene på posten med 226,2 mill. kroner.

Post 60 (Ny) Kommunale egenandeler

Det er i utgangspunktet enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år som plasseres i Bufetats omsorgssentre eller i private omsorgsplasser. I visse tilfeller er det også mulig å plassere andre barn i omsorgssentrene, herunder barn som etter bosetting har lignende behov for tiltak. For å føre inntekter fra kommunale egenandeler for barn som plasseres i omsorgssentrene som barnevernstiltak, foreslås det å opprette en ny inntektspost.

Inntektene på kap. 3856, ny post 60 anslås til 2,7 mill. kroner.

Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn og andre driftsutgifter i Bufdir og Bufetats senter for administrasjon og utvikling (BSA). Dette inkluderer opplæring, leie og drift av lokaler i tillegg til kjøp av varer og tjenester.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 854, post 61 for å dekke etterbetaling av tilskudd i 2023 til Oslo kommune.

Finansiering av løpende statistikk på barnevernsområdet ble i 2023 overført fra Barne- og familiedepartementet til Finansdepartementet. Det ble overført 0,8 mill. kroner fra kap. 858, post 01 til kap. 1620, post 01 i saldert budsjett. Beløpet var for høyt. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 0,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1620, post 01.

Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 6,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Bevilgningen foreslås videre økt med 1,2 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 6,6 mill. kroner.

Kap. 868 Forbrukertilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Forbrukertilsynet skal særskilt prioritere tilsyn med markedsføring og salg av strømavtaler til forbrukere i 2023. I tillegg har tilsynet fått ytterligere oppgaver knyttet til regelverksutvikling på strømmarkedet. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 868, post 01 med 3 mill. kroner i 2023 slik at tilsynet har tilstrekkelig kapasitet til arbeidet med regelverksutvikling og tilsyn med strømmarkedet.

Bevilgningen foreslås videre økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 0,2 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Post 77 Nasjonaljubileet 2030

Nasjonaljubileet 2030 markerer 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad der kong Olav 2. Haraldsson falt. Moster 2024 er et selvstendig jubileum for innføring av kristenretten i 1024. Det foreslås å økte bevilgningen på posten med 1 mill. kroner slik at det samlet tildeles 2 mill. kroner til Moster 2024. Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 0,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner.

Regjeringen vil foreslå en tildeling på 3 mill. kroner til Moster 2024 og midler til Gulating og Frostating ifm. Nasjonaljubileet 2030 i statsbudsjettet for 2024.

Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 090 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes færre mottakere av foreldrepenger, i hovedsak grunnet lavere antall fødsler enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023.

Etter gjeldende regler er foreldrepengeperioden enten 49 uker med 100 pst. inntektsdekning eller 59 uker med 80 pst. dekning, jf. ftrl. § 14-9. Den samlede utbetalingen av foreldrepenger ved redusert dekningsgrad er i dag lavere enn ved full dekningsgrad. Regjeringen ser ingen vektige grunner til å opprettholde en slik forskjell. Det er derfor igangsatt arbeid med å forlenge foreldrepengeperioden ved 80 pst. dekning, slik at den samlede stønadsutbetalingen er tilsvarende som ved 100 pst. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre endringen i 2024.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med totalt 42,2 mill. kroner.

Færre mottakere enn tidligere anslått reduserer bevilgningsbehovet med 60 mill. kroner. Det foreslås imidlertid å øke engangsstønaden som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Ny sats for engangsstønaden skal gjelde fra 1. januar 2023. Det legges opp til etterbetaling. Forslaget medfører et økt bevilgningsbehov på 17,8 mill. kroner i 2023.

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner. Merbehovet skyldes hovedsakelig at anslaget for hvor stor del av foreldrepengene i 2022 som skal utbetales som feriepenger i 2023, er økt.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det forventes færre mottakere enn anslått i Saldert budsjett 2023.

Andre saker

Overføring av Oslo Bispegård til Den norske kirke

I Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond blir det lagt til grunn at en overføring av Oslo bispegård blir vurdert i forbindelse med delingen av Opplysningsvesenets fond. Det er staten som eier Oslo bispegård. Statsbygg er forvalter og leier den ut til Oslo bispedømmeråd. Eiendommen blir benyttet til kontor for bispedømmerådet og som representasjonslokaler for Den norske kirken. Dersom eiendommen hadde vært eid av Opplysningsvesenets fond hadde den oppfylt alle kriteriene for overføring til Den norske kirke og blitt overført uten vederlag, jf. Innst. 209 S (2019–2020). Kriteriene er kirkelig bruk og kirkelig verdi, og dersom det er aktuelt kirkehistorisk verdi.

Barne- og familiedepartementet har kommet til at de samme kriteriene legges til grunn for vurderinger av Oslo bispegård, og at overføringen inngår som en del av delingen av Opplysningsvesenets fond, som omtalt i meldingen. Det legges opp til et direktesalg av eiendommen til Den norske kirke basert på markedspris, jf. omtale under Kommunal- og distriktsdepartementet. For at eiendommen skal kunne overføres vederlagsfritt, gis Opplysningsvesenets fond fullmakt til å overføre et kapitaltilskudd til Den norske kirke for kjøp av eiendommen. På denne måten vil ikke Statsbygg påføres tap ved overføringen.

Plan for ideell vekst og utfasing av kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet

Innledning

Barne- og familiedepartementet viser til anmodningsvedtak nr. 80, 1. desember 2022:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre ideelle virksomheter i barnevernet langsiktige avtaler med det offentlige og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 legge fram en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet.»

Anmodningsvedtaket ble fattet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) og Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen har i Hurdalsplattformen et mål om å stoppe utviklingen mot kommersialisering og oppstykking av barnevernssektoren ved å gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet, avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren og sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige. Dette er i tråd med Stortingets vedtak nr. 762 fra mai 2018 om en ideell andel på om lag 40 pst. av oppholdsdagene i institusjonsbarnevernet innen 2025.

Regjeringen nedsatte i 2022 Barnevernsinstitusjonsutvalget som kan komme med anbefalinger som har relevans for arbeidet. Utvalget leverer sin innstilling i oktober 2023.

Dagens institusjonstilbud

I 2022 var det til enhver tid i gjennomsnitt 777 barn med opphold i barnevernsinstitusjon i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), en nedgang fra 849 i 2021 og 874 i 2020. Mot slutten av 2022 og i begynnelsen av 2023 har det imidlertid vært en økning i behovet for institusjonsplasser, særlig i akutt- og behandlingsinstitusjoner for barn og unge med alvorlige atferdsutfordringer. Det er de kommunale barnevernstjenestene som avgjør om og hvor lenge et barn har behov for institusjonsplass, og Bufetat har plikt til å tilby en institusjonsplass når kommunen ber om det. Etaten skal ha et tiltaksapparat som er tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert, og Bufetat finansierer tilbudet mot betaling av en fast kommunal egenandel.

Enhver barnevernsinstitusjon skal være godkjent av Bufetat og skal ha en definert målgruppe. Bufetats tilbud består i dag av ulike institusjonstyper:

• Omsorgsinstitusjoner, når barnets omsorg hjemme ikke er god nok.

• Akuttinstitusjoner, når det er oppstått en situasjon der det er vesentlig fare for liv og helse. Akuttopphold skal som hovedregel være kortvarige og midlertidige.

• Behandlingsinstitusjoner for ungdom med alvorlige vansker knyttet til rus, kriminalitet eller annen utfordrende atferd. Oppholdene skal være begrenset til ett år, med mulighet for inntil ett års forlengelse.

• Institusjoner for barn under tolv år. Brukes når det er vanskelig å ta vare på barnet i hjemmet eller i fosterhjem. Institusjonsoppholdene skal være så korte som mulig.

Institusjonsutvalget som skal levere sin utredning oktober 2023, har fått i mandat å vurdere dagens målgruppedifferensiering.

Målt i oppholdsdøgn ble 42 pst. av tiltakene i 2022 gitt av statlige institusjoner, mens 26 pst. ble gitt av ideelle og 32 pst. av kommersielle institusjoner. Bruken av ideelle plasser er størst innenfor rusbehandling, mens kommersielle aktører brukes mest i tilbudet til barn og unge med alvorlige atferdsvansker, jf. figur 2.1 der det er skilt mellom behandlingstilbudet til barn og unge med henholdsvis høy og lav risiko («behandling høy» og «behandling lav») for å utvikle varige problemer i form av kriminalitet i voksen alder.

Forstørr bilde

Kilde: Barne- og familiedepartementet.

Bufetat har en fast kapasitet institusjonsplasser som i 2022 bestod av 443 statlige, 179 ideelle og 10 kommersielle plasser.2 I tillegg ble det i 2022 gjort enkeltkjøp og benyttet døgnplasser på rammeavtaler uten kjøps- og leveransegaranti, totalt tilsvarende 290 plasser. Ved enkeltkjøp etableres et institusjonstilbud rundt barnet i den enkelte sak, fordi det ikke er mulig å finne et tilbud i statlige tiltak eller innenfor rammeavtaler. Enkeltkjøp utgjorde i 2022 om lag 54 pst. av totalt antall oppholdsdager levert av private leverandører, og de fleste tilbys av kommersielle aktører.

Regjeringens mål

Barnevernsinstitusjoner skal gi barn som oppholder seg på institusjonen, forsvarlig omsorg og behandling, og er et offentlig, statlig ansvar. Dette tilbudet skal ikke styres etter markedsprinsipper eller overlates til private selskaper med fortjeneste som mål.

I arbeidet med en gradvis utfasing av kommersielle aktører på institusjonsområdet vil regjeringen prioritere en trinnvis styrking og omstilling av det statlige institusjonstilbudet, slik at det offentlige selv skal kunne gi et trygt akuttilbud og tilbud til barna med de største og mest sammensatte behovene. Akuttilbudet er allerede i dag i høy grad i offentlig regi, men med noe innslag av kommersielle leverandører. Kommersielle tilbydere står for over halvparten av tilbudet i behandlingsinstitusjonene for barna med de aller største utfordringene. Dette er barn som gjerne har alvorlige psykiske lidelser, rusproblemer og/eller utfordringer med alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Barna har ofte behov for hjelp av flere offentlige tjenester, særlig helsetilbud.

Tilnærmingen er faglig begrunnet, og Stortinget sluttet seg til den i vedtak nr. 1196 fra juni 2021:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en styrking og omstilling av det statlige tilbudet for målgruppene «akutt» og «atferd høy» blant barn med særlig omfattende oppfølgingsbehov, og sikre at ideelle aktører fortsatt kan levere tilbud for målgruppene «omsorg for barn under 13 år» og rusbehandling».

I tillegg til de statlige institusjonene er det et mål at ideelle aktører skal stå for en større andel av tilbudet enn i dag. Ideell sektor har en lang tradisjon innenfor barnevernet. Flere av de ideelle organisasjonene som i dag tilbyr barnevernstjenester har en mer enn hundre år lang historie på området. Regjeringens mål er å sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige.

Våren 2023 har regjeringen strammet inn på vilkårene for å kunne få avtale som ideell leverandør av institusjonsplasser i barnevernet, slik at alle ledd i eierskapet til institusjonen må være ideell for å få avtale som ideell tilbyder.3

Forutsetninger for ideell vekst og utfasing av kommersielle aktører

For at Bufetat hele tiden skal kunne ivareta sin bistandsplikt overfor kommunene, vil et videre omstillingsarbeid skje gradvis og planmessig. Kapasiteten i tilbudet må opprettholdes, samtidig som den faglige kvaliteten ikke svekkes. Dette vil gi merutgifter i en overgangsfase, men også et varig høyere utgiftsnivå til institusjonstilbudet. Årsaken er at kommersielle leverandører jevnt over har pensjons- og arbeidsbetingelser som gir lavere personellutgifter enn staten har, og at det statlige tilbudet sammen med det ideelle må ha beredskap til å ivareta den fleksibiliteten kjøp fra kommersielle har stått for.

Fremdrift i omstillingen vil derfor avhenge av handlingsrommet i de årlige budsjettene, samt kapasiteten i Bufetat til å omstille det helhetlige institusjonstilbudet og hos Statsbygg til å gjennomføre nødvendige tiltak for å etablere egnede institusjonsbygg. Videre må ideelle aktører både tilby flere og andre typer plasser enn i dag, og i geografiske regioner der behovene er størst.

Under betydelig usikkerhet kan det skisseres tre scenarioer for hva som må ligge til grunn økonomisk og kapasitetsmessig. I alle scenarioene legges det til grunn at det i denne omstillingen først prioriteres statlig drift av institusjonstilbudet til barna med de største behovene, inkludert akuttplasseringer, og ideell vekst. Det tas utgangspunkt i dagens kapasitet og behov for institusjonsplasser:

• i. I et scenario der ideelle leverandører står for 40 pst. av oppholdsdagene og det ikke benyttes kommersielle leverandører i det hele tatt, må det opprettes om lag 255 statlige institusjonsplasser og 130 ideelle. Den varige merutgiften for staten anslås til om lag 700 mill. kroner årlig. I en omstillingsperiode på om lag seks år antas det at den årlige merutgiften vil være økende opp mot det varige nivået. Det forutsettes en kapasitetsutnyttelse i statlige og ideelle institusjoner på henholdsvis 69 og 90 pst.

• ii. I et scenario der ideelle leverandører står for 40 pst. av oppholdsdagene og kommersielle leverandører for om lag 20 pst., må det opprettes om lag 70 statlige institusjonsplasser og 130 ideelle. Den varige merutgiften anslås til om lag 300 mill. kroner årlig. I en omstillingsperiode på om lag seks år antas det at den årlige merutgiften vil være økende opp mot det varige nivået. Det forutsettes en kapasitetsutnyttelse i statlige og ideelle institusjoner på henholdsvis 72 og 90 prosent. Det antas i dette scenarioet at det ikke er behov for å gjøre enkeltkjøp, men at det inngås rammeavtaler med kommersielle leverandører.

• iii. I et mindre omfattende scenario der ideelle leverandører står for 30 pst. av oppholdsdagene og kommersielle leverandører for 25 pst, må det opprettes om lag 30 statlige institusjonsplasser og 40 ideelle. Den mindre omfattende oppbyggingen av statlig og ideell kapasitet innebærer at bruken av enkeltkjøp reduseres med om lag 20 pst., og at kommersielle leverandører dermed fortsatt står for en vesentlig del av beredskapen i tilbudet, særlig til barna med de største behovene. Dermed blir også de varige merutgiftene betydelig lavere enn i scenarioene over. I en femårsperiode anslås det en merutgift på om lag 150 mill. kroner årlig, med en varig merutgift på om lag 30 mill. kroner. Det forutsettes i dette scenarioet kapasitetsutnyttelse i statlige og ideelle institusjoner på henholdsvis 78 og 90 pst.

Anslåtte kostnader er svært usikre. Faktiske kostnader vil blant annet avhenge av hvordan behovet for institusjonstiltak, samt behovet innenfor de ulike målgruppene, utvikler seg. Merutgiftene vil avhenge av graden av kapasitetsutnyttelse i statlige og ideelle institusjoner. Det antas at de varige merutgiftene reduseres dersom det gjøres endringer som gjør kapasiteten i det offentlige tilbudet mer fleksibel enn i dag, for eksempel med hvordan statlige institusjonslokaler anskaffes.

Igangsatte og gjennomførte tiltak

Målet om utfasing av kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet er fulgt opp av regjeringen med bevilgningsøkninger i både 2022 og 2023, henholdsvis 150 og 10 mill. kroner. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 foreslår regjeringen i tillegg 60 mill. kroner for å understøtte omstillingsarbeidet ytterligere, jf. omtale under kap. 855. Midlene skal benyttes til å etablere flere statlige plasser innenfor målgruppen behandling høy risiko, samt til bygningsmessige tiltak som skal bidra til høy kapasitetsutnyttelse i de statlige institusjonene, herunder brannverntiltak.

Bufdir er gitt føringer om å gradvis fase ut kommersielle leverandører, ved at de statlige institusjonene skal ta imot barna med de største utfordringene, og at bruken av ideelle leverandører skal øke. Det er inngått rammeavtaler uten tidsbegrensning mellom Bufetat og ideelle aktører i 2022, jf. anmodningsvedtak nr. 80 av 1. desember 2022, og siden 2021 er antall ideelle plasser økt fra 193 til om lag 215. Andelen garanterte kjøp i avtalene med de ideelle leverandørene er økt fra om lag 60 pst. til 83 pst. Det er i tillegg inngått rammeavtaler om i overkant av 100 kommersielle plasser, i hovedsak uten kjøpsgarantier.

Tilleggsbevilgningen på 150 mill. kroner for 2022-budsjettet er benyttet til å sette statlige institusjoner i stand til å ivareta en større andel av barna med de største behovene, slik at bruken av institusjonstiltak fra kommersielle aktører kan reduseres. I tillegg skal bevilgningen bidra til høyere kapasitetsutnyttelse. Arbeidet har så langt resultert i 11 ekstra statlige institusjonsplasser for barn med behov for akuttiltak og barn med de største behovene for tiltak i behandlingsinstitusjoner. Bevilgningen for 2023 på 10 mill. kroner er benyttet til våken nattevakt i enkelte ideelle institusjonsavdelinger. Dette skal gjøre de ideelle institusjonene mer robuste og dermed legge til rette for økt utnyttelse av rammeavtalene med kjøpsgaranti.

Figur 2.2 viser at det har vært en forsiktig økning i andelen oppholdsdager i ideelle institusjoner siden 2021. Figuren inkluderer oppholdsdager i form av enkeltkjøp, der det har vært en reduksjon i samme periode.

Forstørr bilde

¹ Den anslåtte utviklingen i antall oppholdsdøgn og fordelingen mellom eierformene i 2023 er usikker, særlig som følge av økningen i behovet for institusjonsplasser mot slutten av 2022 og i begynnelsen av 2023.

Kilde: Barne- og familiedepartementet.

Plan for videre omstilling og økt kapasitetsutnyttelse i statlige institusjoner

Bufdir vil så langt som mulig innenfor gjeldende økonomiske og juridiske rammer gjennomføre tiltak for å omstille og øke kapasitetsutnyttelsen i de statlige institusjonene. Direktoratet har et mål om å øke kapasitetsutnyttelsen i de statlige institusjonene fra 72 pst. i 2022 til 78 pst. i 2023. Dette vil øke den statlige andelen oppholdsdager noe, og redusere den kommersielle. Effekten er hensyntatt i anslagene for 2023 i figur 2.2. Økt kapasitetsutnyttelse i statlige institusjoner kan oppnås gjennom:

• Endringer i Bufetats rutiner og systemer for inntak i institusjonene og bedre kapasitetsutnyttelse på tvers av regioner.

• Strammere styring av enkeltkjøp.

• Tilpasninger av statlige institusjonsbygg.

• Endringer i hvordan statlige institusjonslokaler anskaffes, for eksempel mulighetene for mer fleksible og kortsiktige leieavtaler.

• Økt bemanning og styrket kompetanse hos de ansatte.

Det er igangsatt tiltak for dette gjennom bruk av tilleggsbevilgningen i 2022, omtalt over. Videre omstilling av statlige institusjoner utover dette vil være avhengig av at det er handlingsrom i de årlige budsjettene til blant annet ombygging og rehabilitering av eksisterende statlige bygg, etablering av nye statlige institusjonsplasser og kompetanseheving og økt bemanningstetthet i institusjonene. Tilleggsbevilgningen på 60 mill. kroner foreslått i revidert nasjonalbudsjett for 2023 skal bidra til fremdrift i dette arbeidet.

Plan for videre ideell vekst

Bufdir har i 2022 og 2023 inngått avtaler med de ideelle leverandørene som kan levere plasser med høy nok kvalitet, tilpasset statens behov innenfor de rammene direktoratet kan tilby. Unntak fra anskaffelsesregelverket gir anledning til å ha målrettet dialog med de ideelle, og Bufdir vil strukturere og intensivere dialogen med de ideelle aktørene direkte, særlig rettet mot leverandører med potensial for ytterligere vekst. Dette arbeidet starter vår/sommer 2023. Det kartlagte behovet for institusjonsplasser vil bli presentert for ideelle leverandører, med forespørsel om mulighet for å bygge opp kapasitet i de geografiske områdene der Bufetat har behov.

• Innenfor dagens rammer er det potensial for en viss vekst i antall ideelle plasser. Følgende tiltak er særlig aktuelle for å understøtte dette:

• Bruk av plasser som i dag ikke er godkjent, men som potensielt kan tas i bruk etter godkjenning.

• Utvide antall plasser i allerede inngåtte avtaler med kjøpsgaranti.

• Inngå en intensjonsavtale mellom regjeringen og ideell sektor på institusjonsområdet, som et bidrag til å underbygge ideell vekst.

Betydelig ideell vekst krever imidlertid mer omfattende tiltak for å stimulere sektoren til etablering av flere plasser. BFD utreder blant annet følgende tiltak:

• Støtte til etablering, garantier for at kapasitetsøkninger resulterer i faktisk bruk (garanterte fremtidige kjøp) eller en kombinasjon av disse. Departementet vil utrede om og hvordan slike grep eventuelt kan gjennomføres innenfor gjeldende juridiske rammer.

• Virksomhetsoverdragelser eller andre større strukturelle grep for å utnytte det videre potensialet for vekst i ideelle institusjonsplasser i geografiske områder eller innenfor målgrupper der de ideelle i mindre grad er til stede i dag.

Konkrete tiltak vil behandles i forbindelse med de ordinære budsjettene. Gjennomføring forutsetter at det er handlingsrom i de årlige budsjettene.

Regjeringen anser med ovennevnte gjennomgang anmodningsvedtak nr. 80 av 1. desember 2022 som fulgt opp.

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 122 000 kroner for å dekke Nærings- og fiskeridepartementets andel til opprettelse av Departementsakademiet, jf. tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510, post 01 under Kommunal- og distriktsdepartementet. Videre foreslås bevilgningen økt med 4,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 2,5 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 6,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til diverse tiltak i regjeringens mineralstrategi, jf. omtale under kap. 905, post 01. Midlene foreslås i første omgang bevilget på kap. 900, post 21. Det kan bli aktuelt å foreslå omdisponering av disse midlene i nysalderingen.

Bevilgningen på kap. 900, post 21 foreslås redusert med 0,9 mill. kroner for å dekke inn forslag om å øke driftsbevilgningen til Norsk akkreditering med samme beløp, jf. omtale under kap. 903, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner for å dekke inn forslag om å øke driftsbevilgningen til Konkurransetilsynet, jf. omtale under kap. 911, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner for å dekke inn forslag om å øke tilskuddet til kommunale ungdomsfiskeprosjekt, jf. omtale under kap. 919, post 61.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner for å dekke tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 Politiet, post 01 Driftsutgifter under Justis- og beredskapsdepartementet. Midlene skal forsterke arbeidet mot alvorlig fiskerikriminalitet i Økokrim. Tiltaket er et prøveprosjekt med fire års varighet.

I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 20 mill. kroner til å gjennomføre en konseptvalgutredning for å vurdere Havforskningsinstituttets bygningsmessige behov. Som følge av Stortingets vedtak i budsjettbehandlingen skal forprosjektet for samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet videreføres. Det vil derfor ikke være behov for konseptvalgutredning. Det foreslås å omdisponere bevilgningen til å dekke forprosjekteringskostnader. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner, jf. tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Videre foreslås bevilgningen økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 23,4 mill. kroner.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Det er bevilget 10,8 mill. kroner i Saldert budsjett 2023 til å finansiere nukleære utredninger og prosjektledelse i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til opprydding av nukleært avfall. I tillegg er det overført 8,9 mill. kroner i ubrukte midler fra 2022. Utgiftene til prosjektene som finansieres over posten i 2023, kan dekkes innenfor rammen av de overførte midlene fra 2022 og den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 10,8 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen økt med 231 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 10,6 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Shortsea Promotion Centre Norway (SPC-N) samarbeider i European Shortsea Network for å øke kunnskap om nærskipsfart med sikte på å øke markedsandelene for nærskipsfart på nasjonalt og europeisk nivå. SPC-N har vært organisert som et prosjekt under Maritimt Forum, som har fått tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket. For å samle tilskuddsutbetalingen på én post foreslås det å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 916 Kystverket, post 01 Driftsutgifter.

Finnmarksløpet er Europas lengste hundeløp og et av Nord-Norges største idretts- og kulturarrangement. Løpet starter og slutter i Alta og går over ca. 1 200 km på tvers av hele Finnmark. For å bidra til videreføring av Finnmarksløpets arbeid knyttet til næringsutvikling foreslås 1 mill. kroner i økonomisk støtte i 2023.

Videre foreslås bevilgningen økt med 0,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,9 mill. kroner.

Post 80 (Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

Det er fortsatt klager til behandling i kompensasjonsordningen for utgifter til innreisekarantene som følge av koronapandemien. Når Brønnøysundregistrene ikke tar klagen til følge, avgjøres saken i Nærings- og fiskeridepartementet. I saker med en omgjøring av vedtak følger utbetaling. Omfanget av utbetaling som følge av omgjøring vil variere fra sak til sak. Det er ikke avsatt midler til slike utbetalinger i 2023. Det foreslås derfor en bevilgning på 1,5 mill. kroner.

Post 85 (Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

Det er fortsatt klager til behandling i kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien. Når Brønnøysundregistrene ikke tar klagen til følge, avgjøres saken i Nærings- og fiskeridepartementet. I saker med en omgjøring av vedtak følger utbetaling. Omfanget av utbetaling som følge av omgjøring vil variere fra sak til sak. Det er ikke avsatt midler til slike utbetalinger i 2023. Det foreslås derfor en bevilgning på 3 mill. kroner.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 03 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Nærings- og fiskeridepartementet overtok det direkte ansvaret for grunnforvaltningen på Svalbard i 2020. Etter beslutningen om at gruvedriften i Svea skulle avvikles, har Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK), på oppdrag fra departementet, hatt ansvar for å sanere området. Som en del av dette har SNSK hatt fullmakt til å avhende stål og utstyr tilhørende departementets bygningsmasse i Svea for 18,6 mill. kroner.

Med avslutningen av gruveaktiviteten i Svea, vil leieinntektene til grunnforvaltningen reduseres med en helårseffekt på om lag 2,7 mill. kroner. For 2023 utgjør reduksjonen 1,3 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 17,3 mill. kroner.

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

Det er bevilget 39 mill. kroner i inntekter fra garantiordningen for luftfart for 2023. Ordningen ble avviklet 30. juni 2021. Som følge av at SAS er i mislighold, forventes det reduserte innbetalinger i 2023. Bevilgningen foreslås redusert med 38,5 mill. kroner.

Kap. 902 Justervesenet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 4,4 mill. kroner ut over den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen, mot økte gebyrer og avgifter under hhv. kap. 3902 og 5574.

Videre foreslås bevilgningen økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,2 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2. Samlet vil økningene dekke økte utgifter i Justervesenet. Virksomhetens utgifter utenom lønn er i stor grad knyttet til strøm, husleie og reise-/transportutgifter. Etatens spesialtilpassede bygg på Kjeller og nødvendig reisevirksomhet som følge av landsdekkende tilsyn, gjør at prisveksten gir høye utgiftsøkninger.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner.

Kap. 3902 Justervesenet

Post 01 Gebyrinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner. 2 mill. kroner av økningen følger av omfordelte ressurser fra salg av tjenester til tilsyn. Det vises for øvrig til forslag under kap. 902, post 01.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Justervesenet er registrert som teknisk kontrollorgan på de viktigste områdene for norsk industri og kan dokumentere overfor produsent om et måleredskap oppfyller EØS-regelverkets krav. For slike tjenester har Justervesenet effektuert en prisøkning fra 1. mars 2023.

Det er redusert etterspørsel etter førstegangsverifikasjoner som Justervesenet utfører i kraft av å være teknisk kontrollorgan. Dette skyldes at flere produsenter har fått godkjenning til selv å utføre sluttkontroll. Økt etterspørsel etter andre tjenesteoppdrag er innenfor områder som krever økt kompetanse i etaten for å kunne utføres. Inntektene fra salg av tjenester anslås å bli 4 mill. kroner lavere i 2023 enn det som er budsjettert.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Post 01 Driftsutgifter

Norsk akkreditering har behov for økt kapasitet i 2023. På lengre sikt vil etaten få øktegebyrinntekter som følge av økt kapasitet. For å dekke behovet på kort sikt foreslås det å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 900, post 21. Videre foreslås bevilgningen økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,2 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,9 mill. kroner.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det er i 2023 bevilget 10,3 mill. kroner til dekning av utgifter til Brønnøysundregistrenes delprosjekt Rett fra start i Skatteetatens utviklingsprosjekt Framtidens innkreving. Det legges opp til noe raskere fremdrift i 2023 enn opprinnelig planlagt. Som følge av dette foreslås bevilgningen økt med 3 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 4,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Av bevilgningen i Saldert budsjett 2023 gjelder 143,9 mill. kroner ny registerplattform (BRsys) og 30 mill. kroner prosjektet Brukervennlige Registertjenester. BRsys har hatt kapasitetsutfordringer blant annet som følge av at prosjektressurser er benyttet til kompensasjonsordningen for næringslivet. Dette har medført lavere gjennomføringsevne for BRsys og et mindreforbruk. Brønnøysundregistrene og Nærings- og fiskeridepartementet har tett dialog om BRsys for å legge til rette for fremdrift og realisering av gevinster. Det forventes at utgiftene vil utgjøre inntil 153 mill. kroner i 2023. Disponibel bevilgning til prosjektet i 2023, inkl. overførte midler fra 2022, er 217,2 mill. kroner. Dette innebærer at bevilgningen kan reduseres med 64 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen økt med 5,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 58,8 mill. kroner.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen er i sluttfasen i sitt arbeid med en mineralstrategi. Økt utvinning og produksjon av mineralske råvarer i Norge er viktige bidrag for vestlige verdikjeder og tilgang på kritiske mineraler som er viktige i det grønne skiftet. Regjeringen arbeider tett med EU-kommisjonen for tilgang til mineralske råvarer og redusert avhengighet til land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med.

For å sørge for rask oppstart og gjennomføring av tiltak i mineralstrategien, foreslås det økte bevilgninger på til sammen 20 mill. kroner. Av dette foreslås 10 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse (NGU) på kap. 905, post 21 til økt kartlegging av kritiske mineraler, jf. omtale nedenfor. Videre foreslås 5 mill. kroner til Forskningsrådet på kap. 920, post 50 og 5 mill. kroner til andre tiltak på kap. 900, post 21. De foreslåtte bevilgningsøkningene kommer i tillegg til aktiviteten som gjennomføres innenfor gjeldende bevilgninger for 2023, herunder økningen på 10 mill. kroner sammenlignet med 2022 til kartlegging av mineralressurser og tilgjengeliggjøring av informasjon.

Gode geologiske datasett er en forutsetning for at Norge kan tiltrekke seg private lete- og undersøkelsesselskaper og at disse kan målrette sine undersøkelser. For å legge bedre til rette for økt lete- og undersøkelsesaktivitet foreslås det en ettårig økning på 10 mill. kroner til NGU, og at dette rettes særlig mot kritiske mineraler.

Videre foreslås bevilgningen økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,5 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 12,0 mill. kroner.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til bygg, anlegg, materiell og særskilte tiltak hvor utbetalingstakten kan være usikker. Det foreslås derfor at posten tilføyes stikkordet «kan overføres».

