Del 3
Særlege tema
3 Fornye, forbetre og forenkle
3.1 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap
3.1.1 Nødmeldingssentralar
Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i 2014 at det er lønnsamt å redusere talet på sentralar i kvar etat og i størst mogleg grad lokalisere dei saman. Felles geografiske verkeområde har praktiske og beredskapsmessige fordelar og vil kunne leggje til rette for meir effektiv handtering av hendingar og færre feil og mistydingar i samvirket mellom etatane. Fleire av operasjonssentralane i politiet og 110-sentralane i brannvesenet er derfor i ferd med å bli lokaliserte vegg i vegg i dei nye politidistrikta, som har samanfallande geografiske grenser med 110-regionane. Det blir òg lagt til rette for at AMK-sentralane til helsetenestene kan bli plasserte på same stad på eit seinare tidspunkt, dersom dei sjølv ønskjer det. Det er gjennomført samlokaliseringar mellom politi og brannvesen i politidistrikta Innlandet, Møre og Romsdal, Øst, Sør Øst og Nordland. Det er òg i gang etablering av ny samlokalisert sentral i Kirkenes, og prosesser for å leggje til rette for samlokalisering i Tromsø. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal i samarbeid med Politidirektoratet utarbeide ein plan for samlokalisering i dei attståande regionane/politidistrikta.
3.2 Kriminalomsorga
3.2.1 Nytt fengsel i Agder
Nye Agder fengsel er landets største fengsel med høgt tryggingsnivå for menn. Fengselet har totalt 300 nye plassar, fordelt med 100 plassar i Mandal og 200 plassar i Froland. Fengselet opna medio 2020 og markerar eit viktig løft for norsk kriminalomsorg. Moderne fengselsbygg gir betre forhald for både dei innsette og tilsette, og legg til rette for eit godt innhald i soninga.
Utbygging av kapasitet i kriminalomsorga gjerast gjennom gjenbruk av einsarta løysingar. Kriminalomsorga og Statsbygg utvikla i 2015 ein modell for fengselsbygg, kalla Modell 2015. Denne modellen for fengselsbygg vart først benytta ved utbygginga av Ullersmo og Eidsberg fengsel. Det er også denne modellen som ligg til grunn for utbygginga i Agder.
Standardiseringa av fengselsbygg har bidratt til meir tids- og kostnadseffektive planleggings- og byggeprosessar og ein meir kostnadseffektiv drift.
3.3 Politiet
3.3.1 Digitalisering i politiet
Digitalisering er ein nøkkelfaktor for at politiet skal klara å effektivisera tenestene og styrke kontakten med befolkninga. Digitalisering i politiet er å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbetre tenester, både interne arbeidsprosessar og metodar og publikumstenester. Politiet skal tilby nye og betre tenester som er enkle å bruka, effektive og pålitelege, og å legga til rette for auka verdiskaping og innovasjon slik at produktiviteten aukar. For mange er den føretrekte plattforma for kontakt med politiet i dag digital. Politidirektoratet arbeider med ein strategi som skal legga til rette for korleis politiet skal møta innbyggarane digitalt, der tenestene til politiet, kanalar og grensesnitt mot innbyggarane blir vurderte. Strategien skal i tillegg bidra til å forbetra, forenkla og fornya prosessar som i dag er kostnadsdrivende og mindre effektive. Utviklinga av ein slik strategi følgjer opp digitaliseringsstrategien til regjeringa, digitaliseringsrundskrivet og den kommande strategien til regjeringa for innovasjon i offentleg sektor. Arbeidet med å etablera ein strategien skal ferdigstillast i slutten av 2020.
Digitalisering av arbeidsprosessar vil vera kostnadseffektivt og vil på noko sikt kunna frigjera ressursar. Det dreier seg både om å automatisera og effektivisera interne arbeidsprosessar. Digitaliseringsarbeidet vil bidra til å gi den enkelte polititenestepersonen gode digitale hjelpemiddel. Løysingane må vera kostnadseffektive og gi betre moglegheit til å levera gode polititenester til befolkninga. Nye digitale arbeidsprosessar vil bidra til å avdekka meir kriminalitet, styrka beredskapen og effektivisera etterforskinga.
Politiet har dei siste åra fått nokon nye datasystem og fleire digitale verktøy og tenester, men det er betydeleg potensiale for fornying, betring og for forenkling – særleg innanfor arbeidsprosessane til politiet knytt til dei mest sentrale kjerneoppgåvene. Det er langt igjen til vi reelt sett har eit digitalt politi, sjølv om mykje har skjedd. Mange opplever politiet som ein digital umoden organisasjon. Det er nødvendig å vurdera korleis politiet kan utnytta eksisterande rammer på ein meir formålstenleg måte enn i dag, slik at effektiviseringsgevinster blir henta ut ved digitalisering. Politiet må i større grad setja likskapsteikn mellom digitalisering og verksemdsutvikling. For å få til dette er det heilt nødvendig å sjå digitalisering som ein integrert del av alt anna utviklingsarbeid i etaten.
Departementet legg opp til tydelegare prioriteringar når det gjeld utviklingsprosjekt i politiet, mellom anna ved å legga til grunn at IKT-system blir utvikla stegvis og med hyppige leveransar. Politiet bør òg vurdera om utviklinga av digitale løysingar, på tvers av etatar der politiet er ein aktør, i større grad kan leiast av andre enn politiet.
3.4 Domstolane
3.4.1 Digitalisering av domstolane
Domstolane går gjennom eit digitalt skifte. Prosjektet Digitale domstolar som strekkjer seg over totalt seks år (frå 2017 til 2022) er kjernen i denne moderniseringa. Frå 2021 blir alle domstolar bli omfatta av satsinga, Digitale domstolar II. Prosjekta handlar om at saksbehandlinga i domstolane skal digitaliserast, og det inneber at det investerast i teknisk utstyr og produktutvikling. I tillegg er det ei satsing på å betre informasjonstryggleiken. Digitale domstolar II er planlagd til fire år (2021 til 2024).
Digitalisering av domstolane vil føre til ei vesentleg effektivisering av domstolane og bidra til å redusere saksbehandlingstida. Arbeidet er viktig for å halde oppe den høge kvaliteten i saksbehandlinga til domstolane, noko som igjen er viktig for at befolkninga skal ha tillit til dei. Samfunnet forventar digitale arbeidsmåtar og tenester i møte med offentlege verksemder, og at tenestene tek hand om krav til tryggleik og til personvernet til den enkelte på ein god måte. Ein sentral del av arbeidet er å utvikle og ta i bruk løysingar som sikrar god elektronisk samhandling mellom domstolane og andre sentrale aktørar som mellom anna påtalemyndigheten, advokatar og andre.
3.5 Utlendingsforvaltninga
3.5.1 Modernisering av IT-løysingane til utlendingsforvaltninga
IT-moderniseringa til utlendingsforvaltninga skal leggje grunnlag for stegvis utfasing av eldre løysingar, og samstundes gi betre oversikt over og kontroll med asylsøkarar og andre tredjelandsborgarar. Vidare skal IT-moderniseringa leggje eit grunnlag for effektivisering i forvaltninga og kortare ventetider for søkjarane gjennom betre funksjonell støtte og automatisering av utlendingsforvaltninga si sakshandsaming. UDI vil i 2020 automatisere handsaminga av søknadar om statsborgarskap, og vil i åra som kjem automatisere nye saksområde.
UNE vil primært tilpasse seg og ta del i det felles utviklingsløpet i utlendingsforvaltninga, og utover dette vil dei utvikle og forbetre sine eigne system på enkeltområde der dei kan hauste dei største gevinstane.
3.5.2 Meir effektiv innleiande asylsakshandsaming
UDI og POD/PU arbeider med å innføre ny saksflyt for å effektivisere asylsaksbehandlinga i den innleiande tilkomstfasen, òg medrekna innkvarteringslogistikken. UDI og PU skal vere samlokaliserte på Nasjonalt ankomstsenter, tidlegere omtalt som Ankomstsenter Østfold, i den innleiande tilkomstfasen og det er venta at arbeidet blir fullført mot slutten av 2020.
