Avgjørelse i innsigelsessak 01.03.02

Rana kommune – innsigelse mot kommunedelplan for Ev 12 Raudvatnet – Riksgrensen

Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 12.11.01.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 20-5, femte ledd oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Statens vegvesen, Nordland vegkontor har innsigelse mot kommunedelplan for Ev 12 Raudvatnet - Riksgrensen.

Etter en samlet vurdering har Miljøverndepartementet kommet til at det ut fra nasjonale interesser ikke er tilstrekkelig grunnlag for å overprøve Rana kommunestyres vedtak om kommunedelplan for Ev 12 med tunnel under Umskaret. Departementet legger avgjørende vekt på de regionale interessene og fylkeskommunens anbefaling om trasévalg. Det innebærer at kommunedelplanen vedtas og at innsigelsen fra Statens vegvesen ikke tas til følge.

Bakgrunnen for saken

Statens vegvesen har utarbeidet kommunedelplanen. Hensikten med planen er å oppnå bedre trafikkregularitet med færre stenginger vinterstid. Det planlagte tiltaket gjelder stort sett utbedring av eksisterende veg, med unntak av strekningen over Umskaret hvor det skal anlegges en ny trasé. Det foreligger 3 alternative traséløsninger for denne strekningen, henholdsvis tunnel og to ulike dagalternativer. I følge vegvesenets beregninger vil tunnelalternativet ha ca. 50% færre stenginger enn dagalternativene. I tillegg har tunnelalternativet positive virkninger på friluftsliv og reindrift. Dette alternativet har også minst negative virkninger på naturlandskap og kulturminner. Imidlertid er tunnelalternativet ca 100 mill. kr. dyrere enn dagalternativene.

Planarbeidet er aktualisert som følge av en dom i EFTA-domstolen som innebærer at enkelte næringer i distriktene ikke lenger får redusert arbeidsgiveravgift. Som kompensasjon for dette er det avsatt egne midler i statsbudsjettet. Hovedmålet for bruk av midlene er at de skal bidra til å redusere transportkostnadene for næringslivet i de berørte fylkene. Midlene skal kunne brukes både til investeringer, drift og vedlikehold, både på riksveger og fylkesveger. Den konkrete fordelingen av midlene på prosjekter og tiltak skal fastsettes i samråd med de berørte fylkeskommunene. Nordland venter å motta 47-48 mill. kr. pr. år i en 6 års periode av disse midlene.

Statens vegvesen Nordland har fremmet innsigelse mot tunnelalternativet fordi de positive effektene av tunnelløsningen for trafikkregularitet eller andre forhold ikke kan forsvare en merkostnad på 100 mill. kr. Vegvesenet legger vekt på at det er mange andre uløste utfordringer på vegsiden i Nordland. De mener at merkostnadene ved tunnelløsningen kan gi større positive gevinster for næringslivet og samfunnet dersom midlene alternativt benyttes til utbedringer av for eksempel Ev 6 mellom Grane og Saltfjellet.

Rana kommune oppsummerer begrunnelsen for å vedta tunnelalternativet med at det eneste argumentet som ikke er til fordel for tunnel under Umskaret er av økonomisk art, og at det er en rekke argumenter for tunnelløsningen:

• Næringslivet i Rana som ble rammet av økt arbeidsgiveravgift, ønsker at kompensasjonsmidlene i sin helhet skal nyttes til utbedring av Ev 12 med tunnel under Umskaret. Begrunnelsen for dette er krav om leveringssikkerhet til de markeder som betjenes ved transport over Ev 12.
• Rana kommunestyre og Nordland fylkesting ønsker at midlene skal nyttes til utbedring av Ev 12.
• Bedre regularitet.
• Reindrift, kulturminner og kulturmiljø blir skadelidende ved andre alternativ.

Fylkesmannen har i sitt oversendingsbrev til departementet anbefalt at kommunestyrets vedtak godkjennes. Fylkesmannen legger vekt på at det er avsatt særskilte kompensasjonsmidler som skal benyttes til vegformål og at både fylkeskommunen, kommunen og bedriftene selv etter en omfattende prosess ønsker å prioritere tunnelalternativet.

