8 Merknader til lovforslaget
Til endringene i utlendingsloven
Til § 66
I første ledd bokstav a erstattes formuleringen «vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket», med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
I annet ledd erstattes henvisningene til § 90 sjette ledd med henvisninger til § 90 a, som følge av forslaget om å innta reglene om utreisefrist i nåværende § 90 sjette ledd, i § 90 a. Henvisningene til reglene om utreisefrist i § 90 a, er også ment å gi uttrykk for at manglende overholdelse av fristen for å følge et pålegg om å begi seg til oppholdslandet etter § 90 b, faller utenfor bestemmelsen. Returdirektivet innebærer ingen forpliktelse til å ilegge innreiseforbud i slike tilfeller, da artikkel 11 nr. 1 forutsetter at det er truffet et «returvedtak», altså et vedtak som pålegger utreiseplikt fra Schengen- og EU-området. Aktuelt utvisningsgrunnlag er i slike tilfeller § 66 første ledd. Dette er i tråd med gjeldende rett som følger av instruks GI-02/2018 om «behandling av bortvisningssaker når utlendingen har lovlig opphold i annen Schengen-stat».
I annet ledd bokstav a forenkles også ordlyden fra «overholdt plikten til å forlate riket innen utreisefristen», til «overholdt utreisefristen», i tillegg til henvisningsendringen fra § 90 sjette ledd til § 90 a.
I annet ledd bokstav b nummereres de fire strekpunktene med tallene 1 til 4. For endringene i første strekpunkt, nå nummer 1, vises det til særmerknadene til § 90 a første ledd bokstav a.
Til § 71
I første ledd annet punktum er formuleringen om at Kongen kan «i forskrift fastsette nærmere regler» om virkningen av et vedtak, forenklet til at Kongen kan «gi forskrift» om virkningen av et vedtak …».
I annet ledd første punktum inntas en presisering i tråd med gjeldende rett om at utvisningen enten er til hinder for senere innreise i riket, eller til hinder for senere innreise i Schengen- og EU-området. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.4.1 om innreiseforbud. Innreiseforbudet vil gjelde for tilsvarende område som utreiseplikten, se nærmere i særmerknaden til § 90 første ledd.
Nytt tredje ledd lovfester gjeldende praksis om tidspunktet innreiseforbudet begynner å løpe. Innreiseforbudet løper fra det tidspunktet utlendingen forlater området utreiseplikten gjelder, eller fra tidspunktet for førsteinstansens vedtak, dersom vedtaket ikke pålegger en utreiseplikt. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.4.2 om tidspunktet innreiseforbudet begynner å løpe.
Nytt fjerde ledd første og annet punktum viderefører nåværende annet ledd annet og tredje punktum. Ordlyden «den som er utvist» forenkles til «den utviste».
I nytt femte ledd inntas en forskriftshjemmel for å gi nærmere regler om virkningen og varigheten av utvisningen. Slike regler er etter gjeldende rett gitt i medhold av den generelle forskriftshjemmelen for regler til gjennomføring av utlendingsloven i § 139. Det er mer hensiktsmessig med en særskilt forskriftshjemmel om dette i § 71 om utvisningens virkning og varighet.
Til § 76
I annet ledd annet punktum erstattes henvisningen til § 90 a om tilskudd til retur med en henvisning til § 90 g, som følge av forslaget om å innta den nåværende bestemmelsen om tilskudd til retur i § 90 a, i ny § 90 g.
Til § 84 b
I første ledd første punktum erstattes formuleringen «vedtak som innebærer at beboeren må reise ut av landet», med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
Til § 90
Paragrafen gir regler om utreiseplikt. Første ledd fastslår i tråd med gjeldende rett, at vedtak som pålegger en utreiseplikt enten innebærer at utlendingen skal forlate riket, eller at utlendingen skal forlate Schengen- og EU-området. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området.
I hvilke tilfeller utlendingen skal pålegges en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området følger av returdirektivet. Utreiseplikt fra riket vil være aktuelt i andre tilfeller, typisk hvor utlendingen omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen), i tilfeller hvor Norge har benyttet reservasjonsadgangen etter returdirektivet artikkel 2 nr. 2, og i tilfeller hvor utlendingen har lovlig opphold i et Schengen- eller EU-medlemsland og skal pålegges å begi seg dit umiddelbart etter returdirektivet artikkel 6 nr. 2. De sistnevnte tilfellene omtales nærmere i særmerknaden til § 90 b.