Etatane ventar at det skal være mogleg å fatte vedtak i 70 prosent av alle nye asylsøknader innan tre veker etter asylsøkarane kjem til Noreg, med unntak av sakene der etatane må innhenta eller gjennomføra nødvendige undersøkingar. Arbeidet begynner i november 2020, men ein forventar at det tar noko tid frå oppstart før den nye asylprosessen er stabil.
Kortare ventetid for asylsøkaren før førstegongsvedtak er forventa å føra til raskare og meir effektiv retur, eller tidlegare integrering – avhengig av utfallet i saka. I tillegg til redusert ventetid for asylsøkarane, og derav òg utgifter til kost og losji for den same gruppa, gir den nye asylprosessen auka evne til å handtera svingingar og høge asyltal. (Med svingingar menes normale sesongvariasjonane som kan oppstå innanfor eit år, dvs. kortvarige aukar, medan tilkomstene fordelt over året framleis er innanfor «normalen»/prognosen. Massetilkomster viser til ein situasjon der tilkomstene i løpet av eit halvår eller år langt overstig det som blir rekna som «normalt», dvs. prognosen for perioden.)
3.5.3 Betre samhandling mellom utlendingsforvaltninga og det moderniserte folkeregisteret
UDI og Skattedirektoratet har dei siste åra samarbeidd om felles løysingar for automatisk tildeling av d-nummer og fødselsnummer i folkeregisteret ved registrering og innvilging av opphald i saker etter utlendingslova.
Folkeregisteret har no førebudd at utlendingsmyndigheitene skal kunne leggje inn ei ytterlegare opplysning om ID er kontrollert, ved at biometri er samanlikna mellom ulike kjelder. Utfyllande regelverk og rutinar for dette er no til utgreiing.
4 FNs berekraftsmål – rapportering
FNs berekraftsmål nr. 16: Fred, rettferd og velfungerande institusjonar: Fremje fredelege og inkluderande samfunn for å sikre berekraftig utvikling, sørgje for tilgang til rettsvern for alle og byggje velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå.
4.1 Rapport om nasjonal og internasjonal innsats i 2019
16.1: Nasjonalt: Drapsrata i Noreg ligg stabilt på rundt 0,5 drap pr. 100.000 innbyggarar. I 2019 vart det gjort 26 drap i Noreg. Fem av ofra var partnar/eks-partnar, kjæraste eller tidlegare kjæraste til gjernings-personen. Partnardrap har siste åra representert ein fjerdedel av alle drap i Noreg. Dei fleste drepne i denne gruppa er kvinner. Regjeringa har satt ned eit utval som skal avdekka om, i kva grad og på kva måte det har vore svikt i relevante styresmakter si handtering før desse drapa. I Noreg har vi sett ein generell nedgang i kriminaliteten over fleire år. Innbyggarane opplever også at det er trygt å bu i Noreg. Det har vore ein auke i talet på vald og seksuallovbrott. Regjeringa sitt arbeid mot vald og overgrep er organisert ved fleire tverrdepartementale planar som dekker alle former for vald i nære relasjonar, inklusive vald og overgrep i parforhold, vald og overgrep mot born samt tvangsekteskap og kjønns-lemlesting. Ein ny handlingsplan mot vald i nære relasjonar vil verte lansert hausten 2020
Internasjonalt: Noreg arbeider med FN, Verdsbanken og sivilsamfunnsorganisasjonar for å fasilitere og støtte dialoginitiativ og fredsprosessar i konfliktar rundt omkring i verda for å fremme fredelege og inkluderande samfunn. Overgangsrettferd og inkludering av kvinner er hovudstolpar i dette arbeidet.
16.2: Nasjonalt: Regjeringa sin strategi mot arbeidslivskriminalitet skal førebygge menneskehandel innan arbeidslivet. Justis- og beredskapsdepartementet forvaltar ei tilskottsordning på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet. Strategien prioriterer støtte til offer som har vore utnytta i ulike arbeidsforhold, samt til prosjekt som skal støtte offera. Hausten 2019 arrangerte Koordineringseininga for offer for menneskehandel ein konferanse om bla. utnytting av arbeidstakarar, rettar for dei som vert utnytta i gråsona samt bistand til offera. Her la representantar frå politidistrikta sine nyleg etablerte spesialgrupper mot menneskehandel fram sine erfaringar.
Internasjonalt: Noreg støttar arbeidet mot vald og overgrep mot barn gjennom Unicef og FNs spesialrepresentant for nedkjemping av vald mot barn. I 2020 vart arbeidet med å førebyggje og oppklara straffesaker om seksualrelatert kriminalitet mot barn og unge styrkt med ein politiutsending ved ambassaden i Manila. Vern mot seksualisert og kjønnsbasert vald, spesielt mot kvinner og jenter, er høgt prioritert i Noregs humanitære strategi.
16.3: Nasjonalt: Domstolkommisjonen ga ei delutgreiing om domstolstruktur i 2019. I utgreiinga skildrar utvalet utfordringar ved eksisterande domstolstruktur, og under dette ulik sakshandsamingstid. Utgreiinga om domstolstruktur, vart i mars 2020 sendt på ny høyring saman med eit alternativt forslag. Utvalet skal gje si siste delutgreiing til Justisdepartementet hausten 2020, her vil bla. kor uavhengige domstolane og dommarane er være tema.
Rettshjelpsutvalet sitt mandat var å «utrede hvordan rettshjelpsordningen bør organiseres for å være best mulig rustet til å oppnå rettssikkerhet for den enkelte, og ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet». Rettshjelputvalet leverte 30. april si utgreiing. Utgreiinga blir følgt opp i departementet.
Internasjonalt: Ein viktig del av samarbeidet med dei ti partnarlanda for langsiktig utviklingssamarbeid er innsats for å støtte godt styresett, rettsstat og respekt for menneskerettar. Noreg støttar stabiliseringsinnsats i Afghanistan, Irak, Sør-Sudan, Somalia og Sahel. Formålet med stabiliseringsinnsatsen er å leggje til rette for at internt fordrivne kan returnere og å støtte lokale styresmakter i å kunne gi grunnleggjande tenester til befolkningsgrupper råka av væpna konflikt. Noreg vidarefører òg stabiliseringsinnsatsen i Libanon og Jordan for å dekke behova til den syriske flyktningbefolkninga og støtte opp under dei sårbare lokalsamfunna som har teke imot flyktningane. Den langsiktige støtta til Palestina er forankra i berekraftsmål 16.
Noreg samarbeider med aktørar i sivilt samfunn, som International Commission of Jurists, som fremjar rettstryggleik for menneskerettsforsvararar.
16.4 og 16.5: Nasjonalt: Dei siste åra har det vore auka fokus på å hindre og kjempe mot ulovlege pengestraumar. Ny teknologi og nye betalingstenester gjer det vanskelegare å avdekke slik kriminalitet. Ny hvitvaskingslov trådde i kraft i 2018, og i 2019 kom nye bandleggingsreglar om frys av midlar som vert mistenkt å skulle nyttast til terrorfinansiering. En ny nasjonal strategi om kamp mot kvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spreiing av masseøydeleggingsvåpen vart vedtatt av Regjeringa i juni 2020.
Sjølv om korrupsjon førekjem i Noreg har den ikkje tatt form av eit stort samfunnsproblem. Institusjonar sin integritet er verna ved offentleglova, forvaltningslova og spesiallovar for dei einskilde institusjonane. Medvitsgjering, transparens, nulltoleranse og straffetrugsmål kombinert med aktive tilsynsstyresmakter og effektiv rettshandheving er viktige føresetnadar for førebygging og kamp mot korrupsjon i Noreg.