Bevilgningen foreslås økt med 549 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det er bevilget 395 mill. kroner på posten i Saldert budsjett 2023. I tillegg kommer overførte midler fra 2022 på 157,9 mill. kroner. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har i samarbeid med Institutt for energiteknikk (IFE) gjennomgått prosjektporteføljen på nytt, og vurdert at igangsetting og fremdrift i prosjektene må forskyves. Dette skyldes blant annet at det er behov for å gjøre alternativvurderinger, utredninger og sikkerhetsvurderinger for å følge opp krav fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og statens prosjektmodell. I tillegg tar blant annet plan- og reguleringsprosesser i vertskommunene lenger tid enn forutsatt. NND anslår nå det samlede behovet for midler i 2023 til om lag 500 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 52,9 mill. kroner.

Det er en bestillingsfullmakt knyttet til posten, som blant annet gjelder inngåelse av kontrakter for håndtering av brukt brensel og infrastrukturtiltak på Kjeller og i Halden. Som følge av oppdatert fremdriftsplan foreslås bestillingsfullmakten redusert fra 450 til 365 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

En viktig del av NNDs oppdrag er å sørge for god kommunikasjon rundt tiltakene som planlegges og iverksettes. For å få til dette er det viktig å bygge opp kompetanse og etablere et godt samarbeid mellom NND og nåværende og potensielle vertskommuner. I tillegg er det viktig å bidra til kunnskapsoverføring og god dialog med organisasjoner som arbeider innenfor området. NND har frem til nå finansiert tredjeparts kostnader over kap. 907, post 21. Det foreslås nå å opprette to nye tilskuddsposter, post 60 Tilskudd til kommuner og post 70 Tilskudd til organisasjoner, og overføre til sammen 5,5 mill. kroner til de to nye postene.

Videre foreslås bevilgningen økt med 8,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 50 mill. kroner.

Post 30 Opprydding Søve

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har pålagt staten v/Nærings- og fiskeridepartementet å rydde opp radioaktivt avfall etter gruvevirksomheten til AS Norsk Bergverk ved Søve gruver i Telemark. Fra 1. januar 2020 er Nærings- og fiskeridepartementets fagetat, Norsk nukleær dekommisjonering, gitt i oppdrag å stå for oppryddingen. Det har vært flere forskyvninger i anbudskonkurransen som følge av tidligere innklaget og avlyst anbudskonkurranse med tilhørende juridisk oppfølging. Oppdatert plan tilsier oppstart i andre halvår 2023. Det er gjennomført ekstern gjennomgang av anbudsgrunnlaget for å sørge for gjennomføring i henhold til plan. I Saldert budsjett 2023 er det bevilget 41,5 mill. kroner til oppryddingen. Med oppdatert fremdriftsplan kan bevilgningen reduseres med 31,5 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgingen redusert med 30,1 mill. kroner.

Det er knyttet en bestillingsfullmakt til posten på 150 mill. kroner for å ta høyde for signering av kontrakter i forbindelse med oppryddingen. På grunn av forsinkelsene i anbudskonkurransen, vil signering av avtaler måtte skyves ut i tid, jf. omtale over. Det forventes inngåelse av endelig entreprisekontrakt først etter 2023 og bestillingsfullmakten foreslås derfor redusert med 120 mill. kroner, til 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner

Det vises til omtale under kap. 907, post 21. Det foreslås å opprette en tilskuddsordning, forvaltet av Norsk nukleær dekommisjonering, for kommuner som enten har eller kan få atomanlegg. Målet er å bidra til å gi kommunene forutsetninger til å ivareta de forskjellige roller som følger av å være en vertskommune for atomanlegg, og bygge opp kompetanse innen fagfelt som dekommisjonering, bygging av atomanlegg og håndtering av atomavfall. Det foreslås bevilget 4 mill. kroner. For å bidra til langsiktighet i arbeidet er det ønskelig å kunne gi flerårige tilsagn. Det foreslås derfor en tilsagnsfullmakt på 8 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 (Ny) Tilskudd til organisasjoner

Det vises til omtale under kap. 907, post 21. Det foreslås å opprette en tilskuddsordning for organisasjoner, forvaltet av Norsk nukleær dekommisjonering, for å bidra til kunnskapsoverføring og god dialog med organisasjoner som arbeider innenfor opprydningsarbeidet. Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner. For å bidra til langsiktighet i arbeidet er det ønskelig å kunne gi flerårige tilsagn. Det foreslås derfor en tilsagnsfullmakt på 3 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg

Det er behov for økt kapasitet og kompetanse i Institutt for energiteknikk (IFE) for å følge opp pålegg og vilkår fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. På grunn av utsatt overføring av de nukleære anleggene fra IFE til staten v/Norsk nukleær dekommisjonering er det også behov for nyrekruttering for å sikre kompetanseoverføring fra eldre medarbeidere med kritisk kompetanse. Videre er det behov for å øke den sikringsfaglige kompetansen. Samlet er det behov for seks nye stillinger i løpet av 2023. Halvårseffekten for disse stillingene er anslått til 4,8 mill. kroner. IFE hadde i 2022 et mindreforbruk på 3,8 mill. kroner. Når det tas hensyn til dette, er netto behov for økt bevilgning 1 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen økt med 7,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 8,7 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Tilskuddet finansierer oppgradering av sikringsnivået ved Institutt for energiteknikks (IFEs) nukleære anlegg i tråd med de pålegg som er gitt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, oppfølging relatert til sikkerhetsloven og Nærings- og fiskeridepartementets vedtak fra 2021 knyttet til klassifisering av IFEs skjermingsverdige objekter.

Bevilgningen for 2023 er 19 mill. kroner. Inkludert mindreforbruk i 2022 disponerer IFE 36,1 mill. kroner til sikringstiltak i 2023. IFE anslår at hele beløpet vil bli brukt til planlagte sikringstiltak og risiko- og sårbarhetsanalyser for de konsesjonsbelagte anleggene på Kjeller, i Halden og Statsbyggs anlegg for lagring av lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Aurskog-Høland. Risikoanalysene dekker imidlertid ikke behovet for en fullverdig analyse innen digital sikkerhet. Det er også behov for tiltak til IKT-sikkerhet ut over det som er lagt til grunn i saldert budsjett. Som følge av dette foreslås bevilgningen økt med 8 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen økt med 406 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 8,4 mill. kroner.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Det er lagt opp til at de nukleære anleggene skal overføres fra Institutt for energiteknikk (IFE) til staten v/Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Dette innebærer at IFE må flytte en rekke laboratorier og IKT-infrastruktur knyttet til sin øvrige virksomhet, ut av området som skal overføres til NND. For å sørge for fremdrift i oppryddingsarbeidet har IFE blitt gitt et lån for å finansiere flyttingen. Fremdriften i flytteprosjektet har vært lavere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet for 2023. Oppdatert anslag fra IFE tilsier at bevilgningen kan reduseres med 45 mill. kroner for 2023. Videre foreslås bevilgningen økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 43,6 mill. kroner.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

I tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk kan rederier søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettigede sjøfolk på skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Ordningen er rettighetsbasert og regelstyrt. Antallet tilskuddsberettigede sjøfolk, og lønnsnivået blant sjøfolkene omfattet av ordningen, har økt mer enn det som lå til grunn i Saldert budsjett 2023. Bevilgningen foreslås økt med 155 mill. kroner.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidet med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen har vært et prioritert område for Konkurransetilsynet over flere år, og vil også være det i 2023. Den 12. januar 2023 ble tre nye tiltak på dagligvareområdet varslet, herunder undersøkelser av prisdannelse, lønnsomhet og marginer i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres av Konkurransetilsynet i løpet av 2023. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 911, post 01 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 900, post 21.

Videre foreslås bevilgningen økt med 670 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1 og med 610 000 kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 4,3 mill. kroner.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

En av Klagenemndssekretariatets tilknyttede nemnder, Energiklagenemnda, har vedtatt omgjøring av et vedtak fattet i Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Energiklagenemnda har videre fattet vedtak om at den klagende part skal få dekket sine saksomkostninger. Etter forvaltningsloven § 36, tredje ledd, er det organet som treffer avgjørelse om omgjøring som står ansvarlig for dekning av kostnadene. Det foreslås bevilget 565 000 kroner.

Overskridelsesfullmakt

Når et forvaltningsvedtak endres til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, jf. forvaltningsloven § 36, første ledd. Ifølge forvaltningsloven § 36, tredje ledd, er organet som treffer avgjørelsen ansvarlig for å dekke kostnadene. Klagenemndssekretariatet (KNSE) sitt budsjett er ikke dimensjonert for å dekke slike saksomkostningskrav, og det kan heller ikke anses som en ordinær driftsutgift.

Det er behov for en mer varig løsning for å dekke lignende saksomkostningskrav overfor KNSE sine nemnder, som gir etaten økt forutsigbarhet. Det foreslås på den bakgrunn en fullmakt til å overskride bevilgningen for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36, i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Klagegebyr

Posten gjelder klagegebyr for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). I løpet av de siste seks årene har antallet rådgivende klagesaker falt, mens antallet klagesaker som gjelder ulovlige direkte anskaffelser har økt. Gebyrsatsen for rådgivende klagesaker er vesentlig høyere enn gebyrsatsen for klagesaker om ulovlige direkte anskaffelser. Videre har det blitt tilbakebetalt gebyr i flere saker de tre siste årene. Det forventes at denne trenden vil fortsette fremover, og at den vil medføre lavere inntekter på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 200 000 kroner.

Post 87 Overtredelsesgebyr

I Saldert budsjett er det bevilget 100 000 kroner til overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser som ilegges av Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det har allerede blitt fakturert overtredelsesgebyrer ut over størrelsen på bevilgningen, og det er sannsynlig at det vil bli fakturert ytterligere overtredelsesgebyrer som vil bli innbetalt i løpet av året. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen grunnet både antall og type saker.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Kap. 916 Kystverket

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Det foreslås at bevilgningen økes med 58,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, post 77 Sektoravgifter Kystverket. Endringen skyldes økt aktivitet i lostjenesten.

Det vises til omtale under kap. 922, post 71 om forlengelse av Radarsat-avtalen. Kystverket er en av brukeretatene av satellittdata fra avtalen. Kystverkets driftsbevilgning foreslås redusert med 1,3 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 922, post 71 til forlengelse av avtalen.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, jf. omtale under sistnevnte post.

Videre foreslås bevilgningen økt med 33,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og økt med 11,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 101,2 mill. kroner.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Ansvaret for fiskerihavner er tilbakeført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2023. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 37,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

På grunn av forsinkelser i enkelte av Kystverkets prosjekter, blant annet innseiling Borg, er det rom for å starte andre farvannsprosjekter i 2023 innenfor videreført ramme. Følgende farvannsutbedringer vil derfor startes opp i 2023:

• innseiling Mo i Rana i Rana kommune, Nordland – ferdigstilles i 2025

• utdyping Mortingbåen i Kinn kommune, Vestland – ferdigstilles i 2024

Videre foreslås bevilgningen økt med 22,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 59,9 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 18,3 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 916, post 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner. Tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til sjø foreslås avviklet.

Ordningen er utformet etter ESAs maritime retningslinjer, og dette innebærer flere begrensninger. Det har vært få søkere til ordningen, og utbetalingene har ligget lavt. Siden ordningen ble opprettet i 2017 har kun et fåtall prosjekter fått tilskudd. I 2022 var det ingen kvalifiserte søkere til ordningen, og i 2023 er det ingen aktive prosjekter.

Post 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 18,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 916, post 70 Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, jf. omtale ovenfor. Videre foreslås tilsagnsfullmakten på posten økt fra 90 mill. kroner til 116,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Dette omfatter også lønns- og prisjustering av overførte midler fra kap. 916, post 70.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 20,8 mill. kroner.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 10,5 mill. kroner for å dekke kostnader til etablering og drift av IT-systemer og rapporteringsløsninger i forbindelse med innføring av grunnrenteskatt i havbruksnæringen.

Det vises til omtale under kap. 922, post 71 om forlengelse av Radarsat-avtalen. Fiskeridirektoratet er en av brukeretatene av satellittdata fra avtalen, og direktoratets driftsbevilgning foreslås redusert med 0,5 mill. kroner til inndekning av forlengelse av avtalen.

Videre foreslås bevilgningen økt med 4,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Bevilgningen foreslås økt med 1,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 15,6 mill. kroner.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

På grunnlag av endret anslag for inntektene fra fiskeriforskningsavgiften, jf. nærmere omtale under kap. 5574, post 74, foreslås det å øke bevilgningen med 25,6 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen økt med 205 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 25,8 mill. kroner.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Posten gjelder en søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner som legger til rette for at ungdom kan delta i ungdomsfisket i 2023. På grunn av stor interesse for ordningen foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 900, post 21.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Posten ble opprettet i 2023 som en ekstraordinær ordning for å avhjelpe den økonomiske situasjonen for kystekeflåten, som har en særlig krevende situasjon som følge av høye drivstoffpriser og økende CO₂-avgift. Nytt omsetningskrav for biodrivstoff til sjøfart og fiske fra 1. oktober 2023 forventes å øke drivstoffkostnadene ytterligere. På den bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen økt med 449 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,4 mill. kroner.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning

Mineralutvinning medfører påvirkning på natur, miljø og lokalsamfunn. For å legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig mineralnæring er det behov for å avklare behovet for forskning på mange områder fremover, som f.eks. miljømessig og sosial bærekraft, teknologi, disponering og alternativ bruk av overskuddsmasser og utvinning. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til å innhente kunnskap og kartlegge behovet for forskning på området.

Videre foreslås bevilgningen økt med 33,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 38,2 mill. kroner.

Kap. 922 Romvirksomhet

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Det ble i statsbudsjettet for 2023 bevilget 219,2 mill. kroner til obligatorisk kontingent i Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA. Kontingenten betales i euro. På ESAs ministerrådsmøte i november ble den samlede kontingenten økt og Norge er forpliktet til å betale 2,33 pst. av denne for 2023. Isolert innebærer dette en økning på 0,5 mill. euro eller 5,1 mill. kroner. Videre har kronen svekket seg, og det anslås at bevilgningsbehovet øker med ytterligere 19,6 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 24,7 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Det ble i statsbudsjettet for 2023 bevilget 536,4 mill. kroner til internasjonal romvirksomhet. Bevilgningen dekker ESAs industrirettede romprogrammer, Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space. Midlene utbetales i hovedsak i euro. Med justering for inflasjon og endrede valutakurser anslås det et økt bevilgningsbehov på 41,9 mill. kroner.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2022 ble det bevilget midler for å forlenge Radarsat-avtalen med Canada. Dette var en midlertidig løsning for å sørge for at norske brukeretater får tilgang til satellittdata etter at den europeiske jordobservasjonssatellitten Sentinel-1B sluttet å virke i desember 2021. Planen med den opprinnelige Radarsat-avtalen var at en permanent løsning skulle være på plass med den nye satellitten Sentinel-1C allerede sommeren 2023. Grunnet forsinkelser vil ikke Sentinel-1C være operativ før en gang i løpet av 2024. Det er derfor nødvendig med ytterligere tilgang til bilder fra Radarsat for å dekke offentlige etaters behov i 2024. Bevilgningsbehovet utgjør samlet 15,4 mill. kroner med valutakurs per 1. mars 2023, fordelt på årene 2023 og 2024, herav 7,8 mill. kroner i 2023. Det er behov for å inngå kontrakt i 2023 om utbetaling av midler i 2024. Det foreslås at utgiftsøkningen dekkes inn av de departementene som har de største brukeretatene av dataene. Foruten Nærings- og fiskeridepartementet omfatter dette Forsvarsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 49,7 mill. kroner. Det foreslås videre en bestillingsfullmakt på 750 000 dollar, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 EUs romprogrammer

Norge har forpliktet seg til å utbetale om lag 3,7 mrd. kroner til deltakelse i EUs romprogram for perioden 2021–2027. Det er også gjenværende forpliktelser knyttet til programperioden 2014–2020. Den endelige summen er avhengig av størrelsen på Norges økonomi sammenlignet med EU, inflasjon og valutakurs. Utbetalinger gjøres i august hvert år. I Saldert budsjett 2023 er det bevilget 572 mill. kroner til deltakelse i EUs romprogram, som skal dekke både nåværende og gamle forpliktelser og utgifter til EUs rombyrå. Regnskapet for romprogrammet gjøres opp to år etter det gjeldende året. Det innebærer at det i 2023 skal justeres for endringer i 2021. EUs romprogram ble forsert i 2021, gjennom at man akselererte byggingen av andregenerasjons Galileo-satellitter. For Norges del utgjør endringen 18 mill. euro. Dette vil innebære reduksjoner i fremtidige innbetalinger. I tillegg er det justeringer for etterslep på tidligere forpliktelser for perioden 2014–2020 og til EUs rombyrå. Disse er begge på 0,2 mill. euro. Samlet utgjør dette et økt bevilgningsbehov på 202,6 mill. kroner.

Det er videre behov for å justere for endret valutakurs. Dette utgjør 56,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 259,1 mill. kroner.

Post 95 Egenkapital Space Norway AS

For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordringer i nord er det gitt tilsagn om tilførsel av inntil 101 mill. USD i egenkapital til Space Norway AS for å realisere et prosjekt basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis, jf. Prop. 55 S (2017–2018) Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene og Innst. 330 S (2017–2018). Så langt er 54 mill. USD tilført selskapet i egenkapital. Kapitalen tilføres selskapet over flere år, i takt med prosjektets kapitalbehov.

I Saldert budsjett 2023 er det bevilget 346,9 mill. kroner. Justert for endring i valutakurs og fremdrift i programmet er prosjektets egenkapitalbehov for 2023 nå anslått til 485,5 mill. kroner, tilsvarende 47 mill. USD. Med dette vil hele beløpet på 101 mill. USD være innfridd.

Bevilgningen foreslås økt med 138,6 mill. kroner.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Lofoten-Vesterålen Havobservatorium består av en kabel som er påmontert noder og sensorer som detekterer ulike data i vannmassene. Dataene benyttes i forskning og overvåking av marint miljø. Kabelen og flere av nodene ble ødelagt i 2021. Arbeidet med å forberede reetablering av havobservatoriet ble satt i gang i 2022.

Havforskningsinstituttet har arbeidet med å finne en teknisk løsning som er mer robust og enklere å vedlikeholde enn opprinnelige planer. Dette reduserer samlet kostnad fra 60,4 mill. kroner til 57,8 mill. kroner, samtidig som fremdriften i reetableringen er forskjøvet.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 4,5 mill. kroner i 2023. Det foreslås videre en bestillingsfullmakt på 14 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås bevilgningen økt med 1,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 3,5 mill. kroner.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

I 2023 er det bevilget 262 mill. kroner til Norges deltakelse i deler av investeringsprogrammet InvestEU. Bevilgningen dekker det norske bidraget til tapsavsetning, administrasjonsutgifter og deltakelse i InvestEU-portalen. Regjeringen har bedt om Stortingets samtykke til inngåelse av avtaler med EU om norsk tilknytning til InvestEU, jf. Prop. 52 S (2022–2023). Etter et eventuelt samtykke fra Stortinget, kan Norges deltakelse i programmet formaliseres og innarbeides i mandatene til Den europeiske investeringsbanken (EIB), Det europeiske investeringsfondet (EIF) og Den nordiske investeringsbanken (NIB).

Planen for Norges overføringer til tapsavsetningen til InvestEU fremgår av avtalene i Prop. 52 S (2022–2023). Totalsummen i euro for hele programperioden er i tråd med tidligere anslag for norsk deltakelse. Størrelsen på de årlige overføringene vil variere. Kronekursen har svekket seg betydelig den siste tiden. Det innebærer at anslaget for Norges totalbidrag til tapsavsetning i norske kroner øker fra om lag 1 822 mill. kroner til om lag 2 036 mill. kroner med valutakurs per 1. mars 2023.

På grunn av forsinkelser i EUs implementering og klargjøring av vilkårene for norsk deltakelse i programmet ble ikke Norges andel av tapsavsetningen for 2021 og 2022 overført til EU i 2022, jf. omtale i Prop. 26 S (2022–2023). Følgelig legges det opp til at Norges andel for de tre første årene av programperioden skal overføres i 2023. Dette utgjør til sammen om lag 50,6 mill. euro som er beregnet å utgjøre 558,8 mill. kroner basert på valutakurs per 1. mars 2023.

I tillegg kommer utgifter til administrasjon og deltakelse i InvestEU-portalen i 2023, som utgjør i underkant av 0,2 mill. euro. Justert for valutakurs per 1. mars vil utgiftene til InvestEU utgjøre totalt om lag 560,6 mill. kroner i 2023. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 298,6 mill. kroner.

Det er også behov for å justere tilsagnsfullmakten for den gjenværende tapsavsetningsforpliktelsen for norsk deltakelse i InvestEU. Behovet for å øke tilsagnsfullmakten skyldes primært endring i valutakursen. I tillegg skyldes om lag 20 mill. kroner forskyvning av utbetalinger mellom årene. Det foreslås at tilsagnsfullmakten økes med 177 mill. kroner, til 1 477 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås bevilgningen økt med 6,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 305,5 mill. kroner.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er ikke tilstrekkelig til å opprettholde dagens toktaktivitet, i hovedsak som følge av økte drivstoffkostnader. Det foreslås å øke bevilgningen med 46 mill. kroner. Økningen foreslås dekket inn av økte inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. omtale under kap. 5574, post 74.

Videre foreslås bevilgningen økt med 2,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. og med 0,5 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 49,4 mill. kroner.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Formålet til forskningsprosjektet GoNorth er å fremme norsk forskningsinnsats i og om Polhavet. Innsatsen skal øke kunnskapen om bl.a. klimaendringer, næringslivets muligheter, samt Norges rolle og posisjon som arktisk kyststat og ledende polar- og havnasjon. Toktene planlegges gjennomført sammen med utenlandske partnere.

Det ble i statsbudsjettet for 2023 bevilget 10 mill. kroner til gjennomføring av GoNorths tokt i Polhavet. Beløpet har vist seg å ikke være tilstrekkelig, bl.a. grunnet økte kostnader til drivstoff og personell. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 118, post 70 under Utenriksdepartementet.

Videre foreslås bevilgningen økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5,8 mill. kroner.

Kap. 935 Patentstyret

Post 01 Driftsutgifter

Patentstyrets arkivsystem er en del av Patentstyrets system for søknadsbehandling. Etter pålegg fra Arkivverket må Patentstyret blant annet gjennomføre en mediekonvertering av papirarkivet. Kostnadene er anslått til 10 mill. kroner. Dette bør gjennomføres før etaten flytter til nye lokaler for å unngå kostnader til oppbevaring av papirarkiv. Lisens- og driftskostnadene forventes å øke med om lag 2,8 mill. kroner i forbindelse med overgang til skybaserte løsninger. De økte utgiftene vil inngå i vurderingen av kravet til at utgifter og gebyr- og avgiftsinntekter skal gå i balanse over tid.

Videre foreslås bevilgningen økt med 1,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 1 mill. kroner som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 15,5 mill. kroner.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Den 7. oktober 2022 inngikk Telenor ASA avtale om salg av en minoritetspost på 30 pst. i det nyetablerte fiberselskapet Telenor Fiber AS. Salgssummen var om lag 10,8 mrd. kroner. Det nye selskapet eier de passive elementene i fibernettet i Norge, som omfatter omtrent 130 000 kilometer med kabler som leverer tjenester til om lag 560 000 husstander. Transaksjonen ble gjennomført 1. februar 2023. Kjøpere var et konsortium bestående av det amerikanske investeringsselskapet Kohlberg Kravis Roberts & Co og Oslo Pensjonsforsikring. Telenor beholder kontroll over Telenor Fiber AS og vil fortsatt ha ansvaret for de operasjonelle prosessene. I avtalen med kjøperne har Telenor ASA en forkjøpsrett ved et ev. fremtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS. Med bakgrunn i hensynet til nasjonal kontroll og hvordan andre samfunnsmessige hensyn best kan ivaretas, inngikk Nærings- og fiskeridepartementet og Telenor en avtale i forbindelse med salget av minoritetsposten om at Nærings- og fiskeridepartementet kan overta forkjøpsretten dersom Telenor ikke ønsker å benytte denne ved et ev. salg. Det foreslås en fullmakt til å kunne utøve denne forkjøpsretten dersom det blir aktuelt og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber AS, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 72 Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

Det vises til Innst. 401 S og Prop. 1 S (2016–2017) hvor det ble etablert en tilskuddsordning med ramme på 320 mill. 2017-kroner til en overgangsordning i Mantena AS for eldre ansatte som ikke fikk videreført sitt medlemskap i Statens pensjonskasse. Basert på utbetalinger i perioden 2019–2022, relevant prisjustering og selskapets anslag på utgifter for 2023 vil ovennevnte ramme nås. 2023 blir dermed siste år med utbetaling. På dette grunnlag foreslås bevilgningen redusert med 4,7 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen økt med 1,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås posten redusert med 3,6 mill. kroner.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

Bevilgningen foreslås økt med 17,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. For å opprettholde fremdrift i utviklingen av prosjektet «En vei inn» og legge til rette for utvidelse med flere pilotaktører, foreslås det å bruke inntil 15 mill. kroner av økningen til dette arbeidet i tillegg til 10 mill. kroner som allerede er avsatt innenfor bevilgningen på posten til formålet i 2023.

Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy – utvidelse av målgruppen

Innenfor rammen av innovasjonslåneordningen disponerer Innovasjon Norge en særskilt ramme til lån til bygging av miljøvennlige skip i nærskipsfart og fiskefartøy. Rammen er 470 mill. kroner i 2023. Det er for årene 2020-2023 bevilget til sammen 385 mill. kroner til tapsavsetning over kap. 2421, post 50 og 54. Det er lagt til grunn at tapsavsetningen skal utgjøre 50 pst. av utestående lån og lånetilsagn. Innovasjon Norge hadde per utgangen av april 2023 gitt lånetilsagn på til sammen 250 mill. kroner, som innebærer at 125 mill. kroner av tapsavsetningen var bundet opp. Det gjensto dermed 260 mill. kroner av tapsavsetningen som ikke var bundet opp.

For norsk innenriks skipsfart og fiske har Stortinget fastsatt mål om å halvere utslippene innen 2030. Internasjonale klimamål og utvikling av nye regler for skipsfarten gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og EU kan i tillegg bidra til at det blir et stort internasjonalt marked med eksportmuligheter for norsk maritim næring. For å stimulere til økt bruk av ordningen foreslår regjeringen å utvide den til å omfatte flere skipstyper, eksempelvis skip til havbruksnæringen, offshoreskip og ferger. En utvidelse kan bidra til å fremskynde grønn omstilling i maritim næring.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Bevilgningen ble redusert med 75 mill. kroner ved nysalderingen av 2022-budsjettet. Samtidig ble det etablert en tilsagnsfullmakt for posten på tilsvarende beløp. Dette ble gjort for bedre å ivareta føringene om realistisk budsjettering i Stortingets bevilgningsreglement. Ved utgangen av 2022 var 40,3 mill. kroner av tilsagnsfullmakten bundet opp i tilsagn. Det er bevilget 115,5 mill. kroner for 2023, i tillegg kommer overførte midler fra 2022 på 78,9 mill. kroner som i sin helhet var bundet opp i tilsagn. Basert på Innovasjon Norges utbetalingsprognoser vil det være tilstrekkelig med en bevilgning på 35,5 mill. kroner, samt de overførte midlene fra 2022, for å dekke de utbetalingene som forventes å komme i 2023. Bevilgningen foreslås følgelig redusert med 80 mill. kroner. Samtidig foreslås det en tilsagnsfullmakt på posten på 155 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Videre foreslås bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 77,5 mill. kroner.

Post 75 Grønn plattform, kan overføres, kan nyttes under post 50, 71 og 76

I Saldert budsjett 2023 er det en tilsagnsfullmakt knyttet til posten på 420 mill. kroner. Utbetalingene har vært krevende å anslå, og i 2022 ble det utbetalt et langt lavere beløp enn forventet. Bevilgningen i Saldert budsjett 2022 på 217,7 mill. kroner ble i nysalderingen satt ned til 114 mill. kroner. Det ble kun utbetalt 69 mill. kroner i 2022, og 45 mill. kroner ble tilbakeført til statskassen.

For å kunne lyse ut nye prosjekter i 2023 i det omfang som ble signalisert til Stortinget i statsbudsjettet for 2023, foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 170 mill. kroner, til 590 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen må ses i sammenheng med endringene som ble gjort i nysalderingen av statsbudsjettet for 2022, samt oppdaterte prognoser for utbetalinger fra Innovasjon Norge.

Bevilgningen foreslås økt med 4,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Basert på foreliggende utbetalingsprognoser vil bevilgningen for 2023 inklusiv dette tillegget være tilstrekkelig til å dekke de utbetalingene som forventes å komme i 2023, inkludert de utbetalingene som måtte komme som følge av nye tilsagn gitt i 2023. Siden det er knyttet stor usikkerhet til utbetalingsprognosene også for 2023, foreslås det å tilføye posten stikkordet «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Bevilgningen ble redusert med 300 mill. kroner i nysalderingen av 2022-budsjettet, og tilsagnsfullmakten ble økt tilsvarende. Ved utgangen av 2022 var 880,1 mill. kroner av tilsagnsfullmakten på 1 050 mill. kroner bundet opp i tilsagn.

Basert på Innovasjon Norges prognoser vil bevilgningen for 2023 ikke være tilstrekkelig for å dekke forventede utbetalinger i 2023, inkludert de utbetalinger som følge av nye tilsagn gitt i 2023. Det foreslås at bevilgningen økes med 85 mill. kroner. Videre foreslås det at tilsagnsfullmakten økes med 215 mill. kroner, til 845 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås bevilgningen økt med 8,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 93,6 mill. kroner.

Avvikling av Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal fremme næringssamarbeid med Russland, andre tidligere Sovjetrepublikker og mellom- og østeuropeiske land utenfor EU. Fondet fikk sin nåværende innretning i 2019 med bakgrunn i et Dok. 8-forslag om videreføring og sammenslåing av de to ulike fondene for Nord-vest-Russland og Øst-Europa, som ble opprettet i henholdsvis 1996 og 1997. Fondet har kun gjort et fåtall investeringer i året og har hatt begrenset effekt på næringssamarbeidet mellom Norge og mandatområdet. Samtidig er det relativt store kostnader knyttet til å drive investeringsvirksomheten. Regjeringen foreslår derfor at fondet avvikles. Regjeringen vil vurdere muligheten for å overføre midlene til andre kapitalvirkemidler eller fond.

Fondet forvaltes i dag av en privat forvalter, etter avtale med Innovasjon Norge, som forvalter statens eierskap i fondet. Det foreslås at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å starte avviklingen av fondet, jf. forslag til romertallsvedtak. De budsjettmessige konsekvensene vil inngå i statsbudsjettfremlegget for 2024. Tilbakeføring av ledig kapital i fondet forutsettes å finne sted ved utløp av oppsigelsestiden for avtalen mellom privat forvalter og Innovasjon Norge.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Bevilgningen på kap. 2440, post 30 Investeringer foreslås redusert med 1,3 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere utbyggingsinvesteringer på Wisting som følge av utsatt investeringsbeslutning for prosjektet.

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter reduseres med 196,9 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak redusert gasspris. Det er lagt til grunn en oljepris på 779,4 kroner per fat og en gasspris 6,7 kroner per Sm³, mot hhv 912,4 kroner per fat og 11,4 kroner per Sm³ i Saldert budsjett 2023.