Annet ledd regulerer nærmere hvilket land utreise skal skje til dersom utlendingen pålegges utreiseplikt fra Schengen- og EU-området. Bestemmelsen fastsetter, i samsvar med returdirektivet artikkel 3 nr. 3, at utreise skal skje til utlendingens opprinnelsesland, et transittland, eller et annet tredjeland etter utlendingens ønske, og som vil ta imot vedkommende. Det presiseres at utreise likevel kan skje til et annet land i tilfeller hvor Norge har benyttet reservasjonsadgangen etter returdirektivet artikkel 2 nr. 2. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området.
Tredje ledd innfører en hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift om utreiseplikt og hvilket land utreise skal skje til.
Til § 90 a
Paragrafen gir regler om utreisefrist. Første ledd viderefører nåværende § 90 sjette ledd om utreisefrist, med enkelte endringer. Bestemmelsen gjelder både for tilfeller hvor det pålegges utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, og for tilfeller hvor det pålegges utreiseplikt fra riket, etter § 90. Et unntak fra reglene om utreisefrist i § 90 a, fremgår imidlertid av den nye særbestemmelsen i § 90 b, for tilfeller hvor utlendingen pålegges å begi seg til det medlemslandet vedkommende har lovlig opphold i. Det vises til særmerknaden til denne bestemmelsen, samt de alminnelige motivene punkt 5.6.3 når det gjelder utreisefrist i slike tilfeller. Nåværende første punktum fjernes som overflødig ved siden av bestemmelsen om utreiseplikt som er foreslått inntatt i § 90 og justeringene i ordlyden i nåværende annet punktum, som blir første punktum.
Første ledd bokstav a endres slik at det kreves «konkrete holdepunkter for å anta» at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket etter § 106 d, for å sette en kortere frist enn syv dager eller unnlate å gi en utreisefrist, på samme måte som for å benytte tvangsmidler på samme grunnlag etter utlendingsloven kapittel 12.
Annet ledd viderefører nåværende § 90 niende ledd, som gir adgang til å fastsette nærmere regler i forskrift om fastsettelse av utreisefrist.
Til § 90 b
Første ledd synliggjør innholdet i returdirektivet artikkel 6 nr. 2, og er en særregel om utreiseplikt og utreisefrist for utlendinger med oppholdstillatelse eller annet grunnlag for opphold i et Schengen- eller EU-medlemsland. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.6 om særbestemmelse om utreiseplikt og utreisefrist for tredjelandsborgere med lovlig opphold i et Schengen- eller EU-medlemsland. Retningslinjer om hvem som skal anses for å ha «oppholdstillatelse eller annet grunnlag for opphold» i et Schengen- eller EU-medlemsland fremgår av returhåndboken side 31-32, punkt 5.4.
Før en tredjelandsborger som har oppholdstillatelse eller annet grunnlag for opphold i et Schengen- eller EU-medlemsland pålegges utreiseplikt fra Schengen- og EU-området med utreisefrist fastsatt etter hovedregelen i § 90 a, skal vedkommende gis mulighet til å begi seg til oppholdslandet. Dette gjøres ved at utlendingsmyndighetene pålegger vedkommende å forlate riket umiddelbart, ifølge første punktum. Utlendingen har både en rett og en plikt til å begi seg til oppholdslandet. I utgangspunktet skal det kreves at utlendingen forlater riket ved første mulighet. For en nærmere redegjørelse for fastsetting av utreisefrist i disse tilfellene, vises det til de alminnelige motivene punkt 5.6.3 om frist for å følge pålegg om å begi seg til oppholdslandet.
I samsvar med returdirektivet artikkel 6 nr. 2, oppstilles det en regel i annet punktum om at utlendingen likevel ikke skal få en rett og en plikt til å begi seg til oppholdslandet dersom hensynet til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden påkrever utreise fra Schengen- og EU-området. I slike tilfeller skal utlendingen pålegges en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, med utreisefrist fastsatt etter hovedregelen i § 90 a.