Internasjonalt: Noreg arbeider i UNODC (FNs kontor mot narkotika og kriminalitet), FNs generalforsamling, FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), utviklingsbankane, OECD og andre forum for å førebyggje og nedkjempe skattesnyting, korrupsjon og ulovleg kapitalflyt. Finansiering for utvikling er hovudtema for Noregs presidentskap i ECOSOC 2019–2020. Saman med presidenten for FNs generalforsamling (Nigeria) etablerte ECOSOC-presidenten (Noreg) i mars 2020 FNs høgnivåpanel for finansielt ansvar, openheit og integritet (FACTI-panelet), som er forventa å levere en førebels rapport i september 2020 og endeleg rapport i første kvartal 2021. Med norsk støtte arrangerte UNODC eitt ekspertmøte om storskalakorrupsjon i Lima i 2018 og eitt i Oslo i 2019. Noreg deltok på det åttande storpartsmøtet for FNs antikorrupsjonskonvensjon (UNCAC) i 2019 og lukkast med å synleggjere Oslo-erklæringa om storskalakorrupsjon i fleire av resolusjonane som vart vedtekne. Noreg deltek i førebuingane til FNs spesialsesjon om korrupsjon 2021 (UNGASS21). Støtta til fagleg samarbeid for å nedkjempe korrupsjon og fremme godt styresett har auka.
16.6: Nasjonalt: Eit av føremåla i ny kommunelov, som trådde i kraft hausten 2019, er å leggja til rette for eit sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv deltaking frå innbyggjarane. Lova slår fast kommunalt og fylkeskommunalt sjølvråderett og krev heimel i lov for å avgrense det. For å bidra til medverknad i lokaldemokratiet, krev ny kommunelov at alle kommunar og fylkeskommunar skal ha råd for eldre, råd for personer med funksjonsnedsetting og ungdomsråd; dette er grupper som ofte har vore underrepresentert i lokaldemokratiet. Råda har rett til å ta opp eller uttale seg om saker som gjeld gruppa si. For å sikre inkludering og involvering av nasjonale minoritetar og urfolk har ein etablert kontaktforum for nasjonale minoritetar, og i spørsmål som kan virke inn på samiske interesser er det eigne konsultasjonsprosedyrar.
Internasjonalt: Noreg bidrar til å utvikle viktige rammevilkår for berekraftige, fredelege og inkluderande samfunn gjennom samarbeid med globale og regionale aktørar, enkeltstatar og sivilt samfunn, som arbeider for å styrke demokratiske institusjonar og strukturar baserte på premissa for rettsstaten og respekt for menneskerettane. Blant anna støtta rein International IDEAs innsats for å inspirere og rettleie avgjerdstakarar til å gjennomføre inkluderande og konfliktsensitive demokratiske prosessar, og rettshavarar til å halde avgjerdstakarar ansvarlege.
16.7: Internasjonalt: I alle fredsprosessar der Noreg har ei formell rolle, støttar Noreg deltakinga til kvinner og sivilt samfunn, i tråd med handlingsplanen for kvinner, fred og tryggleik og i samarbeid med sivilt samfunn, styresmakter, FN og regionale organisasjonar. Alle Noregs humanitære partnarar involverer kvinner som har behov for humanitær hjelp i arbeidet sitt. Òg i Noregs innsats for førebygging og nedkjemping av valdeleg ekstremisme er inkludering ein gjennomgåande prioritet. I 2019 kunne halvparten av landinnsatsane rapportere at kvinner faktisk deltok og hadde påverknad, og at kvinnerettar vart integrerte i arbeidet. Noreg er aktivt engasjert for å bidra til at fredsoperasjonar i regi av FN og regionale aktørar inkluderer fleire kvinner og varetek rettane til menn og kvinner.
16.8: Internasjonalt: Noreg støttar inkluderinga av utviklingsland i det internasjonale pengefondet IMF og dei multilaterale utviklingsbankane. Noreg støttar stemmereform i Verdsbanken med sikte på ein rettferdig stemmedel gjennom ein open prosess som inkluderer tiltak for å beskytte dei minst utvikla landa.
16.9: Nasjonalt: Alle born som vert fødd i Noreg vert registrert og ført inn i Folkeregisteret. Nyleg er det innført elektronisk fødselsregistrering. Fødselsmelding vert sendt elektronisk frå sjukehuset til Folkeregisteret, som etterpå registrerar barnet og automatisk gir fødselsnummer.
Internasjonalt: Noreg støttar innsatsen til Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå for å utvikle helseinformasjonssystem, register og plattformer for kunnskapsdeling i samarbeid med internasjonale organisasjonar og nettverk. Noreg støttar kapasitetsbygging med omsyn til sivil registrering og vital statistikk (CRVS), blant anna gjennom Global Financing Facility (GFF). SSB har vore med og utvikla internasjonale tilrådingar for CRVS-system i regi av FNs statistikkdivisjon og i samarbeid med FNs økonomiske kommisjon for Asia gitt opplæring i korleis enkeltland i Sentral- og Søraust-Asia kan lage betre statistikk over fødslar, dødsfall og dødsårsaker.
16.10: Gjennom partnarskap med blant anna UNESCO bidrar Noreg til at fleire statar utviklar og gjennomfører lover som betrar tilgangen befolkninga har til informasjon. Noreg deltar i Freedom Online Coalitions arbeid for å sikre blant anna eit fritt, uavhengig og menneskerettsbasert internett som gir allmenta tilgang til informasjon. Gjennom støtte til internasjonale og norske sivilsamfunnsorganisasjonar (blant anna International Media Support, Article 19, Institutt for Journalistikk og OsloMet) bidrar Noreg til at befolkninga i ei rekkje land får auka tilgang på kjeldekritisk journalistikk.
16a: Norsk politi og anna personell frå justissektoren deltar i internasjonale fredsoperasjonar i land som har behov for støtte til på ny å opprette ein normal samfunnsstruktur etter krig og konflikt. Norsk politi deltar for tida i FN-operasjonane i Sør-Sudan, Mali og Colombia. Der bidrar dei til å byggje opp kapasitet i lokalt og nasjonalt politi samt til å verne sivile. I Mali har Noreg ansvar for eit spesialisert polititeam som assisterer malisk politi med etterforsking av kriminalitet. Dette vil bidra til å styrke styresmaktene sin kamp mot organisert kriminalitet og terrorisme. I alle fredsprosessar der Noreg har ei formell rolle, støttar Noreg kvinner og sivil samfunnet si deltaking i samfunnet. I samsvar med gjeldande handlingsplan for kvinner, fred og tryggleik vert det arbeidd stadig meir systematisk med inkludering gjennom heile fredsengasjementet, i samarbeid med sivilsamfunn, styresmakter, FN og regionale organisasjonar. Alle humanitære partnarar Noreg samarbeider med involverer kvinner som har behov for humanitær hjelp i sitt arbeid. Vern mot seksualisert og kjønnsbasert vald, særleg mot kvinner og jenter, er høgt prioritert i Noreg sin humanitære strategi. 1 milliard kroner vil gå til våre humanitære partnerar i dette arbeidet i 2019–2021.
I 2014 vart det etablert eit formelt nordisk nettverk med føremål om å tryggje effektiv informasjonsutveksling og erfaringsbasert læring mellom dei nordiske land om førebygging av voldelig ekstremisme. Dette inkluderer utveksling av kunnskap om trendar, førebyggingsmetodar og målretta tiltak. Noreg vil halde fram med å bidra aktivt inn i nettverket. Handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme er i 2020 revidert med nye og justerte tiltak. Handlingsplanen inneheld blant anna tiltak for styrking av nasjonale institusjonar, som til dømes etablering av radikaliseringskontaktar i politidistrikta og i kriminalomsorga, samt ein ny nasjonal rettleiarfunksjon ved dei regionale ressurssentera om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging. I den internasjonale innsatsen for førebygging og kamp mot valdeleg ekstremisme er inkludering ein gjennomgåande prioritet. I 2019 kunne halvparten av landinnsatsane rapportere om at kvinner faktisk deltok og hadde innverknad, og at kvinner sine rettar vart integrert i arbeidet. Noreg er engasjert for å bidra til at FN og regionale aktørar sine fredsoperasjonar inkluderer fleire kvinner og sikrar menn- og kvinner sine rettar.
Ved støtte til partnarskapsavtalen mellom GANHRI (Global Alliance for National Human Rights Institutions), UNDP og OHCHR bidrog Noreg i 2019 til å styrkje nasjonale menneskerettsinstitusjonar (NHRIs) i Afrika. Som ledd i ei breiare satsing på vern og nedkjemping av vald mot menneskerettsforsvararar, inkludert blant anna journalistar og forsvararar av rettane til minoritetar, leiar Noreg arbeidet med å styrkje det normative vernet av menneskerettsforsvararar gjennom periodiske resolusjonar i FNs menneskerettsråd og Generalforsamlinga.