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter øker med 39,1 mrd. kroner. Økningen skyldes høyere betalinger ved kjøp av tredjepartsgass og høyere produksjonskostnader som følge av høyere elektrisitetsutgifter, utgifter knyttet til CO₂-utslipp og vedlikehold.

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.3 øker med 900 mill. kroner på grunn av modning av leteplaner og deltakelse i brønner hvor det er store deltakerandeler for SDØE.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat reduseres med 239,6 mrd. kroner, fra 513,3 mrd. kroner til 273,7 mrd. kroner.

Anslaget på kap. 5440, post 30 Avskrivninger øker med 2,4 mrd. kroner, mens post 80 Renter av statens kapital øker med 300 mill. kroner.

Samlet innebærer forslaget at netto kontantstrøm fra SDØE reduseres med 235,6 mrd. kroner fra 514,4 mrd. kroner til 278,8 mrd. kroner.

Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

Posten gjelder lån til Eksportfinansiering Norge (Eksfin) for å dekke utbetalinger under Alminnelig garantiordning. Ved utgangen av 2022 var lånet til Eksfin 11,8 mrd. kroner. I Saldert budsjett 2023 ble det bevilget 1 mrd. kroner til økt utlån. Oppdatert anslag for lånebehov i 2023 er nå redusert med 600 mill. kroner, og bevilgningen foreslås derfor redusert tilsvarende.

Kap. 3951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Post 90 Avdrag

I Saldert budsjett 2023 er avdragene på Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS’ lån anslått til 20,9 mill. kroner. Endret rentenivå og justerte betalingsplaner innebærer at avdragene blir 800 000 kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 800 000 kroner.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 53 (Ny) Tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler

Innovasjon Norge skal tilbakebetale midler til statskassen for annullerte tilsagn i 2022 på koronatiltak bevilget over kap. 2421, post 50 i 2020 og 2021. Dette foreslås inntektsført på en ny inntektspost.

Det er lagt opp til å holde tilbake noen annullerte midler for å dekke kostnader knyttet til oppfølging av gjenværende, ikke utbetalte tilsagn om ekstraordinært innovasjonstilskudd, omstillingstilskudd til reiselivsnæringen mv. Beløpet som foreslås tilbakebetalt i 2023, fordeler seg om lag slik på de midlertidige ordningene:

Det foreslås en bevilgning på 71,5 mill. kroner.

Post 70 Låneprovisjoner

Innovasjon Norge betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. av sine innlån i statskassen. Provisjonen innbetales etterskuddsvis. Låneprovisjon for 2022 som innbetales i 2023, utgjør i underkant av 68,9 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 4,1 mill. kroner.

Post 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

Det er bevilget 38 mill. kroner for 2023. Beløpet var basert på betalingsplan som lå til grunn for lånene for 2023. Som følge av ekstraordinære innfrielser og konstaterte tap i 2022 vil ordinære avdrag i 2023 bli noe redusert. Bevilgningen foreslås redusert med 3,6 mill. kroner.

Kap. 5329 Eksportkredittordningen

Post 71 (Ny) Tilbakeføring av tilskudd til forvaltning av Eksportkredittordningen

I 2021 mottok Eksportfinansiering Norge 60,5 mill. kroner i tilskudd til forvaltning av eksportkredittordningen for perioden 1. juli – 31. desember 2021. Av dette ble 50,5 mill. kroner utgiftsført. Det foreslås at de resterende 10 mill. kroner tilbakeføres statskassen.

Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

Post 51 (Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for risikoavlastningsordningen for garantier til Reisegarantifondet

Risikoavlastningsordningen for garantier for Reisegarantifondet ble avviklet 31. desember 2021. Da ordningen ble etablert, ble det bevilget et tilskudd til tap på 420 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 107 S (2020–2021). I 2022 ble 380 mill. kroner av tapsavsetningen tilbakeført, jf. omtale i Prop. 26 S (2021–2022). Per 1. januar 2023 utgjorde tapsavsetning 40 mill. kroner, mens gjenstående garantiansvar var på 29 mill. kroner. Det foreslås derfor å tilbakeføre 11 mill. kroner til statskassen.

Post 55 (Ny) Tilbakeføring av midler fra lånegarantiordningen ifm. krigen i Ukraina

Lånegarantiordningen ble avviklet 31. desember 2022. Da ordningen ble etablert, ble det bevilget et tilskudd til tap under ordningen på 120 mill. kroner og 5 mill. kroner til forvaltning av ordningen, jf. omtale i Prop. 78 S (2021–2022). Eksfin har ikke innvilget noen garantier under ordningen, og det vil ikke påløpe ytterligere utgifter til administrasjon av ordningen. Det foreslås derfor å tilbakeføre 124,8 mill. kroner til statskassen.

Post 90 Avdrag på lån knyttet til bruk av trekkfullmakt under Alminnelig garantiordning

Posten gjelder avdrag på lån til Eksportfinansiering Norge (Eksfin) knyttet til utbetalinger under Alminnelig garantiordning. Det anslås nå at Eksfin i 2023 vil kunne betale 2,75 mrd. kroner i avdrag. Bevilgningen foreslås derfor økt med 2 749 mill. kroner til 2 750 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Fiskeriforskingsavgiften utgjør 1,35 pst. av førstehåndsomsetningen av villfisk. Fiskeridirektoratet har oppdatert prognosen for førstehåndsverdien fra norske fiskeri. Det oppdaterte anslaget innebærer økte inntekter fra fiskeriforskningsavgiften på 71,6 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 71,6 mill. kroner.

Inntektene fra fiskeriforskingsavgiften finansierer normalt disse utgiftspostene:

• Kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22, Fiskeriforskning og -overvåking

• Kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 76 Tilskudd til fiskeriforskning

• Kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking.

På grunn av økte toktkostnader som følge av økte drivstoffpriser foreslås det at deler av inntektene benyttes til å øke bevilgningen på kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 01 Driftsutgifter. Det foreslås at den økte inntekten blir fordelt på utgiftspostene ved at bevilgningen på kap. 917, post 22 økes med 25,6 mill. kroner og kap. 926, post 01 økes med 46 mill. kroner.

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner, jf. forslag under kap. 902 Justervesenet, post 01.

Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Kontrollavgift fiskeflåten beregnes som 0,22 pst. av førstehåndsverdien av villfanget fisk. Avgiften påligger ikke flåten under 15 meter. Flåten over 15 meter står for om lag 80 pst. av førstehåndsomsetningen. Fiskeridirektoratet har lagt frem oppdatert anslag for første-håndsverdien av villfanget fisk for 2023. Det anslås nå en førstehåndsverdi på 30,9 mrd. kroner. Med nytt anslag for førstehåndsverdien av villfanget fisk for 2023 øker anslaget for kontrollavgift fiskeflåten med 8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Post 77 Sektoravgifter Kystverket

Det vises til omtale under kap. 916 Kystverket, post 01. Bevilgningen foreslås økt med 58,5 mill. kroner.

Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Post 80 Renter

Det vises til omtale under kap. 3951, post 90. I Saldert budsjett 2023 ble renteinnbetalingene anslått til 11,9 mill. kroner. På bakgrunn av nye anslag foreslås det å øke bevilgningen med 7 mill. kroner.

Kap. 5614 Renter under Eksportfinansiering Norge

Post 80 Renter fra lån til Alminnelig garantiordning

I Saldert budsjett 2023 ble renteinnbetalingene anslått til 129 mill. kroner. Som følge av renteøkninger vil innbetalingene bli høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett. Det foreslås å øke bevilgningen med 92 mill. kroner.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 80 Renter på lån fra statskassen

I Saldert budsjett 2023 ble renteinnbetalingene anslått til 675 mill. kroner. De faktiske rentene på Innovasjon Norges innlån som er inngått så langt og der det er renteforfall i 2023, har lavere rentesatser enn det som ble lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S for 2023. Det anslås nå at renteinntektene vil utgjøre i underkant av 500 mill. kroner i 2023. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 175 mill. kroner.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres med innlån fra statskassen hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at administrasjons-kostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen i påfølgende år. Netto rentemargin ble i 2023 budsjettert til 22 mill. kroner. Det faktiske beløpet ble 20,7 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 1,3 mill. kroner.

Post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter

Det vises til omtale under kap. 5325, post 92. Som følge av ekstraordinære innfrielser og konstaterte tap i 2022 forventes renteinntektene i 2023 å bli noe lavere. Bevilgningen foreslås redusert med 200 000 kroner.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Det er satt et krav om at Innovasjon Norges egenkapitalandel for lavrisikolåneordningen skal være på 10,5 pst. Alt overskytende overskudd når egenkapitaldekning på 10,5 pst. er nådd, skal tilbakeføres til staten. Overskuddet for 2022 ble budsjettert til 100 mill. kroner, mens årsregnskapet viser et overskudd på om lag 104,6 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 4,6 mill. kroner.

Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Post 85 Utbytte

Basert på opplysninger fra selskapene anslås det at utbytteinntektene i 2023 vil utgjøre om lag 41,8 mrd. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets selskaper utenom Equinor. Dette er en økning på 7,2 mrd. kroner fra anslaget på 34,6 mrd. kroner i Saldert budsjett 2023, jf. tabellen under. Utbyttene fra de børsnoterte selskapene utenom Equinor anslås å bli 23,9 mrd. kroner, sammenlignet med 17,6 mrd. kroner i Saldert budsjett 2023. Anslag for utbytter fra de børsnoterte selskapene er basert styrenes forslag til utbytte for regnskapsåret 2022.

Utbyttene fra de unoterte selskapene anslås å bli til sammen 17,9 mrd. kroner. Anslagene er usikre og avhenger av selskapenes endelige regnskapstall for 2022 og selskapenes utvikling. For Statkraft SF, Nammo og Baneservice AS er utbytteanslagene økt på grunn av bedre resultater enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. For Posten Norge AS er utbytteanslaget redusert på grunn av svakere resultat enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Samlet foreslås det at bevilgningen økes med 7 202 mill. kroner.

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

Post 85 Utbytte

Equinor utbetaler utbytte fire ganger i året. I løpet av et kalenderår utbetales utbyttet for tredje og fjerde kvartal fra foregående kalenderår, samt første og andre kvartal i inne-værende kalenderår. Styret fastsetter utbytte for første til og med tredje kvartal, etter fullmakt fra generalforsamling. Generalforsamlingen fastsetter utbyttet for fjerde kvartal og året som helhet.

Equinors ordinære utbytte for tredje kvartal 2022 er 0,2 USD per aksje og et ekstraordinært utbytte på 0,7 USD per aksje. Equinors styre har foreslått et ordinært utbytte for fjerde kvartal 2022 på 0,3 USD per aksje og et ekstraordinært utbytte 0,6 USD per aksje. Videre har Equinors styre signalisert at det vil bli betalt ordinært utbytte på 0,3 USD og ekstraordinært utbytte på 0,6 USD per aksje i første og andre kvartal 2023, som legges til grunn for budsjettformål. Det innebærer et samlet utbytte på 3,6 USD per akse til utbetaling i 2023. Med en antatt valutakurs på 10 USD/NOK, lik selskapets prognose ved annonsering, gir det en anslått utbetaling på om lag 76,6 mrd. kroner i 2023.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 61 592,3 mill. kroner.

Andre saker

Langsiktig utbytteforventning – Statkraft

I 2017 ble det etablert en ny langsiktig utbytteforventning for Statkraft. Det ble innført en todelt modell med en langsiktig utbytteforventning på 85 pst. utbytteandel fra Statkrafts norske vannkraftvirksomhet og 25 pst. fra øvrig virksomhet. Samtidig ble utbyttegrunnlaget knyttet tettere opp til selskapets kontantgenerering. Forventningen ble videreført i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2021.

I henhold til eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022–2023), gjelder en langsiktig utbytteforventning i utgangspunktet for en periode på opptil fem år. Blant annet med bakgrunn i de betydelige endringene som har funnet sted i kraft- og energimarkedene siden 2021 har denne regjeringen vurdert den langsiktige utbytteforventningen på nytt.

Det fremgår av eierskapsmeldingen at statens begrunnelse for eierskapet i Statkraft er å eie norske vannkraftressurser samt opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Det fremgår videre at Statkraft er et viktig selskap i utviklingen av fornybar energi, og at i lys av statens begrunnelse som eier og at Statkraft er et heleid statlig selskap, er staten som eier særlig opptatt av at selskapet i sine vekstplaner fremover vurderer og balanserer risiko, blant annet med hensyn til krevende markeder, på en hensiktsmessig måte.

Statkraft har en viktig posisjon som Norges og Europas største produsent av fornybar energi, og regjeringen ønsker å legge til rette for forutsigbare finansielle rammer som kan videreutvikle og utnytte potensialet i selskapet. Samtidig er det et viktig hensyn at avkastningen fra felles norske vannkraftressurser skal tilkomme fellesskapet.

Statkraft har ambisiøse planer frem mot 2030. Styret viser til at klimamål, fornybarmål og mål om økt elektrifisering har ført til økte forretningsmuligheter, og at selskapets ambisjoner bl.a. er en respons på sterke markedstrender drevet av grønn politikk nasjonalt og globalt. Frem mot 2030 har Statkraft en ambisjon om å være et ledende internasjonalt fornybarselskap. Strategien består av fire hovedelementer, som i stor grad er en videreføring av strategien fra 2018: 1) Sterkere satsing på fleksibel vannkraft, 2), Øke veksten innenfor solkraft, vindkraft og batterilagring, 3) Tilby grønne markedsløsninger til kunder, 4) Skalere nye grønne energiteknologier. Selskapet vil satse innenfor dagens geografiske områder (Norge, Europa, Sør-Amerika og India).

Styret viser til at Statkraft vil styrke veksten i store deler av porteføljen, øke satsingen i Norge og etablere solide posisjoner innenfor havbasert vind, hydrogen og batterilagring. Innenfor solkraft, landbasert vindkraft og batterilagring legger selskapet opp til å øke veksttakten betydelig med en årlig utviklingstakt på 2,5–3 GW innen 2025 og 4 GW innen 2030. I 2030 er ambisjonen til Statkraft å fortsatt være Europas største fornybarprodusent, og en vesentlig aktør i Sør-Amerika og India. Totale investeringer i perioden 2023 til og med 2027, som er tidsperioden for en ny langsiktig utbytteforventning, er skissert til brutto om lag 180 mrd. kroner og netto 105 mrd. kroner. I tillegg kan det være ønskelig fra selskapet med ytterligere investeringer i slutten av perioden frem mot 2027 for å realisere selskapets planer for 2030. Av investeringene er om lag 37 mrd. kroner forpliktet. Forskjellen mellom netto og brutto skyldes forventningen om bruk av nedsalgsmodeller innenfor europeisk vind og sol. De faktiske investeringene vil bl.a. avhenge av kraftprisutviklingen. Ca. 47 pst. av netto investeringer selskapets investeringsplan i perioden 2023-2027 er planlagt allokert til Norden, 23 pst. til det øvrige Europa og 30 pst. til internasjonale markeder.

Statkrafts virksomhet i Norden og i Europa er satsinger som etter regjeringens vurdering støtter godt opp om statens begrunnelse for eierskapet gjennom å bidra til innsikt som gir Statkraft mulighet til å vurdere sine disposisjoner på en bedre måte. Det styrker verdien av de norske vannkraftverkene. Det europeiske markedet er videre preget av enkeltmarkeder med relativt velkjente og transparente rammebetingelser og et relativt oversiktlig risikobilde. Norge og Europa har videre høye ambisjoner for utvikling av fornybar energi for å nå klimamålene, og etter regjeringens vurdering er Statkraft godt posisjonert for å spille en viktig rolle i den norske og europeiske energiomstillingen.

Statkrafts virksomhet utenfor Europa er konsentrert til Sør-Amerika (særlig Brasil og Chile) og India. Denne delen av virksomheten er ikke like nært knyttet til statens begrunnelse for eierskapet, og risikoen synes å være betydelig høyere. Dette er gjerne markeder som i mindre grad er markedsbaserte med mindre transparens og hvor det kan være betydelige høyere institusjonell risiko. Statkraft er videre et heleid selskap, noe som gir mindre grad av risikodeling og markedstesting for selskapets satsinger. Samtidig er dette markeder som også skal gjennom en betydelig energiomstilling, hvor det er forventet betydelig vekst og hvor Statkraft kan ha gode forutsetninger for å lykkes med prosjekter.

På denne bakgrunn forventer regjeringen at hovedprioriteten for selskapet fremover i større grad bør være å videreutvikle selskapets europeiske posisjon, og i lys av statens begrunnelse som eier og at Statkraft er et heleid statlig selskap, er staten som eier særlig opptatt av at selskapet fremover vurderer og balanserer risiko i krevende markeder på en hensiktsmessig måte.

Når det gjelder Statkrafts norske vannkraftvirksomhet, er utgangspunktet for vurderingen av utbytteforventningen at avkastningen fra selskapets norske vannkraftressurser skal komme fellesskapet til gode. Basert på dette og på selskapets forventede vedlikeholds- og oppgraderingsbehov innenfor norsk vannkraft, legges det opp til en videreføring av utbytteforventningen for den norske vannkraftvirksomheten.

Det vil være naturlig at eier over tid i økende grad få ta del i den verdiskapingen som genereres gjennom at virksomheten utenfor norsk vannkraft i større grad modnes. Regjeringen mener derfor det er rom for å øke den langsiktige utbytteforventningen for øvrig virksomhet til 35 pst. En slik økning, som vil være en økning av utbytteandelen fra selskapets forslag, som er en videreføring av dagens utbytteandel på 25 pst., vil kunne påvirke investeringsnivået fremover noe, men forventes ikke å være til hinder for at selskapet i de fleste scenarier vil kunne finansiere sin ambisiøse investeringsplan.

På denne bakgrunn legger regjeringen opp til at den langsiktige utbytteforventningen for Statkrafts norske vannkraftvirksomhet videreføres med en utbytteandel på 85 pst. og at utbytteandelen for øvrig virksomhet økes fra dagens 25 pst. til 35 pst. Forventningen gjelder fra inneværende regnskapsår, dvs. fra statsbudsjettet 2024, og i om lag fem år fremover. Dette bidrar til forutsigbarhet for selskapets planlegging av investeringer og utbetaling av utbytter fremover. Regjeringen legger videre opp til å videreføre de tekniske justeringene som ble gjort i utbyttegrunnlaget i 2017 og 2021 og som har brakt selskapets utbyttegrunnlag nærmere selskapets kontantgenerering. På bakgrunn av utbytteberegningen for Statkraft er relativt kompleks, er det viktig at det er god transparens i hvordan utbyttet beregnes, og regjeringen legger til grunn at det fremover blir større transparens i utbytteberegningen i Statkrafts noteverk i årsrapporten.

Økt kostnadsramme – Norsk havteknologisenter

Kostnadsrammen for byggeprosjektet for Norsk havteknologisenter er siden oppstart av prosjektet prisjustert basert på SBED-indeksen. Prognosesenteret har på oppdrag fra Statsbygg utarbeidet oppdaterte beregninger for prosjektspesifikk prisvekst fra juli 2022 og frem til 1.7.2023. Analysen viser at SBED-indeksen ikke fullt ut har fanget prisutviklingen på materialer i prosjektet, særlig på grunn av den omfattende bruken av betong og stål. Analysen tilsier at en kostnadsramme for byggeprosjektet på 5 329 mill. kroner og en styringsramme på 4 445 mill. kroner for byggeprosjektet vil ivareta prisstigningen på materialer i byggeprosjektet.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke kostnadsrammen for byggeprosjektet Norsk havteknologisenter med 578 mill. kroner til 5 329 mill. kroner.

Konkurranse i den digitale økonomien

I Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet fremgår det at det var planlagt å igangsette en utredning om betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur høsten 2022 som skulle være ferdig i løpet av 2023. Departementet er forsinket og planlagt igangsetting er satt til høsten 2023.

Eksportfremmetiltak

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) om bevilgningen til eksportfremmetiltak over kap. 940, post 70. I omtalen er det beskrevet at Nærings- og fiskeridepartementet vil gi særskilte oppdrag til Innovasjon Norge om å gjennomføre de vedtatte eksportsatsingene. Den første eksportsatsingen under Hele Norge eksporterer ble lansert 1. desember 2022.

I arbeidet med eksportsatsingene har Nærings- og fiskeridepartementet kommet frem til at midlene bevilget til eksportfremmesatsingene både bør kunne tildeles Innovasjon Norge, men også til andre aktører i virkemiddelapparatet hvor dette vurderes som hensiktsmessig.

Som en del av eksportfremmesatsingen for havvind vil Nærings- og fiskeridepartementet tildele 10 mill. kroner av midlene som er bevilget til eksportfremmetiltak, til Norwegian Energy Partners (Norwep). Norwep er en stiftelse med formål å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge og bistå til å fremme internasjonalisering av norsk næringsliv innen energisektoren. Tilskuddet til Norwep skal benyttes til aktiviteter som fremmer internasjonalisering av den norske havvindnæringen, i tett samarbeid med virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten. Tilskuddet skal benyttes til aktiviteter som er tilgjengelig for alle virksomheter som ønsker å delta.

Deltakelse i Expo 2025

Regjeringen har besluttet at Norge vil delta på Verdensutstillingen Expo 2025 i Osaka, Japan i perioden 13. april–13. oktober 2025. Temaet for verdensutstillingen er «Designing Future Society for Our Lives», og den norske deltakelsen planlegges gjennomført gjennom et nordisk samarbeid om en felles nordisk paviljong. Japan er en av Norges viktigste handelspartnere i Asia. Formålet med den norske deltakelsen er å fremme norsk næringsliv og å styrke våre bilaterale forbindelser med Japan og Norden. Den norske deltakelsen på verdensutstillingen vil være et samarbeid mellom offentlige og private aktører, og norsk næringsliv bidrar til finansiering og gjennomføring av deltakelsen. Det legges opp til at næringslivet vil finansiere om lag halvparten av kostnadene for den norske deltakelsen. Nærings- og fiskeridepartementet har gitt et oppdrag til Innovasjon Norge om å gjennomføre den norske deltakelsen, i tett samarbeid med de ansvarlige aktørene i de andre nordiske landene. Den statlige andelen av den norske deltakelsen vil dekkes av Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. For inneværende budsjettår vil Nærings- og fiskeridepartementets andel av utgiftene dekkes innenfor rammen av kap. 2421 Innovasjon Norge, post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse.

Stad skipstunnel

Ved behandlingen av Prop. 97 S (2020–2021) Bygging av Stad skipstunnel vedtok Stortinget våren 2021 bygging av Stad skipstunnel innenfor en kostnadsramme (P85) på 4 090 mill. kroner, jf. Innst. 389 S (2020–2021). Styringsramme (P50) var 3 450 mill. kroner. Etter Stortingets vedtak har prisene på flere innsatsfaktorer i anleggssektoren økt betydelig, og det ble varslet i Prop. 1 S (2022–2023) for Nærings- og fiskeridepartementet at det ville bli foretatt en gjennomgang av kostnadene ved prosjektet. Kystverket har utarbeidet en oppdatert kostnads- og usikkerhetsanalyse som estimerer at forventet kostnad (P50) er økt fra 3 450 mill. kroner til 5 652 mill. kroner, og at kostnadsrammen (P85) er økt fra 4 090 mill. kroner til 7 132 mill. kroner for prosjektet. Dette tilsvarer en økning i kostnadsrammen på 74 pst. I lys av de økte kostnadsanslagene vil regjeringen frem mot statsbudsjettet for 2024 be Kystverket vurdere om prosjektet kan gjennomføres til lavere kostnad. Inntil da stilles arbeidet med tvangsinnløsning av eiendom i forbindelse med prosjektet i bero.

Omdisponering av bevilgning til investeringsfond i Nord-Norge

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget 200 mill. kroner til et nytt investeringsfond i Nord-Norge. Fondets formål skulle være å bedre kapitaltilgangen og fremveksten av gode forvaltermiljøer i nord. Fondet skulle ha en minimumsstørrelse på 400 mill. kroner, og staten skulle gå inn med inntil 50 pst. av kapitalen. I tråd med god budsjettpraksis ble 35 pst. av kapitalen ansett som risikokapital, som ble budsjettert som ordinær utgift. Resterende 65 pst. av kapitalen ble lånefinansiert.

Investinor fikk oppdraget med å lyse ut forvaltningen av fondet. Det har ikke lykkes å reise tilstrekkelig med privat kapital til å opprette fondet. For å bedre kapitaltilgangen og fremveksten av gode forvaltermiljøer i nord, foreslår regjeringen derfor at de tidligere bevilgede midlene benyttes til Investinors fonds- og matchingmandat, øremerket til forvaltningsmiljøer og prosjekter i Nord-Norge. Dette mandatet er nylig evaluert med godt resultat. Innenfor dette mandatet kan Investinor investere i fond, gjennom syndikerte strukturer og ved matching av private investorer. Investeringene skal rettes mot bedrifter i venturefasen og tidligere utviklingsfaser. De private forvalterne eller investorene skal stå for utvelgelsen og oppfølgingen av investeringsobjektene. I tillegg åpner mandatet for at man kan bidra til felles investeringsinitiativer med InvestEU og andre Nordiske land. En forutsetning for investeringer i fond som opererer i større deler av Norge eller flere land, må være at minimum en andel tilsvarende Investinors eierandel investeres i Nord-Norge.

Ettersom midlene allerede er tilført Investinor og budsjettert med samme fordeling mellom risikokapital og øvrig kapital, er det ikke behov for bevilgningsendringer.

Oppfølging av anmodningsvedtak om evaluering av støttetiltak for Øst-Finnmark

Ved behandlingen av Innst. 95 S (2022–2023) fattet Stortinget 9. desember 2022 følgende anmodningsvedtak nr. 380 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen evaluere støttetiltakene for Øst-Finnmark vedtatt ved behandlingene av Prop. 78 S (2021–2022), og orientere Stortinget på egnet måte, senest våren 2023.»

Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomgått støttetiltakene som departementet har ansvar for. Den midlertidige lånegarantiordningen med en ramme på 500 mill. kroner under Eksportfinansiering Norge (Eksfin) er ikke benyttet. Innovasjon Norge sin ramme for nye lavrisikolån ble økt med 500 mill. kroner for bedrifter i Øst-Finnmark. Det ble innvilget 70,7 mill. kroner i lavrisikolån til bedrifter i kommuner i Øst-Finnmark i 2022. Disse lånene ville også blitt innvilget under den ordinære utlånsrammen for ordningen. Det ble videre opprettet en tilskuddsordning med en ramme på 55 mill. kroner for bedrifter med inntektsbortfall som følge av Russlands krigføring i Ukraina og de restriktive tiltakene mot Russland og Belarus. Syv bedrifter har søkt om tilskudd under ordningen, og det er innvilget tilskudd på 281 000 kroner til én bedrift. Ytterligere to klagesaker er under behandling hos Innovasjon Norge. For en evaluering av bevilgningen til Troms og Finnmark Fylkeskommune, vises det til Kommunal- og distriktsdepartementets redegjørelse.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Oppfølging av anmodningsvedtak om nullvisjon for næringer til havs

Ved behandling av Innst. 224 S (2021–2022) fattet Stortinget 8. april 2022 følgende anmodningsvedtak nr. 481 (2021–2022):

«Stortinget stiller seg positiv til ein nullvisjon for næringane til havs, og ber om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte, slik statsråden har gjort greie for i svaret sitt.»

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Dette omfatter blant annet passasjerskip, fiskefartøy, lasteskip og fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan, som skal inneholde konkrete tiltak som skal være gjennomførbare og virkningsfulle.

2.10 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Kommunal- og distriktsdepartementet har inntil nylig hatt ansvaret for behandling av klagesaker etter Finnmarksloven § 27. Landbruks- og matdepartementet har ansvar for høstbare viltressurser. Siden klagesaker etter Finnmarksloven § 27 syvende ledd omhandler forvaltning av fornybare viltressurser og fordeling av adgang til jakt og fiske mellom ulike brukergrupper, har regjeringen besluttet at klagesaker etter Finnmarksloven § 27 skal behandles av Landbruks- og matdepartementet. Som følge av dette foreslås en rammeoverføring fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Landbruks- og matdepartementet på 120 000 kroner, jf. omtale under kap. 500, post 01.

Bevilgningen foreslås videre økt med 1,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås også økt med 770 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Bevilgningen foreslås samlet økt med 2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Departementsakademiet er et kompetansetiltak i strategien for departementsfellesskapet «Gode hver for oss. Best sammen». Organisatorisk innplassering er hos Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Oppstart av akademiet er planlagt høsten 2023. Deler av kostnadene for tiltaket skal fordeles på de ulike departementene, og Landbruks- og matdepartementets andel for 2023 på 48 000 kroner foreslås rammeoverført til Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 510, post 01. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 48 000 kroner.

Bevilgningen foreslås videre økt med 312 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås også økt med 9 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Bevilgningen foreslås samlet økt med 273 000 kroner.

Kap. 1115 Mattilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Den nye forskriften om velferd for hest og hund i konkurranser fastslår at ved hesteløp arrangert av selskap med totalisatorbevilling, skal stevneveterinæren være ansatt i Mattilsynet. Dette innebærer at utgifter som Norsk Rikstoto tidligere har hatt til å lønne og administrere stevneveterinærene, nå dekkes av Mattilsynet. Til dekning av disse utgiftene er det foreslått å innføre et gebyr med virkning fra 1. juli 2023, og dette er lagt til grunn for forslag til endring av kap. 4115 post 01, se omtale nedenfor. Det foreslås en tilsvarende økning på 2,3 mill. kroner på kap. 1115, post 01 knyttet til drift av stevneveterinærene.

Bevilgningen foreslås videre økt med 13,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås også økt med 2,6 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Bevilgningen foreslås samlet økt med 18,3 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Enkelte av de fordrevne fra Ukraina har med seg kjæledyr til Norge. Disse dyrene vil sjelden oppfylle vilkårene for innførsel. Ukraina har en dårligere dyrehelsestatus enn Norge, særlig når det gjelder rabies. Avhengig av status for det enkelte dyret fra Ukraina, kan det være aktuelt med parasittbehandling, vaksinasjon, identitetsmerking med mikrochips og karanteneopphold.

Basert på oppdaterte prognoser for ankomster, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

Kap. 4115 Mattilsynet

Post 01 Gebyr m.m.

På posten blir det blant annet ført inntekter fra gebyrer som skal dekke utgiftene til lønn og administrasjon av stevneveterinærordningen. Forskrift for velferd for hest og hund i konkurranser fastslår at stevneveterinærer skal være ansatt i Mattilsynet. Det vises til omtale under kap. 1115, post 01. Forutsatt 6 måneders inntektsvirkning fra gebyret, foreslås bevilgningen økt med 2,3 mill. kroner.

Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Bevilgningen går til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt arbeid med kunnskapsutvikling, formidling og beredskap. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner. Økningen skal benyttes til et program for å styrke kunnskapen for ivaretakelse av reindriftens arealer. Som en del av dette skal NIBIO gjennomføre et prosjekt som skal ha som formål å kartlegge vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger, og komme med forslag til tiltak for å heve kvaliteten på vurderingene.

Bevilgningen foreslås videre økt med 5,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås også økt med 1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Bevilgningen foreslås samlet økt med 11,2 mill. kroner.

Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 74 (Ny) Opplysningstiltak landbruket

Formålet med bevilgningen er støtte til opplysningstiltak for landbruket. Det foreslås bevilget 1 mill. kroner.