Nordland fylkeskommune støtter kommunen. Fylkestinget har enstemmig vedtatt å prioritere Ev 12 "Umskaret tunnel" ved bruk av kompensasjonsmidlene. Videre har fylkesutvalget i sin uttalelse til kommunedelplanen anbefalt kommunen å vedta tunnelalternativet.

Møte ble avholdt i Miljøverndepartementet 19.12.01 med representanter fra næringslivet, kommunen, fylkeskommunen, reindriftsforvaltningen, Landbruksdepartementet, Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet.

I forbindelse med departementets behandling er følgende uttalelser innhentet:

Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt seg til saken i brev av 09.01.02. Det vises til at bruk av kompensasjonsmidlene skal fastsettes i samråd med de berørte fylkeskommunene. De mener at det forutsetter en regional politisk forankring av beslutninger om bruk av midlene, selv om beslutningsmyndigheten formelt ligger hos vegmyndighetene.

Videre mener de at det ikke er tilfredsstillende bare å se på den samfunnsøkonomisk nytten ved bruk av midlene. I tillegg må det legges betydelig vekt på helhetlige fylkespolitiske vurderinger i forhold til målene for midlene. Dette kan sammenlignes med beslutningsprosessen for såkalte "andre riksvegmidler" som blir rammefordelt til fylkene. I prioriteringer av disse midlene er fylkeskommunens rolle blitt tillagt stadig økende vekt. Fylkeskommunens prioriteringer av de spesielle kompensasjonsmidlene bør bli tillagt vel så stor vekt som ved beslutninger om bruk av "andre riksvegmidler".

Etter en vurdering av målene for bruk av midlene, hvilke næringer som blir sterkest rammet og av forutsetningene for beslutninger om bruk av midlene, mener Kommunal- og regionaldepartementet at fylkeskommunens anbefalinger bør følges i denne saken.

Landbruksdepartementet har i brev av 14.01.02 uttalt seg til saken. Ut fra sterke reindriftsinteresser i området, herunder flyttlei over Umskaret, anbefaler de at innsigelsen ikke tas til følge. Reindriften i området er under press fra menneskelig aktivitet og terrenginngrep. Dette fører til at områdene lenger syd og nord blir stadig mer intensivt utnyttet. Forutsetningen for en slik bruk er at det også i framtiden blir mulig å flytte rein forbi Umskaret, som er den eneste åpne flyttetraséen mellom nord og sør det er mulig å benytte uten for store driftsmessige ulemper. Dagens vegtrasé ligger jevnt med terrenget. Det er derfor relativt greit å flytte rein over veien. Med de foreslåtte dagtraséene vil imidlertid vegen ligge på høye fyllinger som vil kunne virke som en sperring for reinen. Reindriftens flyttleier er gitt en særskilt beskyttelse i reindriftsloven. Dette innebærer at dersom innsigelsen tas til følge slik at et av dagalternativene godkjennes, må saken legges fram for Landbruksdepartementet for behandling etter reindriftsloven.

Samferdselsdepartementet mener i brev av 14.01.02 at de negative konsekvensene for natur, miljø og reindrift ved dagalternativene ikke forsvarer merkostnadene som er knyttet til tunnelalternativet. Det poengteres også at Nordland fylkesting fattet sitt vedtak om å prioritere "Tunnel Umskaret" før ulike løsninger for ny Ev 12 var utredet i en formell kommuneplanprosess. I senere samtaler har Samferdselsdepartementet akseptert at kommunedelplanen godkjennes.

Miljøverndepartementets vurderinger

Innledningsvis er det viktig å understreke at Miljøverndepartementet ikke har kompetanse til å avklare finansieringen av vegprosjektet. Departementets rolle i innsigelsessaker er å fatte endelig vedtak i plansaker der det er konflikt mellom kommunen og fylkeskommunen eller statlig sektormyndighet. Det må foreligge nasjonale eller viktige regionale interesser for at departementet skal kunne fatte vedtak i strid med de lokalpolitiske prioriteringene. I denne saken blir derfor det sentrale spørsmålet om tunnelløsning over Umskaret vil stride mot regionale eller nasjonale interesser på en slik måte at det er grunnlag for å overprøve kommunestyrets vedtak.