16b: Nasjonalt: Likestillings- og diskrimineringslova trådde i kraft i 2018. I 2020 vart vernet mot seksuell trakassering gjort meir effektivt, ved at Diskrimineringsnemnda fekk kompetanse til å handheve slike saker. Samstundes vart styresmaktene og arbeidsgjevar si plikt til å utøve aktivt likestillingsarbeid og til å rapportere om dette arbeidet styrka.
Internasjonalt: Noreg støttar det internasjonale arbeidet for rettane til blant anna LGTBI-personar, urfolk og personar med funksjonsnedsetting.
5 Likestilling
Under følgjer omtale av og oversikt over arbeidet med likestilling i Justis- og beredskapsdepartementet og dei underliggjande og tilknytte etatane. Vi viser òg til årsrapportane for etatane.
5.1 Justis- og beredskapsdepartementet
Tabell 5.1 Oversiktstabell for departementet
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | |||
20191 | 377 | 37 | 63 | 96,8 | 1,4 | 3,8 | 1,2 | 4,4 |
2018 | 440 | 39 | 61 | 96,0 | 1,7 | 3,0 | 1,8 | 3,8 |
2016 | 436 | 37 | 63 | 99,6 | 0,0 | 5,0 | 2,0 | 4,0 |
1 Tala for 2019 er frå Direktoratet for forvaltning og økonomistyring per 1.2.19.
Tabell 5.2 Fordeling av stillingar 2018 og 2019
Februar 2018 | Februar 2019 | |||
---|---|---|---|---|
Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | |
Dep.-råd og eksp.-sjef | 3 | 8 | 3 | 8 |
Avdelingsdirektør | 23 | 23 | 19 | 18 |
Direktør | 3 | 3 | ||
Fagdirektør | 19 | 16 | 21 | 13 |
Underdirektør | 2 | 4 | 2 | 3 |
Spesialrådgivar | 2 | 2 | 2 | 2 |
Lovrådgivar | 14 | 4 | 15 | 3 |
Prosjektleiar | 2 | 2 | 1 | 2 |
Seniorrådgivar | 137 | 68 | 122 | 61 |
Rådgivar | 39 | 25 | 31 | 25 |
Seniorkonsulent | 12 | 1 | 11 | 1 |
Førstekonsulent | 12 | 16 | 12 | 10 |
Konsulent | 3 | |||
Sum | 268 | 172 | 236 | 141 |
Talet omfattar både tilsette som er lønte på kap. 400, og dei som er lønte over andre kapittel under Justis- og beredskapsdepartementet.
Kjelde: DFØ per 1. feb. 2018 og 2019
Frå 2018 til 2019 hadde departementet ein nedgang på 63 tilsette. Hovudårsaka er at integreringsavdelinga vart overført til Kunnskapsdepartementet 1. mai 2018. Samstundes gjorde ein innsparingar på grunn av lågare budsjett, særleg innanfor administrasjon.
Oversikta viser at delen kvinner i departementet var 63 prosent i 2019, mot 61 prosent i 2018. Delen kvinner på høgaste leiarnivå var i 2019 uendra frå 2018. Delen kvinner på mellomleiarnivå var i 2019 51 prosent, mot 47 prosent i 2018. Kvinner var framleis underrepresenterte i leiarstillingar samanlikna med samansetninga av kjønn totalt. I fagdirektørstillingar auka delen kvinner til 62 prosent i 2019, mot 54 prosent i 2018.
Departementet hadde fleire kvinner i saksbehandlarstillingar som seniorrådgivar, rådgivar og førstekonsulent. Blant seniorrådgivarar var delen kvinner uendra på 67 prosent i 2019. Delen kvinner blant rådgivarar vart redusert frå 61 prosent i 2018 til 55 prosent i 2019. I førstekonsulentstillingar var det i 2019 55 prosent kvinner, mot 43 prosent i 2018.
Tabell 5.3 Lønn (i 1 000 kroner)
Februar 2018 | Februar 2019 | |||
---|---|---|---|---|
Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | |
Dep.-råd og eksp.-sjef1 | 1 248 | 1 342 | 1 521 | 1 332 |
Avdelingsdirektør | 927 | 921 | 973 | 953 |
Direktør | 858 | 1 093 | ||
Fagdirektør | 794 | 792 | 798 | 809 |
Underdirektør | 734 | 730 | 755 | 762 |
Spesialrådgivar | 1 118 | 1 033 | 1 130 | 1 048 |
Lovrådgivar | 808 | 791 | 831 | 883 |
Prosjektleiar | 994 | 1 107 | 924 | 1 121 |
Seniorrådgivar | 636 | 653 | 662 | 670 |
Rådgivar | 530 | 527 | 538 | 533 |
Seniorkonsulent | 521 | 479 | 547 | 497 |
Førstekonsulent | 470 | 467 | 496 | 491 |
Konsulent | 419 |
1 Tala for 2019 inkluderer ikkje lønnsauken for 2019.
Kjelde: DFØ per 1. feb. 2018 og 2019
Skilnadene i lønn på toppleiarnivå er i nokon grad knytte til kor tung stillinga er med omsyn til ansvar, omfang og kompleksitet, jf. leiarlønnssystemet. Endringa i lønna til kvinner på toppleiarnivå heng saman med at det var tilsett ny kvinneleg departementsråd i 2019.
Justis- og beredskapsdepartementet er oppteke av å ha mest mogleg lik kjønnsfordeling i alle stillingar og lik lønn for samanliknbare stillingar. Det er relativt små lønnsskilnader mellom kjønna på saksbehandlar- og mellomleiarnivå. Lønnsskilnaden mellom kjønna på seniorrådgivarnivå har minka på grunn av bevisst prioritering i lønsforhandlingar.
Det er nokre fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Bruk av deltid er i stor grad knytt til omsorgspermisjonar.
Ved tilsetjingar i ledige stillingar skal minst éin kvalifisert søkar med minoritetsbakgrunn eller nedsett funksjonsevne kallast inn til intervju. Dette skal omtalast i innstillinga.
Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i departementet.
5.2 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2016 | 13 | 23 | 77 | 87,5 | 0 | 23 | 0 | 7,7 | 0 | 1,0 |
2017 | 12 | 25 | 75 | 93,3 | 0 | 8 | 8 | 16,6 | 0 | 0,5 |
2018 | 12 | 25 | 75 | 100 | 0 | 8 | 8 | 16,6 | 0 | 2,8 |
2019 | 13 | 23 | 77 | 98 | 7,7 | 23 | 0 | 7,7 | 0 | 2,9 |
Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker hadde per 31. desember 2019 13 tilsette. Dette utgjorde 10,3 årsverk. Kvinner utgjorde 77 prosent av staben. Det var kvinner i alle leiarposisjonar, og statens mål om 40 prosent kvinner i leiarposisjonar var oppfylt. Lønnsskilnadene mellom kvinner og menn vart reduserte i perioden 2016 til utgangen av 2019.
Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker.
5.3 Spesialeininga for politisaker
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2016 | 36 | 36,1 | 63,9 | 86 | 0 | 0 | 0 | 2,8 | 2,5 | 7,8 |
2017 | 36 | 38,9 | 61,1 | 79 | 0 | 0 | 0 | 5,6 | 1,2 | 4,8 |
2018 | 36 | 41,7 | 58,3 | 86 | 0 | 0 | 0 | 2,8 | 1,4 | 6,6 |
2019 | 39 | 41 | 59 | 96 | 0 | 0 | 5,1 | 5,1 | 2,1 | 3,7 |
Spesialeininga for politisaker har 35 fast tilsette medarbeidarar, og det er fleire kvinnelege enn mannlege tilsette i eininga. I tillegg til fast tilsette medarbeidarar har Spesialeininga for politisaker utnemnt ti advokatar på verv. Av desse er sju menn og to kvinner. Leiinga var i 2019 sett saman av to menn (33,3 prosent) og fire kvinner (66,6 prosent), og éin av mennene og éi av kvinnene er advokatar på verv. Berekningar med utgangspunkt i fast tilsette leiarar viser at kvinnedelen i leiinga er 75 prosent. Personell blir lønte likt i dei enkelte stillingskategoriane uavhengig av kjønn.
