9 Merknader til lovforslaget

Spesialisthelsetjenesteloven

Til § 3-11

I tredje ledd andre punktum endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, og det henvises til pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 annet ledd. Se punkt 4.2.

Psykisk helsevernloven

Til § 1-1

I formålsbestemmelsens første ledd tas det inn at loven skal sikre helsehjelp av god kvalitet. Det tas også inn at lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient, nærmeste pårørende og helse- og omsorgstjenesten, og at det er et formål å fremme riktig bruk av tvang. Se punkt 4.1.

Til § 1-2

I andre og tredje ledd tilpasses begrepsbruken forslagene om at det ikke lenger skal være nødvendig å treffe tvangsvedtak etter psykisk helsevernloven for pasienter med alvorlig sinnslidelse som mangler beslutningskompetanse, men ikke motsetter seg. Se punkt 6.1.

Til § 2-1

I første ledd nytt andre punktum tas det av informasjonshensyn inn en bestemmelse om at undersøkelse og behandling av pasienter som mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen, også kan skje etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6. Dette er en konsekvens av forslaget om å oppheve særregelen i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 femte ledd om at undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse, bare kan skje med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel 3.

Det vil dermed bli tre grupper som kan være innlagt i psykisk helsevern: Pasienter som er lagt inn på grunnlag av samtykke, pasienter som mangler beslutningskompetanse og er innlagt etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 og pasienter innlagt etter psykisk helsevernloven §§ 3-2 og 3-3.

Forslaget legger opp til en større frihet for tjenestene til å velge mellom to forskjellige lovgrunnlag for å gi helsehjelp til pasienter med en «alvorlig sinnslidelse» som mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen:

• pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6

• tvangshjemlene i psykiske helsevernloven.

Alle reglene om bruk av tvang under gjennomføring av psykisk helsevern gjelder for pasienter under tvungent psykisk helsevern. For pasienter som er innlagt i psykisk helsevern med grunnlag i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 vil rettstilstanden følge av psykisk helsevernloven § 1-1a andre ledd. I tillegg vil anvendelsen av reglene i psykisk helsevernloven kapittel 4 være begrenset av at pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 bare gjelder så lenge pasienten ikke motsetter seg helsehjelpen.

Se punkt 6.1.

Til § 3-2

I første ledd nr. 3 endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Til § 3-3

I nr. 4 endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Til § 3-3 a

I nytt fjerde ledd lovfestes faglig ansvarliges ansvar for å vurdere om en pasient utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Vurderingen skal gjøres dersom pasienten opptrer truende eller utøver vold og dersom pasienten tidligere har opptrådt truende eller har utøvd vold.

Etter nytt femte ledd skal faglig ansvarlig i situasjonene som beskrives i fjerde ledd vurdere om det skal gjøres en voldsrisikoutredning og eventuelt utarbeides en risikohåndteringsplan.

Sinne knyttet til selve tvangsinnleggelsen vil ofte ikke være tilstrekkelig til at farevilkåret er oppfylt eller at det gjennomføres en voldsrisikoutredning eller utarbeides en risikohåndteringsplan.

I nytt sjette ledd lovfestes det at faglig ansvarlig skal vurdere om det er behov for å innhente opplysninger fra nærmeste pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste og andre relevante instanser i forbindelse med vurderingen av farevilkåret i lovens §§ 3-2 og 3-3 og vilkåret om manglende beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3.

Se punkt 7.3.

Til § 3-4

I første ledd utvides forbudet mot direkte overføring til tvungent psykisk helsevern (konverteringsforbudet) til å omfatte pasienter som er under psykisk helsevern med grunnlag i beslutning etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6. Se punkt 6.1.

Til § 3-5

I tredje ledd nytt andre punktum lovfestes det at vurderingen av om pasienten skal overføres til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon skal gjøres i samråd med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forslaget gir ikke kommunen en vetorett mot overføringen. Konsekvensen av at kommunen ikke bidrar med tjenester som spesialisthelsetjenesten mener er nødvendige for at det skal være forsvarlig å overføre pasienten kan imidlertid som i dag, bli at pasienten må bli værende i døgninstitusjon. I tredje ledd tredje punktum (nåværende andre punktum) utvides gruppen av pårørende det skal tas hensyn til i vurderingen av om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal gjennomføres uten døgnopphold i institusjon. Se punkt 7.4.

Til § 4-2 a

Paragrafen er ny. Det tydeliggjøres at lovens vilkår må være oppfylt under hele gjennomføringen av et tvangsvedtak. Endringen fører ikke til realitetsendringer. Se punkt 5.1.

Til § 4-4

I første ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring. Se punkt 4.2.