Innsigelsen fra vegvesenet retter seg ikke mot arealbrukskonflikter, men er knyttet til uakseptabel lav samfunnsøkonomisk nytte av investeringen. Vegvesenet mener at merkostnadene på ca. 100 mill. kr. vil kunne få en bedre samfunnsmessig anvendelse på andre vegprosjekter i fylket. Fylkeskommunen er imidlertid ikke av samme oppfatning. Det går klart fram av saksdokumentene at det er bred politisk enighet om å prioritere bygging av tunnel under Umskaret. Dette synet støttes også av næringslivsorganisasjonene regionalt. Kjernen i saken er med andre ord en kompetansestrid mellom vegvesenet og fylkeskommunen om disponeringen av de særskilte kompensasjonsmidlene.

Samferdselsdepartementet viser til at fylkestinget fattet sitt vedtak om å prioritere bruk av kompensasjonsmidler til tunnel gjennom Umskaret før det forelå en planmessig gjennomgang av alternative løsninger. Miljøverndepartementet vil påpeke at selv om ikke et samlet fylkesting har behandlet kommunedelplanen, så må det vektlegges at fylkesrådet i sin høringsuttalelse til kommunedelplanen anbefalte tunnelalternativet. Dette er et politisk organ utnevnt av fylkestinget, og uttalelsen bygger på en grundig vurdering hvor også formålet med bruken av de særskilte kompensasjonsmidlene ble trukket inn.

Kommunal- og regionaldepartementet understreker at det var Stortingets forutsetning at bruken av kompensasjonsmidlene skal fastsettes i samråd med de berørte fylkeskommunene. Dette betyr at ved avveining av kompetansestriden bør de fylkespolitiske vurderinger i forhold til målene for midlene tillegges større vekt enn vegvesenets samfunnsøkonomiske kost-/nytteberegninger av traséalternativene. Dette trekker i retning av at fylkeskommunens anbefaling om å gå inn for tunnelalternativet må veie tungt i den samlede vurderingen av saken.

Uttalelsen fra Landbruksdepartementet gir en mer inngående beskrivelse av de positive effektene tunnelalternativet vil ha for reindriften enn det som går fram av planens konsekvensvurdering. Det er imidlertid ikke mulig å avgjøre om de samlede fordelene med tunnelløsningen vil kunne forsvare de beregnede merkostnadene. Uavhengig av de økonomiske vurderingene kan det imidlertid fastslås at reindriftsinteressene er høyt verdsatt i samfunnet, ettersom de har en særskilt beskyttelse i reindriftsloven. Reindriftslovens krav om at flyttleier ikke må stenges, kan innebære at dagalternativene ikke er realiserbare, eventuelt at det må gjennomføres kostbare tilpasninger. Usikkerheten knyttet til dette tilsier at det ikke er aktuelt for Miljøverndepartementet å vedta et av dagalternativene.

Etter en samlet vurdering har Miljøverndepartementet kommet til at det ut fra nasjonale interesser ikke er tilstrekkelig grunnlag for å overprøve kommunestyrets vedtak. Departementet legger avgjørende vekt på de regionale interessene og fylkeskommunens anbefaling om trasévalg. Det innebærer at kommunedelplanen vedtas og at innsigelsen fra Statens vegvesen ikke tas til følge.

Vedtak:

I medhold av § 20-5, femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 godkjenner departementet Rana kommunestyres vedtak i møte den 19.06.01 om kommunedelplan for Ev 12 Raudvatnet – Riksgrensen med alternativ C, tunnel under Umskaret.

Departementet finner etter det opplyste at kommunedelplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn for merknader.

Om kunngjøring av endelig arealdel til kommuneplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 20-5, åttende ledd.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.

Med hilsen

Børge Brende

Kopi:
Rana kommune
Nordland fylkeskommune
Statens vegvesen Nordland
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Samferdselsdepartementet