Spesialeininga for politisaker har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga og har ein variert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette målet kjem tydeleg fram i stillingsannonsane til spesialeininga. Dersom det er kvalifiserte søkarar med minoritetsbakgrunn til nye stillingar, skal minst éin av dei bli kalla inn til intervju.
Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i Spesialeininga for politisaker.
5.4 Kontoret for valdsoffererstatning
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2015 | 55 | 36 | 64 | 104,3 | 50 | 20 | 0 | 8,6 | 0,2 | 3,2 |
2016 | 51 | 35 | 66 | 105,6 | 16,7 | 15,2 | 16,7 | 12,1 | 0,2 | 2,8 |
2017 | 31 | 32 | 68 | 95,4 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 3,5 |
2018 | 28 | 29 | 71 | 90 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0,4 | 1,7 |
2019 | 31 | 32 | 68 | 78 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0,7 | 1,3 |
Per 31. desember besto ledergruppen i Kontoret for voldsoffererstatning av en kvinne og tre menn.
Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i Kontoret for voldsoffererstatning.
5.5 Den høyere påtalemyndighet
År | Antall ansatte | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Midlertidige stillinger (pst.) | Legemeldt fravær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2016 | 189 | 39,7 | 60,3 | 69,1 | 0 | 4,7 | 2,6 | 6,8 | 1,5 | 5,3 |
2017 | 181 | 39,2 | 60,8 | 68 | 0,55 | 4,97 | 0,5 | 2,7 | 4,2 | 5,0 |
2018 | 186 | 37,1 | 62,9 | 67,6 | 1,07 | 5,91 | 2,1 | 3,22 | 2,1 | 3,4 |
2019 | 191 | 38,7 | 61,3 | 69,6 | 0,45 | 5,42 | 1,8 | 2,74 | 2,2 | 3,0 |
Stillingskategoriane i Den høyere påtalemyndighet er embetsmenn og administrativt tilsette. Lønna til embetsmenn er høgare enn til administrativt tilsette. Vidare er dei fleste av administrativt tilsette kvinner.
Stillingskategorien embetsmenn omfattar riksadvokaten, assisterande riksadvokat, fyrstestatsadvokatar og statsadvokatar. Det blir praktisert likelønn i denne stillingskategorien. Kvinnedelen av embetsmenn utgjer 40 prosent og årslønna til kvinner er på 96,6 prosent av lønn til mannleg tilsett embetsmenn.
Det er 67 kvinner og sju menn ansatt i administrative stillinger ved Den høyere påtalemyndigheten. Dette er ei utfordring i eit likestillingsperspektiv. Det blir likevel i stor grad praktisert likelønn blant dei ulike administrative stillingskategoriane.
Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i Den høyere påtalemyndighet.
5.6 Statens sivilrettsforvaltning
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2015 | 74 | 35 | 65 | 89 | 0 | 4,3 | 5,3 | 3,6 | 0,9 | 1,3 |
2016 | 72 | 35 | 65 | 92 | 0 | 7 | 1,4 | 5,6 | 0,1 | 3,3 |
2017 | 61 | 39,3 | 60,7 | 96,3 | 0 | 13,5 | 12,5 | 8,1 | 0,2 | 2,2 |
2018 | 74 | 39,2 | 60,8 | 97,6 | 0 | 13 | 12,9 | 13 | 0,2 | 3,4 |
2019 | 75 | 36,5 | 63,5 | 104,7 | 0 | 10,6 | 14,8 | 12,8 | 0,7 | 1,6 |
Statens sivilrettsforvaltning hadde per desember 2019 75 tilsette. Dette svarer til om lag 62 årsverk. Delen kvinner og menn var høvesvis 63,5 og 36,5 prosent. På leiarnivå, direktør og avdelingsdirektør var kvinnedelen 100 prosent.
Statens sivilrettsforvaltning har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga og har ein variert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Desse forholda blir vektlagde i rekrutteringsprosessane i verksemda. Statens sivilrettsforvaltning jobbar kontinuerleg med å auke delen menn i samband med rekruttering.
Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i Statens sivilrettsforvaltning.
5.7 Domstoladministrasjonen
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2015 | 2116 | 37 | 63 | 67,3 | 0,9 | 10,5 | 2,5 | 5,2 | 0,5 | 2,3 |
2016 | 2075 | 36 | 64 | 69,6 | 3,9 | 13 | 6,2 | 7,5 | 1,6 | 4 |
2017 | 2073 | 36,5 | 63,5 | 71,3 | 2,8 | 12,2 | 7,7 | 7,0 | 2,1 | 4,8 |
2018 | 2048 | 36,2 | 63,8 | 72,4 | 2,9 | 10,9 | 8,3 | 8,6 | 2,1 | 4,6 |
2019 | 2002 | 36,3 | 63,7 | 74,0 | 1,7 | 9,1 | 5,8 | 11,1 | 2,8 | 5,8 |
Per 31. desember 2019 var det 2 022 tilsette i domstolane. Dette svarte til 1 974 årsverk. Det er ei overvekt av kvinnelege tilsette i Domstoladministrasjonen og i domstolane. Dette kjem i hovudsak av at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlarstillingar, som utgjer om lag halvparten av talet på medarbeidarar i domstolane. Utskiftinga i administrative stillingar i domstolane er låg. Endring i kjønnsfordelinga vil derfor ta tid, uavhengig av tiltak som blir sette i verk. Domstolane prioriterer balansert kjønnsfordeling i arbeidet med rekrutterings- og personalpolitikken.
Det blir sett i verk tiltak for å betre situasjonen for medarbeidarar som av helse årsaker har behov for tilpassingar. Domstolane fokuserer på god seniorpolitikk. Det er få medarbeidarar med innvandrarbakgrunn i domstolane.
Lønnsskilnadene mellom kvinner og menn må sest i samanheng med at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlarstillingar, og at menn er overrepresenterte i dommarstillingar, som er vesentleg høgare lønt. Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i Domstoladministrasjonen eller domstolane.
5.8 Kriminalomsorga
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Kortvarige stillingar (pst.) | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 4 935 | 55 | 45 | 98 | 4 | 11 | 1 | 1 |
2018 | 5 047 | 55 | 45 | 97 | 6 | 19 | 6 | 6 |
Når det gjeld talet på tilsette, omfattar dette også aspirantar ved KRUS. Når det gjeld lønn, deltid og kortvarige stillingar, er aspirantar haldne utanfor.
Kjønnsfordelinga blant tilsette i kriminalomsorga var 45 prosent kvinner og 55 prosent menn i 2019. Det er det same nivået som året før. Det er fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Dei deltidstilsette utgjer ca. 8 prosent av dei tilsette. Delen tilsette i kortvarige stillingar auka i åra fram til 2015, men har gått ned dei siste åra. Den gjennomsnittlege månadslønna til kvinner utgjer om lag 98 prosent av lønna til menn. Kjønnsfordelinga blant aspirantar ved Høgskolen og utdanningssenteret for kriminalomsorga (KRUS) var 54 prosent menn og 46 prosent kvinner i 2019.
Kriminalomsorga har som mål å auke mangfaldet blant dei tilsette i etaten. I 2019 hadde åtte prosent av aspirantane ved KRUS ein annan kultur- og språkkompetanse enn norsk og engelsk. Kriminalomsorgsdirektoratet har eit mål om at minst 10 prosent av aspirantane skal ha ein slik kompetanse. Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i kriminalomsorga.
Politiet
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2018 | 17 626 | 54 | 46 | 96,3 | 0,9 | 6,0 | 2,3 | 3,2 | 2,6 | 5,7 |
2017 | 17 242 | 54 | 46 | 96,1 | 0,9 | 7,6 | 3,5 | 4,3 | 2,6 | 5,8 |
2016 | 16 595 | 55 | 45 | 95,1 | 1 | 8,7 | 2,3 | 3,6 | 2,3 | 5,5 |
2015 | 16 286 | 55 | 45 | 94,4 | 1 | 9,6 | 2,0 | 2,2 | 2,6 | 5,4 |
Tabellen omfattar Politidirektoratet og alle underliggjande einingar og er basert på data frå personal- og lønnssystemet i etaten. Tala omfattar ikkje timelønte medarbeidarar, medarbeidarar på pensjonistvilkår, eksterne, medarbeidarar i permisjon utan lønn eller tilsette i Politiets tryggingstjeneste (PST).