Til ny § 4-4 b

Paragrafen er ny. Den lovfester og avgrenser adgangen til å bruke elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten samtykke. Det kreves ikke vedtak om tvungent vern. Etter første ledd skal det treffes vedtak om bruk av ECT. Faglig ansvarlig skal treffe vedtaket i samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Pasienten må mangle beslutningskompetanse. Etter bokstav a må unnlatelse av å gjennomføre behandlingen i løpet av få uker medføre alvorlig fare for pasientens liv. Etter bokstav b kan vedtak om bruk av ECT bare treffes hvis pasienten ikke motsetter seg. Vilkårene i både bokstav a og b må være oppfylt. Andre ledd stiller krav til vedtaket. Etter tredje ledd er den maksimale varigheten for vedtak etter bestemmelsen to uker innenfor den samme behandlingsserien. Fjerde ledd gir pasienten og dennes nærmeste pårørende klageadgang på vedtak etter bestemmelsen til kontrollkommisjonen. Se punkt 5.3.

Til ny § 4-8 a

Paragrafen er ny. Det går fram av første ledd første punktum at spesialisthelsetjenesten og kommunen kan avtale at et vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke skal gjennomføres i sykehjem. Det er dermed kommunen som bestemmer om vedtak om legemiddelbehandling uten eget samtykke kan gjennomføres i sykehjem. Kommunen kan velge å avslutte gjennomføringen av vedtaket. Forutsetningen for å gjennomføre behandlingen i sykehjem er at dette er en klart bedre løsning for pasienten enn å bli behandlet i institusjon for psykisk helsevern. Første ledd andre punktum åpner for at det dersom det er nødvendig, kan brukes korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt og kortvarig fastholding. Vilkårene i § 4-8 må være oppfylt. Etter andre ledd er hovedregelen at behandling som pasienten motsetter seg, og nødvendige undersøkelser før vedtaket treffes eller gjennomføres som pasienten motsetter seg, ikke kan gjennomføres på pasientens rom eller i lokaler som pasienten bruker i det daglige. Unntak gjelder når det er den klart beste løsningen for pasienten. Se punkt 6.2.

Til § 6-4 femte ledd

Det innføres et unntak fra forvaltningslovens generelle regler om klageinstansenes kompetanse. Kontrollkommisjonen skal ikke selv kunne treffe tvangsvedtak. Se punkt 5.2.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Til § 3-1

I tredje ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Nytt fjerde ledd begrenser beslutningskompetente pasienters adgang til å nekte nærmeste pårørende å medvirke ved gjennomføring av helsehjelp i to tilfeller. I bokstav a begrenses adgangen til å nekte pårørendeinvolvering ved fare for andres liv eller helse. I bokstav b begrenses adgangen til å nekte pårørendeinvolvering av hensyn til barn pasienten har omsorgsansvar for. I slike situasjoner vil nærmeste pårørende ha en rett til å medvirke sammen med pasienten. Se punkt 7.1.

Til § 3-3

I andre ledd endres ordlyden som følge av opphevingen av sykdomsvilkåret i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd. Det skal nå vurderes om pasienten eller brukeren mangler beslutningskompetanse knyttet til den aktuelle helsehjelpen etter § 4-3 andre ledd. Se punkt 4.2 og 4.3.

Nytt tredje ledd begrenser beslutningskompetente pasienters og brukeres adgang til å nekte nærmeste pårørende informasjon i to tilfeller. I bokstav a begrenses adgangen til å nekte pårørendeinvolvering ved fare for andres liv eller helse. I bokstav b begrenses adgangen til å nekte pårørendeinvolvering av hensyn til barn pasienten eller brukeren har omsorgsansvar for. I slike situasjoner vil nærmeste pårørende ha samme rett til informasjon som pasienten eller brukeren. Se punkt 7.1.

Til § 4-3

I overskriften og andre, tredje og fjerde ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

I andre ledd oppheves kravet om at pasientens manglende forutsetninger for å forstå hva et samtykke omfatter må skyldes sykdom. Oppmerksomheten flyttes fra diagnoser til pasientens faktiske forutsetninger for å ta stilling til den tilbudte helsehjelpen. Det framheves at vurderingen av pasientens beslutningskompetanse må gjøres i relasjon til den aktuelle beslutningen. Presiseringen i dagens regelverk av at kompetansen kan bortfalle helt eller delvis videreføres derfor ikke.

Vurderingstemaet presiseres til om pasienten er i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen. Se punkt 4.3.

Beviskravet for manglende beslutningskompetanse senkes til «overveiende sannsynlig». Med «overveiende sannsynlig» menes mer enn 50 % sannsynlig. Beviskravet gjelder vurderingen av om pasienten er i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen. Se punkt 4.4.

I femte ledd oppheves bestemmelsen om at undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler beslutningskompetanse og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse, men ikke motsetter seg helsehjelpen, bare kan skje med hjemmel i psykisk helsevernloven. Dermed kan tjenestene velge å gi helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 for denne gruppen pasienter, eller tjenestene kan velge å tvangsinnlegge og tvangsbehandle dersom vilkårene etter psykisk helsevernloven er oppfylt. Dette endrer ikke kravene til forsvarlig bruk av antipsykotiske legemidler.

Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler beslutningskompetanse og som motsetter seg kan fortsatt bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven og ikke etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A.

Se punkt 6.1.