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen går blant annet til reindriftsforvaltningens arbeid med ivaretakelse av reindriftens arealer. Det er behov for bedre kompetanse på reindrift og arealforvaltning i reindriftsforvaltningen og i kommunene. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til arbeid med ivaretakelse av reindriftens arealer.

Det foreslås også at bevilgningen på posten økes med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1142, post 45, til Landbruksdirektoratets oppgaver med oppfølging av norsk-finsk reingjerdekonvensjon og reingjerdet mot Russland.

Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås også økt med 606 000 kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Bevilgningen foreslås samlet økt med 8,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

Posten skal blant annet dekke kostnader ved oppfølging av norsk-finsk reingjerdekonvensjon. Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1142 post 01, jf. omtale under denne posten.

Bevilgningen foreslås videre økt med 414 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås samlet redusert med 386 000 kroner.

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Primærprodusenter i jordbruket, veksthus og vanningslag har en midlertidig ordning med strømstøtte. Regjeringen foreslår å forlenge ordningen ut 2023. Oppdaterte anslag for strømpriser og strømforbruk tilsier at bevilgningsbehovet på posten blir vesentlig lavere enn forventet, selv med forlengelse av ordningen ut året. På bakgrunn av de nye prisanslagene er det beregnet at bevilgningsbehovet på posten vil utgjøre 525,1 mill. kroner i 2023. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 598,9 mill. kroner.

Kap. 1152 Bionova

Post 50 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

Formålet med bevilgningen er etablering og drift av Bionova, og aktivitet innenfor Bionovas virkeområde. Bionova er etablert som en enhet under Innovasjon Norge, og forvalter Bioøkonomiordningen og virkemidler innen Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Det er høy etterspørsel etter midler til investeringer i fornybar energi i landbruket. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten tilknyttet posten med 40 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

Post 90 (Ny) Avdrag på lån

I forbindelse med Statskog SFs kjøp av AS Meraker Brug i 2022, ble det gitt et statlig lån til foretaket på 300 mill. kroner, jf. Prop. 6 S (2022–2023). Lånet ble utbetalt 29. november 2022 og løper i femten år. Statskog SF skal betale et årlig minimumsavdrag på 10 mill. kroner fra og med november 2023. Foretaket står fritt til å betale større avdrag. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner på posten.

Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 80 (Ny) Renter

I forbindelse med Statskog SFs kjøp av AS Meraker Brug i 2022, ble det gitt et statlig lån til foretaket på 300 mill. kroner, jf. Prop. 6 S (2022–2023). Renten på det ansvarlige lånet skal fastsettes på markedsmessige vilkår. For beregninger av rente benyttes 0,8 pst. margin over pengemarkedsrenten med 3 måneders løpetid (3m NIBOR).

Renter på lånet vil være om lag 11,2 mill. kroner i 2023. Eksakt beløp vil avhenge av utvikling i pengemarkedsrenten og størrelse og tidspunkt for innbetaling av avdrag. Avdrag på lånet er omtalt under kap. 4162, post 90. Det foreslås bevilget 11,2 mill. kroner på posten.

Post 85 Utbytte

Utbytte fra Statskog SF for 2022 settes til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Landbruks- og matdepartementet. Årsregnskapet for 2022 viser et resultat etter skatt på 137,1 mill. kroner. Dette er høyere enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen på posten foreslås økt med 82,8 mill. kroner.

2.11 Samferdselsdepartementet

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen 9,6 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget omfatter en økning på 7 mill. kroner for å dekke utgifter til oppdrag og utredninger, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1300, post 72 og kap. 1301, post 21. Dette gjelder utgifter til blant annet drosjeutvalget, selskapsgjennomganger, gjennomgang av veisektoren og enkelte utredninger i forbindelse med arbeidet med ny Nasjonal transportplan.

Videre omfatter bevilgningsforslaget en økning på 1 mill. kroner som følge av justert fordeling av innsparing på grunn av endrede reisevaner etter koronapandemien. Det var lagt til grunn en reduksjon i reiseutgiftene på 20 pst. sammenliknet med reiseutgiftene før pandemien. Samferdselsdepartementet har gått igjennom grunnlaget for fordelingen av innsparingen på departementets område. Kap. 1320 Statens vegvesen, postene 01, 22, 28 og 30 foreslås redusert med til sammen 1,6 mill. kroner, mens kap. 1300, post 01 og kap. 1354 Statens jernbanetilsyn, post 01 foreslås økt med samme beløp.

Forslaget omfatter også en økning på 0,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet og 1,0 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i henholdsvis avsnitt 3.1 og 3.2.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 48 000 kroner mot tilsvarende økning under Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter for å finansiere opprettelsen av Departementsakademiet. Se nærmere omtale under kap. 510, post 1.

Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1300, post 01. Dette innebærer at det ikke utlyses midler til tilskudd til samferdselsberedskap i 2023. Formålet med tilskuddsordningen er å styrke samfunnssikkerheten i samferdselssektoren gjennom å støtte sikkerhets- og beredskapsarbeidet i Samferdselsdepartementets underliggende selskaper og foretak. Det har de siste årene vært få søknader til ordningen, og flere har ikke vært i tråd med formålet. Tilskudd fra ordningen har i liten grad vært utløsende for om prosjektene gjennomføres.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 3,8 mill. kroner. Forslaget omfatter en reduksjon på 4,0 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1300, post 01. Enkelte utredninger som skal igangsettes, bør føres under Samferdselsdepartementets driftsbudsjett.

Videre omfatter bevilgningsforslaget en økning 0,2 mill. kroner på grunn av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

Post 72 (Ny) Tilskudd til dekking av tap

De privatdrevne lufthavnene på Torp og i Haugesund fikk støtte fra staten til dekking av tap under koronapandemien. I tråd med retningslinjene for ordningen skal det foretas etterberegninger av støttegrunnlaget slik at støtten blir riktig.

Det foreslås å bevilge 7,9 mill. kroner til å dekke tap hos Sandefjord Lufthavn AS i forbindelse med pandemitiltak i 2021. Det vises også til omtale under kap. 4311, post 01.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen 5,8 mill. kroner. Forslaget omfatter 1,5 mill. kroner til å styrke Luftfartstilsynets arbeid med å følge opp arbeidsmiljølovgivningen i norsk luftfart. Tiltaket følger av regjeringens ambisjoner for en sosialt bærekraftig utvikling i norsk luftfart, jf. Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi.

Videre omfatter forslaget en økning på 2,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet samt en økning med 1,8 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i henholdsvis avsnitt 3.1 og 3.2.

Kap. 4311 Tilskudd til regionale flyplasser

Post 72 (Ny) Tilbakebetaling av tilskudd til dekking av tap

Det foreslås å bevilge 35,4 mill. kroner i forbindelse med at Sandefjord Lufthavn AS og Lufthavndrift AS (Haugesund) skal tilbakebetale for mye utbetalt tilskudd til dekking av tap under koronapandemien, jf. omtale under kap. 1311, post 72. Tilbakebetalingene gjelder driftsåret 2020 for Sandefjord Lufthavn AS og driftsåret 2021 for Lufthavndrift AS.

Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 514,5 mill. kroner.

Forslaget omfatter en reduksjon på 617 mill. kroner til ny lufthavn ved Mo i Rana. Basert på forventet fremdrift ble det satt av 653 mill. kroner i statlig tilskudd i 2023. Inngåelse av kontrakter med entreprenørene og ESA-godkjenning av finansieringsplanen har tatt lengre tid enn planlagt. Tidligere oppstart hadde heller ikke vært mulig på grunn av manglende tiltrede som følge av uavklarte forhold rundt Ildgruben reinbeitedistrikt. Tilskuddet fra Rana kommune og deler av tilskuddet fra private, forventes brukt i 2023.

Det har vært en ambisjon å åpne den nye lufthavnen i 2025. Det har vist seg at det er behov for at utbyggingen strekker seg over fire sommersesonger. I tillegg er det behov for en periode med prøvedrift. Planlagt åpning er satt til 2027.

Videre omfatter forslaget en økning på 67 mill. kroner i forbindelse med flyttingen av Bodø lufthavn. Av dette utgjør 10 mill. kroner økte planleggingskostnader for Avinor AS til ny lufthavn og 57 mill. kroner indeksregulering av beløpet Avinor skal betale Forsvarsbygg for dagens flyplasstomt i Bodø. Det vises til omtale under kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.

Det er en økning med 35,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Fremdriften i de to prosjektene og det årlige utgiftsbehovet er usikker. Det foreslås derfor at posten får tilføyd stikkordet «kan overføres».

Ny lufthavn ved Mo i Rana – ny kostnadsramme og ev. forlenget rullebane

Det foreslås å øke kostnadsrammen for ny lufthavn ved Mo i Rana med 694 mill. kroner, til 4 890 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget omfatter blant annet 158 mill. kroner for å ta høyde for ev. økning av rullebanelengden til 2 400 meter. Økningen i kostnadsrammen skyldes i all hovedsak markeds- og prosjektspesifikke forhold som var krevende å forutse i planleggingen av prosjektet.

Lengre rullebane vil legge til rette for mer stabile forbindelser innenlands og til og fra Europa året rundt. Økt rullebanelengde forutsetter lokal delfinansiering, og det foreslås derfor at forventet kostnad (P50) på 132 mill. kroner finansieres gjennom hhv. et lokalt bidrag på minimum 66 mill. kroner og et statlig bidrag på 66 mill. kroner. Det lokale bidraget skal innbetales til Avinor AS før rullebaneforlengelse igangsettes og skal ikke prisomregnes. Avinor går i dialog med de lokale bidragsyterne om en økning av det lokale bidraget for ny rullebanelengde.

Avinor bærer risikoen for uforutsette kostnadsøkninger i byggeperioden ut over ny styringsramme (P50) på 4 450 mill. kroner dersom lufthavnen bygges med rullebane på 2 200 meter, og ut over ny styringsramme på 4 582 mill. kroner dersom lufthavnen bygges med rullebane på 2 400 meter.

Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS

Post 80 Renter

På grunn av økt rentenivå og endringer i gjeldende rentesats foreslås det å øke anslåtte inntekter fra renter av statens lån til Avinor AS med 1,9 mill. kroner.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 466 mill. kroner. Forslaget omfatter 385,3 mill. kroner til å dekke erstatning etter at staten tapte den såkalte Grindgut-saken, jf. omtale under.

Statens vegvesen har fått ansvaret for blant annet å kartlegge omkjøringsveier til landets høyhastighetsveier. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner knyttet til dette.

Videre omfatter forslaget en økning på 68,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet samt en økning på 8 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i henholdsvis avsnitt 3.1 og 3.2. Bevilgningen foreslås også redusert med 0,5 mill. kroner som følge av justeringer i fordelingen av gevinster i endrede jobbreisevaner etter koronapandemien, jf. omtale under kap. 1300, post 01.

Grindgut

I desember 2013 inngikk Statens vegvesen kontrakt med International Business Machines AS (IBM) om å levere et nytt sentralsystem for bompengeinnkreving, Grindgut. Statens vegvesen hevet kontrakten i juli 2015 fordi etaten mente at IBM misligholdt sine forpliktelser. IBM bestred rettmessigheten av hevingen, og selskapet hevet kontrakten i august 2015. Statens vegvesen tok ut stevning for tingretten og krevde erstatning fra IBM. IBM fremmet vederlags- og erstatningskrav mot staten. Staten tapte saken i tingretten og lagmannsretten. men anket til Høyesterett da de kontraktsrettslige spørsmålene i saken var relevant for alle tilvirkningskontrakter som staten og andre offentlige oppdragsgivere inngår. Høyesteretts ankeutvalg avviste saken 29. mars 2023, og lagmannsrettens dom er etter dette rettskraftig. Det er behov for 385,3 mill. kroner for å dekke vederlags- og erstatningskravet, renter og motpartens sakskostnader. Statens vegvesens utgifter til å føre rettssaken dekkes innenfor etatens gjeldende budsjettrammer.

Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Bevilgningen foreslås økt med 1 237,3 mill. kroner. Forslaget omfatter en økning med 1 044,7 mill. kroner for å styrke vedlikeholdet av riksveier.

Videre foreslås det en økning på 190,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet samt en økning på 1,8 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i henholdsvis avsnitt 3.1 og 3.2. Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner som følge av justeringer i fordelingen av gevinster i endrede jobbreisevaner etter koronapandemien, jf. omtale under kap. 1300, post 01.

Den ekstraordinære prisjusteringen innebærer at fullmakten til drift og vedlikehold av riksveier foreslås økt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 81,3 mill. kroner. Forslaget omfatter 30 mill. kroner til ny kontrollstasjon i Porsgrunn for å erstatte dagens stasjon i Lanner, jf. omtale under kap. 4320, post 01. Videre er det en økning på 46,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet samt en økning med 5,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i henholdsvis avsnitt 3.1 og 3.2. Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner som følge av justeringer i fordelingen av gevinster i endrede jobbreisevaner etter koronapandemien, jf. omtale under kap. 1300, post 01.

Post 30 Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66

Bevilgningen foreslås økt med 351,3 mill. kroner. Forslaget omfatter en økning på 347 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet samt en økning på 4,7 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i henholdsvis avsnitt 3.1 og 3.2. Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner som følge av justeringer i fordelingen av gevinster i endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale under kap. 1300, post 01.

Den ekstraordinære prisjusteringen innebærer at fullmakten til prosjekter uten kostnadsramme og fullmakten til planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv, foreslås økt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Rv. 13 Ryfast i Rogaland

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet, side 116. I finansieringsplanen for prosjektet ble det blant annet lagt til grunn 372 mill. 2012-kroner i tilskudd fra lokale aktører, jf. Prop. 109 S (2011–2012) Utbygging og finansiering av rv. 13 Ryfylkesambandet (Ryfast) og fastsetjing av styrings- og kostnadsramme for E39 Eiganestunnelen i Rogaland og Innst. 363 S (2011–2012). Det ble det lagt til grunn at disse tilskuddene ikke skulle prisjusteres. Etter ekstern kvalitetssikring (KS2) ble styrings- og kostnadsrammen for prosjektet endret. Dette påvirket fordelingen mellom det lokale tilskuddet og bompenger i den endelige finansieringsplanen. I Prop. 109 S (2011–2012) er det ikke omtalt mekanismer for å håndtere konsekvensene av manglende prisjustering og den endrede ansvarsdelingen mellom tilskuddsyterne og bompengeselskapet.

På denne bakgrunn legger Samferdselsdepartementet til grunn at staten påtar seg ansvaret for å dekke disse merkostnadene, beregnet til 53 mill. kroner. De økte kostnadene for staten håndteres innenfor bevilgningen på posten.

E39 Eiganestunnelen

Det har vært en tvist mellom Statens vegvesen og en entreprenør i prosjektet E39 Eiganestunnelen, jf. omtale i Prop. 28 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Samferdselsdepartementet. Staten vant frem i tingretten, men tapte saken i lagmannsretten. Statens vegvesen anket saken til Høyesterett, men ankeutvalget avviste saken 29. mars i år. Lagmannsrettens avgjørelse er dermed rettskraftig. Utgiftene til erstatning, saksomkostninger mv. på til sammen i overkant av 400 mill. kroner dekkes innenfor bevilgningen på posten.

Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 6,5 mill. kroner. Midlene fordeles gjennom et program for å forsterke bruer på fylkesvei. I 2023 er ikke flere prosjekter klare til oppstart, og det er anslått et redusert bevilgningsbehov på 7 mill. kroner. Samtidig foreslås bevilgningen økt med 0,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Den ekstraordinære prisjusteringen innebærer at tilsagnsfullmakten på posten foreslås økt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 67,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023) opplyses det at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 med en oppdatert vurdering av prisveksten i ferjedriften. Saldert budsjett 2023 er på 3 146,6 mill. kroner, inkl. 285 mill. kroner i ekstra prisjustering, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023). Med forslaget til ekstraordinær prisjustering vurderes samlet bevilgning tilstrekkelig til å dekke utgiftene til riksveiferjedriften i 2023.

Den ekstraordinære prisjusteringen innebærer at fullmakten til å pådra forpliktelser for riksveiferjedriften ut over budsjettåret foreslås økt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Prisveksten har også hatt konsekvenser for fylkesvegferjedrift, som for kommunesektoren ellers. Regjeringen har i den sammenhengen vurdert kommunesektoren samlet, der utviklingen i enkeltsektorer er hensyntatt i en samlet deflator. Det gjelder også kostnadsutviklingen i fylkesvegferjedrift. Netto kostnadsvekst er relativt sterkere for fylkeskommunene enn for kommunene, blant annet fordi veksten i skatteinntektene har vært større i kommunene enn i fylkeskommunene. Regjeringen foreslår derfor at fylkeskommunene får en større andel av kompensasjonen som gis gjennom rammetilskuddet.

Kap. 4320 Statens vegvesen

Post 01 Salgsinntekter m.m.

Det foreslås at budsjetterte inntekter økes med 35 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningene på post 01 og post 28, jf. omtale under disse postene.

Statens vegvesen eier Lanner kontrollstasjon i Porsgrunn. Kontrollstasjonen må rives, siden ny trasé for E18 Langangen–Bamble i Vestfold og Telemark (delprosjektet E18 Langangen–Rugtvedt) vil gå over eiendommen. Nye Veier AS har ansvaret for prosjektet. Det er avtalt at selskapet skal betale et vederlag for eiendommen på 35 mill. kroner.

Kap. 1321 Nye Veier AS

Post 70 Tilskudd til Nye Veier AS

Bevilgningen foreslås økt med 130,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Fullmakten til å forplikte staten ut over budsjettåret foreslås derfor økt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 409,9 mill. kroner. Forslaget omfatter en reduksjon på 460 mill. kroner på grunn av lavere fremdrift enn forutsatt og redusert behov for midler til Fornebubanen i Oslo og Viken, Bussveien på Nord-Jæren og Metrobuss i Trondheim. Videre omfatter forslaget en økning på 50,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Post 66 Tilskudd til byområder, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 110,1 mill. kroner. Forslaget omfatter en økning på 33 mill. kroner til tilskudd for gang, sykkel og kollektivtransport i en byvekstavtale for Tromsø. Videre er det en økning på 77,1 mill. kroner i ekstraordinær lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Med mandat fra Samferdselsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet startet Statens vegvesen våren 2022 forhandlinger om en byvekstavtale med Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune. Forhandlingene ble brutt høsten 2022. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023, fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 121 jf. Innst. 2 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingene om byvekstavtale med Tromsø med en statlig finansiering slik at bompengeandelen er på nivå med andre inngåtte byvekstavtaler hensyntatt Tromsøs behov.»

Tromsø har belønningsavtale med staten der det i 2023 er satt av 70,7 mill. kroner. Det er i tillegg lagt til grunn 21,7 mill. kroner i tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk. For byområder der det blir inngått byvekstavtale, videreføres belønningsmidlene som en del av det statlige bidraget i en byvekstavtale.

I tillegg er det i 2023 satt av 35 mill. kroner til Tromsø under forutsetning at det inngås byvekstavtale, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet. Midlene videreføres i avtaleperioden dersom det inngås en byvekstavtale. Forslaget om ytterligere 33 mill. kroner årlig i økt ramme i en byvekstavtale, er også avhengig av at forhandlinger om en slik avtale fører frem. Midlene skal gå til tilskudd for kollektivtransport, sykkel og gange.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen foreslås økt med 111,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det vises til omtale i Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022, om endret fullmakt til kjøp av persontransport med tog som følge av at konkurransen om persontransport ble avlyst. Det ble varslet i Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet at regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 ville komme tilbake til Stortinget med forslag om endret fullmakt som følge av direktetildelingen av togtilbudet på Østlandet. Regjeringen foreslår en økt fullmakt til å inngå forpliktelser til kjøp av persontransport med tog i forbindelse med direktetildelingen av togtilbudet på Østlandet. Direktetildelingen skal blant annet gi et bedre togtilbud til de reisende og bedre utnyttelse av kapasiteten til infrastrukturen, til en god pris for staten. Usikkerhet om utviklingen i antall reisende etter koronapandemien, sterk prisvekst og økte energipriser medfører at det er langt større usikkerhet enn tidligere om togselskapenes inntekter og utgifter de kommende årene. For å kunne opprettholde et godt togtilbud til de reisende ble avtalene om trafikkpakkene 1 Sør, 2 Nord og 3 Vest reforhandlet i 2022, slik at staten tar en andel av risikoen knyttet til disse usikkerhetene. Det vil også være en risikofordeling mellom staten og togselskapet som drifter togtilbudet på Østlandet. Regjeringen foreslår en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på 34,1 mrd. kroner, og en ramme for forpliktelser som forfaller hvert år på 5,6 mrd. kroner. Forslaget er basert på anslag for den fremtidige utviklingen i togselskapenes inntekter og energikostnader, som er forbundet med stor usikkerhet. Statens utgifter til kjøp av persontransport med tog kan bli høyere eller lavere enn dette, både totalt og i enkeltår, avhengig av den faktiske utviklingen i togselskapenes inntekter og energikostnader.

På bakgrunn av forslaget om økt ramme for fullmakten samt den ekstraordinære prisjusteringen foreslås fullmakten økt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70

Bevilgningen foreslås økt med 167,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Fullmakten til å forplikte ut over budsjettåret foreslås derfor økt i tråd med gjeldende modell for beregning av fullmaktsbeløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette innebærer at samlet ramme og forpliktelser som forfaller hvert år beregnes med utgangspunkt i budsjettforslaget. Ramme for årlig forfall for de fire påfølgende årene utgjør hhv. 90, 85, 80 og 75 pst. av bevilgningen.

Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74

Bevilgningen foreslås økt med 373,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Fullmakten til å forplikte ut over budsjettåret foreslås derfor økt i tråd med gjeldende modell for beregning av fullmaktsbeløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette innebærer at samlet ramme og forpliktelser som forfaller hvert år beregnes med utgangspunkt i budsjettforslaget. Ramme for årlig forfall for de fire påfølgende årene utgjør hhv. 90, 85, 80 og 75 pst. av bevilgningen.

Post 74 Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 64,8 mill. kroner. Planlagt anskaffelse av reservevogner for fjerntogtrafikken er likevel ikke nødvendig, og bevilgningen foreslås redusert med 69,1 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen økt med 4,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Post 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen 2,5 mill. kroner. Forslaget omfatter 2,0 mill. kroner i økt driftsstøtte til frivillige landsdekkende organisasjoner og skal bedre ivaretakelsen av historisk togmateriell.

Videre foreslås bevilgningen økt med 0,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med til sammen 2,1 mill. kroner. Forslaget omfatter en økning på 1,0 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet samt en økning på 0,5 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i henholdsvis avsnitt 3.1 og 3.2. Videre økes bevilgningen med 0,6 mill. kroner som følge av justeringer av gevinster i endrede jobbreisevaner etter koronapandemien, jf. omtale under kap. 1300, post 01.

Kap. 1356 Bane NOR SF

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Det foreslås å bevilge et kapitalinnskudd på 200,1 mill. kroner for å tilbakeføre Spordrift AS til Bane NOR SF. For å sikre helhetlig oppfølging av drift og vedlikehold på jernbanen, ble eierskapet til Spordrift AS overført fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR SF 13. mars 2023. Transaksjonen ble gjennomført ved å øke foretakskapitalen i Bane NOR SF med 200,1 mill. kroner, gjennom et tingsinnskudd av aksjer. Det foreslås bevilget tilsvarende til tilbakebetaling av aksjekapital fra Spordrift AS, jf. omtale under kap. 4351, post 96.

Kap. 4351 Spordrift AS

Post 96 (Ny) Tilbakebetaling av aksjekapital

Det foreslås å bevilge 200,1 mill. kroner, jf. omtalen under kap. 1356, post 95.

Kap. 5611 Aksjer i Vygruppen AS

Post 85 (Ny) Utbytte

Det er ikke budsjettert med utbytte fra Vygruppen AS i 2023. Den langsiktige utbytteforventningen til Vygruppen AS utgjør 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt. Konsernets årsresultat etter skatt for 2022 er 133 mill. kroner. I tråd med gjeldende utbytteforventning foreslås det å ta et utbytte fra Vygruppen AS på 66,5 mill. kroner for regnskapsåret 2022.

Kap. 5672 Bane NOR SF

Post 85 Utbytte

Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner. Den langsiktige utbytteforventningen til Bane NOR SF utgjør 30 pst. av Bane NOR Eiendom AS’ årsresultat etter skatt. Bane NOR Eiendom AS’ årsresultat etter skatt for 2022 er 164,7 mill. kroner. I tråd med gjeldende utbytteforventning foreslås det å ta et utbytte fra Bane NOR SF på 50 mill. kroner for regnskapsåret 2022.

Kap. 1370 Posttjenester

Post 70 Kjøp av posttjenester, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 106 mill. kroner. Posten Norges AS har varslet Samferdselsdepartementet om at brevomdelingstjenestene staten kjøper i 2022 og 2023 vil bli mer ulønnsomme enn tidligere forventet. Endringen gjelder primært økte kostnader i postbudnettet og må sees i sammenheng med uventet høy underliggende pris- og kostnadsvekst i Norge. Behovet for økt statlig kjøp motvirkes noe av at Posten Norge AS har økt portoen og satt i verk tiltak for å redusere kostnader.

Andre saker

Kjøp av sjøtransportjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

I Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet ble det orientert om at de to siste skipene til Havila Kystruten AS, Havila Polaris og Havila Pollux, var forventet å komme i drift på kystruten slik at rederiet etter planen ville seile med gradvis økning til full kapasitet mot slutten av første kvartal 2023. Havila Kystruten AS har i lengre tid vært i en omfattende prosess for å sikre at refinansieringen av skipene ikke er i strid med sanksjonsregelverket mot Russland. Det er nødvendig å avklare dette før rederiet kan få levert Havila Polaris, som er ferdigstilt ved verftet, og deretter Havila Pollux. I en børsmelding 28. april 2023 meddelte rederiet at ny plan for driftsoppstart er satt til 12. juni for Havila Polaris og 18. juni for Havila Pollux. Samferdselsdepartementet har akseptert rederiets påstand om at forsinkelsene for å sette skipene i drift fra og med 29. desember 2022 skyldes forhold utenfor deres kontroll (force majeure) og har trukket krav om konvensjonalbot.

Sandbukta–Moss–Såstad

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses der om at det er stor usikkerhet om tidspunkt for ferdigstillelse og om kostnadsramme for prosjektet er tilstrekkelig, og at krav om sikkerhet vil styre fremdriften i prosjektet. Kostnadsrammen ble i Stortingets behandling av Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane økt med 70 pst., jf. Innst. 648 S (2020–2021). Omregnet til 2023-kroner utgjør kostnadsrammen nå 19 203 mill. kroner. Bane NOR SF har varslet Jernbanedirektoratet om at det vil være nødvendig å øke kostnadsrammen for prosjektet, og at ferdigstillelse vil bli ytterligere utsatt. Dette vil ikke ha budsjettmessige konsekvenser i 2023. Ny kostnadsramme og tidspunkt for ferdigstillelse må kvalitetssikres. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken.

2.12 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15,3 mill. kroner knyttet til endringer i husleiekostnader, herunder en rammeoverføring på 1,6 mill. kroner til Kommunal og distriktsdepartementets kap. 500, post 01. I tillegg foreslås bevilgningen redusert med 88 000 kroner for å delfinansiere etableringen av Departementsakademiet i DSS, jf. nærmere omtale under kap. 510, post 01.

Videre foreslås bevilgningen økt med 2,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 1,3 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 11,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås 4 mill. kroner til forvaltningens arbeid med marin forsøpling globalt. Det er blant annet fattet vedtak om å forhandle frem en rettslig bindende internasjonal avtale for å stanse plastforurensning innen utløpet av 2024.

Utover dette foreslås bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Videre foreslås posten redusert med 0,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1420, post 69.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,2 mill. kroner.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

• Det foreslås omdisponert 0,7 mill. kroner til kap. 1420, post 21 under Miljødirektoratet som skal gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser ifm. arbeidet med en kommende stortingsmelding om villrein. Videre foreslås posten redusert med 6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1420, post 69.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 4,6 mill. kroner.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Post 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Det foreslås å rammeoverføre 1,545 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 285 post 55 i forbindelse med Forskningsrådets økte administrative oppfølging av Mission Innovation Zero-Emission Shipping i 2023.

Videre foreslås bevilgningen økt med 8,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås samlet sett økt med 6,9 mill. kroner.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 1,2 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,28 mill. kroner som skal rammeoverføres til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 922, post 71. Dette er et bidrag til finansiering av forlengelse av Radarsat-avtalen med Canada for tilgang til satellittdata i 2023.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 8,4 mill. kroner.

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Bevilgningen på posten dekker kontingenter til deltakelse i internasjonale meteorologiske organisasjoner. Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,1 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak reduksjoner i kontingenten for Eumetsat og WMO, samt endringer i valutakursene. Til tross for reduserte kontingenter, har den norske kronekursen svekket seg så mye at det er behov for en økning av bevilgningen.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 1,6 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

For å redusere sårbarheten og risiko for tap av kritisk kompetanse og redusere omfanget av konsulentinnleie på IT-området, foreslås en økning på 2,8 mill. kroner for at Miljødirektoratet kan ansette egne folk som erstatter innleide konsulenter som tidligere ble utgiftsført under post 21, jf. forslag om tilsvarende reduksjon under den posten.

Bevilgningen på posten foreslås samlet sett økt med 9,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 12,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

For å redusere sårbarheten og risikoen for tap av kritisk kompetanse, samt redusere omfanget av konsulentinnleie på IT-området, foreslås det at 2,8 mill. kroner omdisponeres til post 01 for at direktoratet skal kunne ansette eget IT-personell. Se nærmere omtale under post 01.

I tildelingsbrevet for 2023 har Forskningsrådet fått i oppdrag å gjennomføre en naturvitenskapelig fagfellevurdering av fagsystemet for økologisk tilstand. Oppdraget skal gjennomføres i 2023 og 2024. Oppdraget øker virksomhetskostnadene, og i tråd med retningslinjene for styring av virksomhetskostnader i Forskningsrådet foreslås det å rammeoverføre 1 mill. kroner til kap. 285, post 55.

Det foreslås å øke bevilgningen til bekjempelse av pukkellaks med 10 mill. kroner i 2023. Pukkellaks utgjør en trussel mot naturmangfoldet i berørte vassdrag, og innebærer risiko for den rødlistede villaksen. Pukkellaks utgjør også risiko for vannkvalitet ettersom den dør og råtner i elvene etter gyting. Den utgjør videre en fare i forbindelse med sykdomsspredning til både villfisk og oppdrettsfisk. Innsiget av pukkellaks i 2023 forventes å øke betydelig sammenliknet med 2021. Mottiltakene i 2023 vil bli viktige for at Norge skal klare å holde pukkellaksbestanden på et håndterbart nivå i årene fremover samt for å hindre spredning sørover i Norge og til resten av Europa. Bevilgningen skal dekke utgifter til tiltak i Tanavassdraget og samt forsvarlig avhending av død pukkellaks fra berørte vassdrag.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner for å dekke utredningsbehov ifm. arbeidet med ny stortingsmelding om villrein, jf. kap. 1400, post 76.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 19,7 mill. kroner.

Post 37 Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet arbeider med å ferdigstille en veileder for planting av skog på nye arealer basert på erfaringene fra pilotprosjektet. Bevilgningen på posten er ikke tilstrekkelig for å etablere en langsiktig tilskuddsordning for skogplanting. Det foreslås derfor at 5,1 mill. kroner omdisponeres til kap. 1420, post 21 som delvis inndekning av kostnadsøkningene til bekjempelse av pukkellaks.