Kjønnsbalanse: Prosent av tilsette som får lønn, inkludert medarbeidarar i foreldrepermisjonar (ikkje årsverk)
Lønn: Berekna av gjennomsnittleg grunnlønn per md. for alle tilsette (ekskl. faste tillegg). Lønn for deltidstilsette er omrekna tilsvarande 100-pst.-stilling.
Deltid: Omfattar ikkje medarbeidarar i delvis omsorgspermisjon.
Mellombelse: Tala for tidlegare år er endra som følgje av at vikarar tidlegare var tekne med i berekningane. Ein del fast tilsette er mellombelse i ei anna stilling og kan vere koda som mellombelse.
Gjennomsnittleg brutto grunnlønn per månad for alle stillingskategoriar i politi- og lensmannsetaten var 43 616 kroner i 2018, med 42 735 kroner for kvinner og 44 367 kroner for menn. Lønnsskilnader kan blant anna forklarast ut frå variablar som ansiennitet og at det er fleire menn i leiarstillingar. Fleire kvinner enn menn jobbar deltid. Noko av forklaringa kan liggje i at kvinner i større grad enn menn vel deltidsarbeid for å oppnå betre balanse mellom jobb og fritid i periodar av karrieren.
God kjønnsbalanse i politiet er eit politisk og strategisk mål og eit viktig bidrag til at politiet kan levere på samfunnsoppdraget sitt. Per 31.12.2018 var det 46 prosent kvinner i politiet. Talet har vore stabilt høgt dei siste åra, noko som er ein effekt av målretta arbeid med rekruttering til Politihøgskolen. Opptaket i 2018 viste den høgaste delen av kvinnelege søkarar nokosinne, med 48 prosent, og blant dei som vart tekne opp, var delen kvinner 46 prosent. Det er venta at god kjønnsbalanse på Politihøgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leiarar i etaten på sikt. I leiargruppene til politimeistrane har delen kvinner auka og ligg no på 36 prosent. Mentoringprogrammet er eitt tiltak for blant anna å motivere fleire kvinner til å velje ein leiarkarriere. Til saman har om lag 144 tilsette delteke i programmet. Det er sett krav om at minimum halvparten av deltakarane skal vere kvinner.
I overordna plan for kjønnsbalanse i leiarstillingar er det sett mål om 30 prosent kvinnelege leiarar i politistillingar og 40 prosent kvinnelege leiarar totalt innan 2022. For å nå målet har alle distrikt og særorgan utarbeidd eigne tiltak som blir følgde opp lokalt.
Sjukefråværet held seg relativt stabilt på rundt fem prosent for kvinner og to prosent for menn.
Eit resultat av dette arbeidet er ein auke på to prosentpoeng kvinner i leiarstillingar totalt det siste året, slik at delen per 31. desember 2018 var 34 prosent. I politistillingar har det vore ein jamn auke i delen kvinnelege leiarar. Denne har gått opp frå 16 prosent i 2015 til 21 prosent i 2018, med ein auke på ett prosentpoeng det siste året.
Politiet skal verne alle grupper i samfunnet. For at politiet skal ha legitimitet i befolkninga og løyse oppgåvene sine på best mogleg måte, er det viktig at dei speglar befolkningssamansetninga. Politiet har styrkt arbeidet sitt for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom opplæring og gjennom profesjonalisering av rekrutteringsprosessane. Alle politidistrikt og særorgan har òg i 2018 følgt opp arbeidet med å førebyggje seksuell trakassering gjennom dilemmatrening og opplæring i varslingsrutinar. Dette er eit viktig bidrag for å fremme ønskt kultur og ønskte haldningar i politiet.
5.9 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 661 | 55,8 | 44,2 | 95,6 | 1,5 | 6,2 | 3,2 | 2,2 | 2,4 | 4,3 |
2018 | 667 | 56,4 | 43,6 | 94,1 | 2,2 | 8,7 | 1,9 | 1,3 | 2,9 | 5,5 |
2017 | 684 | 56,4 | 43,6 | 94,0 | 2,9 | 9,6 | 2,4 | 1,9 | 2,1 | 2,4 |
2016 | 639 | 56,6 | 43,4 | 91,5 | 1,9 | 6,7 | 2,5 | 2,4 | 2,1 | 2,6 |
Kjelde: DSB
Blant leiarar i Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) var kvinnedelen 36 prosent i 2019, mot 39 prosent i 2018.
Det var stor skilnad mellom dei ulike leiarnivåa, med 73 prosent kvinnedel på direktørnivå, mot 28 prosent kvinnedel i mellomleiarsjiktet.
I mellomleiarsjiktet finn vi dei tradisjonelt mannsdominerte delane av verksemda, med sivilforsvarsdistrikt og regionskontor innanfor eltryggleik. Her er berre tre av 20 leiarar kvinner, og rekrutteringsgrunnlaget består i hovudsak av menn.
DSB jobbar for likestilling og ei balansert kjønnssamansetning gjennom rekrutteringsprosessar, og direktoratet legg særleg vekt på at kunngjeringstekstane skal utformast slik at verksemda kan tiltrekkje seg begge kjønn og samstundes stimulere til betre mangfald i verksemda. DSB arbeider for likelønn mellom kjønna og for å redusere uønskte skilnader i lønn mellom nytilsette og tilsette som har arbeidd i DSB i fleire år. Likelønnsprinsippet er nedfelt i DSBs lønnspolitiske dokument.
Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i DSB.
5.10 Hovudredningssentralen (HRS)
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 54 | 79,7 | 20,3 | 73,1 | 0 | 0 | 0 | 1,9 | 1 | 4,2 |
2018 | 53 | 80,9 | 19,1 | 75,7 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2,7 | 2,5 |
2017 | 48 | 83,3 | 16,7 | 66,7 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 2,8 |
2016 | 48 | 83,3 | 16,7 | 66,7 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 2,8 |
2015 | 48 | 77,6 | 22,4 | 63,9 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1,1 | 2,6 |
Kjelde: HRS
Av seks leiarar ved dei to redningssentralane (HRS) var fem menn ved utgangen av 2019. Ved nyrekruttering blir kvalifiserte kandidatar med ulik utdanning og ulik arbeids- og livserfaring alltid oppmoda om å søke stillinga. Hovudredningssentralen praktiserer likevel ikkje noka form for kvotering. Til stillingane som redningsleiar er det eit krav om såkalla operativ erfaring. Dette inneber at kandidatane ofte kjem frå mannsdominerte sektorar, som Forsvaret, politiet eller sivil luft- og sjøfart. HRS har ei forventning om at prosentdelen kvalifiserte kvinnelege søkarar vil auke i takt med at kvinneprosenten aukar i dei nemnde sektorane.
Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i HRS.
5.11 Sivil klareringsstyresmakt (SKM)
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 33 | 30,3 | 69,7 | 88,7 | 0 | 0 | 6,1 | 0 | 0,41 | 1,27 |
2018 | 27 | 33,3 | 66,7 | 86,4 | 0 | 0 | 11 | 4 | 0,10 | 0,75 |
Kjelde: SKM
Mot slutten av 2019 var det kjønnsbalanse i leiargruppa i Sivil klareringsstyresmakt (SKM), som bestod av to kvinner og to menn. Totalt auka talet på kvinner i verksemda frå 2018 til 2019. Per 31. desember 2019 var 70 prosent av dei tilsette kvinner.
I kunngjeringstekstane har verksemda alltid med ei mangfaldserklæring, men SKM har ikkje aktivt oppmoda kandidatar av eit bestemt kjønn om å søke. Kjønnsbalanse har likevel vore eitt av fleire element som har vore vurdert i rekrutteringsprosessar.
I lønnspolitikken til verksemda er det eit mål at tilsette skal få lik lønn for arbeid av lik verdi, og at kvinner og menn skal ha lik lønnsutvikling. Lønns- og personalpolitikken skal bidra til at alle arbeidstakarar har moglegheit for karrieremessig utvikling, uavhengig av kjønn. Samstundes skal lønn og stillingskode spegle innhald, ansvar, kompleksitet og krav til kompetanse og resultat i stillinga.