Annet ledd er ment å gi uttrykk for at utlendingsmyndighetene ikke har en plikt til å gi utlendingen en mulighet til å begi seg til oppholdslandet i tilfeller hvor Norge har benyttet reservasjonsadgangen etter returdirektivet artikkel 2 nr. 2.
Tredje ledd innfører en hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift om utreiseplikt og utreisefrist for utlendinger med oppholdstillatelse eller annet grunnlag for opphold i et Schengen- eller EU-medlemsland.
Til § 90 c
Paragrafen gir regler om iverksetting av vedtak, og viderefører nåværende § 90 første til femte ledd, syvende ledd tredje punktum, samt ellevte ledd.
I annet og fjerde ledd inntas en henvisning til § 61 syvende ledd, i tillegg til gjeldende henvisning til § 61 sjette ledd. Formålet er å tydeliggjøre at både vedtak om avslag på søknad om fornyet oppholdstillatelse etter § 61 sjette ledd og avslag på søknad om oppholdstillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag etter § 61 syvende ledd, omfattes. Dette følger allerede i dag av sammenhengen i regelverket og tidligere forarbeider, selv om lovteksten ikke eksplisitt henviser til denne bestemmelsen.
I fjerde ledd foretas en språklig endring. Formuleringen «mest sannsynlig» endres til «sannsynlig», uten at dette er ment å innebære realitetsendringer. Det kreves fremdeles alminnelig sannsynlighetsovervekt.
I sjette ledd erstattes formuleringen «vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket» med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
Det er i tillegg gjort enkelte språklige endringer, uten at dette er ment å innebære realitetsendringer.
Til § 90 d
Paragrafen gir regler om instruksjonsadgang om utsatt iverksetting, og viderefører nåværende § 90 tiende ledd. Bestemmelsen er nå delt opp slik at Utlendingsnemndas, Utlendingsdirektoratets og departementets instruksjonsadgang fremgår henholdsvis av første til tredje ledd.
Videre erstattes formuleringene «vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket» med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
Til § 90 e
Paragrafen gir regler om uttransportering. Det vises til merknadene vedrørende uttransportering i de alminnelige motivene punkt 5.3 om endringer i bestemmelsen om iverksetting av vedtak.
Første ledd første punktum viderefører nåværende § 90 syvende ledd første punktum med enkelte endringer. For det første gjøres en redaksjonell endring for å lette lesbarheten, ved at bestemmelsen innledes med formuleringen «Politiet kan uttransportere en utlending», istedenfor at dette fremgår avslutningsvis. For det andre erstattes formuleringen «Dersom slikt pålegg som nevnt i sjette ledd ikke blir fulgt» med formuleringen «dersom utlendingen ikke overholder utreisefristen», og formuleringen «konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen ikke vil forlate riket innen utløpet av fristen» med formuleringen «konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen ikke vil overholde utreisefristen», som følge av forslaget om endringer i, og oppdeling av, nåværende § 90. Formålet er å tydeliggjøre at det både kan være adgang til uttransportering i forbindelse med vedtak som pålegger utreiseplikt fra riket, og vedtak som pålegger utreiseplikt fra Schengen- og EU-området.
I første ledd annet punktum inntas en presisering som følge av den nye særregelen i § 90 b om utreiseplikt og utreisefrist for utlendinger med oppholdstillatelse eller annet grunnlag for opphold i en Schengen- eller EU-medlemsstat. Politiet kan ikke med tvang uttransportere en utlending som er pålagt å begi seg til et Schengen- eller EU-medlemsland etter § 90 b. Konsekvensen av at utlendingen motsetter seg pålegget om å begi seg umiddelbart til oppholdslandet, skal være at vedkommende pålegges utreiseplikt fra Schengen- og EU-området. Under forutsetning av at utlendingen aksepterer pålegget om å begi seg til oppholdslandet, fremfor å bli pålagt en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, kan politiet imidlertid bistå i forbindelse med gjennomføringen av utreisen til oppholdslandet. Politiet kan foreta kontroll med at utlendingen etterkommer pålegget, og om nødvendig benytte tvangsmidler for å sikre utreisen. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.6.5 om adgangen til bruk av tvangsmidler og uttransportering i tilfeller hvor utlendingen pålegges å begi seg til oppholdslandet.