Bevilgningen foreslås videre økt med 0,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås samlet sett redusert med 4,9 mill. kroner.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

Det er forsinkelser i de to store oppryddingsprosjektene i Hammerfest Havn og Store Lungegårdsvann i Bergen. Etter planen skulle prosjektene være ferdig ryddet og utbetalt i 2023. I nysalderingen for 2022-budsjettet ble bevilgningen redusert med 43,3 mill. kroner samtidig som fullmakten til å inngå forpliktelser økte med tilsvarende beløp.

I 2023 er det behov for økt bevilgning til Hammerfest havn med til sammen 43,7 mill. kroner, hvor 19,6 mill. kroner er midler som ble redusert i nysalderingen, og 24,1 mill. kroner er økte kostnader for statens andel av oppryddingen i Hammerfest havn. Kostnadene for prosjektet har økt, blant annet fordi prosjektets kontrakt med entreprenøren indeksreguleres iht. SSBs byggekostnadsindeks for veganlegg. Prosjektets samlede kostnader er anslått å øke fra 456,5 mill. kroner til 602,8 mill. kroner. Det er også behov for å bevilge 11,7 mill. kroner til mindre oppryddingsprosjekter.

Forsinkelser ved Store Lungegårdsvann-prosjektet trekker i motsatt retning i 2023. 18,2 mill. kroner av utbetalingene som var planlagt for 2023 må skyves til 2024.

Det foreslås derfor en økning av bevilgningen på posten med 37,2 mill. kroner. Bevilgningsøkningen foreslås delvis dekket inn fra kap. 1400, post 21 (0,4 mill. kroner) og kap. 1400, post 76 (6 mill. kroner).

Det foreslås også å øke bestillingsfullmakten til prosjektet i Store Lungegårdsvann med 29,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. 9 mill. kroner av dette er forventede kostnadsøkninger i prosjektet, mens 20,4 mill. kroner er endringer i forventet utbetalingstakt og forskyvninger av prosjektet til 2024.

Utover dette foreslås bevilgningen økt med 3,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 40,4 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale/interkommunale skadefellingslag. Rask og effektiv skadefelling er viktig i tapsutsatte beiteområder, og i den forbindelse kreves kompetent mannskap, trente hunder, teknisk utstyr og forberedelser. Midlene foreslås benyttet til blant annet organisering og forberedelser av kommunale/interkommunale fellingslag, kompetansebygging gjennom utvidet kurstilbud samt tilskudd til oppgradering av tekniske hjelpemidler.

Bevilgningen foreslås videre økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 11,4 mill. kroner.

Post 75 Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 63 mill. kroner som følge av redusert anslag på antall kjøretøy som kasseres i 2023.

Post 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås økt med 6,8 mill. kroner som følge av forskyvning av utbetaling fra 2022 til 2023 knyttet til refusjon av innlevert spillolje.

Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i tilskudd til laksetrapp i Fustavassdraget i Vefsn, Nordland.

Bevilgningen foreslås økt med 2,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Videre har Miljødirektoratet fått i oppdrag å lage forslag til forskrift for tilskuddsordningen for nitrogenrensning av avløp til Oslofjorden, samt å etablere et system for mottak av søknader og utbetaling av tilskudd. Miljødirektoratet har levert forslag til forskrift til Klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementet vil vurdere forskriftsforslaget og dette vil deretter sendes på høring. I tråd med økonomiregelverket vil tilsagn om tilskudd bli utbetalt etterskuddsvis. Det er derfor ikke realistisk at noen av midlene på tilskuddsordningen blir utbetalt i 2023. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 6 mill. kroner mot en tilsvarende økning i tilsagnsfullmakten knyttet til tilskuddsordningen nitrogenrensning av avløp til Oslofjorden, jf. forslag til romertallsvedtak. Eksisterende fullmakt på posten er knyttet til en annen tilskuddsordning, anadrome laksefisk og bygging av laksetrapper i Beiarelva.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 1,7 mill. kroner.

Kap. 1425 Fisketiltak

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Som følge av forslag til redusert refusjon fra Statens fiskefond foreslås det å redusere kap. 1425, post 70 med 2,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 5578, post 72.

Bevilgningen foreslås økt med 0,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås samlet sett redusert med 2,4 mill. kroner.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Post 01 Driftsutgifter

Riksantikvaren har utviklet Digisak, en søknad- og saksbehandlingsløsning for tilskudd og dispensasjoner som alle fylkeskommunene og Sametinget benytter i sin forvaltning av kulturmiljø. Ved oppsplitting av dagens fylkesstruktur vil Riksantikvaren måtte utvikle nye integrasjoner for at de nye fylkeskommunene skal kunne benytte Digisak. Dette vil innebære engangskostnader for hver ny integrasjon som må etableres. Posten foreslås økt med 3,6 mill. kroner for å dekke merkostnader for tilpasning av Digisak. Dette er omdisponert fra den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen på kap. 1429, postene 21, 22, 60, 72, 74, 75, 77 og 79.

Bevilgningen foreslås videre økt med 1,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 0,3 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,3 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,3 mill. kroner for å oppgradere og forsterke sikringsanleggene ved enkelte stavkirker. Dette er omdisponert fra den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen på kap. 1429, postene 21, 22, 60, 72, 74, 75, 77 og 79.

Bevilgningen foreslås videre økt med 1,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,6 mill. kroner.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 3,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 0,3 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Det foreslås å rammeoverføre 0,9 mill. kroner fra posten til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 922, post 71 for videreføring av det kanadiske radarsatellittprogrammet Radarsat, jf. også kap. 1412, post 50.

Bevilgningen på posten foreslås samlet sett økt med 3,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I februar 2023 ble en av Norsk Polarinstitutts ansatte på Troll akutt syk, og det måtte iverksettes en medisinsk evakuering ut fra Antarktis utenom planlagt oppsatte fly. Påløpte kostnader er 3,3 mill. kroner for evakuering med fly, og 0,4 mill. kroner for sykehusbehandling og påfølgende rekonvalesens i Cape Town. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 3,7 mill. kroner for å dekke kostnaden ved evakueringen.

Bevilgningen foreslås videre økt med 2,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 6,1 mill. kroner.

Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Post 50 Overføringer til Svalbards miljøvernfond

Svalbards miljøvernfond finansieres i hovedsak gjennom inntekter fra en miljøavgift på 150 kroner for reisende til Svalbard, jf. forskrift om miljøavgift for tilreisende til Svalbard. Inntektene fra miljøavgiften bevilges på kap. 5578, post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond, og motsvares av utgifter på kap. 1472, post 50.

Det er forventet større reiseaktivitet til Svalbard i 2023. Derfor foreslås det at bevilgningen på posten økes med 2 mill. kroner.

Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 01 Salgsinntekter

Inntektene fra kvotesalg foreslås økt med 524 mill. kroner, fra 2,6 mrd. kroner til 3,1 mrd. kroner.

Økningen skyldes i hovedsak høyere kvotepris og svakere krone enn det som var lagt til grunn i anslagene for Saldert budsjett 2023.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

Det vises til omtale under kap. 1472, post 50. Som følge av økt reiseaktivitet til Svalbard foreslås det å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Post 72 Fiskeravgifter

Som følge av at innbetalingene til Statens Fiskefond i 2021 og 2022 var lavere enn forventet, er fondskapitalen nå på et lavere nivå enn ønsket. Samtidig er inntektene for 2023 trolig budsjettert for høyt. Det foreslås derfor å redusere refusjonen fra fondet til kap. 5578 post 72 med 2,8 mill. kroner for å hensynta lavere inntekter og øke fondskapitalen. Se også omtale under kap. 1425, post 70.

Andre saker

Fullmakt til å avhende areal for makeskifte ved skogvern samt andre avhendelser knyttet til vern og sikring av friluftsområder

Det foreslås at Klima- og miljødepartementet får fullmakt til å godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Miljødirektoratet for inntil 25 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Nedenfor redegjøres det for at det er behov for slik fullmakt knyttet til makeskifte eller salg av areal innkjøpt til verneformål, dernest for at det er behov for slik fullmakt til å avhende areal innkjøpt til friluftslivsformål. Det foreslås en felles fullmakt til disse formålene.

Begrunnelse for en stående fullmakt til avhending av areal i forbindelse med makeskifte og av areal innkjøpt for verneformål

Stortinget har ved en rekke anledninger vist til at det skal legges til rette for makeskifte som oppgjørsform ved skogvern av privat eiendom, herunder i St. meld. (2002–2003). Miljødirektoratet har derfor et kontinuerlig oppdrag om å gjennomføre makeskifteprosesser som del av skogvernarbeidet. I forbindelse med Statskog sine arronderingssalg er det også gitt politiske føringer om at Miljødirektoratet skal vurdere kjøp av disse eiendommene for vern eller bruk i makeskifte med private grunneiere. Dette fremgår bl.a. av Prop. 1 S for 2022 under Klima- og miljødepartementet.

I forkant av kjøp av areal for makeskifte legges det vekt på å avklare grunneiers interesse for de aktuelle arealene, slik at staten ikke blir sittende med uønsket eiendom. I situasjoner der makeskiftearealet som kjøpes er mer verdt enn det arealet som vernes, vil staten bli sittende med et restareal som ofte vil være lite attraktivt på grunn av størrelse og/eller arrondering. Aktuell grunneier vil ofte være interessert i å kjøpe dette arealet av staten, som en del av makeskiftesaken.

For å avhende statlige arealer, også arealer kjøpt inn som makeskiftearealer, kreves det samtykke i hver sak fra Stortinget. Størrelsen og verdien på makeskiftareal er ofte små, og å legge frem hver enkelt sak for Stortinget er ressurskrevende. At avklaringer tar tid, kan også bidra til et økt konfliktnivå og mindre effektiv gjennomføring av skogvernet. Det foreslås derfor at Klima- og miljødepartementet får en stående fullmakt i slike saker. Gjennom postomtalene i Prop. 1 S (2021–2022) for Klima- og miljødepartementet er det også åpnet for at bevilgningene for de andre vernepostene under kap. 1420 (32, 33, 34 og 36) kan brukes til kjøp av areal som er vernet eller planlagt vernet, og dette er gjort i en del tilfeller de siste 30-40 årene. Ofte vil ikke alt areal i en innkjøpt eiendom være aktuelt for vern pga. lave verneverdier og/ eller inngrep av ulike slag. Slike restareal forsøkes brukt i makeskifte i skogvern der dette er mulig, men salg av slike mindre arealer er også ønskelig i noen tilfelle. Også her tilsier størrelse og potensiell nytte for andre statsetater behov for en smidig løsning for avhending.

Begrunnelse for en stående fullmakt til avhending av areal innkjøpt for friluftslivsformål

Staten ved Miljødirektoratet eier og forvalter en del eiendommene som er statlig sikrede friluftslivsområder. Disse er sikret til friluftslivsformål for allmennheten, og skal i utgangspunktet ikke omdisponeres eller selges. Retningslinjene for forvaltning av disse gir føringer for i hvilke tilfeller det likevel, av ulike hensyn, kan være aktuelt for staten å samtykke til omdisponering. Ifølge retningslinjene kan omdisponering skje i saker der andre tungtveiende samfunnstjenlige hensyn må prioriteres, og/eller der en omdisponering eller et salg vil kunne bedre de totale forholdene for utøvelse av friluftsliv i området. Det kan også skje for å oppnå mer rasjonelle eiendomsgrenser eller for å imøtekomme arealbehov knyttet til offentlig infrastruktur mv. Som oftest vil det da dreie seg om mindre arealer lav verdi som friluftsområde. Det er både arbeids- og tidkrevende å legge frem hver slik sak for Stortinget for å be om fullmakt til avhending, og det foreslås derfor en stående fullmakt.

Salg av makeskifteeiendom i vernesaker

Miljødirektoratet har føringer på at makeskifte skal benyttes ved vern på privat grunn. Tiltaket skal virke konfliktdempende i de tilfeller privat grunneier ønsker erstatning oppgjort i areal, i stedet for utbetaling av et kronebeløp. Dette innebærer at staten kjøper arealer fra Statskog SF eller fra andre aktører som inngår i en makeskifteløsning. Det skjer at deler av innkjøpte makeskiftearealer ikke er relevante å bruke som erstatning i skogvernsaker, og derfor er ønskelig å selge til andre.

Det forekommer også en sjelden gang innløsing av festetomter på vernet grunn, etter tomteferdseloven kapittel 6.

Siden dette er salg av en eiendom som tidligere er kjøpt av midler til vern av skog, bør midlene fra salget nyttes til nytt skogvern eller innkjøp av nye makeskifteeiendommer.

Det foreslås derfor at det opprettes en inntektspost 41 under kap. 4420 for inntektsføring av salg av eiendom i verneområder, herunder makeskifteeiendommer og innløsing av festetomter, og at det samtidig opprettes en merinntektsfullmakt mot kap. 1420, post 32 slik at inntektene under kan øke utgiftene med tilsvarende beløp.

Merinntektsfulmakt mellom kap. 1420 post 30 og kap. 4420 post 40

Salg av eiendom innenfor statlig sikrede friluftslivsområder og inntekter fra innløsing av festetomter føres over kap. 4420 post 40.

Det er tidligere belastet kostnader under kap. 1420 post 30 for investering i de områdene som selges eller innløses. Når områdene selges eller innløses, bør dette gå til dekning av nye investeringer i sikrede friluftslivsområder.

Det foreslås derfor en merinntektsfullmakt slik at inntektene fra salg og innløsinger kan gå til sikringsarbeidet i inneværende år ved at kap. 1420 post 30 økes tilsvarende inntektene.

Nytt omsetningskrav for avansert biodrivstoff til sjøfart

Bakgrunn

Miljødirektoratet har utarbeidet et forslag om å innføre et nytt omsetningskrav for avansert biodrivstoff til sjøfart. Den offentlige høringen ble avsluttet 20. mars 2023. Regjeringen foreslår at det innføres et omsetningskrav for avansert biodrivstoff til sjøfart på 6 prosent fra 1. oktober 2023. Forslaget er en oppfølging av regjeringens budsjettavtale med SV. Omsetningskravet er foreslått avgrenset til flytende drivstoff og flytende brensler brukt til innenriks sjøfart og fiske. Utenriks sjøfart er unntatt omsetningskravet. Det vil si at gass og alle typer drivstoff solgt til fritidsbåter, utenriks sjøfart og innretninger som benyttes til olje- og gassutvinning holdes utenfor kravet.

Konsekvenser

Avansert biodrivstoff er dyrere enn fossilt biodrivstoff, og forslaget innebærer dermed høyere kostnader ved drivstofforbruk. Prisen på en drivstoffblanding er anslått til å øke med omtrent 0,6 kr/liter for innenriks sjøfart og fiske i nære farvann. Fiske i fjerne farvann er ikke omfattet av CO₂-avgiften på mineralske produkter, og kravet anslås derfor å øke prisen på drivstoff med om lag 0,7 kroner per liter for slike fartøy. Forslaget anslås å gi en reduksjon i det nasjonale utslippsregnskapet på rundt 50 000 tonn CO₂ i 2023 som følge av at fossilt drivstoff erstattes av biodrivstoff. I 2024 anslås det at kravet vil redusere utslippene med om lag 160 000 tonn CO₂. På sikt anslås den økte prisen på drivstoff å redusere utslippene med ytterligere 50 000 tonn CO₂. Kravet gir et provenytap fra CO₂-avgiften på mineralske produkter i 2023 på 30 mill. kroner bokført. Årsvirkningen av kravet vil være et provenytap på om lag 130 mill. kroner. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av kravet er anslått til om lag 4 400 kroner per tonn CO₂.

Det har kommet innvendinger i høringsrunden som går på at dokumentasjonskravene er omfattende og at omsetningskravet kan føre til karbonlekkasje. Omsetningskravet for sjøfart var opprinnelig tenkt å bygge på innkrevingssystemet for grunnavgift. Da grunnavgiften ble besluttet avviklet ga det usikkerhet om hvordan omsetningskravet kunne utformes. Med avviklingen forsvant kontrollmuligheten for å sjekke opplysninger opp mot det omsetterne hadde rapportert til Skatteetaten. De nye dokumentasjonskravene skyldes altså avviklingen av grunnavgiften for mineralolje. Dette har medført at dokumentasjonskravene er mer blitt omfattende. En rekke høringsinstanser er av denne og andre årsaker kritiske til innføring fra 1. juli som foreslått i høringen.

Det foreslåtte dokumentasjonsregime for omsetterne vil bli omfattende, men dokumentasjonskravet anses likevel gjennomførbart. På bakgrunn av dette foreslås omsetningskravet fra 1. oktober 2023. Ansvaret for korrekt innrapportering til Miljødirektoratet ligger allerede på omsetterne gjennom dagens omsetningskrav for veitrafikk, luftfart og ikke-veigående maskiner. Dokumentasjonskravet vil kreve god dialog med bransjen frem til omsetningskravet trer i kraft.

Risikoen for karbonlekkasje avhenger av totalstørrelsen på omsetningskravet, CO₂-avgiften og prisene på både fossilt drivstoff og på biodrivstoff. Priseffekten som isolert følger av omsetningskravet er lav sammenliknet med bidraget fra den eksisterende CO₂-avgiften på 2,53 kroner per liter i 2021. Skip som seiler utenlands, bunkrer allerede utenfor Norge. Det kan ikke utelukkes at ytterligere flere vil bunkre utenlands når norske drivstoffpriser øker ytterligere.

Det bør følges nøye med på segmenter som er særlig utsatt for ytterligere karbonlekkasje enn det som allerede skjer i dag. Det ligger videre en mulighet for at omsetningskravet kan føre til økt bunkring utenfor territorialgrensen, men dette er vanskelig å forutse. Vi anbefaler å følge med på denne typen aktivitet, ikke bare pga. mulighetene for karbonlekkasje, men også mulige miljømessige konsekvenser av lekkasjer/ulykker til det marine miljøet.

Øremerking av 0,5 mill. kroner til Klimapark 2469 i 2023

Klimapark 2469 AS foreslås tildelt 500 000 kroner over kap. 1400, post 76 som tilskudd til videreføring av informasjonstiltak i 2023.

Oppfølging av anmodningsvedtak – energieffektivisering

Stortinget har fattet flere vedtak det seneste året knyttet til energieffektivisering, herunder Enova og hvorvidt mandatet deres bør omfatte energieffektivisering i alle sektorer, og om de i større grad bør åpne for støtte til moden teknologi, jf. vedtak 21, 22 og 23 av 16. oktober 2022 og vedtak 507, 508 og 509 av 23. februar 2023.

Vedtak nr. 21, 16. oktober 2022:

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i lys av den aktuelle strømsituasjonen, å gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til å styrke forsyningssikkerheten ved å legge til rette for vesentlig mer energieffektivisering og fleksibel og effektiv energi- og effektbruk gjennom målrettede tiltak for bedrifter og husholdninger. En slik oppdatering må sikre at støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i strømforbruket, blir en sentral oppgave for Enova, som for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende.»

Vedtak nr. 22, 16. oktober 2022:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre dagens Enova-tilskudd «helhetlig oppgradering av bygningskropp» slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningen oppgraderes.»

Vedtak nr. 23, 16. oktober 2022:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge om Enovas løsning for utbetaling til forbrukere slik at man får samtidig utbetaling.»

Vedtak nr. 507, 23. februar 2023:

«Stortinget ber regjeringen om å endre Enovas mandat slik at det omfatter energieffektivisering for alle sektorer i løpet av våren 2023.»

Vedtak nr. 508, 23. februar 2023:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova har tilgjengelig støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi i tråd med Vedtak 21 (2022–2023) senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Vedtak nr. 509, 23. februar 2023:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat om å sørge for økt forsyningssikkerhet ved å bidra til vesentlig mer energieffektivisering og lokal energiproduksjon hos husholdninger. Dette må gjøres gjennom støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i bruk av strøm fra nettet, for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende. Det må gis støtte med samtidig utbetaling. Tilleggsmandatet til Enova må være på plass innen mars 2023.»

Tilgang på ny kraft, effektiv bruk av kraften vi har, og evnen til kraftnettet til å overføre kraft er faktorer som har betydning for oppnåelse av klimamålene våre. Dette og Stortingets vedtak er bakgrunnen for at regjeringen i februar presiserte mandatet til Enova knyttet til energi, jf. tillegg til avtalen om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet av 15. februar 2023. Mandatet omfatter nå energieffektivisering i alle sektorer, og åpner i større grad for støtte til moden og velkjent teknologi, i umodne markeder.

Regjeringen er opptatt av at en satsing på energieffektivisering skal være basert på faglige vurderinger. Klima- og miljødepartementet ba derfor Enova levere en anbefaling om hvordan de vil innrette sin aktivitet i lys av presiseringen av mandatet, herunder hvilke nærmere definerte kriterier som kan ligge til grunn for støtte til mer moden og velkjent teknologi. Som nærmere definerte kriterier legger Enova til grunn at det (1) må vurderes som sannsynlig at varig markedsendring kan oppnås og (2) at det på sikt vil komme på plass andre rammebetingelser (f.eks. reguleringer) som sørger for videre utbredelsen av teknologien. (3) Tilskudd må dessuten kunne avsluttes når markedet er modent eller andre rammebetingelser er på plass slik at markedet ikke stopper opp.

Enova legger opp til å støtte energieffektivisering og energi med til sammen mellom 1,5 og 2 mrd. kroner i 2023. Av dette vil om lag en 0,5 mrd. kroner være en økt satsing på energieffektivisering. Innsatsen rettes mot effektive og fleksible energisystemer gjennom for eksempel fjernvarme, varmesentraler, utnyttelse av overskuddsvarme i industrien og utvikling av ny teknologi som havvind. Det inkluderer investeringsstøtte rettet mot forbedret energiytelse i yrkesbygg, borettslag og sameier. Målet er å skape varige endringer slik at energieffektiviseringspotensialet på sikt i større grad kan utløses uten støtte, blant annet gjennom å bidra til å utvikle markedet for energitjenester. Å rette innsatsen mot samlet energiytelse fremfor enkeltteknologier gjør at det kan anbefales løsninger tilpasset den aktuelle bygningen. Enova øker samtidig innsatsen på eneboliger og småhus gjennom Enovatilskuddet, og vil foreta regelmessige vurderinger av innsatsen mot disse for å bidra til varige markedsendringer. I tillegg vil Enova videreutvikle sine informasjonsvirkemidler, som kursing av energirådgivere og utvikling av beregningsverktøy.

Enova har tilgjengelige støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi etter nærmere definerte kriterier, jf. vedtak 508.

De fleste energibrukerne har ikke nødvendigvis forutsetninger for selv å fullt ut vurdere hvilke energitiltak det kan lønne seg å gjennomføre. Energimerkeordningen kan i den forbindelse bli et viktig informasjonsvirkemiddel. Dette er noe som vil omtales nærmere i regjeringens kommende handlingsplan for energieffektivisering som vil legges frem senest samtidig med budsjettet for 2024.

I tillegg til støtten gjennom Enova, mener regjeringen det er viktig å bidra til at også husholdninger med lavere inntekter får mulighet til å få energieffektivisert sine boliger. Denne gruppen er særlig utsatt for høye priser og har samtidig lite rom for å prioritere energieffektiviseringstiltak. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til ENØK-tiltak i kommunale boliger med 100 mill. kroner, jf. kap. 581, post 60.

2.13 Finansdepartementet

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 2,8 mill. kroner til økt bemanning. Det økte behovet knytter seg blant annet til rådgivning i internasjonale og sikkerhetspolitiske spørsmål.

Som omtalt i Prop. 33 S (2022–2023), har Statsministerens kontor (SMK) og Sivil klareringsmyndighet (SKM) inngått en avtale om at SKM skal behandle alle klareringssaker ved SMK. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 50 000 kroner mot en tilsvarende økning under Justis- og beredskapsdepartementet kap. 453, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 0,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Videre foreslås bevilgningen økt med 0,9 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 20, post 01 med 4,5 mill. kroner.

Kap. 41 Stortinget

Post 01 Driftsutgifter

På grunn av lavere innkjøp til Stortingets kafeteriaer har Stortingets presidentskap foreslått at bevilgningen på posten reduseres med 0,7 mill. kroner. Salgsinntektene på kap. 3041, post 01, foreslås redusert med samme beløp.

Bevilgningen foreslås økt med 7,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Videre foreslås bevilgningen økt med 5,2 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 41, post 01 med 11,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Presidentskapet har bedt om at bevilgningen på posten økes med 0,5 mill. kroner. Merbehovet gjelder Grunnlovsutvalget som Stortinget har nedsatt.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 41, post 21 med 0,6 mill. kroner.

Kap. 3041 Stortinget

Post 01 Salgsinntekter

Se omtale under kap. 41 Stortinget, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,7 mill. kroner.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 108 000 kroner i forbindelse med etableringen av Departementsakademiet, mot en tilsvarende økning under Kommunal- og distriktsdepartementet, kap. 510, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner for å dekke andre nødvendige og uforutsette utgifter. Se også omtale under post 21 nedenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 2,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Videre foreslås bevilgningen økt med 3,6 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1600, post 01, med 2,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 27 mill. kroner for å dekke uforutsette merutgifter under andre kapitler. Inndekningen muliggjøres blant annet av lavere kapasitet til gjennomføring av prosjekter og utredninger enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Videre foreslås bevilgningen økt med 0,1 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Av de foreslåtte bevilgningsreduksjonene på kap. 1600, post 01 og 21 foreslås til sammen 30 mill. kroner omdisponert til følgende nødvendige og uforutsette merutgifter under Finansdepartementets budsjettområde:

• Tolletatens håndtering av sanksjonsregimet mot Russland – 10 mill. kroner

• Skatteetatens arbeid med deling av informasjon om plattformtjenester – 20 mill. kroner

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 24,9 mill. kroner.

Kap. 1610 Tolletaten

Post 01 Driftsutgifter

Kontroll med russiske fiskefartøy

Tolletaten fikk i oktober 2022 i oppdrag å intensivere kontrollen med russiske fiskefartøy, med sikte på at alle russiske fiskefartøy blir underlagt en fysisk kontrollhandling, jf. behandling av Prop. 33 S (2022–2023). Dagens ordning er ressurskrevende, og det arbeides derfor med å etablere en mer langsiktig og bærekraftig ordning for kontrollen. Det foreslås å bevilge 46,5 mill. kroner for å dekke kostnadene i 2023.

Kontroll med vareførsel på Svalbard

Kontroll med vareførsel til og fra Svalbard ble etablert i mai 2022 som en midlertidig ordning og er videreført som en permanent ordning fra 2023. I forbindelse med Russlands krigføring i Ukraina har behovet for kontrollaktiviteter vært høyere enn tidligere antatt. Disse kontrollene er vesentlig mer ressurskrevende enn antatt i form av at kontrollene tar lengre tid og er mer omfattende. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner for å øke bemanningen på Svalbard med ett årsverk for å ivareta tilfredsstillende kontrollnivå på høyt prioriterte områder.

Håndtering av sanksjonsregimet mot Russland

Tolletaten må i 2023 bruke betydelige ressurser på å håndtere sanksjonsregimet mot Russland. Arbeidet knytter seg særlig til manuell vurdering og oppfølging av såkalte masketilslag i deklarasjonskontrollen. Dette er prosesser som er avhengige av en manuell behandling og kan ikke automatiseres. I tillegg kommer analysearbeid, dialog med regelverkseiere (UD) og juridiske avklaringer. Det er også økt behov for kontroll ifm. eksport av varer mot sanksjonslister. For å dekke merkostnadene foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon over kap. 1600.

Forenklet transfer OSL

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot en parallell økning av inntektene, se omtale under kap. 4610, post 05.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 15,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Videre foreslås bevilgningen økt med 2,6 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1610, post 01, med 79,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Magnormoen kontrollstasjon er den største landeveis grenseovergangen uten en stasjonert skanner til bruk i Tolletatens kontroll. Bruk av skannere muliggjør en langt mer målrettet og effektiv kontrollgjennomføring ved at Tolletaten raskt kan avgjøre om det er behov for å gå videre med manuell kontroll eller ikke. Mer tidseffektive kontroller innebærer isolert sett at flere objekter kan kontrolleres, samtidig som tidsbruken for den som kontrolleres reduseres. Det foreslås å bevilge 35 mill. kroner til anskaffelse av en skanner stasjonert på Magnormoen og til nødvendige anleggsmessige tilpasninger. Varige, årlige kostnader til drift av skanneren er anslått til 5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 39,6 mill. kroner, inkludert 4,6 mill. kroner i ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale under avsnitt 3.1.

Kap. 4610 Tolletaten

Post 05 Refusjon fra Avinor AS

Posten omfatter refusjoner fra Avinor AS for å dekke Tolletatens merkostnader til ordningen med forenklet transfer på Oslo lufthavn. Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner. Dette skyldes at avtalen med Avinor AS er reforhandlet. Se også omtale under kap. 1610, post 01.

Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Inntektene på post 85 påvirkes i stor grad av antall reisende som passerer grensen. Selv om reisevirksomheten har tatt seg opp etter koronapandemien påvirker dette fortsatt inntektene på posten. Det foreslås å redusere bevilgningen med 13 mill. kroner. Inntektsnedgangen skyldes at antall innrapporterte regelbrudd har vært færre enn tidligere.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Regelverksendringer i skatte- og avgiftsopplegget

Det er i 2023-budsjettet lagt opp til flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget knyttet til petroleumsvirksomhet, vannkraftproduksjon, landbasert vindkraft og havbruksnæringen. Reglene trer i kraft fra og med inntektsårene 2022 og 2023 og innebærer konsekvenser for ressursbehovet i Skatteetaten. Det foreslås derfor å øke posten med 21,7 mill. kroner.

Deling av informasjon om plattformtjenester

Det foreslås å øke posten med 20 mill. kroner i 2023 for å gjennomføre nødvendige systemtilpassinger for å kunne innføre OECDs nye standarder for rapportering og deling av informasjon om plattformtjenester. Økningen motsvares av tilsvarende bevilgningsreduksjon over kap. 1600 Finansdepartementet, som er omtalt ovenfor.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 65,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Videre foreslås bevilgningen økt med 16,4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618, post 01, med 123,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 77,4 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er omlegging av avskrivingskonto for tvangsmulkt knyttet til skatteinnkreving, jf. behandling av Prop. 33 S (2022–2023).

Bevilgningen foreslås økt med 4,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 72,7 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Fremtidens innkreving

I forbindelse med prosjektet Fremtidens innkreving er det behov for tilpasninger til de nye systemene i Statens Lånekasse for utdanning og Brønnøysundregisteret. Det foreslås derfor å redusere bevilgingen på posten med 4,6 mill. kroner mot en økning på 1,6 mill. kroner hos Lånekassen, kap. 2410, post 01, og 3 mill. kroner hos Brønnøysundregisteret, kap. 904, post 21.

Videre foreslås det å redusere posten med 93,4 mill. kroner grunnet forskyvninger i fremdriften i prosjektet. Reduksjonen påvirker ikke kostnadsrammen til prosjektet.

Memo

Kostnadene til prosjektet for nytt IT-system for merverdiavgift (Memo) er anslått redusert med 30 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med tilsvarende beløp. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2023.

Rammeoverføring til NAV

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 605, post 01. Midlene skal disponeres av NAV i forbindelse med bruk av opplysninger fra a-ordningen i obligatorisk tjenestepensjon.