Likestilling vil være eit sentralt tema i utviklinga av livsfasepolitikken til SKM.
Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i SKM.
5.12 Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 295 | 68,1 | 31,9 | 92,3 | 4,7 | 1,3 | 2,1 | 2,5 | 3,55* | 8,33 |
2018 | 289 | 68,5 | 31,5 | 94,3 | 2,4 | 2,4 | 2,8 | 3,5 | 3,0 | 7,5 |
* Totalt sjukefråvær, legemeldt og eigenmeldt. Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) gjekk frå 1. januar 2019 over til nye system for lønn, rekneskap og tidsregistrering. Dette påverkar korleis sjukefråværet blir registrert.
Kjelde: NSM
Ved utgangen av 2019 var 31,9 prosent av dei tilsette i Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) kvinner. I leiargruppa var 37,5 prosent kvinner. I mellomleiarsjiktet (einings- og seksjonsleiarstillingar) var 16,7 prosent av dei tilsette kvinner.
NSM skal vere ein attraktiv arbeidsplass for begge kjønn. Dette kan først og fremst bli påverka gjennom rekrutteringsprosessane. NSM er oppteke av å ha personalgode som er kjønnsnøytrale, og som kan appellere til alle tilsette, uavhengig av kjønn. NSM legg til grunn kvalifikasjonsprinsippet, som betyr at den best kvalifiserte kandidaten blir tilsett i alle rekrutteringsprosessar. I stillingar der det har vist seg å vere vanskeleg å rekruttere kvinner, oppmodar NSM kvinner om å søke. Kvalifiserte kvinnelege søkarar blir alltid inviterte til intervju. Dette gjeld spesielt for tekniske stillingar, og meir spesifikt for stillingar innanfor IKT-tryggleik. I andre fagmiljø er kjønnssamansetninga jamn, og i enkelte miljø er kvinnedelen høg.
I profilering eksternt, blant anna i media, ser NSM at det er viktig at begge kjønn er representerte. Dette blir følgt opp kontinuerleg. NSM jobbar for likelønn mellom kjønna. Ein av grunnane til at menn tener meir enn kvinner i verksemda, kan vere at menn dominerer i enkelte tekniske miljø. Desse miljøa er sterkt konkurranseutsette, noko som ofte medfører at lønningane er høgare enn i andre delar av verksemda. Dette får utslag på lønnsstatistikken.
Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i NSM.
5.13 Sekretariatet for konfliktråda (Sfk)
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 142 | 41 | 59 | 101,2 | 0 | 3,5 | 5,6 | 9,8 | 3,1 | 3,6 |
2018 | 128 | 29 | 71 | 102,6 | 0 | 11 | 27,0 | 15,0 | 8,2 | 2,9 |
2017 | 134 | 27 | 73 | 103,3 | 0 | 8,9 | 16,2 | 18 | 4,1 | 6,8 |
2016 | 131 | 31 | 69 | 96,3 | 0,8 | 7,6 | 4,7 | 4,4 | 1 | 3,8 |
31. desember 2019 utgjorde bemanninga i Sekretariatet for konfliktråda (Sfk) 141,9 årsverk. Kvinner er overrepresenterte blant dei tilsette. Sekretariatet blir leidd av ein kvinneleg direktør. Ti av tolv konfliktrådsleiarar er kvinner. Menn har blitt oppmoda om å søke ved nokre rekrutteringar for å fremme likestilling blant kjønna. Sfk har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga med tanke på kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette blir spegla i stillingsannonsane til verksemda. Ved konfliktråda er det oppretta avtalar med tre lærlingar. Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i konfliktråda.
Utlendingsdirektoratet (UDI)
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 1004 | 29,3 | 70,7 | 90,0 | 12 | 22 | 0,20 | 0,10 | 3,8 | 5 |
2018 | 941 | 30,7 | 69,3 | 91,0 | 13 | 22 | 0,32 | 0,43 | 3,0 | 5,8 |
2017 | 1 092 | 30,4 | 69,6 | 84,9 | 3,4 | 8,6 | 24,4 | 21,2 | 2,2 | 4,8 |
2016 | 1 517 | 32,8 | 67,2 | 95,8 | 1,7 | 7,4 | 38 | 34,7 | 2,5 | 4,4 |
Kjelde: UDI
Det var 63 fleire tilsette ved utgangen enn ved inngangen av 2019. Aukinga i tilsette frå 2018 kjem avat UDI skulle bygge ned asylrestansen med 450 ekstra saker, som følgje av overgangen til ny asylprosess. Tala er tekne ut per 31. desember 2019.
Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i verksemda.
5.14 Utlendingsnemnda (UNE)
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 250 | 30 | 70 | 95,0 | 1,6 | 9,2 | 0 | 0,8 | 4,3 | 4,3 |
2018 | 290 | 28 | 72 | 97,0 | 1,2 | 7,2 | 1,2 | 0 | 4,1 | 4,1 |
2017 | 353 | 28 | 72 | 95,1 | 3 | 10 | 0 | 0,5 | 3,1 | 4,8 |
2016 | 337 | 29 | 71 | 95,8 | 2 | 12 | 0,3 | 0,5 | 4,2 | 3,5 |
2015 | 338 | 30 | 70 | 93,6 | 5 | 14 | 0 | 0,3 | 4,4 | 2,6 |
Kjelde: UNE
Det var færre tilsette ved utgangen enn ved inngangen av 2019 pga. fortsatt nedbemanning av verksemda. Kjønnsfordelinga i UNE er 70 prosent kvinner og 30 pst menn, og har vore om lag dette dei siste åra. Blant leiarar var fordelinga 13. desember 2019 46,7 prosent kvinner og 53,3 prosent menn. Ved inngangen av 2019 var talet på leiarar 15, mot 25 førre år.
Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i UNE.
5.15 Politiet
År | N | Kjønnsbalanse (pst.) | Lønna til kvinner i pst. av lønna til menn | Deltid (pst.) | Mellombelse stillingar (pst.) | Legemeldt fråvær (pst.) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M | K | M | K | M | K | M | K | |||
2019 | 17 758 | 54 | 46 | 96,7 | 1,0 | 5,5 | 1,8 | 2,4 | 2,6 | 5,8 |
2018 | 17 626 | 54 | 46 | 96,3 | 0,9 | 6,0 | 2,3 | 3,2 | 2,6 | 5,7 |
2017 | 17 242 | 54 | 46 | 96,1 | 0,9 | 7,6 | 3,5 | 4,3 | 2,6 | 5,8 |
2016 | 16 595 | 55 | 45 | 95,1 | 1 | 8,7 | 2,3 | 3,6 | 2,3 | 5,5 |
2015 | 16 286 | 55 | 45 | 94,4 | 1 | 9,6 | 2,0 | 2,2 | 2,6 | 5,4 |
Tabellen omfattar Politidirektoratet og alle underliggjande einingar og er basert på data frå personal- og lønnssystemet i etaten. Tala omfattar ikkje timelønte medarbeidarar, medarbeidarar på pensjonistvilkår, eksterne, medarbeidarar i permisjon utan lønn eller tilsette i Politiets tryggingstjeneste (PST).
Kjønnsbalanse: Prosent av tilsette som får lønn, inkludert medarbeidarar i foreldrepermisjonar (ikkje årsverk)
Lønn: Berekna av gjennomsnittleg grunnlønn per md. for alle tilsette (ekskl. faste tillegg). Lønn for deltidstilsette er omrekna tilsvarande 100-pst.-stilling.
Deltid: Omfattar ikkje medarbeidarar i delvis omsorgspermisjon.
Mellombelse: Tala for tidlegare år er endra som følgje av at vikarar tidlegare var tekne med i berekningane. Ein del fast tilsette er mellombelse i ei anna stilling og kan vere koda som mellombelse.
