10 Forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner på andre områder enn reguleringen av pensjoner

Pensjonistene utgjør en stor andel av befolkningen i Norge. Pensjonistenes organisasjoner utrykker at de har store ambisjoner om å være en aktør som tar ansvar for hvordan samfunnet skal utvikle seg slik at alder ikke er til hinder for gode, aktive og verdige liv. For å kunne være det, er det viktig at de i større grad får komme med innspill på utformingen av politikken på disse områdene.

Regjeringen har derfor i Hurdalsplattformen sagt at den vil «gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken.»

Det vil være viktig at regjeringen har faste møter der man fanger opp hvilke ordninger og løsninger pensjonistene anbefaler. Pensjonistorganisasjonene er med sin kompetanse og nedslagsflate godt rustet til å kunne gi regjeringen råd om hvilke områder som bør prioriteres innenfor den brede eldrepolitikken. Dette kan være enkeltordninger som har vært med å øke livskvaliteten til mange eldre og andre større diskusjoner om hvordan politikk og løsninger utformes slik at eldre i stadig større grad kan leve aktive og verdige liv.

Pensjonistorganisasjonene har i dag to møteserier med regjeringen; møtene om statsbudsjettet (to møter i året) og trygdedrøftingene (to møter i året, og et forberedende møte). I møtene deltar også arbeidstakernes organisasjoner. I trygdedrøftingene deltar i tillegg de funksjonshemmedes organisasjoner. Statsbudsjettmøtene finner sted i desember og april, og trygdedrøftingene i mai. Møtene ledes av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av regjeringen.

Begge møteseriene er avtalefestet i to separate avtaler mellom regjeringen og organisasjonene. Dagens avtaler gjelder fra 28. november 2014. Av avtalene fremkommer formålet med møtene, hvilke organisasjoner som skal representeres, antall møtedeltagere fra hver organisasjon og gjennomføringen av møtene.

Departementet viser til at Stortinget har vedtatt detaljerte lovregler for regulering av grunnbeløpet, trygder, alderspensjon under opptjening og utbetaling, og at departementet i proposisjonen her foreslår endringer i disse lovbestemmelsene for å få gjennomført Stortingets beslutning om at alderspensjoner under utbetaling skal gis en årlig regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Lovbestemt regulering er viktig for forutsigbarheten i pensjonssystemet. Lovfesting av reguleringsreglene gir trygghet og forutsigbarhet for verdiutviklingen i pensjonene som utbetales, og for verdiutvikling av pensjonene som er under opptjening. Det er viktig for den enkelte å kunne stole på at verdien av pensjon tjent opp gjennom eget arbeid, vil komme til utbetaling som pensjonist.

Det følger av bestemmelser i forskrift at tallgrunnlaget skal drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner. Departementet mener det er viktig at den årlige reguleringen gjennomføres på bakgrunn av et omforent tallgrunnlag. Departementet mener det vil være uheldig dersom møtene om trygdeoppgjøret i mindre grad enn i dag skal ha den årlige reguleringen som hovedsak, og mener derfor at disse møtene bør opprettholdes i sin nåværende form, og forbeholdes å drøfte tallgrunnlaget for trygdeoppgjøret med trygdeoppgjørets parter. Det legges opp til at trygdedrøftingene gjennomføres som i dag, med et forberedende møte og to drøftingsmøter i mai. At pensjonen i 2022, etter forslaget i proposisjonen her, skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, innebærer at prisveksten vil inngå i tallgrunnlaget som skal drøftes. Departementet vil ta initiativ til at avtalen om trygdeoppgjørene oppdateres som følge av det.

Departementet mener at de årlige møtene om statsbudsjettene har et større potensial for å gi pensjonistenes organisasjoner mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken enn nytten av disse møtene i dag. Departementet legger derfor opp til å videreutvikle disse møtene, slik at regjeringen i disse møtene i større grad enn i dag kan nyttiggjøre seg av organisasjonenes kompetanse og innsikt i et viktig politikkområde. Dette vil muliggjøre at regjeringens eldrepolitikk i større grad enn i dag er forankret i pensjonistenes ønsker og behov, og vil gjøre regjeringen i stand til å innrette virkemidlene i eldrepolitikken til det beste for eldres levekår og livssituasjon. Samtidig er det viktig at også eldrepolitikken inngår i en helhetlig prioritering mellom ulike viktige formål på statsbudsjettet. Innspillene fra møtene om statsbudsjettet må derfor håndteres i de ordinære budsjettprosessene.

Departementet mener det vil være hensiktsmessig med flere faste årlige møter om statsbudsjettet, med et oppstartmøte på høsten, møter i desember og mars og et avsluttende møte i mai. Med denne utformingen vil de faste møtene i stor grad følge budsjettprosessen, slik at organisasjonenes innspill kan tas med inn i det helhetlige budsjettarbeidet. Møtenes form og innhold vil utformes i tråd med dette. Som i dag vil relevante politiske representanter for regjeringen delta på møtene.

Endringen fordrer at avtalen med organisasjonene endres. Departementet vil ta initiativ til at det opprettes en dialog med organisasjonene om inngåelse av en ny avtale om møter om statsbudsjettet.

Departementet mener at dette også er en hensiktsmessig oppfølging av anmodningsvedtak 618 og 624 fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021).