Prisjustering og arbeidsgiveravgift

Bevilgningen foreslås økt med 11,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Videre foreslås bevilgningen økt med 0,5 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1618, post 22, med 119,6 mill. kroner.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 01 Refunderte utleggs- og tinglysningsgebyr

Posten omfatter refusjon av gebyr ved utleggsforretninger utført av Skatteetaten og de alminnelige namsmennene, jf. kap. 1618, post 21. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten redusert med 5 mill. kroner.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger som Skatteetaten selv utfører. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 16 mill. kroner.

Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

På posten føres inntekter fra innkreving av misligholdte lån som allerede er tapsførte i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 40 mill. kroner.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Inntektene på posten påvirkes i hovedsak av aktiviteter og avgjørelser i politiet, påtalemyndigheten og domstolene. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten redusert med 268 mill. kroner.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr, parkeringsgebyr og overlastgebyr, utført av politiet og Statens vegvesen. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 5 mill. kroner.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Posten omfatter innbetaling av forsinkelsesgebyr, ilagt av Regnskapsregisteret. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 70 mill. kroner.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Barne- og familiedepartementet kap. 858, post 01. Endringen skyldes justering av en tidligere rammeoverføring knyttet til finansiering av statistikk på barnevern.

Bevilgningen foreslås økt med 4,3 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Videre foreslås bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,1 mill. kroner.

Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Ordningen med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorgan innebærer at organene som er inkludert i ordningen, ikke belastes merverdiavgift for utgifter på postene 01–49 i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre utgiftene til merverdiavgift på et sentralt kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet (kap. 1633, post 01).

Bevilgningen på posten er 9,3 mrd. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 283,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen økt med ytterligere 416,8 mill. kroner til 10,0 mrd. kroner.

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 70 (Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter

Ordningen med tilskudd til støtteberettigete virksomheter ble avsluttet i 2020. Som følge av endringssøknader, klagebehandling og kontrolltiltak vil det også bli enkelte utbetalinger i 2023. Det foreslås derfor å bevilge 1 mill. kroner på posten

Post 71 (Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard

Kompensasjonsordningen for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard ble avsluttet i 2020. Etter kontrolltiltak og korreksjon av avgiftsgrunnlag, kan det bli enkelte mindre utbetalinger også i 2023. Det foreslås derfor å bevilge 0,1 mill. kroner på posten.

Post 72 (Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb

Støtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb ble avsluttet i 2021. Etter kontrolltiltak, endringssøknader og korreksjoner, kan det bli enkelte mindre utbetalinger også i 2023. Det foreslås derfor å bevilge 0,5 mill. kroner på posten.

Post 73 (Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak

Støtteordningen for lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak er avsluttet. Etter kontrolltiltak, endringssøknader og korreksjoner, kan det bli enkelte mindre utbetalinger også i 2023. Det foreslås derfor å bevilge 5 mill. kroner på posten.

Kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 85 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 4 mill. kroner.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningsbehovet på posten er usikkert og varierer med størrelsen på og sammensetningen av statsgjelden samt endringer i rentenivået. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 694,3 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er at Norges Bank har redusert utestående i egenbeholdningen med til sammen 22 mrd. kroner. Slik reduksjon skjer ved tilbakekjøp av obligasjoner og nedskriving av utestående gjeldsvolum. Se omtale under kap. 1651, post 98. Det er også enkelte andre anslagsendringer på posten som skyldes renteendringer.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsing

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås økt med 16 000 mill. kroner. Økningen skyldes Norges Banks tilbakekjøp av obligasjoner. Se omtale under kap. 1650, post 89.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningsbehovet til inntektsoppgjør mv. er usikkert og avhenger av utfallet av lønnsforhandlingene. Det er også avsatt midler på posten til kompensasjon til arbeidsgivere i offentlig sektor for den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften, jf. omtale i avsnitt 3.2.

Bevilgningen på posten foreslås redusert som følge av fordeling av avsatt kompensasjon for den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften. Dette motsvares delvis av at lønnsvekstanslaget for 2023 nå er høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 2,0 mrd. kroner.

Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Bevilgningen foreslås økt med 20 000 mill. kroner. Se omtale under kap. 1651, post 98.

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

I saldert budsjett for 2023 er det ført opp 8 600 mill. kroner på kap. 5351, post 85. Bankens representantskap fastsatte 16. mars 2023 endelig beløp til 8 098,9 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 506,1 mill. kroner.

Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

Post 30 Avskrivninger

På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forvaltningsbedrifter (kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5491, post 30 redusert med 1,0 mill. kroner.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

Det vises til forslag om økt sats for merkostnader for pendlere som har bodd på hybel, brakke, pensjonat eller hotell (fra 177 kroner til 250 kroner), og til forslag om økt sats for skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører (fra 300 kroner til 350 kroner). Se omtale i Prop. 117 LS (2022–2023) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og forskotteringsloven (behovsprøving av bidragsforskott) punkt 3. Provenytapet anslås til 40 mill. kroner påløpt og 5 mill. kroner bokført i 2023. Provenytapet fordeles mellom stat og kommuner.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 1 mill. kroner.

Post 75 Formuesskatt

Det vises til forslag i Prop. 30 L (2022–2023) og Innst. 111 L (2022–2023) om en særregel for formuesverdsettelse i ikke-børsnoterte selskaper som gjelder inntektsåret 2022, og til forslag i Prop. 78 LS (2022–2023) om en verdsettelsesrabatt for akvakulturtillatelser på 50 pst. av omsetningsverdien, med en tilsvarende forholdsmessig reduksjon av selskapets fradragsberettigede gjeld. Påløpt provenytap av endringene er 110 mill. kroner i 2022 og 200 mill. kroner i 2023. Provenytapet fordeles mellom stat og kommuner. Bokført provenytap i 2023 anslås til 100 mill. kroner for stat og 170 mill. kroner for kommuner.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 100 mill. kroner.

Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

Post 70 CO₂-avgift

Det vises til forslag om å innføre et nytt omsetningskrav for avansert biodrivstoff for sjøfart. Se omtale under Andre saker i avsnitt 2.12.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 30 mill. kroner.

Kap. 5546 Avgift på forbrenning av avfall

Post 70 CO₂-avgift

Innføring av ulike satser for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp i og opptrappingen av nivået på avgiften på forbrenning av avfall er utsatt. I Saldert budsjett ble det lagt til grunn at de nye satsene skulle gjelde fra 1. januar 2023. Regelverksprosessen i EU har imidlertid tatt lenger tid enn forventet, og ikrafttredelse anslås nå til 1. september 2023.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 80 mill. kroner.

Kap. 5552 Avgift på produksjon av fisk

Post 70 Avgift på produksjon av fisk

Det vises til forslag i Prop. 78 LS (2022–2023) om en økning i avgiften på produksjon av fisk fra 0,56 kroner per kg til 0,90 kroner per kg fra 1. juli 2023.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 112,5 mill. kroner.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Renten på foliokontoen i Norges Bank beregnes på grunnlag av renten banken får på sine utenlandske krav. Renten fastsettes for ett kvartal av gangen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 435,6 mill. kroner. Økningen skyldes høyere rente enn lagt til grunn for saldert budsjett.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Bevilgningen på posten foreslås økt med 382,8 mill. kroner. Økningen skyldes høyere renter.

Post 89 Garantiprovisjon

For lån under garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter, skal det betales garantiprovisjon. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner grunnet oppjusterte anslag for utnyttelse av ordningen.

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

I saldert budsjett 2023 er det ført opp 86,4 mill. kroner på kap. 5692, post 85. Beløpet var basert på at det ville bli gitt samme utbytte som for 2022.

Bankens styre har for 2023 anbefalt et utbytte på 25 mill. euro, hvorav 21,5 pst. eller 5,4 mill. går til Norge. Basert på eurokursen per 21. mars tilsvarer det 60,8 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 25,6 mill. kroner.

Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 72 Arbeidsgiveravgift

Det vises til forslag om økt sats for merkostnader for pendlere som har bodd på hybel, brakke, pensjonat eller hotell (fra 177 kroner til 250 kroner), og til forslag om økt sats for skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører (fra 300 kroner til 350 kroner). Se omtale i Prop. 117 LS (2022–2023) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og forskotteringsloven (behovsprøving av bidragsforskott) punkt 3.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 1 mill. kroner.

2.14 Forsvarsdepartementet

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 5,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 3,4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Forsvarsdepartementet øker tilstedeværelsen ved attachékontoret i Kyiv for å øke Norges samarbeid med Ukraina. Sikkerhetssituasjonen i Kyiv og Ukraina gjør det også nødvendig å anskaffe materiell som er tilpasset sikkerhetssituasjonen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 9,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til militær støtte til Ukraina på kap. 1700, post 79.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner knyttet til betaling for revisjons- og varslingstjenester levert av Forsvarsdepartementet til virksomhetene i forsvarssektoren, mot en tilsvarende økt inntektsbevilgning under kap. 4700, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01, for å finansiere økt bevilgning til Forsvarets veteranforskning.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1700, post 71, som inndekking for å øke Forsvarsdepartementets tilskuddsordning til akademiske institusjoner og universitetsmiljø innen sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01 for å dekke forsvarssektorens andel av utgifter for én stilling og medlemskap ved Cybersikkerhetssenteret NATO Cooperative Cyber Defence Center of Excellence i Tallinn.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner, knyttet til Forsvarsdepartementets andel av utgiftene i forbindelse med etableringen av Departementsakademiet under Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Det vises til nærmere omtale under kap. 510, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 01 økt med 15,7 mill. kroner.

Post 22 IKT-virksomhet, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 16,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Forsvarsdepartementet skal tilby nasjonale fellesløsninger for høygradert og lavgradert informasjonsutveksling for offentlige og private virksomheter underlagt sikkerhetsloven. I saldert budsjett for 2016 ble det bevilget midler til Forsvarsdepartementet for å utvikle en egen høygradert plattform, Nasjonalt HEMMELIG nett. Løsningen er nå ferdig utviklet med tilhørende drifts- og forvaltningskonsept godkjent etter sikkerhetslovens krav. For å kunne produksjonssette Nasjonalt HEMMELIG nett er det behov for å øke bevilgningen til FDs IKT virksomhet. Dette er for å etablere en grunnbemanning, anskaffe utstyr og etablere en teknisk plattform for å legge til rette for videre forsvarlig drift og forvaltning av plattformen. Tiltakene skal muliggjøre at virksomheter underlagt sikkerhetsloven kan få tilgang til plattformen, foreløpig forventet fra fjerde kvartal 2024. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 79,0 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 54,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 47. Midlene skal anvendes til nødvendig utbedring og vedlikehold av Forsvarsdepartementets situasjonssenter.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01. Midlene utgjør Forsvarets andel av utgifter til stillinger knyttet til drift og vedlikehold av tekniske IKT-systemer.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 30,0 mill. kroner som følge av endret periodisering av utgifter mellom år i program Felles IKT.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 22 økt med 120,7 mill. kroner.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

Posten benyttes til uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1700, post 60, for å finansiere et tilskudd til Trøndelag fylkeskommune.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 43 redusert med 1,8 mill. kroner.

Post 52 Overføringer til statlige forvaltningsorganer

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45. Midlene skal tildeles Norges forskningsråd som et enkeltstående tilskudd. Forskningsprosjektet skal inngå i satsingen på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren. Formålet med tilskuddet er å øke samarbeidet mellom forsvarssektoren og kunnskapsmiljøer på sivil side innenfor kunstig intelligens (KI), autonomi og kvanteteknologi. Prosjektet er av tre års varighet og siste utbetaling til prosjektet er i 2023.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 52 økt med 15,1 mill. kroner.

Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Bevilgningen foreslås økt med 36 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

I forbindelse med etableringen av en landsdekkende flyfaglinje på Fosen videregående skole i Trøndelag er Fosen videregående skole støttet med undervisningsmateriell i form av utrangert militært materiell fra forsvarssektoren. Dette materiellet tilfredsstiller ikke kravene som stilles til undervisningsmateriell for utdanningen, blant annet på grunn av utdatert avionikk i flyene. For å stille godkjent undervisningsmateriell til rådighet for flyfaglinjen er det behov for å anskaffe et avionikklaboratorium og noe annet undervisningsmateriell. Det foreslås derfor å tildele Trøndelag fylkeskommune et enkeltstående tilskudd på 15 mill. kroner, slik at fylkeskommunen kan anskaffe og forvalte undervisningsmateriellet til flyfaglinjen på Fosen videregående skole. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 15,0 mill. kroner mot utgiftsreduksjoner på kap. 1700, post 43, kap. 1720, post 71 og kap. 1760, post 45.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 60 økt med 15,0 mill. kroner.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1700, post 01, til Forsvarsdepartementets tilskuddsordning for akademiske institusjoner og universitetsmiljø innen sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning. Økningen muliggjør tilskudd til ytterligere ett forskningsprosjekt i 2023.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 73 økt med 2,9 mill. kroner.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 14,0 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45, for blant annet å håndtere en høyere prisstigning i NATO-landene enn forutsatt. Midlene skal også anvendes til økte personell- og vedlikeholdsutgifter, økte driftsutgifter til NATOs flyvende plattformer, økte driftsutgifter med hensyn til situasjonen i Ukraina samt omorganisering av NATO kommandostruktur og konseptfase i et nytt program kalt Ground Based Air Defence.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 78 økt med 21,2 mill. kroner.

Post 79 Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 1 og 47, kap. 1720, post 1 og kap. 1760, post 1 og 45

Regjeringen vil donere artillerigranater til Ukraina med en samlet anskaffelsesverdi på 1 mrd. kroner i 2023, herunder også donasjon av artilleriammunisjon i samarbeid med Danmark. Granatene som doneres er forutsatt videreført i Forsvarets struktur, og vil gjenanskaffes gjennom det foreslåtte anskaffelsesprosjektet for nye artillerigranater, jf. Prop. 94 S (2022–2023) Investeringar i Forsvaret og andre saker. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1 000 mill. kroner, i tråd med innrettingen på Nansen-programmet, jf. Prop. 44 S (2022–2023). Det legges opp til å foreslå en tilsvarende økt bevilgning for å finansiere gjenanskaffelsen i de årene gjenanskaffelsen kommer til utbetaling.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 531,2 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1720, post 01, knyttet til Forsvarets utgifter i forbindelse med Norges støtte til Ukraina.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 312,5 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1760, post 45, knyttet til gjenanskaffelse av donert materiell og et innovasjonsprosjekt til støtte for Ukraina.

I tråd med innretningen på Nansen-programmet skal bruksverdien eller antatt salgsverdi av overskuddsmateriell donert til Ukraina inngå i beregningen av Norges støtte til Ukraina, og komme til fratrekk på bevilgningene til Ukraina-programmet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 12,9 mill. kroner knyttet til verdien av donert materiell fra forsvarssektorens avhendingslagre.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 9,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1700, post 01 for å finansiere økt tilstedeværelse ved attachékontoret i Kyiv.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1760, post 01, knyttet til utgifter i forbindelse med klargjøring og transport.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1700, post 79 redusert med 1 872,2 mill. kroner.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med om lag 2,4 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsbevilgning under kap. 1700, post 01, knyttet til betaling for revisjons- og varslingstjenester.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 119,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 10,0 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Det foreslås å øke bevilgningen med 148,8 mill. kroner som følge av justert fremdriftsplan i prosjekt Sikker teknisk infrastruktur. Samlede utgifter til prosjektet forventes å være 650 mill. kroner i 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen med 102,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45. Midlene vil støtte implementering av effektiviserings- og moderniseringstiltak i Forsvarsbygg. Det er identifisert kvantitative gevinster av tiltakene i inneværende langtidsplan, men det største gevinstuttaket forventes å realiseres i neste langtidsplanperiode. Videre er det knyttet engangsgevinster og kvalitative gevinster til flere av tiltakene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 67,0 mill. kroner, mot en tilsvarende økt inntektsbevilgning på kap. 4710, post 01, som følge av ny prognose for forsyningstjenester levert av Forsvarsbygg til øvrige virksomheter i forsvarssektoren.

Det foreslås å øke bevilgningen med 18,8 mill. kroner til utgifter til etablering av en prosjektorganisasjon i Forsvarsbygg og andre nødvendige tiltak for å forberede tilbakeføring av renholdstjenesten til forsvarsektoren. Midlene skal anvendes til nødvendige investeringer i infrastruktur og lagerfasiliteter, etableringsutgifter, prosjektgjennomføring samt driftsutgifter frem til første ordinære driftsår. Bevilgningsendringen inngår i regjeringens arbeid med å tilbakeføre renholdstjenesten i Forsvaret.

Det foreslås å øke bevilgningen med 29,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 47. Midlene skal benyttes til tilbakeføring av drivstoffanlegget Namsen i Trøndelag, som er besluttet tatt tilbake i operativ drift i Forsvaret for å øke drivstoffberedskapen. I forbindelse med tilbakeføringen er det behov for å sette anlegget i bedre teknisk stand og gjennomføre nødvendige sikringstiltak.

Det foreslås å øke bevilgningen med 18,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 47. Midlene skal benyttes til nødvendig utbedring på F-blokken ved Joint Warfare Centre Jåtta.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 47. I etterkant av kollapsen av Tretten bru i 2022, som hadde tilsvarende konstruksjon som Kjølseter bru, er det gjort vurderinger av bæreevnen til Kjølseter bru. Det er avdekket vesentlige svakheter i konstruksjon. Dette gjør at Kjølseter bru ikke kan belastes med tunge kjøretøy slik den er ment for. Forsvarsbygg forvalter broen og midlene skal benyttes til prosjektering.

Det foreslås å øke bevilgningen med 9,7 mill. kroner til nødvendig oppgradering av eiendom, bygg og anlegg, herunder oppgradering og modernisering av sikre graderte kommunikasjonsløsninger.

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,0 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsbevilgning på kap. 4710, post 01. Bevilgningsendringen gjelder virksomhetsoverdragelse til Forsvarsbygg av den delen av renholdsvirksomheten som Forsvaret frem til nå har forvaltet på utvalgte lokasjoner, i hovedsak på skjermede områder. Bevilgningsendringen inngår i regjeringens arbeid med å tilbakeføre renholdstjenesten.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,0 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsbevilgning på kap. 4710, post 01, knyttet til at Forsvarsbygg vil overta et av kontraktsområdene på renhold fra siste kvartal av 2023. Bevilgningsendringen inngår i regjeringens arbeid med å tilbakeføre renholdstjenesten i Forsvarssektoren.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1720, post 01. Bevilgningsendringen gjelder overføring av stabselementet for renhold i Forsvaret til Forsvarsbygg. Bevilgningsendringen inngår i regjeringens arbeid med å tilbakeføre renholdstjenesten i Forsvarssektoren.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1710, post 47. Etter brann i en bygning på Akershus festning 4. februar 2023, er det nødvendig med sikring av eiendommen og utredning av restaureringsbehov. Utgiftene tilknyttet dette arbeidet er på nåværende tidspunkt beregnet til 6 mill. kroner i 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1710, post 47. Som følge av at Norge og USA har inngått forsvarssamarbeid, Supplementary Defence Cooperation Agreement, vil det i årene fremover bli gjennomført tiltak på flere baser for å tilpasse dem til denne aktiviteten. I avtalen er Norge ansvarlig for blant annet utredninger og tillatelser for gjennomføring av tiltakene. Midlene skal anvendes til utrednings- og planarbeid for å starte arbeider ved Rygge, herunder blant annet å utarbeide ny reguleringsplan og støykonsesjon.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 24,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1760, post 45. Utgiftsreduksjonen gjelder en teknisk retting etter saldert budsjett for 2023, i forbindelse med prosjektet beredskap og planlegging i Forsvarsbygg.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1710, post 01 økt med 546,1 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 125,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20,0 mill. kroner mot en tilsvarende økt inntektsbevilgning på kap. 4710, post 47. Inntektene etter salg av infanterikasernen i Fredrikstad omdisponeres innenfor forsvarssektoren til finansiering av øvrige behov, jf. Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 54,5 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1700, post 22, knyttet til Forsvarsdepartementets situasjonssenter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 29,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01, knyttet til tilbakeføring av drivstoffanlegget Namsen i Trøndelag.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 18,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01, knyttet til nødvendig utbedring på F-blokken ved Joint Warfare Centre Jåtta.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 15,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01, knyttet til prosjektering ved Kjølseter bru.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01, etter brann i en bygning på Akershus festning.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01, knyttet forsvarssamarbeidet Supplementary Defence Cooperation Agreement.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1710, post 47 økt med 18,9 mill. kroner.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 67,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01, knyttet til økte inntekter og utgifter som følge av ny prognose for forsyningstjenester levert av Forsvarsbygg til øvrige virksomheter i forsvarssektoren. Økte strømpriser er hovedårsaken til den nye prognosen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01, knyttet til virksomhetsoverdragelse av renholdsvirksomheten fra Forsvaret til Forsvarsbygg.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01, knyttet til at Forsvarsbygg overtar renholdet for ett kontraktsområde fra siste kvartal 2023.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 4710, post 01 økt med 82,0 mill. kroner.

Post 47 Salg av eiendom

Det foreslås å øke bevilgningen med 57 mill. kr i forbindelse med salg av Forsvarets flyplasstomt ved Bodø lufthavn til Avinor AS, jf. omtale under kap. 1315, post 71.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 47. Økte inntekter skyldes salg av infanterikasernen i Fredrikstad og inntektene omdisponeres til å finansiere øvrige behov innenfor forsvarssektoren, jf. Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 4710, post 47 økt med 77 mill. kroner.

Kap. 1720 Forsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 542,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 140,4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Det foreslås å øke bevilgningen med 531,2 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1700, post 79. Midlene inngår i Norges støtte til Ukraina. 299,0 mill. kroner vil anvendes til Norges deltakelse i treningsmisjonen Interflex i 2023. 127,0 mill. kroner vil anvendes til utdanning av ukrainsk personell i Trøndelagsområdet. 50,0 mill. kroner vil dekke Forsvarets merutgifter i forbindelse med donasjon av ikke-dødelig materiell fra forsvarssektorens avhendingslagre og øvrig overskuddsmateriell som i utgangspunktet er foreslått solgt eller destruert. 40,0 mill. kroner skal anvendes til klargjøring og transport i forbindelse med donasjon av 155mm-artilleriammunisjon til Ukraina. 15,0 mill. kroner skal anvendes til Forsvaret treningsbidrag for stridsvognsmannskaper til støtte for Ukraina. 0,2 mill. kroner anvendes til opplæring av ukrainske instruktører i vinterstrid.

Det foreslås å øke bevilgningen med 171,0 mill. kroner mot tilsvarende økte inntekter på kap. 4720, post 01, knyttet til oppgjør etter Cold Response 2022. I etterkant av øvelsen faktureres deltakende nasjoner for tjenester levert av Forsvaret. Beløpet ble utfakturert i 2022, men kom først til innbetaling i 2023. Inntektene vil inngå i arbeidet med Cold Response 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen med 167,3 mill. kroner til å iverksette tiltak på Andøya for å frigjøre arealer for å legge til rette for sivil næringsvirksomhet samt legge til rette for å bedre evnen til å understøtte alliert mottak i nord.

For å styrke den nasjonale evne til alliert mottak i nord la regjeringen i Meld. St. 10 (2021–2022) til grunn at den vil videreføre og styrke vedlikeholdet av kritisk infrastruktur på relevante lokasjoner i Luftforsvaret, herunder Andøya. Regjeringen ville vurdere evnen til alliert mottak generelt, og den militære understøttelsen av øving, trening og alliert mottak i Nord-Norge spesielt.

Regjeringen la videre til grunn at det i Nord-Norge kun er Andøya som har relevant infrastruktur som kan tilgjengeliggjøres for å styrke evnen til alliert mottak ut over de baser som skal utvikles iht. vedtatt langtidsplan. I vurderingen av utviklingen på Andøya må evnen til understøttelse av alliert planverk, behov for trening og øving og eventuelle fremtidige allierte og nasjonale militære behov hensyntas. Det er også viktig å legge til rette for utvikling av den sivile lufthavnen og annen næringsutvikling på Andøya herunder understøttelse av Andøya Space sitt behov, samtidig som sikkerhetspolitiske forhold ivaretas. De fremtidige løsningene på Andøya må søke å finne balanse mellom Forsvarets behov, allierte forpliktelser, Avinors flyplassdrift, muligheten for relevant lokal næringsutvikling og Andøya Space.

Regjeringen foreslår nå tiltak fra Forsvarets side for å frigjøre arealer som kan benyttes for sivil næringsvirksomhet, samtidig som det legges til rette for å bedre evnen til å understøtte alliert mottak. Tiltakene innebærer å samle virksomhet og arealer som vil kreve sikring, slik at det kan frigjøres areal for utvikling av luftfart- og romrelatert virksomhet samt annen næringsutvikling på deler av Forsvarets eiendom. Det legges også til rette for at Forsvaret fortsatt kan yte støtte til Andøya Space og eventuelt andre sivile aktører på særskilte områder, eksempelvis støtte til ammunisjonshåndtering og gradert samband. Disse tiltakene vil også kunne legge til rette for eventuelle fremtidige tiltak for å øke Forsvarets evne til å understøtte alliert mottak og øving av luftmilitære ressurser, samt at Norge opprettholder bruk av den infrastrukturen som NATO har bekostet på Andøya.

Tiltakene understøtter den pågående omstillingen av Andøya-samfunnet og innebærer et økt ambisjonsnivå sammenliknet med vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren. Tiltakene er en forutsetning for næringsutvikling innenfor det eksisterende flystasjonsområdet og Forsvarets evne til å understøtte behovet Andøya Space har for å videreutvikle sin portefølje.

Samtidig er det flere pågående prosesser som ikke er endelig avklart, knyttet til bl.a. fremtidige allierte og nasjonale militære behov. Det endelige ambisjonsnivået for alliert mottak og eventuelt økt aktivitet fra Forsvarets side og konsekvensene av dette vil derfor måtte avklares i det pågående langtidsplanarbeidet for forsvarssektoren.

Det foreslås å øke bevilgningen med 104,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45, knyttet til nasjonalt lagringskonsept for stridsklart materiell. Tiltaket er en del av opptrappingsplanen i inneværende langtidsplan og midlene er innledningsvis plassert på kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 58,6 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45, til utbetaling av feriepenger på sluttbonus til områdesjefer og personell i Heimevernets innsatsstyrker. Feriepengene er utbetalt til personellet i første kvartal av 2023.

For å stille tilstrekkelig antall operative F-35 fly til styrkeproduksjon samt for å tilfredsstille operative krav, er det behov for å leie inn eksterne teknikere frem til intern kapasitet fullt ut kan ivareta dette behovet. Det legges opp til å leie teknikere fra Lockheed Martin ut 2023 og teknikere fra Kongsberg Aviation Maintenance Services til og med august 2023. For å sette Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) bedre i stand til å understøtte tilrettelegging og drift av F-35 systemet, foreslås det videre å øke FLOs bemanning på Ørlandet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 56,8 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 37,0 mill. kroner, til å dekke økte utgifter som følge av fornyelse av renholdskontrakter med private tilbydere. Forsvaret har fornyet fem av tretten kontraktsområder som utløp 31. desember 2022. De inngåtte kontraktene ble 37 mill. kroner dyrere enn tidligere avtaler.

Avinor skal overta lufthavnoperatøransvaret når P-3 Orion-aktiviteten på Andøya avsluttes medio 2023. Lufthavnen videreføres med en lang rullebane som ivaretar Andøy Space og Forsvarets behov. Forsvaret skal i en overgangsfase frem til medio 2024 videreføre militært vakthold, sikring og nødvendige støttefunksjoner, samt brann-, redning- og plasstjenesten og kapasitet til vedlikehold av bakkemateriell, kjøretøy og utstyr og en tilpasset ledelse. Dette er ett år lengre enn forutsatt. I overgangsfasen vil Avinor kjøpe inn nødvendige tjenester fra Forsvaret, hvor Forsvaret viderefører kapasitet som nevnt frem til Avinor får etablert sitt eget driftskonsept og ansatt eget personell. Dette vil sørge for fortsatt drift av lufthavnen etter at den maritime patruljeaktiviteten flyttes til Evenes flystasjon. Dette gir en utgift for Forsvaret på 47,3 mill. kroner i 2023 og tilsvarende utgift første halvår 2024. Av dette vil Avinor dekke 15 mill. kroner i 2023, og tilsvarende i første halvår 2024. Dette gir et netto merbehov på 32,3 mill. kroner i 2023, for seks måneders drift. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 32,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 26,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45. Norge donerte i 2022 personlig bekledning og utstyr (PBU) til Ukraina for til sammen om lag 52 mill. kroner. I Saldert budsjett 2023 ble halvparten av midlene til gjenanskaffelse bevilget til Forsvaret og halvparten til Forsvarsmateriell for gjenanskaffelse av PBU. Beløpet som ble bevilget til Forsvarsmateriell skulle i utgangspunktet inngå i prosjektet P4038 Nordic Combat Uniform. Denne bevilgningen foreslås nå omdisponert fra Forsvarsmateriell til Forsvarets driftsbudsjett, slik at også den andre halvparten av verdien på donasjonen kan anvendes til nødvendige PBU-anskaffelser i Forsvaret.

Det foreslås å øke bevilgningen med 19,8 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45. Endringen er knyttet til moderniserings- og effektiviseringstiltak i Forsvaret. I tillegg til allerede avsatte midler til slike tiltak på kap. 1720, post 01, skal omstillingsmidlene anvendes innenfor HR-området til Robotic Process Automation, prosjekt for digitale løsninger og økt omstillingskapasitet. Videre skal midlene anvendes til å støtte moderniserings- og effektiviseringsprosjekter på forsyningsområdet. Det er identifisert kvantitative gevinster av flere av tiltakene i inneværende langtidsplanperiode. I tillegg forventes det at tiltakene vil gi kvalitative gevinster. Enkelte av tiltakene er sentrale for å understøtte gjennomføring og realisering av gevinster innenfor andre moderniserings- og effektiviseringstiltak. Sentrale midler til formålet er budsjettert på kap. 1760, post 45. Midlene foreslås omdisponert til aktuelle moderniserings- og effektiviseringstiltak i virksomhetene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 16,0 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsbevilgning på kap. 4720, post 01, knyttet til oppgjør ifm. redningsaksjon etter ulykken med et amerikansk Osprey-helikopter under vinterøvelsen i 2022.

