3 Andre saker

3.1 Ekstraordinær lønns- og prisjustering av statsbudsjettet

Den kraftige og uventede oppgangen i prisstigningen gjennom fjoråret ble ikke fanget opp i budsjettet. Dette har gitt en utilsiktet innstramming i statlige virksomheter og overføringer over statsbudsjettet. Regjeringen foreslår derfor en ekstraordinær lønns- og prisjustering av statsbudsjettet for 2023 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen er gjennomført som en teknisk endring basert på samme praksis som for den ordinære prisomregningen i budsjettprosessen. Grunnlaget er bevilgningen per post i saldert budsjett. Justeringene er basert på økningen i anslagene for lønns- og prisveksten i 2023 som lå til grunn for prisomregningen av budsjettet, til anslagene som ligger til grunn for revidert nasjonalbudsjett. For statlige bruttobudsjetterte virksomheter er det den delen av driftsbevilgningen som knytter seg til kjøp av varer og tjenester som prisjusteres. Disse virksomhetene vil som vanlig bli kompensert for lønnsveksten basert på det faktiske utfallet av det sentrale lønnsoppgjøret.

Anslaget for konsumprisveksten (KPI) i 2023 er oppjustert fra 2,8 pst. i nasjonalbudsjettet til 5,4 pst. nå. Mens den uventet høye prisstigningen i 2022 særlig skyldtes økte energipriser og importpriser, skyldes oppjusteringen i 2023 mer innenlandsk prisvekst, spesielt på matvarer, mens både elektrisitets- og drivstoffpriser ser ut til å falle fra 2022 til 2023.

Et stramt arbeidsmarked med lav ledighet og knapphet på arbeidskraft har bidratt til å trekke opp lønnsveksten. Lønnsveksten anslås nå til 5 ¼ i 2023, opp fra anslaget på 3,5 pst. i nasjonalbudsjettet.

Kommunesektoren har merinntekter gjennom vekst i skatteinngangen på 4,3 mrd. kroner som delvis motsvarer kostnadsveksten grunnet økt lønns- og prisvekst på 6,9 mrd. kroner. Det foreslås derfor en kompensasjon til kommunesektoren på 2,6 mrd. kroner, tilsvarende differansen mellom anslått kostnadsvekst og anslått merskattevekst i kommunesektoren samlet sett.

Ytelser under folketrygden som reguleres basert på veksten i folketrygdens grunnbeløp (G), samt ytelser som reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, blir på vanlig måte justert fra 1. mai. Dette gjelder blant annet alderspensjon, arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd, kvalifiseringsstønad, etterlatteytelser, barnepensjon, overgangsstønad, adopsjonsstønad og menerstatning ved yrkesskade. Andre ytelser og stønader som justeres med KPI, blir som hovedregel justert med oppdaterte prisvekstanslag fra tidspunktet det er praktisk mulig i 2023. Utdanningsstøttesatsene i Lånekassen øker med 7 pst. for studieåret 2023–24, i tråd med vedtatt budsjett.

For bistandsbudsjettet omfatter den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen driftspostene, men ikke tilskuddspostene. Bistandsbudsjettet øker med om lag 1,8 mrd. kroner med regjeringens forslag i forbindelse med RNB. Til sammen øker bistandsbudsjettet med om lag 14,3 mrd. kroner med forslagene som er vedtatt eller fremmet så langt i år, fra 44,2 mrd. kroner i Saldert budsjett 2023 til 58,5 mrd. kroner nå.

Den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av statsbudsjettet som foreslås utgjør til sammen 14,9 mrd. kroner. Bevilgningsendringene per kapittel og post som følge av justeringen fremgår av vedlegg 3.

3.2 Kompensasjon til offentlige arbeidsgivere for midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Det ble i statsbudsjettet for 2023 foreslått og vedtatt en midlertidig økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Det er avsatt midler i statsbudsjettet til kompensasjon til arbeidsgivere i offentlig sektor for den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen konkrete bevilgningsendringer på kapittel og post.

Finansdepartementet har i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utarbeidet en metode for datauttrekk basert på erfaringstall, som danner grunnlag for kompensasjonsberegningene. Det tas utgangspunkt i hva grunnlaget for beregning av ekstra arbeidsgiveravgift ville vært beregnet på faktiske lønnsdata for den enkelte virksomhet for 2022. Grunnlaget er deretter justert opp med anslått lønnsvekst fra 2022 til 2023. For helseforetakene er det gjort egne beregninger med utgangspunkt i data for sektoren.

Kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift utgjør 1,3 mrd. kroner samlet. Av dette utgjør kompensasjonen til statlige virksomheter 624,1 mill. kroner og kompensasjonen til helseforetakene 653,4 mill. kroner. Kommunesektoren blir kompensert gjennom kompensasjonen for kostnadsveksten, som hensyntar økte utgifter til arbeidsgiveravgift, jf. omtale over i avsnitt 3.1. Bevilgningsendringene per kapittel og post som følge av kompensasjonen fremgår av vedlegg 3.

3.3 Oppdatering av Veileder i statlig budsjettarbeid og forslag til endringer i bevilgningsreglementet

Finansdepartementet utgir Veileder i statlig budsjettarbeid, som sist ble oppdatert mars 2014. Veilederen gir i del I en oversikt over statsbudsjettets funksjoner og budsjettsyklusen fra forberedelsen av et budsjett til budsjettåret er passert og Riksrevisjonen har kontrollert regnskapet. Del II inneholder kommentarer til bevilgningsreglementets bestemmelser fastsatt av Stortinget, senest med endringer vedtatt 26. mai 2005.

Veilederen er basert på Stortingets bevilgningsreglement og på regelverk som Kongen og Finansdepartementet har fastsatt med hjemmel i reglementet. Bevilgningsreglementet er ikke endret siden forrige utgave av veilederen. Det har imidlertid skjedd enkelte endringer i annet regelverk og ordninger som den omtaler. Finansdepartementet har på den bakgrunn oppdatert veilederen der slike endringene er innarbeidet, og legger opp til å publisere den oppdaterte veilederen i løpet av juni i år. Stortinget ble varslet om arbeidet med å oppdatere veilederen i Gul bok 2023.

Endringer i veilederen

Finansdepartementet har oppdatert henvisninger til andre dokumenter (lover, rundskriv, SMKs hefter, mv.), og oppdatert teksten med de senere års endringer i budsjettprosess og rammeverk. Et utkast til oppdatert veileder har vært forelagt departementene, Riksrevisjonen og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Det kom noen forslag til justeringer, som i hovedsak er innarbeidet i den oppdaterte veilederen.

Det er ingen nye, substansielle endringer som introduseres i den oppdaterte veilederen. De viktigste endringene er som følger:

• Omtale av låneforbudet i lov om Statens pensjonsfond § 7, som ble innført i 2019

• Nytt punkt om regjeringens budsjettstrategikonferanse

• Endret omtale av utredningsinstruksen, som ble revidert i 2016

• Ny tekst om budsjettering av lånetransaksjoner, i tråd med omtale i Gul bok 2023

• Ny og bearbeidet tekst om selvassuranse og gjenanskaffelse, i tråd med omtale i RNB 2019, jf. Prop. 114 S (2019–2019)

• Justert tekst om investeringsfullmakter (tidligere anleggs-, bygge- investeringsfullmakter)

• Flyttet og justert tekst om forvaltningsbedrifter, jf. nytt vedlegg III

Forslag til endringer i bevilgningsreglementet

Det foreslås ikke substansielle endringer i bevilgningsreglementet. Det foreslås imidlertid å oppdatere § 12 (nødsfullmakter) med riktig betegnelse på statsforvalteren (tidligere fylkesmannen). Det foreslås også å oppjustere terskelverdien i fullmakten til Kongen i § 11, andre ledd 11 om å samtykke i at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning, fra fem til ti mill. kroner.

Finansdepartementet legger videre opp til å fremme en kongelig resolusjon om å oppjustere fullmakten til Finansdepartementet i § 11, tredje ledd, jf. Finansdepartementets rundskriv R-110 og kgl.res. av 2. desember 2005, fra to til tre mill. kroner.

Disse to oppjusteringene gjenspeiler i hovedsak prisutviklingen i samfunnet siden fullmaktsbeløpene i det gjeldende reglementet ble fastsatt. Finansdepartementet mener at saker om overskridelse i hovedsak bør avgjøres av Stortinget og Kongen i statsråd og at departementets fullmakt fastsatt ved kongelig resolusjon bør holdes relativt lav.

Samferdselsdepartementet, Riksrevisjonen og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har stilt spørsmål om bevilgningsreglementet § 13 fjerde ledd punkt 2 bør endres slik at rapportering til statsregnskapet av samtykke til å pådra forpliktelser til investeringsprosjekter fremgår eksplisitt av reglementet. Finansdepartementet vil vurdere dette nærmere.