Annet ledd erstatter nåværende § 90 syvende ledd annet punktum, og fastslår at uttransportering skal skje til det området som følger av vedtaket, jf. § 90. Det vil fremgå av vedtaket hvorvidt utlendingen pålegges å forlate riket, eller pålegges å forlate Schengen- og EU-området. Dersom utreiseplikten gjelder Schengen- og EU-området, og Norge er bundet av returdirektivet, skal en eventuell uttransportering skje til et tredjeland i samsvar med § 90 annet ledd første punktum, i tråd med returdirektivet artikkel 3 nr. 3. Det vises til særmerknaden til § 90 annet ledd. I tilfeller hvor det fremgår av vedtaket hvilket konkret land utreise forutsettes til, er det dette landet en eventuell uttransportering skal skje til.
Tredje ledd viderefører nåværende § 90 syvende ledd tredje punktum om utlendingers plikt til å fremskaffe reisedokument.
Fjerde ledd viderefører nåværende § 90 åttende ledd om tvungen utsendelse av enslige mindreårige.
I femte ledd inntas en forskriftshjemmel for å gi nærmere regler om uttransportering. Slike regler er etter gjeldende rett gitt i medhold av den generelle forskriftshjemmelen for regler til gjennomføring av utlendingsloven i § 139. Det er mer hensiktsmessig med en særskilt forskriftshjemmel om dette i § 90 e om uttransportering.
Til § 90 f
Paragrafen gir regler om registrering i SIS. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.1 om ny bestemmelse i utlendingsloven om registrering i SIS.
Første ledd viser til plikten til å registrere melding om retur i SIS etter SIS-loven § 1 nr. 3 og returforordningen artikkel 3. Registreringsplikten utløses av at det treffes «et vedtak som pålegger en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, jf. § 90». Dersom det treffes et vedtak som pålegger en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, skal det registreres melding om retur i SIS, selv om utreise skjer til et annet tredjeland enn det som følger av returdirektivet artikkel 3 nr. 3 som følge av at Norge har benyttet reservasjonsadgangen i returdirektivet artikkel 2 nr. 2. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.1.2 om registrering av melding om retur.
Annet ledd viser til plikten til å registrere melding om nektet innreise og opphold i SIS etter SIS-loven § 1 nr. 2 og grensekontrollforordningen artikkel 24. Registreringsplikten utløses for det første av at det treffes «et vedtak som innebærer nektelse av innreise og opphold fordi utlendingen anses for å utgjøre en trussel mot offentlig orden, offentlig sikkerhet eller nasjonal sikkerhet». For det andre utløses registreringsplikten av at det treffes «et vedtak om utvisning som pålegger en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.1.3 om registrering av melding om nektet innreise og opphold.
Når det av første og annet ledd fremgår at melding om retur og melding om nektet innreise og opphold skal registreres i SIS «etter reglene i» henholdsvis returforordningen og grensekontrollforordningen, innebærer dette blant annet at det kan gjøres unntak fra registreringsplikten i den utstrekning forordningene gir anvisning på. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.1.4 om adgangen til å gjøre unntak fra registreringsplikten.
Tredje ledd første punktum gir informasjon om at det skal gjennomføres konsultasjon etter returforordningen artikkel 10 og grensekontrollforordningen artikkel 28, før det eventuelt registreres melding i SIS, dersom utlendingen vedtaket gjelder har lovlig opphold i et annet medlemsland. Annet punktum gir informasjon om at utlendingen i slike tilfeller risikerer tilbakekall av sin rett til lovlig opphold i det andre medlemslandet. Tredje punktum gir informasjon om at det ikke skal foretas registrering i SIS dersom oppholdslandet opprettholder utlendingens lovlige opphold. Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.1.5 om konsultasjon.
Til § 90 g
Paragrafen viderefører nåværende § 90 a om tilskudd i forbindelse med retur.
Til § 99
I annet ledd første punktum gjøres en redaksjonell endring ved at bestemmelsen innledes med ordene «Det kan anvendes tvangsmidler», for å lette lesbarheten. Videre erstattes formuleringen «vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket», med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt, samt siste avsnitt i punkt 5.6.5 om adgangen til bruk av tvangsmidler og uttransportering i tilfeller hvor utlendingen pålegges å begi seg til oppholdslandet.