Forsvaret har besluttet å avvikle internfakturering for tjenester innenfor IKT levert av Cyberforsvaret som et ledd i forenkling av samhandling internt i etaten. Cyberforsvarets leveranser av IKT-tjenester internt i Forsvaret vil med dette være finansiert gjennom bevilgningen på kap. 1720, post 01. Endringene vil i hovedsak gjelde internt på kap. 1720, se omtale av interne omdisponeringer på kap. 1720, post 01 under Andre saker. Samlet vil derfor Cyberforsvaret disponere om lag 400 mill. kroner til formålet. Ut over de interne endringene på kap. 1720, post 01, er det også behov for å omdisponere midler fra Etterretningstjenesten og Redningshelikoptertjenesten som budsjetteres på egne kapitler. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 14,7 mill. kroner mot tilsvarende utgiftsreduksjoner på kap. 1735, post 21, og kap. 1791, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,0 mill. kroner til veteranforskning i Forsvaret mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1700, post. 01. Midlene skal blant annet anvendes til maskinell digitalisering og overføring av militære arkiver til Forsvarets helseregister for mannskap som deltok i internasjonale operasjoner i perioden 1947 til 1966. Videre skal det gjennomføres en forstudie om Afghanistan, som skal danne grunnlag for videre forskning på norske bidrag i Afghanistan ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1735, post 21, knyttet til utgiftsfordeling for vakttjenester levert av Forsvaret til Etterretningstjenesten.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 01. Midlene skal dekke forsvarssektorens andel av utgifter for én stilling og medlemskap ved Cybersikkerhetssenteret, NATO Cooperative Cyber Defence Center of Excellence i Tallinn.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 400,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1760, post 45. I Saldert budsjett 2023 ble det omprioritert 400 mill. kroner fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. Som følge av den ekstraordinære priskompensasjonen foreslås det å reversere denne omprioriteringen.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 58,5 mill. kroner mot utgiftsøkninger på kap. 1760, post 01 og post 45. Etter oppsigelse av kontrakten om anskaffelse av NH90-helikoptre er helikoptrene tatt ut av drift i Forsvaret og skal på sikt leveres tilbake til leverandøren. Ansvaret for ivaretakelse av helikoptrene flyttes til Forsvarsmateriell fra 1. juni 2023.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1710, post 01. Bevilgningsendringen gjelder overføring av stabselementet for renhold i Forsvaret til Forsvarsbygg. Bevilgningsendringen inngår i regjeringens arbeid med å tilbakeføre renholdstjenesten til Forsvarssektoren.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,5 mill. kroner mot en utgiftsøkning på kap. 922, post 71, knyttet til en rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementet for kjøp av satellittdata fra Radarsat, jf. nærmere omtale under Nærings- og fiskeridepartementets kap. 922, post 71.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i inntektene på kap. 4720, post 01. Forsvaret forventer lavere inntekter relatert til husleie for Joint Warfare Centre Jåtta, med tilsvarende reduksjon i utgifter til utleie.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1700, post 22. Midlene utgjør Forsvarets andel av utgifter til stillinger knyttet til drift og vedlikehold av tekniske IKT-systemer.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1791, post 01. Endringen er knyttet til økte driftsutgifter for elektroniske sikringstjenester og ny modell for pensjonsberegning som gjør at Forsvarets verksteder og produksjonsstyring har økt sine timepriser. Den største delen av disse to endringene er innenfor kap. 1720, post 01, se omtale av interne omdisponeringer på kap. 1720, post 01, under Andre saker. En mindre del av dette treffer samhandlingen med Redningshelikoptertjenesten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1735, post 21, for å finansiere tiltak for økt nasjonal kompetanse og beredskap innenfor fagfeltene kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1720, post 01 økt med 1 449,4 mill. kroner.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 1,0 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,1 mill. kroner mot en utgiftsøkning på kap. 1700, post 60. Midlene skal inngå i det foreslåtte tilskuddet til Trøndelag fylkeskommune.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1720, post 71 redusert med 3,1 mill. kroner.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 171,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1720, post 01, knyttet til oppgjør etter Cold Response 2022. I etterkant av øvelsen faktureres deltakende nasjoner for tjenester levert av Forsvaret. Beløpet ble utfakturert i 2022, men kom først til innbetaling i 2023. Inntektene vil inngå i arbeidet med Cold Response 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen med 16,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftssøkning på kap. 1720, post 01, knyttet til oppgjør etter redningsaksjon etter ulykken med et amerikansk Osprey-helikopter under vinterøvelsen i 2022.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i utgiftene på kap. 1720, post 01, knyttet til forventet lavere inntekter fra husleie på Joint Warfare Centre.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 4720, post 01 økt med 185,0 mill. kroner.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 14,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 53,6 mill. kroner knyttet til merutgifter grunnet økte drivstoff- og energipriser mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45.

Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen innebærer at Etterretningstjenesten har en særlig viktig rolle som pålitelig leverandør av etterretninger og beslutningstøtte til norske myndigheter og allierte. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten til kjøp av kommersielle Intelligence, Surveillance, Reconnaissance (ISR)-tjenester. Dette vil gi bedre overvåkningskapasitet tilknyttet situasjonen i Ukraina og i norske havområder, og vil bidra til å dekke behov for forbedret maritim situasjonsforståelse både for NATO og Norge. Denne forbedrede situasjonsforståelsen vil i større grad muliggjøre en proaktiv beskyttelse av norske interesser. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner knyttet til kjøp av ISR-tjenester.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01, knyttet til tiltak for å øke den nasjonale kompetansen og beredskapen innenfor fagfeltene kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver (CBRNE).

Det foreslås å redusere bevilgningen med 8,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01, knyttet til avvikling av horisontal samhandling for tjenester innen kommunikasjonsinfrastruktur levert av Cyberforsvaret og utgiftsfordeling for vakttjenester levert av Forsvaret til Etterretningstjenesten.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1735, post 21 økt med 85,2 mill. kroner.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Bevilgningen foreslås økt med 18,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Bevilgningen foreslås økt med 8,8 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.

Det foreslås å øke bevilgningen med 80,0 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsbevilgning på kap. 4760, post 01, knyttet til refusjoner og salg av tjenester, i hovedsak knyttet til system- og artikkelforvaltning (SAF) og salg av tjenester til Forsvaret.

Det foreslås å øke bevilgningen med 13,4 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45. Endringen er knyttet til moderniserings- og effektiviseringstiltak i Forsvarsmateriell. Tiltakene innebærer innføring av ny lagerstruktur for avhending av materiell og profesjonalisering av merkantilfunksjonen. Det er identifisert kvantitative gevinster av tiltakene i inneværende langtidsplanperiode. I tillegg forventes det at tiltakene vil gi en rekke kvalitative gevinster. Ny lagerstruktur vil videre understøtte gevinstuttak innenfor forsyningsprosjektet i regi av moderniserings- og effektiviseringsprogrammet. Sentrale midler til modernisering og effektivisering er innledningsvis budsjettert på kap. 1760, post 45, før de fordeles til aktuelle prosjekter i virksomhetene.

Materiellanskaffelser og innføring av nytt materiell er en prioritert oppgave, og forsinkelser i anskaffelsesprosessene kan direkte påvirke Forsvarets tilgjengelighet og operative evne. For å redusere risikoen for forsinket fremdrift i enkelte investeringsprosjekter foreslås det å videreføre tiltaket for økt kapasiteten i investeringsvirksomheten i Forsvarsmateriell fra RNB 2022, herunder kapasiteten til å utarbeide beslutningsdokumenter for investeringer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 8,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,0 mill. kroner som en del av utgiftsreduksjonen på kap. 1720, post 01, knyttet til at ansvaret for ivaretakelse av NH90-helikoptrene er flyttet fra Forsvaret til Forsvarsmateriell fra 1. juni 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1700, post 79. Midlene inngår i Norges støtte til Ukraina og skal anvendes til utgifter i forbindelse med klargjøring og transport av materiell fra norske lagre til Ukraina.

Forsvarsmateriell har beregnet at økt kapasitet på kontraktrevisjon kan gi gevinster i form av reduserte priser på innkjøp uten konkurranse. Det ble bevilget 2,4 mill. kroner i 2022 til gjennomføring av tiltaket, og det foreslås at tiltaket også gjennomføres i 2023. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 4,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 45.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1760, post 01 økt med 145,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

De økonomiske forutsetningene for langtidsplanen for forsvarssektoren legger til grunn at Forsvarsdepartementet i hovedsak må kunne håndtere uforutsette endringer innenfor gjeldende budsjettrammer. Det er derfor på kap. 1760, post 45 avsatt midler til å kunne håndtere nødvendige merutgifter over andre poster på forsvarsbudsjettet som ikke var kjent eller avklart på budsjetteringstidspunktet i 2022, eller der hvor det på budsjetteringstidspunktet ikke var avklart hvilken budsjettpost utgiftene vil treffe. Merinntekter, med tilhørende utgiftsside, og mindrebehov er derfor samlet på kap. 1760, post 45, før fordeling til de kapitler og poster hvor det er et merbehov sammenlignet med saldert budsjett. Det vises til nærmere omtale under det enkelte bevilgningsforslag som innebærer omdisponeringer fra eller til kap. 1760, post 45.

Bevilgningen foreslås økt med 659,8 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 608,5 mill. kroner som følge av endringer i valutaforutsetningene i budsjetterte utbetalinger i 2023 for investeringskostnadene i store materiellinvesteringsprosjekter. For 2023 er de forventede merutgiftene som følge av valutakursendringer på 1 928,6 mill. kroner. Hensyntatt valutajusteringen i Saldert budsjett 2023 på 1 320,1 mill. kroner og den ekstraordinære priskompensasjonen, foreslås bevilgningen på kap. 1760, post 45 økt med 608,5 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningsendringen baserer seg på realiserte valutadifferanser i januar og februar 2023, pluss planlagte utbetalinger i mars til desember 2023 i utenlandsk valuta, gitt oppdaterte betalingsplaner og valutakurser per 1. mars 2023.

Det foreslås å øke bevilgningen med 400 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1720, post 01. I forbindelse med Saldert budsjett 2023 ble bevilgningen på kap. 1760, post 45, redusert med 400 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01. Midlene ble tilført Forsvaret for å håndtere økte strømpriser i 2023. Med den ekstraordinære priskompensasjonen vil Forsvaret kunne håndtere de økte strømprisene innenfor rammen av kap. 1720, post 01, og midlene foreslås derfor tilbakeført til kap. 1760, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 312,5 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1700, post 79. Midlene inngår i Norges støtte til Ukraina. 256,5 mill. kroner anvendes til gjenanskaffelse av 155mm-artilleriammunisjon som Norge donerte i 2022. 46,0 mill. kroner anvendes til gjenanskaffelse av fem lastebiler og to krokløft som ble donert fra Forsvaret i 2022 i forbindelse med en amerikansk donasjon av NASAMS-luftvernsystem. 10,0 mill. kroner anvendes til et innovasjonsprosjekt til støtte for Ukraina.

Det foreslås å øke bevilgningen med 52,5 mill. kroner mot en utgiftsreduksjon på kap. 1720, post 01. Etter oppsigelse av kontrakten om anskaffelse av NH90-helikoptre er helikoptrene tatt ut av drift i Forsvaret og skal på sikt leveres tilbake til leverandøren. Ansvaret for ivaretakelse av helikoptrene flyttes til Forsvarsmateriell fra 1. juni 2023. Midlene skal i hovedsak anvendes til kjøp av vedlikeholdstjenester fra Kongsberg Aviation Maintenance Services.

Det foreslås å øke bevilgningen med 24,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1710, post 01. Utgiftsøkningen gjelder en teknisk retting etter saldert budsjett for 2023, i forbindelse med prosjektet beredskap og planlegging i Forsvarsbygg.

Det foreslås å øke bevilgningen med 19,1 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsøkning på kap. 4760, post 01, knyttet til høyere inntekter fra royalties enn først budsjettert for 2023. Midlene foreslås anvendt for å håndtere nødvendige omprioriteringer fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet, jf. Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 135,6 mill. kroner mot utgiftsøkninger på kap. 1710, post 01, 1720, post 01, og 1760, post 01, for å finansiere moderniserings- og effektiviseringstiltak i forsvarssektoren. Sentrale midler til effektivisering og moderniseringstiltak er innledningsvis budsjettert på kap. 1760, post 45 og tildeles aktuelle tiltak i sektoren gjennom året. Se omtale av endringer under de aktuelle utgiftskapitlene.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 104,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1720, post 01, for å finansiere utgifter knyttet til nasjonalt lagringskonsept for stridsklart materiell. Tiltaket er en del av opptrappingsplanen i inneværende langtidsplan og midlene er innledningsvis plassert på kap. 1760, post 45.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 70,0 mill. kroner mot en inntektsreduksjon på kap. 4760, post 45, knyttet til at leveransen av F-16 jagerfly til Romania er forskjøvet med ett år. Utsatt leveranse av flyene innebærer samtidig en reduksjon i påløpte og forventede vedlikeholdsutgifter frem til flyene leveres.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 58,6 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1720, post 01, for å finansiere utbetaling av feriepenger på sluttbonus.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 56,8 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1720, post 01, for å finansiere strakstiltak og innleie av teknikere for F-35.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 53,7 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1735, post 01, for å finansiere utgifter knyttet til økte drivstoff- og energipriser.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 32,3 mill. mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1720, post 01, for å finansiere utgifter knyttet til forlenget flyplassdrift på Andøya i 2023.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 26,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01, for å finansiere gjenanskaffelse av personlig bekledning og utstyr Norge donerte i 2022.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 15,0 mill. kroner mot en økning på kap. 1700, post 52, for å finansiere et enkeltstående tilskudd til Norges forskningsråd for forskning på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 8,9 mill. kroner mot en økning på kap. 1700, post 60, for å finansiere deler av det foreslåtte tilskuddet til Trøndelag fylkeskommune.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 8,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1760, post 01, for å finansiere tiltak for å øke kapasiteten i investeringsvirksomheten i Forsvarsmateriell.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1700, post 78, for å finansiere økte utgifter i forbindelse med Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjetter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1760, post 01, for å finansiere økt kapasitet til kontraktrevisjon i Forsvarsmateriell.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1760, post 45 økt med 1 495,5 mill. kroner.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 80,0 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1760, post 01, knyttet til refusjoner og salg av tjenester, i hovedsak knyttet til system- og artikkelforvaltning (SAF) og salg av tjenester til Forsvaret.

Det foreslås å øke bevilgningen med 19,1 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1760, post 45, knyttet til høyere inntekter fra royalties enn først budsjettert for 2023.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 4760, post 01 økt med 99,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter

Leveransen av F-16 jagerfly til Romania er forskjøvet med ett år. Leveranse av flyene forventes først i 2024, og midlene kan først inntektsføres når flyene overleveres til Romania, i tråd med avtalene mellom Norge og Romania. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1 008,0 mill. kroner. Forskyvelsen innebærer også en mindre utgiftsreduksjon på kap. 1760, post 01 knyttet til reduksjon i påløpte og forventede vedlikeholdsutgifter, frem til flyene leveres.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 46,3 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsbevilgning på kap. 4791, post 01, knyttet til drift av Redningshelikoptertjenesten. Alle utgifter til drift av Redningshelikoptertjenesten belastes forsvarsbudsjettet på kap. 1791. Om lag ti pst. av bevilgningen budsjetteres over forsvarsbudsjettet, mens de resterende 90 pst. budsjetteres over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, og inntektsføres over Forsvarsdepartementets kap. 4791. Bevilgningsendringen er i hovedsak knyttet til prisstigning og økte utgifter i forbindelse med innfasing av nytt helikopter. Videre omfatter bevilgningsendringen økteutgifter til vedlikehold for levetidsforlengelse av helikopterskrog samt økt personellbehov. Se også omtale under kap. 454, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01, knyttet til økte driftsutgifter for elektroniske sikringstjenester samt ny modell for pensjonsberegning som gir økte timepriser for tjenester levert av Forsvaret.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7,3 mill. kroner mot en økning på kap. 1720, post 01, knyttet til avvikling av horisontal samhandling for tjenester innen kommunikasjonsinfrastruktur levert av Cyberforsvaret.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1791, post 01 økt med 42,8 mill. kroner.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 46,3 mill. kroner mot en tilsvarende utgiftsbevilgning på kap. 1791, post 01. Endringen er i hovedsak knyttet til prisstigning og økte utgifter i forbindelse med innfasing av nytt helikopter. Videre omfatter bevilgningsendringen økte utgifter til vedlikehold for levetidsforlengelse av helikopterskrog samt økt personellbehov. Se også omtaleunder kap. 454, post 01.

Andre saker

Etablering av ny felles rekruttskole på Terningmoen

Ved Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Landmaktsproposisjonen, Prop. 2 S (2017–2018) ble det bl.a. vedtatt at førstegangstjenesten skal videreutvikles og tilpasses Forsvarets krav til reaksjonsevne, operative avdelingers behov for fleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav til kompetanse og kostnadseffektivitet. Et av de sentrale grepene som ble besluttet var å skille rekruttutdanningen ut fra de operative avdelingene i forsvarsgrenene. Basert på en anbefaling fra forsvarssjefens fagmilitære råd i 2019 ble det gjennom Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) vedtatt å etablere en ny felles rekruttskole for Forsvaret på Terningmoen.

I arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak avdekket den forrige regjeringen en feil i plangrunnlaget for etableringen av rekruttskolen som var lagt til grunn i gjeldende langtidsplan, der den planlagte økningen i rekrutter var stipulert for lavt i plangrunnlaget for eiendom, bygg og anlegg (EBA). Det var lagt til grunn en økning til 1100 rekrutter per kontingent fremfor det korrekte antallet 1600. Den forrige regjeringen informerte Stortinget om dette i Prop. 1 S (2021–2022), herunder at det ville kreve at det avsettes ytterligere ressurser i gjennomføringen av tiltaket i perioden etter 2024.

Denne regjeringen har i Prop. 1 S (2022–2023) vist til den forrige regjeringens uttalelser om feil i plangrunnlaget og til andre pågående utredninger i Forsvaret som vil være styrende både for det endelige utdanningsvolumet ved Terningmoen og behovet for å iverksette eventuelle ytterligere tiltak. Det ble lagt til grunn at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget om dette.

Basert på Stortingets vedtak og oppdaterte planforutsetninger har Forsvaret, på oppdrag fra departementet, gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for en helhetlig vurdering av hvordan behovene knyttet til oppbygging og tilrettelegging for soldatutdanning kan gjennomføres innenfor den totale økonomiske rammen som er avsatt i langtidsplanen for gjennomføring av tiltak på Terningmoen.

Konklusjonen fra dette arbeidet er at EBA-behovene knyttet til etableringen ikke er ivaretatt i planrammene, og at forutsetningene som er lagt til grunn i langtidsplanen ikke er tilstrekkelige for å dekke utdanningsbehovet. Alle alternativene i KVU ligger kostnadsmessig betydelig over planrammen på 643 mill. kroner som er avsatt i gjeldende investeringsplan.

Terningmoen når en terskelverdi på støttefasiliteter som sykestue, skytebaner og forpleining når antallet rekrutter blir tilstrekkelig høyt. Det samme gjelder behov for tilpasning og utvikling av teknisk infrastruktur. Økningen i antall rekrutter som skal utdannes har gitt et betydelig større gap mellom tilgjengelig kapasitet og nytt behov og dermed også et større behov for ny infrastruktur på Terningmoen. Generelt sett har det også vært en betydelig prisutvikling i bransjen de siste årene.

Siden Stortingets vedtak om etableringen av en felles rekruttskole har det vært en betydelig utvikling som påvirker det opprinnelige forutsetningsbildet. Feilen i selve plangrunnlaget har også bidratt til å forsterke utfordringen, jf. Prop. 1 S (2021–2022). I sum har dette medført at det er et stort avvik mellom planforutsetningene den forrige regjeringen la til grunn og det behovet som nå fremmes fra Forsvarets side. Dette skaper et krevende utgangspunkt i den videre oppfølgingen av vedtaket.

Forsvaret har derfor anbefalt at det gjøres en fornyet og helhetlig vurdering i det pågående arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd. Forsvarssjefen vil gjøre en fornyet vurdering av forutsetningene for etableringen av en felles rekruttskole på Terningmoen og den videre utviklingen av rekruttutdanningen mer generelt, og vil fremme anbefalinger om dette gjennom sitt fagmilitære råd som skal leveres våren 2023. I den fornyede vurderingen skal det fortsatt ligge til grunn at Terningmoen skal utvikles videre som sentral lokasjon for Forsvarets rekruttutdanning, men også andre alternativer enn Terningmoen skal vurderes helt eller delvis.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om den fremtidige innrettingen av rekruttutdanningen i Forsvaret i lys av anbefalingene fra forsvarssjefen gjennom arbeidet med den kommende langtidsplan for forsvarssektoren.

Tilskudd over kap. 1700, post 71 og post 73 etter Prop. 1 S (2022–2023)

I tillegg til tilskuddsmottakere og formål som er beskrevet i Prop. 1 S (2022–2023) tildeles det tilskudd til følgende tilskuddsmottakere innenfor bevilgningen på kap. 1700, post 71:

• Tilskudd på 0,7 mill. kroner til foreningen Akershus slotts venner fra kap. 1700, post 71. Tilskuddet til foreningen skal bidra til lyssetting av Olav Vs hall på Akershus slott. Olav Vs hall er representasjonslokale for regjeringen og utbedringene av belysningen er en del av den generelle oppgraderingen av belysning på Akershus slott.

• Tilskudd på 1,7 mill. kroner til Nasjonalt senter for aldring og helse (AH) fra kap. 1700, post 71. Formålet med tilskuddet er å bidra til en studie av de helsemessige konsekvensene av å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Prosjektet er et samarbeid mellom AH og Folkehelseinstituttet (FHI), og vil undersøke konsekvensene av å tjenestegjøre i Forsvarets operasjoner i Bosnia, Kroatia, Kosovo og Libanon. Midlene ble opprinnelig tildelt Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Frischsenteret etablerte aldri prosjektet og tilskuddet ble etter avtale med Frischsenteret ikke utbetalt. Prosjektet gjennomføres derfor nå av AH, som vil foreta studien i samarbeid med FHI.

• I Saldert budsjett 2023 ble det statlige investeringsselskapet Investinor tildelt 0,5 mill. kroner for den administrative forvaltningen av norsk deltakelse i NATOs innovasjonsfond. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet med 1,2 mill. kroner til totalt 1,7 mill. kroner. Fondets innretning etableres i 2023 og flere av hovedprosessene er først definert i gjennomføringsåret. Nødvendige bidrag fra Norge er blitt mer omfattende enn det som ble lagt til grunn for tildelingen til Investinor i Saldert budsjett 2023. Tildelingen til Investinor økes derfor for å møte Norges ambisjoner for deltakelse i fondet.

Informasjon om interne endringer på kap. 1720 Forsvaret

Tabell 2.3 viser forsvarssjefens (FSJ) planlagte tildelinger til driftsenhetene på kap. 1720, post 01 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2023, relativt til opprinnelig plan for 2023.

Endringene av disponeringer på kap. 1720, post 01, til driftsenhetene i Forsvaret har bakgrunn i det som er beskrevet tidligere under konsekvensjusteringer, ekstraordinær lønns- og priskompensasjon, samt forslag til merbehov og omdisponeringer. I tillegg kommer interne omdisponeringer innenfor forsvarssjefens handlingsrom på kap. 1720, post 01. De viktigste interne omdisponeringene er omtalt nedenfor:

Fase 1-endringer

Høsten 2022 ble fase 1 i det operative planverket aktivert som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette er en beredskapsheving hvor tiltak og aktiviteter med direkte relevans for situasjonen prioriteres. Forsvarssjefen har relativt vide fullmakter innenfor sitt budsjett til å omdisponere midler i samsvar med situasjonen. Forsvaret planlegger i 2023 å styrke forsyningssikkerheten, IKT-området og personellområdet innenfor eksisterende tildeling.

Styrkingen av disse områdene medfører at Forsvaret vil redusere ambisjonsnivået knyttet til øvelser og trening, og følgelig vil de variable aktivitetsdrevne kostnadene reduseres. Hærens og Luftforsvarets øvingsbudsjett er derfor redusert med henholdsvis 150 og 100 mill. kroner, og i tillegg er 200 mill. kroner avsatt til fellesoperative øvelser omfordelt. Konsekvensene av reduserte øvingsbudsjetter har akseptable konsekvenser i det korte perspektivet, og det er i tillegg fordelaktig å ta ned belastningen på de delene av strukturen der dette er mulig for å redusere slitasje på både personell og materiell. I et lengre perspektiv vil imidlertid redusert øving ha betydelige negative konsekvenser for Forsvarets operative evne.

De omdisponerte midlene fordeler seg med 330 mill. kroner til Forsvarets logistikkorganisasjon for å øke tilgjengelighetene, utholdenheten og reaksjonsevnen på materiellsystemer som kan skape resultater og effekter i det maritime domenet. 120 mill. kroner går til Cyberforsvaret for styrking av IKT-området for å bedre sikkerhetstilstanden.

Avvikling av horisontal samhandling for informasjons- og kommunikasjonstjenester (IKT) fra Cyberforsvaret

Forsvarssjefen har besluttet å avvikle av internfakturering for tjenester innen IKT levert av Cyberforsvaret som et ledd i forenkling av samhandlingen internt i etaten. Cyberforsvaret vil med dette være finansiert gjennom sin tildeling på kap. 1720, post 01. Den største delen av endringene er innenfor kapittelet og samlet vil tildelingen for dette formålet være på om lag 400 mill. kroner. Siden dette også treffer Etterretningstjenesten og Redningshelikoptertjeneste er det også omdisponert midler fra deres budsjettkapitler.

Maritim helikopteraktivitet i Kystvakten

Det er satt av 96 mill. kroner til Kystvakten for operasjoner med maritime helikoptre (NH90). Etter oppsigelse av kontrakten om anskaffelse av NH90-helikoptre er disse tatt ut av drift i Forsvaret og skal på sikt leveres tilbake til leverandøren. Dermed bortfaller behovet i Kystvakten og midlene omdisponeres til andre formål i Forsvaret, blant annet beredskap, øvelser og annen operativ aktivitet.

Ny godtgjøringsmodell for trening av reservister i Heimevernet

Det er inngått en ny avtale for trening av reservister i Heimevernet. Avtalen innebærer at utgiftene for årlig trening øker med om lag 52,4 mill. kroner og midlene overføres fra avsatte midler sentralt i Forsvarsstaben til Heimevernet.

Forsterket maritim aktivitet

For å forsterke maritim aktivitet og nasjonale operasjoner tilføres Sjøforsvaret 20 mill. kroner fra avsatte midler sentralt i Forsvarsstaben.

Concept Development and Experimentation

Budsjettmidlene for Concept Development and Experimentation ble i 2022 flyttet fra Forsvarets forskningsinstitutt til Forsvaret. I Saldert budsjett for 2023 ble tildeling foreløpig lagt til Forsvarets operative hovedkvarter. Nå fordeles midlene til de aktuelle driftsenhetene internt i Forsvaret. Samlet dreier dette seg om 20 mill. kroner.

Sikring av skjermingsverdig infrastruktur/skjermingsverdige objekter

Driftsutgiftene for elektroniske sikringstjenester til skjermingsverdig infrastruktur og skjermingsverdige objekter har økt sammenlignet med det som var lagt til grunn for budsjettet. De økte utgiftene planlegges dekket inn med omdisponeringer i Forsvarets budsjett hvor mesteparten er internt på kap. 1720, post 01, om lag 15,6 mill. kroner.

Fordeling av pensjonspremie fra Forsvarets verksteder og produksjonsstyring

Som følge av den nye modellen for pensjonsberegning har Forsvarets verksteder og produksjonsstyring økt sine timepriser. For å holde denne økningen budsjettnøytral overføres tilsvarende midler til kundene. Dette innebærer flytting av om lag 15 mill. kroner.

Styrking av kompetanse og beredskap vedrørende CBRNE

Endringen er knyttet styrking av den nasjonale kompetansen og beredskapen innenfor fagfeltene kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver (CBRNE). I utgangspunktet var dette en del av tildelingen til Hæren. 13,7 mill. kroner av dette omfordeles til andre driftsenheter i Forsvaret. En del av dette omdisponeres også til Etterretningstjenesten.

2.15 Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Olje- og energidepartementet har oppnevnt et ekspertutvalg som skal vurdere prisfastsettelsen på strøm og som skal levere sin rapport med anbefalinger innen 15. oktober 2023. Ekspertutvalgets hovedoppgave er å utrede og drøfte ulike modeller som kan bidra til mer stabile, forutsigbare og konkurransedyktige priser til husholdninger, industri og næringsliv, samt sikre investeringer i fornybar energi. Sammen med avslutning av arbeidet med energikommisjonen vil Olje- og energidepartementet få økte utgifter til utvalg i 2023.

Ansvaret for forvaltningen av lovregler om arbeidsmiljø, sikkerhet, beredskap og sikring på Petroleumstilsynets ansvars- og tilsynsområde og etatsstyringen av Petroleumstilsynet, overføres fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet med virkning fra 1. juli 2023. Det foreslås å øke bevilgingen med 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet, hvorav 1,5 mill. kroner er rammeoverføring fra kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, post 01 Driftsutgifter. Det vises for øvrig til omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og kap. 1812 Petroleumstilsynet.

Videre foreslås det en rammeoverføring av 52 000 kroner til kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett til medfinansiering av Departementsakademiet i 2023.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 9,4 mill. kroner, inkludert 1,1 mill. kroner i ekstraordinær prisjustering (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1) og 1,3 mill. kroner i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Som følge av overføring av ansvaret for lovregler om arbeidsmiljø, sikkerhet, beredskap og sikring på Petroleumstilsynets ansvars- og tilsynsområder fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, vil Olje- og energidepartementet få økt utredningsbehov.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner, inkludert 0,8 mill. kroner i ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 72

I budsjettet for 2023 er det bevilget 5 mill. kroner i tilskudd for å styrke kompetansemiljø for havvind. I Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet er det beskrevet at det tas sikte på at en nøytral og kompetent regional aktør, som Universitetet i Agder, kan forvalte ordningen. Olje- og energidepartementet vurderer nå om Sørlandets Kompetansefond, en stiftelse etablert av kommunene i Vest-Agder, heller bør forvalte ordningen. Det foreslås på denne bakgrunn å tilføye posten stikkordet «kan nyttes under post 72».

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 85 mill. kroner til grunnundersøkelser for havvindområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Undersøkelsene skal gi informasjon om dybde og havbunn, og er viktig for å velge plassering av vindkraftverkene innenfor prosjektområdene. Videre omfatter bevilgningen bearbeiding, sammenstilling, lagring og tilgjengeliggjøring av data til selskapene. Undersøkelsene vil dekke de utlyste prosjektområdene på Utsira Nord, det som gjenstår for første fase av Sørlige Nordsjø II, samt halve resterende areal i Sørlige Nordsjø II. Statens utgifter til prosjektspesifikke undersøkelser forutsettes tilbakebetalt av selskapene som får tildelt prosjektområder.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner knyttet til rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med forlengelse av Radarsat-avtalen med Canada, jf. nærmere omtale under kap. 922 Romvirksomhet, post 71 Internasjonal romvirksomhet under Nærings- og fiskeridepartementet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 86,9 mill. kroner, inkludert 0,7 mill. kroner i ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1.

Kap. 1812 (Nytt) Petroleumstilsynet

Ansvaret for Petroleumstilsynet mv. overføres fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet med virkning fra 1. juli 2023. Hovedformålet med overføringen er å få en samordnet og helhetlig forvaltning med tydelig ansvarsplassering av lovregler som omhandler tilsyn med arbeidsmiljø, sikkerhet, beredskap og sikring innenfor petroleumssektoren i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge og Europa står i. Olje- og energidepartementet har bred kompetanse og innsikt i petroleumsnæringen, samt sektoransvar for vurderinger av næringens betydning for nasjonal sikkerhet i henhold til sikkerhetsloven.