Gjennomsnittleg brutto grunnlønn per md. for alle stillingskategoriar i politi- og lensmannsetaten var 45 150 kroner i 2019, med 44 344 kroner for kvinner og 45 847 kroner for menn. Lønnsskilnader kan bl.a. forklarast ut frå variablar som ansiennitet og kjønnsfordeling over tid. Det er òg fleire menn i leiarstillingar. Fleire kvinner enn menn jobbar deltid. Noko av forklaringa kan liggje i at kvinner i større grad enn menn vel deltidsarbeid for å oppnå betre balanse mellom jobb og fritid i periodar av karrieren.
God kjønnsbalanse i politiet er eit politisk og strategisk mål og eit viktig bidrag til at politiet kan levere på samfunnsoppdraget sitt. Per 31.12.2019 var det totalt 46 pst. kvinner i politiet. Talet har vore stabilt høgt dei siste åra, noko som er ein effekt av målretta arbeid med rekruttering til Politihøgskolen. Opptaket i 2019 viste den høgaste delen av kvinnelege søkarar nokon sinne, med 52,6 pst, opp frå 47,9 prosent i 2018. Blant dei som vart tekne opp, var delen kvinner 49,5 pst.
Det er venta at god kjønnsbalanse på Politihøgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leiarar i etaten på sikt. For å få fleire kvinner til å satsa på leiing er det viktig med gode rollemodellar. Andelen kvinnelege toppleiarar i distrikta ligg per 31.12.2019 på 50 prosent. Mentoringprogrammet er eitt tiltak for blant annet å motivere fleire kvinner til å velje ein leiarkarriere. Til saman har om lag 150 personar delteke i programmet når det avsluttast i 2020. 71 prosent av adeptene er kvinner. Totalt for både adepter og kvinner ligg kvinneandelen på 53 prosent.
I overordna plan for kjønnsbalanse i leiarstillingar er det sett mål om 30 prosent kvinnelege leiarar i politistillingar og 40 prosent kvinnelege leiarar totalt innan 2022. Alle distrikt og særorgan har utarbeidd eigne tiltak som blir følgde opp lokalt, for å nå målsettinga. Eit resultat av dette arbeidet er ein auke på 2 prosentpoeng kvinner i leiarstillingar totalt det siste året, slik at delen per 31.12.2019 var 35 prosent. I politistillingar har det vore ein jamn auke i delen kvinnelege leiarar. Denne har gått opp frå 16 prosent i 2015 til 23 prosent i 2019, med ein auke på 2 prosentpoeng det siste året.
Sjukefråværet held seg relativt stabilt på rundt 5 pst. for kvinner og 2 pst. for menn. Det er høgare for kvinner enn menn. Det totale sjukefråværet for 2019 var på 5,3 prosent, medan det i 2018 var på 5,2 prosent.
Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssituasjonen i politiet.
6 Opptrappingsplan mot vald og overgrep
Regjeringa la i oktober 2016 fram Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Planen skal redusere førekomsten av vald i nære relasjonar og styrke varetakinga av barn som er utsette for overgrep. Tiltaka i planen blir gjennomførte i perioden 2017 til 2021. Justis- og beredskapsdepartementet følgjer òg opp fleire oppmodingsvedtak om tema som ligg nær opptrappingsplanen. Status for oppmodingsvedtaka blir omtalt i del I av budsjettproposisjonen. Nedanfor følgjer ei oversikt over status for tiltaka i opptrappingsplanen:
Omsynet til dei som blir utsette for vald og overgrep, er viktig i heile straffesakskjeda. Regjeringa etablerte i 2017 støttesenter for kriminalitetsutsette i alle dei 12 politidistrikta. Sentera skal styrke stillinga til dei fornærma gjennom straffesakskjeda og bidra til at valdsoffer og deira pårørande blir tekne hand om. Støttesentera for kriminalitetsutsette skal evaluerast i 2021.
Det er gjennomført ei evaluering av besøksforbodet og kontaktforbod med elektronisk kontroll (omvend valdsalarm). Det vil òg bli gjennomført ei utgreiing av spørsmålet om å utvide ordninga med omvend valdsalarm til òg å gjelde straffeprosessuelt besøksforbod.
Politidirektoratet har etablert retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortruleg adresse) og samarbeid med andre tenester i slike tilfelle. Bruken av vernetiltaket kode 6 skal evaluerast.
Det er nemnt opp eit offentleg utval som skal greie ut spørsmål knytte til partnardrap. Utvalet skal sjå på forhold som kan ha innverknad på førebygging av slike drap.
I 2016 vart det utarbeidd felles retningslinjer for drifta av Statens barnehus. Retningslinjene skal reviderast. Det er sett av midlar til evaluering av Statens barnehus i 2020.
I 2014 vart det starta opp eit forskingsprogram om vald i nære relasjonar, som blir gjennomført av NOVA/OsloMet og Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS). Programmet blir vidareført for perioden 2019–2024.
Undersøkinga EU Kids Online 2018 gir kunnskap om korleis norske barn bruker internett, blant anna når det gjeld risiko og tryggleik for barn på nettet. I perioden 2019–2021 er det gitt ytterlegare midlar til å leggje til rette for tverrfagleg forsking om behov på praksisfeltet, til komparative analysar internasjonalt, og til å vidareutvikle nasjonalt FoU-nettverk. I tilknyting til valdsprogrammet har NOVA fått midlar til forsking på internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn.
Regjeringa oppmodar kommunane om å utarbeide kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar. NKVTS har kartlagt korleis kommunane bruker handlingsplanane, korleis dei implementerer planane i den daglege verksemda, og kva dei treng for å utvikle gode planar. Resultata frå arbeidet til NKVTS blir følgde opp i samarbeid mellom dei aktuelle departementa.
Prosjekt November i Oslo politidistrikt bidrar til meir tilgjengelege tenester og betre oppfølging av og tryggleik for dei som er utsette for vald i nære relasjonar. Arbeidet er vidareført og utvida i 2020. Bakgrunnen for utvidinga er samanhengen mellom ungdomskriminalitet og dårlege oppvekstvilkår med vald og overgrep i familien. Ei evaluering frå prosjektet vart ferdigstilt våren 2019.
7 Tekniske endringar i kontostrukturen og bruk av stikkord kan overførast
Det blir foreslått å endre namn på kap. 440 Politidirektoratet- politi- og lensmannsetaten til kap. 440 Politiet. Tilsvarande endring blir foreslått på kap. 3440, frå kap. 3440 Politidirektoratet- politi- og lensmannsetaten til kap. 3440 Politiet.
Det blir foreslått å endre namn på kap. 440, post 25 Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger utan lovlig opphold til kap. 440, post 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning. Vidare blir det foreslått å fjerne stikkordet overslagsbevilgning.
Kap. 474 Konfliktråd blir foreslått flyttet frå programkategori 06.70 til programkategori 06.30 nytt kap. 433 Konfliktråd slik at straffegjennomføring omtales i same programkategori 06.30. Namn på programkategori 06.30 blir foreslått endra frå Kriminalomsorg til Straffegjennomføring og konfliktråd. Tilsvarande blir namnet på programkategori 06.70 foreslått endra frå Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd til Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m.
Justis- og beredskapsdepartementet overtar i 2021 forvaltninga av Jan Mayen. Det blir i tråd med dette foreslått å opprette kap. 481 Jan Mayen, post 01 Driftsutgifter og kap. 3481 Jan Mayen, post 01 Inntekter i statsbudsjettet for 2021.
Det blir foreslått å endre stikkord frå overslagsbevilgning til kan overførast under kap. 490, post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet. Løyvinga på posten dekker utgifter til retur til heimlandet for personar med endeleg avslag på søknad om vern og andre personar med ulovleg opphald i Noreg. Forslaga er i tråd med tabellen under:
Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Kap. | Post | Betegnelse | Overført til 2020 | Forslag 2021 |
400 | 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting | 8 935 | 38 521 |
410 | 22 | Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler | 1 706 | 2 724 |
430 | 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv. | 12 013 | 86 200 |
433 | 60 | Tilskudd til kommuner | 13 611 | |
440 | 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag | 1 849 | 9 689 |
451 | 22 | Spesielle driftsutgifter – Nødnett | 7 966 | 500 137 |
475 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 062 | 8 035 |
490 | 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 1 755 | 4 756 |
490 | 72 | Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet | 51 205 | |
490 | 74 | Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv. | 55 400 | |
490 | 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet | 35 047 |