Til § 104
I annet ledd annet punktum erstattes formuleringen «vedtak som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket» med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
Til § 105
I første ledd bokstav b første punktum erstattes formuleringen «vedtak som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket» med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
Til § 106
I første ledd bokstav b første punktum erstattes formuleringen «vedtak som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket» med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
I første ledd bokstav d første punktum erstattes henvisningen til § 90 med en henvisning til § 90 c, som følge av forslaget om å innta reglene om iverksettelse av vedtak i nåværende § 90, i § 90 c.
Til § 106 a
I femte ledd bokstav a erstattes henvisningen til § 90 sjette ledd med en henvisning til § 90 a, som følge av forslaget om å innta reglene om utreisefrist i nåværende § 90 sjette ledd, i § 90 a.
Til § 106 d
I første ledd bokstav a erstattes formuleringen «vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket» med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
I første ledd bokstav b erstattes formuleringen «motsatt seg å forlate riket» med formuleringen «motsatt seg en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises også her til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
I første ledd bokstav l erstattes henvisningen til § 90 sjette ledd bokstav b med en henvisning til § 90 a første ledd bokstav b, som følge av forslaget om å innta reglene om utreisefrist i nåværende § 90 sjette ledd, i § 90 a.
Til § 107
I innledningene til fjerde og femte ledd erstattes formuleringene «sikre iverksetting etter § 90» med formuleringene «sikre iverksetting av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.
Til § 108
I annet ledd bokstav a erstattes henvisningen til § 90 sjette ledd med en henvisning til § 90 a, som følge av forslaget om å innta reglene om utreisefrist i nåværende § 90 sjette ledd, i § 90 a.
Tredje ledd bokstav e gjelder straff for overtredelse av et innreiseforbud som er fastsatt i medhold av § 71 annet ledd, eller § 124 første ledd i lovens EØS-kapittel. I første punktum er det foretatt en omformulering som er ment å presisere at det er ulovlig innreise i Norge, som straffes etter utlendingsloven.
I annet punktum er det nå tydeliggjort i ordlyden at unntaket for dem som er utvist på grunn av straff, bare gjelder dem som er utvist på grunn av straff for andre forhold enn brudd på utlendingsloven, se formuleringen «straff etter andre bestemmelser enn annet ledd».
Som redegjort for i de alminnelige motivene punkt 5.7 om endringer i bestemmelsen om straff for brudd på innreiseforbud, har departementet kommet til at det også i tilfeller hvor utlendingen har oppholdstillatelse i et annet Schengen- eller EU-medlemsland, og er utvist for brudd på utlendingsloven og ikke for ilagt straff for andre forhold, bør legges opp til retur fra Schengen- og EU-området, fremfor bruk av fengselsstraff, i tilfeller hvor retur er aktuelt etter returdirektivet artikkel 6 nr. 2. Det følger av de øvrige delene av bestemmelsen at fengselsstraff uansett vil kunne anvendes dersom prosedyrene for retur fra Schengen- og EU-området er anvendt men ikke fører fram, eller dersom utlendingen etter utreisen fra Schengen- og EU-området, vender tilbake. Det vises til at departementet har gitt en instruks, GI-02/2021, om vurderingen av når returprosedyrer kan anses å være «anvendt», slik at det kan reageres med fengselsstraff. I instruksen går departementet gjennom de ulike trinnene i returdirektivets prosedyrer, dvs. returvedtak, fastsettelse av utreisefrist, ileggelse av innreiseforbud, frihetsberøvelse med sikte på retur, og uttransportering.
Til § 129
Femte ledd første punktum viderefører nåværende annet punktum. Her settes det inn henvisninger til henholdsvis § 90 a om utreisefrist, og § 90 c om iverksetting av vedtak. Nåværende første punktum fjernes som overflødig, særlig i etterkant av forslaget om endringene i, og oppdelingen av, nåværende § 90. Realitetsendringer er ikke tilsiktet.
Til § 130
I første ledd bokstav b erstattes formuleringen «vedtak om at vedkommende må forlate riket» med formuleringen «vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90». Det vises til de alminnelige motivene punkt 5.2 om lovfesting av skillet mellom utreiseplikt fra riket og utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, særlig siste avsnitt.