Overføringen innebærer at det opprettes nye utgifts- og inntektsposter under Olje- og energidepartementet for Petroleumstilsynet, og at midler på tilsvarende poster under Arbeids- og inkluderingsdepartementet overføres til Olje- og energidepartementet. Det samme gjelder endringer for Petroleumstilsynet som følge av ekstraordinær prisjustering, samt kompensasjon til arbeidsgivere i offentlig sektor for økt arbeidsgiveravgift. Videre foreslås det å etablere tilsvarende merinntektsfullmakter for poster tilknyttet Petroleumstilsynet under Olje- og energidepartementet, som er etablert under Arbeids- og inkluderingsdepartementet i dag, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 (Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Det foreslås en bevilgning på 333,7 mill. kroner, inkludert ekstraordinær prisjustering (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1) og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2). Det vises til reduksjon under kap. 642 Petroleumstilsynet, post 01 Driftsutgifter.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 33,1 mill. kroner, inkludert ekstraordinær prisjustering (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1) og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2). Det vises til reduksjon under kap. 642 Petroleumstilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Kap. 4812 (Nytt) Petroleumstilsynet

Post 01 (Ny) Gebyrinntekter

Det foreslås en bevilgning på 82,6 mill. kroner, inkludert ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale under avsnitt 3.1. Det vises til reduksjon under kap. 3642 Petroleumstilsynet, post 03 Gebyr tilsyn.

Post 02 (Ny) Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Det foreslås en bevilgning på 8,5 mill. kroner, inkludert ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale under avsnitt 3.1. Det vises til reduksjon under kap. 3642 Petroleumstilsynet, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen har varslet innføring av en styringsmekanisme for styring av forsyningssikkerheten for kraft. Styringsmekanismen skal gi bedre trygghet i perioder med stor usikkerhet i energimarkedene og består av ulike tiltak som kan tas i bruk når hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å følge opp styringsmekanismen. Det foreslås midler til økt saksbehandlingskapasitet i NVE med å føre tilsyn og kontroll som følge av styringsmekanismen.

NVE har videre økte driftsutgifter knyttet til arbeid med flom og skredforebygging, herunder i forbindelse med beredskapssituasjoner og til gjennomføring av prosjekter som utgiftsføres under post 22 og post 25. Det foreslås å øke bevilgningen for å bedre NVEs prosjektgjennomføring og saksbehandlingskapasitet for å øke fremdriften i NVEs arbeid og bistand for å forebygge flom- og skredskader, blant annet som følge av at sikringstiltakene blir mer komplekse og ressurskrevende.

Videre medfører omlegging av strømstønadsordningen til timesoppløsning mv. økte administrative kostnader for Reguleringsmyndigheten for energi (RME), jf. omtale under kap. 1820, post 26 og 75. NVEs fellesadministrative kostnader øker også.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 14,7 mill. kroner inkludert 4,9 mill. kroner i ekstraordinær prisjustering (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1) og 2,8 mill. kroner i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2). I tillegg er 3,9 mill. kroner omdisponert fra den ekstraordinære prisjusteringen på kap. 1820, postene 45, 60, 72, 73 og 74.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner som følge av ekstraordinær prisjustering.

Videre foreslås det å øke bestillingsfullmakten under posten til 20 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er økt behov for å inngå forpliktelser i forbindelse med gjennomføring av digitaliseringsarbeid i NVE som pågår over flere år, blant annet knyttet til konsesjonsprosessen og kraftsystemutredninger.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

Bevilgningen omfatter utgifter til arbeid med flom- og skredforebygging i regi av NVE. Bevilgningen ble redusert med 100 mill. kroner i 2022 samtidig som bestillingsfullmakten ble økt tilsvarende, jf. Prop. 27 S (2022–2023) og Innst. 121 S (2022–2023). Bakgrunnen var forsinkelser og tidsforskyvning i prosjekter, blant annet som følge av prosesser i kommunene, fremdrift og kapasitet hos entreprenører og konsulenter mv. Det anslås at 56 mill. kroner av bevilgningsreduksjonen i 2022 vil komme til utbetaling i 2023, mens resterende 44 mill. kroner vil komme til utbetaling i senere budsjettår.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen med 5,2 mill. kroner i hovedsak for å dekke inn økte utgifter under kap. 1820, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med netto 56,3 mill. kroner, inkludert 5,5 mill. kroner i ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. I tillegg er 81 000 kroner omdisponert fra den ekstraordinære prisjusteringen på kap. 1820 postene 45, 72, 73 og 74. Bestillingsfullmakten foreslås økt til 224 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Beløpet på bestillingsfullmakten tilsvarer NVEs anslag på udekkede forpliktelser på posten ved utgangen av 2023.

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Omlegging av strømstønadsordningen for husholdninger til en beregning av strømstønad basert på spotprisen time for time i det prisområdet husholdningen tilhører øker risikoen for feilutbetalinger under strømstønadsordningen. Det foreslås derfor midler til økt saksbehandlingskapasitet i Reguleringsmyndigheten for energi for å følge opp og kontrollere at utbetalingene blir riktige, jf. kap. 1820, post 75.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner, inkludert 0,3 mill. kroner i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2).

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Bevilgningen omfatter utgifter til en tilskuddsordning forvaltet av NVE, hvor kommuner kan søke om tilskudd til å utføre sikringstiltak i egenregi. Tilskuddet gis som tilsagn og prosjektet må normalt være gjennomført innen to år fra utgangen av året tilsagnet er gitt. I forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2022 ble bevilgningen til flom- og skredforebygging i regi av kommuner redusert med 100 mill. kroner i 2022 samtidig som tilsagnsfullmakten ble økt tilsvarende, jf. Prop. 27 S (2022–2023) og Innst. 121 S (2022–2023). Bakgrunnen var tidsforskyvninger i prosjekter. Midlene er bundet opp i gitte tilsagn og vil komme til utbetaling i senere budsjettår.

Tilsagnsfullmakten foreslås økt til 260 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Beløpet tilsvarer NVEs anslag på udekkede forpliktelser på posten ved utgangen av 2023.

Post 62 Tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft

I forbindelse med statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt en særavgift for landbasert vindkraft. Avgiften trådte i kraft 1. juli 2022 og i 2022 var avgiftssatsen 1 øre/kWh. Inntektene fra produksjonsavgiften skal tilbakeføres til vertskommunene året etter avgiftsåret. NVE står for tilbakeføring til kommunene over denne posten.

Ved fordeling til vertskommunene vil NVE ta utgangspunkt i den geografiske plasseringen av vindkraftverkene og vindkraftproduksjonen i den enkelte kommune. Det er turbinenes plassering som er avgjørende for hvor produksjonen skal anses å ha funnet sted. Ved fordeling til vertskommunene vil NVE legge til grunn produksjonsdata for det enkelte vindkraftverk slik disse rapporteres i Elhub. Der et vindkraftverk har turbiner i flere kommuner, vil fordelingen skje etter prosentvis andel av installert effekt i de respektive kommunene i henhold til godkjent detaljplan.

For avgiftsperioden i 2022 (fra 1. juli 2022) ble det innbetalt 70,2 mill. kroner, en reduksjon på 12,3 mill. kroner fra Saldert budsjett 2023.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 12,3 mill. kroner.

Post 75 Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Olje- og energidepartementet foreslår flere endringer i strømstønadsordningen for å gjøre ordningen enklere å forstå og mer forutsigbar for den enkelte husholdning, jf. Prop. 116 L (2022–2023) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (timesbasert stønadsberegning mv.). Det foreslås at beregningen av strømstønad endres fra å basere seg på gjennomsnittlig spotpris gjennom måneden til å basere seg på spotprisen time for time i det prisområdet husholdningen tilhører. Det foreslås at endringen skal gjelde fra og med forbruk i september 2023. Det foreslås videre at stønadsgraden økes til 90 prosent for alle måneder fra og med forbruk i juni 2023 og at ordningen forlenges slik at den gjelder forbruk ut 2024. Forbrukstaket på 5 000 kWh holdes fast. Det foreslås i tillegg enkelte andre justeringer i regelverket.

Omlegging av strømstønadsordningen til timesoppløsning mv. vil i de aller fleste tilfeller gi høyere utbetalinger enn med månedssnitt. Hvor mye høyere statens utgifter vil bli, vil avhenge av husholdningenes forbruk, hvordan prisene utvikler seg og hvor store variasjoner det blir i prisene innad i måneden:

• Med timesoppløsning vil husholdningene få dekket en større andel av prisen i høypristimene sammenlignet med i dag. Dersom forbruket i høypristimene øker, vil det innebære ytterligere økte utgifter for staten sammenlignet med dagens innretning.

• Med gjeldende innretting utbetales stønad kun dersom månedlig gjennomsnittlig elspotpris overstiger 70 øre/kWh. En overgang til timesoppløsning fjerner denne terskelen. Olje- og energidepartementet mener det ikke er hensiktsmessig å utbetale strømstønad dersom kraftprisene normaliseres over tid og kun skaper ekstraordinære strømutgifter i svært avgrensede tidsrom i løpet av en måned. Det bør derfor kunne settes en nedre grense for når nettselskapene skal utbetale strømstønad. Olje- og energidepartementet har foreslått en forskriftshjemmel i strømstønadsloven slik at departementet kan fastsette en nedre grense, jf. Prop. 116 L (2022–2023)

• Videre vil økt stønadsgrad til 90 pst. for hele året innebære økte utgifter.

Regjeringen foreslår i tillegg å inkludere husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk med private strømnett i strømstønadsordningen for husholdninger, jf. høring om forslag til endringer i midlertidig forskrift om strømstønad (husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk).

Basert på beregninger med terminprisene per 21. mars 2023 og prissvingningene i 2022, anslås utbetalingene under strømstønadsordningen i 2023 til om lag 18 mrd. kroner. Det er lagt til grunn en stønadsgrad på 80 prosent for april og mai og 90 prosent for resten av året, samt at stønadsordningen baserer seg på månedssnitt fra desember 2022 til og med august 2023 og timesoppløsning fra og med september til november. Kostnadsanslaget er usikkert som følge av stor usikkerhet knyttet til husholdningenes tilpasninger, fremtidige kraftpriser og prissvingninger. I kostnadsanslaget er det ikke tatt hensyn til at omlegging til timesoppløsning vil påvirke husholdningenes forbrukerfleksibilitet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 26,7 mrd. kroner.

Post 76 (Ny) Stønad til husholdninger av nærvarmeanlegg, kan overføres

Husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon (heretter kalt nærvarmeanlegg) faller utenfor både strømstønadsordningen og prisregulering av fjernvarme. Visse typer nærvarmeanlegg har et høyt strømforbruk og mange husholdningskunder. Siden disse husholdningskundene faller utenfor strømstønadsordningen, foreslås det etablert en egen stønadsordning for husholdninger av nærvarmeanlegg.

Det foreslås å bevilge 60 mill. kroner til en ny søknadsbasert strømstønadsordning for husholdningskunder av nærvarmeanlegg, inkludert administrative kostnader til etablering og drift av ordningen. Kostnadene ved nærvarmeordningen er usikre, herunder må det kartlegges hvor mange husholdninger som vil være stønadsberettigede og geografisk plassering av nærvarmeanleggene. Kostnadene vil avhenge av både fremtidig strømpris og hvor mange nærvarmekunder som omfattes av ordningen.

Ordningen skal bidra til å redusere utgiftene til oppvarming for husholdninger av nærvarmeanlegg (fjernvarmeanlegg uten konsesjon) som baserer sin varmeproduksjon på elektrisitet.

NVE og Enova samarbeider om å etablere stønadsordningen med tilhørende kriterier for tildeling, løsninger for søknadsbehandling, utbetaling av stønad, oppfølging og kontroll. Et forslag til innretning på stønadsordningen vil sendes på høring før sommeren og det tas sikte på at ordningen er etablert høsten 2023. Ordningen vil være tilbakevirkende og vil dekke forbruk fra og med november 2022.

Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Post 50 Forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner på grunn av en rammeoverføring til kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader på Kunnskapsdepartementets budsjett. Rammeoverføringen skal benyttes til kunnskapsinnhenting og studier til bruk i Energi21-styret og -sekretariatets arbeid med oppfølging og utvikling av Energi21-strategien.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 6,9 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter under kap. 1800, post 01 og kap. 1850, post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 13,4 mill. kroner, inkludert 21,2 mill. kroner i ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale under avsnitt 3.1.

Post 70 Gassnova SF

Gassnova har ansvar for sentrale deler av oppfølgingen av Langskip. Utviklingen i CO₂-fangstprosjektet til Hafslund Oslo Celsio har våren 2023 ført til økt ressursbehov for Gassnova til oppfølging og kvalitetssikringsaktiviteter, jf. nærmere omtale under post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 7,1 mill. kroner, inkludert 2,1 mill. kroner i ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale under avsnitt 3.1.

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overføres

CO₂-fangstprosjektet til Norcem (Heidelberg Materials)

I Prop. 1 S (2022–2023) ble det redegjort for kostnadsøkninger i CO₂-fangstprosjektet til Norcem. Det ble gjennomført en ekstern kvalitetssikring etter statens prosjektmodell av kostnadsøkningene i januar 2022. Leverandører til Norcem varslet sommeren 2022 om ytterligere kostnadsøkninger som skyldes forstyrrelser i leveranser på grunn av pandemien og krigen i Ukraina. I mars 2023 ble det gjennomført en ny ekstern kvalitetssikring, som viste en samlet forventet kostnadsøkning på om lag 1,3 mrd. 2023-kroner (P50) siden KS2, som ble gjennomført i 2020 og som lå til grunn for Stortingets fullmakt om tilskudd til prosjektet. Estimatet det antas 85 prosent sannsynlighet for ikke å overskride (P85), er om lag 800 mill. 2023-kroner høyere enn i KS2 fra 2020.

Norcem har gjennomført en fremdriftsanalyse som viser forventet ferdigstillelse av prosjektet 1. mars 2025. Dette er om lag seks måneder senere enn opprinnelig estimat. Ekstern kvalitetssikrers vurdering er at det er sannsynlig med senere ferdigstillelse fordi prosjektet er det første i sitt slag, og at det dermed er risiko i forbindelse med testing og oppstart.

Når det er klart at kostnadene i prosjektet vil komme til å overskride maksimalbudsjettet (P85) i tilskuddsavtalen, er partene ikke forpliktet til å videreføre prosjektet, men skal i fellesskap søke en omforent løsning. Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader.

Olje- og energidepartementet og Norcem har forhandlet om håndteringen av kostnadsoverskridelsene og kommet frem til et forslag til løsning som innebærer at Norcem forplikter seg til å ferdigstille prosjektet, med unntak for enkelte ekstraordinære situasjoner. Med forslaget til løsning skal Norcem dekke overskridelsene mot at staten gir et oppstartstilskudd på 150 mill. kroner (løpende) som utbetales ved utskiping av den første lasten med CO₂. For hver dag etter 1. mai 2025 hvor første utskiping ikke er gjennomført, reduseres oppstartstilskuddet med 1 mill. kroner (løpende). I tillegg endres overskuddsdelingsmekanismen i avtalen, som vist i tabellen under, slik at staten får en mindre del av en eventuell oppside i prosjektet dersom gjennomsnittlig årlig realavkastning i tilskuddsperioden blir høy. Statens andel av et eventuelt overskudd over 16 pst. avkastning er uendret.

I henhold til inngått tilskuddsavtale er staten forpliktet til å dekke kostnader for covid-19 force majeure på 92 mill. 2022-kroner. Stortinget bevilget midler til å dekke disse kostnadene i forbindelse med revidert budsjett for 2022. Som del av avtalen vil selskapet ikke kunne kreve ytterligere tilskudd til dekning av covid-19-kostnader.

Det foreslås på denne bakgrunn en tilsagnsfullmakt på 150 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. En endring av statsstøtteavtalen må forelegges EFTAs overvåkingsorgan ESA.

CO₂-fangstprosjektet til Hafslund Oslo Celsio

Staten, ved Olje- og energidepartementet, inngikk 29. juni 2022 en tilskuddsavtale med Hafslund Oslo Celsio (Celsio) om finansiering av et CO₂-fangstprosjekt ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, jf. Prop. 115 S (2021–2022). Planlagt oppstart av fangstanlegget var sommeren 2026. I tilskuddsavtalen mellom staten og Celsio er maksimalbudsjettet for investeringskostnader totalt 5,55 mrd. 2022-kroner (P85). Maksimal statlig investeringsstøtte er 2,15 mrd. 2022-kroner, og maksimal statlig driftsstøtte er 1,35 mrd. 2022-kroner samlet over driftsperioden, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet. I tillegg gir staten tilskudd for fanget CO₂ som ikke er kvotepliktig.

Olje- og energidepartementet ble 17. mars 2023 varslet om at det pågående arbeidet med en halvårlig kostnads- og usikkerhetsanalyse viste at oppdaterte kostnadsestimater kom til å overskride maksimalbudsjettet i tilskuddsavtalen. Celsio leverte 5. april 2023 endelig kostnads- og usikkerhetsanalyse. Den viste betydelig overskridelse av kostnadsestimatet som lå til grunn for maksimalbudsjettet og forsinkelse i prosjektet. Selskapet vurderer endringer i prosjektkonsept og leverandørkontrakter for å få ned kostnadene. Celsios estimater viser at dersom prosjektet hadde blitt videreført med dagens prosjektgrunnlag, ville forventede samlede investeringskostnader vært i overkant av 8 mrd. kroner, som er om lag 3 mrd. kroner høyere enn ved investeringsbeslutning. Endringer i valutakurser utgjør om lag 600 mill. kroner av kostnadsøkningen.

Det er Celsio som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Selskapet har stanset inngåelse av alle nye kontrakter. For å ha et fullstendig beslutningsgrunnlag for en eventuell videreføring av prosjektet, vil det være nødvendig å modne prosjektgrunnlaget til et forprosjektnivå. Det vil innebære kostnader for selskapet som ikke er dekket av statsstøtteavtalen.

Prosjektets fremdrift er ved utgangen av mars 2023 om lag 5 prosent av gjennomføringsfasen. Selskapet har brukt om lag 10 prosent av den samlede investeringsrammen.

Kostnadsøkningene og forsinkelsen skyldes ikke CO₂-fangstteknologien. De økte kostnadene og forsinkelsen skyldes ifølge Celsio omlokalisering av utskipningsanlegget, eiendomskostnader, infrastruktur for tilgang til strøm og styrking av prosjektorganisasjonen. Celsio viser også til økte energi- og materialkostnader og valutaeffekter.

Når det er klart at kostnadene i prosjektet vil komme til å overskride maksimalbudsjettet (P85) i tilskuddsavtalen er ikke partene forpliktet til å videreføre prosjektet, men skal i fellesskap søke en omforent løsning. Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader. Olje- og energidepartementet har orientert selskapet om at det ikke kan forvente økte finansieringsbidrag fra staten.

Tilskuddsavtalen gir selskapet rett på statsstøtte til etablering av et CO₂-fangstprosjekt i henhold til en avtalt arbeidsbeskrivelse, samt til visse kunnskapsdelings- og gevinstrealiseringsaktiviteter. I visse tilfeller er avviklingskostnader støtteberettiget. Olje- og energidepartementets vurdering er at øvrige kostnader i etableringsfasen ikke er støtteberettiget, herunder eventuelle kostnader som påløper mens prosjektet er satt på vent og kostnader til å utarbeide et nytt eller betydelig endret prosjekt.

Olje- og energidepartementet er i dialog med selskapet om prosjektet. En forskyvning, slik Celsio har foreslått, vil føre til et lavere bevilgningsbehov i 2023. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsendringer som følge av dette, senest i forbindelse med nysalderingen 2023. Kostnadene Celsio pådrar for å modne prosjektet og sikre finansiering må dekkes av selskapet.

Northern Lights-prosjektet videreføres som planlagt. Prosjektene til Northern Lights og Norcem er ved utgangen av mars hhv. 83 og 56 prosent ferdigstilt.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Olje- og energidepartementet har stilt garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som kan oppstå som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS. Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Garantiprovisjonen anslås til 2 mill. kroner i 2023 basert på oppdatert premieanslag, en økning på 0,3 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 0,3 mill. kroner.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Gebyrinntekter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 32,4 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med at NVEs tilsyn med vedlikehold og modernisering av elektriske anlegg, tilsyn med fjernvarme og miljøtilsyn, som frem til nå har vært budsjettert som gebyrer, fremover skal budsjetteres og innkreves som sektoravgift, jf. omtale under kap. 5582, post 72.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Post 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 51 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med at sektoravgifter fra revidert konsesjon for regulering av vassdragene Røssåga og Tokke-Vinje ble innbetalt i 2022 istedenfor 2023 som opprinnelig budsjettert, jf. Prop. 27 S (2022–2023) og Innst. 121 (2022–2023).

Post 72 Sektoravgifter under Norges vassdrags- og energidirektorat

Det ble i Prop. 1 S (2022–2023) varslet et lov- og forskriftsarbeid hvor det tas sikte på å endre enkelte tilsynsordninger under NVE som i dag budsjetteres som gebyr, til å bli administrert og budsjettert som sektoravgift. Videre ble det varslet at Olje- og energidepartementet tar sikte på å komme tilbake til budsjettmessige konsekvenser som følge av omleggingen fra gebyr- til sektoravgiftfinansiering i revidert budsjett 2023.

I desember 2022 fremmet Olje- og energidepartementet lovproposisjonen Prop. 37 L (2022–2023) Endringar i vassdragsreguleringsloven, energiloven og vannressursloven (kostnadsdekning for tilsyn og kontroll), med forslag til endringer i relevant lovgivning slik at tilsynsordningene skal kunne budsjetteres og innkreves som sektoravgift. Det ble i Prop. 37 L (2022–2023) redegjort for at forslag til ny forskrift om sektoravgifter for dekning av kostnader til tilsyns- og kontrollarbeidet til direktoratet vil kunne resultere i endringer med tanke på fordeling av kostnader mellom konsesjonærene. Proposisjonen er behandlet av Stortinget, jf. Innst. 216 L (2022–2023), og det tas sikte på ikrafttredelse av lovendringene fra 1. juli 2023.

Endringene medfører at NVEs tilsyn med vedlikehold og modernisering av elektriske anlegg, tilsyn med fjernvarme og miljøtilsyn som er opprinnelig anslått til 32,4 mill. kroner i 2023 og som frem til nå har vært budsjettert som gebyrer, fremover skal budsjetteres og innkreves som sektoravgift, jf. kap. 4820, post 01.

NVEs kostnader for tilsyn og kontroll består av direkte kostnader til tilsyn, samt indirekte kostnader. Det er gjennomført nye og oppdaterte beregninger hvor det i løpet av de siste årene har blitt avdekket at NVEs faktiske kostnader ved tilsyn er høyere enn det som har blitt utfakturert gjennom gebyrer. Videre viser NVEs gjennomgang en nedgang for enkelte sektoravgifter (beredskapstilsyn) og en økning for andre sektoravgifter, særlig når det gjelder miljøtilsyn. Øvrige tilsynsområder (damtilsyn, elektriske anlegg og fjernvarme) viser mindre endringer. Med bakgrunn i oppdatert kostnadsgrunnlag basert på regnskapet for 2022, anslås det at NVE vil innkreve netto 9,6 mill. kroner i økte sektoravgifter i forbindelse med tilsyns- og kontrollvirksomheten i 2023.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 42 mill. kroner.

Post 75 (Ny) Sektoravgifter under Petroleumstilsynet

Det foreslås en bevilgning på 132,3 mill. kroner, inkludert ekstraordinær prisjustering, jf. nærmere omtale under avsnitt 3.1. Det vises til reduksjon under kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift.

Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

Konsernets overskudd etter skatt for 2022, justert for endring i saldo for mer- og mindreinntekt etter skatt, utgjør 592 mill. kroner. For regnskapsåret 2022 er utbyttet fastsatt til 50 prosent av konsernets årsresultat.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 586 mill. kroner, til 296 mill. kroner. Reduksjonen i konsernets overskudd skyldes i hovedsak økte systemdriftskostnader, det vil si systemtjenester Statnett bruker for å opprettholde momentan balanse i kraftnettet og tilfredsstillende leveringskvalitet. Økte systemdriftskostnader i 2022 vil først innvirke på Statnetts inntektsramme med to års etterslep. I tillegg var det en økning i øvrige driftskostnader som følge av ekstraordinære prisøkninger på strøm, transport og driftstjenester.

Statnett mottok i 2022 ekstraordinært høye merinntekter fra flaskehalsinntekter som følge av store prisforskjeller internt i Norge og med utlandet. Merinntektene påvirker ikke utbyttegrunnlaget til Statnett. Ekstraordinære merinntekter fra flaskehalsinntekter i 2022 og 2023 utbetales til nettselskapene for å redusere nettleien for forbrukere i de sørlige prisområdene i Norge.

Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak om strømstønad til husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk

Det vises til anmodningsvedtak nr. 158, 1. desember 2022:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger tilkoblet mindre, private strømnett, kan motta strømstøtte på linje med andre, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av januar 2023.»

Olje- og energidepartementet sendte 31. mars på høring forslag til endringer i midlertidig forskrift om strømstønad hvor husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk med private strømnett inkluderes i strømstønadsordningen for husholdninger, jf. kap. 1820, post 75 Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter.

Oppfølging av anmodningsvedtak om strømstønad til husholdninger av nærvarmeanlegg

Det vises til anmodningsvedtak nr. 159, 1. desember 2022:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som får sin oppvarming fra nærvarmeanlegg, kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger innen utgangen av 2022.»

Det vises til forslag om å bevilge 60 mill. kroner til en ny søknadsbasert strømstønadsordning for husholdningskunder av nærvarmeanlegg som baserer seg på strøm under kap. 1820, ny post 76 Stønad til husholdninger av nærvarmeanlegg.

Oppfølging av anmodningsvedtak om strømstønad til husholdninger med fast bopel i fritidsboliger

Det vises til anmodningsvedtak nr. 160, 1. desember 2022:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som reelt sett har fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av 2022.»

Departementet vedtok 8. februar 2023 endringer i midlertidig forskrift om strømstønad, som på nærmere vilkår inkluderer de som bor fast i fritidsbolig i strømstønadsordningen for husholdninger.

Oppfølging av anmodningsvedtak om kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer

Det vises til anmodningsvedtak nr. 701, 10. juni 2022:

«Stortinget ber regjeringen utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer og ber regjeringen komme med en utredning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Strømnettutvalget la frem sin utredning, NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, 14. juni 2022 og Energikommisjonen leverte sin utredning, NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere, 1. februar 2023. Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet ble lagt frem 19. april 2023, som en del av oppfølgingen av Strømnettutvalgets rapport.

Strømnettutvalget utredet og anbefalte en rekke tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettiltak og forbedre systemet med tilknytningsplikt. Energikommisjonens oppgave var blant annet å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft. Kommisjonen peker på behov for mer nett, mer kraftproduksjon og mer energieffektivisering og stilte seg bak Strømnettutvalgets anbefalinger.

Regjeringen vil at rikelig tilgang på fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og bidra til positiv samfunnsutvikling i hele landet. Olje- og energidepartementet arbeider med å følge opp Strømnettutvalget og Energikommisjonen, og har allerede iverksatt flere tiltak.

I NVEs innspill til departementet i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2024 er det estimert at totale investeringer i transmisjons-, regional- og distribusjonsnettet vil være mellom 15 og 20 mrd. kroner per år de kommende årene. Økt elektrifisering og nytt kraftforbruk er, sammen med behov for reinvesteringer, sterke drivere for investeringene i nettet. Over hele landet står det mange nærings- og industrikunder i kø for å få tilknytning til nettet. De omfattende planene om utbygging av uregulerbar kraft, elektrifisering og økt kraftforbruk til nyetableringer av industri vil i sum utløse investeringer utover de lokale forsterkningene som kreves for å tilknytte hvert enkelt prosjekt.

Høsten 2022 sendte Olje- og energidepartementet en bestilling til NVE, der direktoratet blant annet ble bedt om å oppdatere søknadsveiledere for nettanlegg og å kontinuerlig vurdere forenklinger i saksbehandlingen, herunder videreutvikle hurtigsporet for små og/eller enkle saker. NVE har nå tydeliggjort hvilke krav konsesjonssøknader må oppfylle for å kvalifisere til hurtigsporet. Blant annet kan det ikke være vesentlige innvendinger mot planene, virkningene av tiltaket må være små og avklart og søknadene må ha god kvalitet. Hurtigsporet er aktuelt for anlegg som legger til rette for tilknytning av industriaktører, men ikke begrenset til slike anlegg.

Det er videre lagt til rette for at saker som krever ordinær saksbehandling, med høringsrunder og grundigere utredninger, skal gå fortere. For å få ned køen av konsesjonssøknader er det vedtatt et betydelig ressursløft for konsesjonsmyndighetene i statsbudsjettet for 2023, som betyr at både NVE og Olje- og energidepartementet vil øke saksbehandlingskapasiteten til konsesjonssaker, samtidig som NVE tildeles økte midler til digitalisering av nettplanlegging og konsesjonsbehandling. I tillegg er det prioritert midler for å håndtere oppgaver på havvindområdet, økt analysekapasitet i NVE og videreutvikling av kraftmarkedsmodeller.

I handlingsplanen for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet varsler regjeringen ytterligere grep for å legge til rette for en raskere konsesjonsprosess av nettanlegg. Eksempelvis varsler regjeringen at 132 kV-ledninger opp til 50 km fritas fra meldeplikt. Nettselskapene oppfordres til å omsøke nettiltak i forkant av behovet, og planen tydeliggjør at konsesjonsmyndighetene kan gi betingede konsesjoner som nettselskapene kan ta i bruk når behovet blir mer sikkert. Det legges også til rette for en mer effektiv utnyttelse av nettet, blant annet ved å varsle en rekke forskriftsendringer. Olje- og energidepartementet vil blant annet foreslå forskriftsendringer som innebærer at nettselskapene skal ta hensyn til prosjektets modenhet når nettselskapene skal fordele kapasitet, og at nettselskapene skal utarbeide en nøytral og ikke-diskriminerende praksis for vurdering av modenhet. Utforming av kriteriene skal bidra til prioritet for eksisterende virksomhet slik at denne kan vokse og omstille seg, dernest legge til rette for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping i tråd med regjeringens veikart for grønt industriløft.

Regjeringen arbeider for å legge til rette for økt kraftproduksjon, inkludert en ambisjon om å tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040. Våren 2023 har regjeringen utlyst områder tilknyttet Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Olje- og energidepartementet har bedt NVE å gjenoppta behandlingen av nye vindkraftprosjekter i kommuner som selv ønsker dette, samtidig som det er lagt frem forslag om lovendringer for i større grad å innlemme vindkraft i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 111 L (2022–2023) Endringer i energiloven og plan- og bygningsloven (vindkraft på land). Departementet skal også gjennomføre en kartlegging av regulatoriske barrierer for lokal energiproduksjon. Dette inngår som en del av arbeidet med å følge opp Energikommisjonens anbefalinger.

Oppfølging av anmodningsvedtak om å prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere

Det vises til anmodningsvedtak nr. 731, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen, i etterkant av at Strømnettutvalget kommer med sine anbefalinger i juni 2022, vurdere og fremme forslag som sørger for at NVE gjennom forskrifter prioriterer hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Strømnettutvalgets rapport NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, ble lagt frem 14. juni 2022. Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet ble lagt frem 19. april 2023, som en del av oppfølgingen av Strømnettutvalgets rapport.

Nettkapasitet bør i størst mulig grad reserveres og fordeles til kunder som gjennomfører sine prosjekter. I regjeringens handlingsplan varsles det derfor at Olje- og energidepartementet vil foreslå forskriftsendringer som innebærer at nettselskapene skal ta hensyn til prosjektets modenhet når de fordeler kapasitet, og at de utarbeider en nøytral og ikke-diskriminerende praksis for vurdering av modenhet. Utforming av kriteriene skal bidra til prioritet for eksisterende virksomhet slik at denne kan vokse og omstille seg, dernest legge til rette for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping i tråd med regjeringens veikart for grønt industriløft.