Til § 4-5

I overskriften og første ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Til § 4-6

I overskriften og første ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Nytt fjerde ledd er et unntak fra hovedregelen om at den som er ansvarlig for helsehjelpen kan treffe beslutning om helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten. Bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) krever vedtak etter de særlige reglene i psykisk helsevernloven og kan ikke besluttes etter § 4-6. Se punkt 5.3.

I nytt femte og sjette ledd innføres det en ny kontrollmekanisme. I nytt femte ledd innføres en plikt for helsetjenesten. Dersom det treffes beslutning om å gi helsehjelp for en psykisk lidelse til en pasient som har, eller antas å ha, en alvorlig sinnslidelse, skal lederen for kontrollkommisjonen for psykisk helsevern underrettes og motta kopi av de relevante delene av pasientens journal.

Etter femte ledd annet punktum skal kontrollkommisjonens leder, jf. psykisk helsevernloven § 6-2, kontrollere at institusjonen har fulgt riktig framgangsmåte og vurdert lovens vilkår for å treffe beslutning om å gi helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten. I praksis vil kontrollen særlig måtte omfatte vilkåret om manglende beslutningskompetanse og manglende motstand, kontakten med nærmeste pårørende og samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Dersom kontrollkommisjonens leder på bakgrunn av de framlagte dokumentene finner at beslutningen inneholder feil eller har mangler, må institusjonen eller helsepersonellet gjøres oppmerksom på dette. Dersom beslutningen inneholder alvorlige formelle eller materielle feil, kan kontrollkommisjonens leder kjenne beslutningen om å gi helsehjelp ugyldig, sml. psykisk helsevernforskriften § 57.

Seksmånederskontrollen etter sjette ledd skal være mer omfattende enn dokumentkontrollen etter femte ledd. Kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 6-1, skal vurdere om vilkårene for beslutningen fortsatt er oppfylt, altså ikke bare kontrollere at institusjonen har fulgt riktig framgangsmåte og vurdert vilkårene. Startpunktet skal være tidspunktet da beslutningen om å gi helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten tas. Vurderingen skal baseres på en oppdatert vurdering fra ansvarlig helsepersonell. Kommisjonen kan prøve alle sider av saken. Kontrollen vil blant annet måtte dreie seg om hvorvidt vilkåret om manglende motstand fortsatt er oppfylt. Dersom kontrollkommisjonen finner at lovens vilkår ikke lenger er oppfylt, skal den oppheve beslutningen. Kommisjonen må opplyse saken og i den sammenheng vurdere om det er behov for fysisk oppmøte i den aktuelle institusjonen. Etter forslaget til nytt sjuende ledd, kan departementet gi nærmere forskrifter om kommisjonens arbeid med saker etter § 4-6.

Til § 4-6a

I første ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, og det henvises til § 4-3 annet ledd. Se punkt 4.2.

Til § 4A-2

I første ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Andre ledd er avgrenset til å gjelde pasienter uten beslutningskompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasienter som ikke motsetter seg skal nå også kunne behandles for alvorlige sinnslidelser etter § 4-6, se punkt 6.1.

Til § 4A-3

I tredje ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Til § 7-2

I tredje ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Til § 7-4

I første ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Helsepersonelloven

Til § 22 tredje ledd

Det vises direkte til den justerte felles bestemmelsen om når beslutningskompetansen kan falle bort i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd. Beslutningskompetansen må vurderes i forhold til det aktuelle spørsmålet, som her er om det skal samtykkes til å gi ut taushetsbelagte opplysninger. Se punkt 4.2 til 4.4.

Til § 25 første ledd

I første ledd nytt andre punktum utvides adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger med samarbeidende helsepersonell. Opplysninger som er nødvendige for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, kan når pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse deles selv om pasienten motsetter seg slik deling. Bestemmelsen er en presisering og lovfesting av hva som ellers følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 tredje punktum. Se punkt 7.5.

Til § 45 første ledd

I første ledd nytt andre punktum utvides adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger med helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasienten. Opplysninger kan når pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse, deles selv om pasienten motsetter seg slik deling. Bestemmelsen er en presisering og lovfesting av hva som ellers følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 tredje punktum. Se punkt 7.5.

Behandlingsbiobankloven

Til § 11

I andre ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Alternativ behandlingsloven

Til § 7

I tredje ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Til § 4-2 a

I andre ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Til § 9-2

I andre ledd oppheves særregelen om at bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger alltid skal regnes som bruk av tvang eller makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Det lovfestes at pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a skal gjelde for personer med utviklingshemning som ikke motsetter seg bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Varslings- og lokaliseringsteknologi kan dermed brukes når vilkårene i § 4-6a er oppfylt, eller etter samtykke. Når pasient eller bruker motsetter seg slik bruk, gjelder reglene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Se punkt 6.3.

Pasientjournalloven

Til § 17

I andre ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Helseregisterloven

Til § 15

I tredje ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Transplantasjonslova

Til § 5

I tredje og fjerde ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til avgjerdskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.

Til § 7

I første, tredje og sjette ledd endres ordlyden fra samtykkekompetanse til avgjerdskompetanse uten at det innebærer noen realitetsendring, se punkt 4.2.