Rapport fra arbeids- og sosialråden om fremtidens arbeidsrett på EU-nivå

Arbeidsrett – ny meddelelse oppsummerer høring om fremtidens arbeidsrett på EU-nivå

Rapport fra Norges arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Brüssel

I november 2006 la Kommisjonen frem en grønnbok om fremtidens arbeidsrett på EU-nivå. Den var ment som en åpen konsultasjonsprosess med alle berørte parter for å se hvilken rolle EU-nivået kunne/skulle/burde ta grep om arbeidsretten. Kommisjonen har nå oppsummert svarene i en ny meddelelse Outcome of the public consultation on the Commission's green paper "Modernising labour law to meet the challenges of the 21st century". Hele 450 svar har kommet inn - fra alle medlemsland, fra Norge, fra Europaparlamentet, fra nasjonale parlamenter, fra arbeidslivets parter og fra sosiale NGO'er.

Hovedpunkter:

• Kommisjonen foreslår ingen ny lovgivning, generelt lite ønske om nye EU-initiativ, nærhetsprinsippet sentralt
• Problemstillingene skal reflekteres i prinsipper om flexicurity
• EU bør spille en større rolle på et område - kamp mot svart arbeid
• Mer samarbeid mellom landene og spredning av gode erfaringer fremheves
• Arbeidslivets parter bør spille en større rolle i utformingen av fremtidig arbeidsrett
• Intent nytt om revisjon av arbeidstidsdirektivet eller forslaget til et vikarbyrådirektiv i meddelelsen
   

Fra innholdet:

Grønnboken får positiv tilbakemelding fra mange land og Europaparlamentet fordi den fremhever faste ansettelseskontrakter som en garanti for sikkerhet og trygghet, men får kritikk fra noen land og arbeidsgiverorganisasjoner fordi de mener at fleksible kontrakter (korttids/vikarer) fremstilles i et ugunstig lys. Det er ingen enighet om hvordan insiders og outsiders på arbeidsmarkedet skal defineres - de med eller uten jobb (arbeidsgiversiden) eller om lavtlønnede (precarious work) også skal innbefattes i arbeidsmarkedets outsiders. Grønnboken får også kritikk fordi bare forholder seg til individuell arbeidsrett og ikke de kollektive avtalesystemer.

De aller fleste landene, nasjonale parlamenter, Europaparlamentet og arbeidslivets parter understreker nærhetsprinsippet dvs. at utvikling av arbeidsretten først og fremst skal utformes nasjonalt og i samarbeid med partene. Det er mao. få som ber Kommisjonen initiere mer lovgivning. Mange land fremhever OMC (målstyring) som et egnet instrument mht. utvikling av arbeidsrett - nasjonale reformprogrammer i samarbeid med partene, utveksling av informasjon og gode ekspempler fremheves.

Arbeidsgivere fremhever at oppmykning av stillingsvernet kan ha positive effekter på sysselsettingsraten og for større inkludering av de mest utsatte gruppene, mens arbeidtakerne avviser at et mer fleksibelt stillingsvern vil ha noen effekt på employment transitions f.eks. å gå fra ledighet inn i arbeidsmarkedet, eller fra vikar til fast kontrakt. Det er intent gehør for å søke en felles europeisk definisjon av begrepene arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende/enmannsforetak. Europaparlamentet oppfordrer imidlertid landene til å implementere ILOs anbefaling nr. 198 om ansettelsesforhold.

Mth. til vikarbyråansatte gjentok landene og partene velkjente posisjoner fra 90-tallet. Når det gjelder revisjon av arbeidstidsdirektivet, ser de fleste land dette som en prioritet dvs. de ønsker en løsning for å reversere Simap/Jaegerdommene. Den europeiske fagbevegelsen ETUC på sin side, krever at det uomtvistelig slås fast at inaktiv arbeidstid skal beregnes som arbeidstid innenfor 48-timersregelen - uten opt-outs.

Kommisjonen oppsummerer med at debatten om fremtidens arbeidsrett viser hvor tett reformer vedr. arbeidsrett, sosialt sikkerhetsnett og utdanning/opplæring er vevd sammen - og til debatten om flexicurity. Kommisjonen vil i samarbeid med medlemslandene arbeide for konklusjoner om felles prinsipper for flexicurity, som skal vedtas av arbeids-og sosialministre 5. desember. Partene på europeisk nivå blir spesielt oppfordret til å forhandle om prinsipper for livslang læring innenfor rammen av flexicuritykonseptet. Kommisjonen vil i løpet av 2008 ta initiativ for å få til bedre og økt samarbeid mellom landene og mer informasjon og analyse av arbeidsrettslige spørsmål. 

Kommentar:

Ingen ny lovgivning varslet - det var neppe noen overraskelse gitt de vanskeligheter man har mth. revisjon av eksisterende lovgivning. Nærhetsprinsippet understrekes også dvs. at lovgivning skal utvikes nærmest brukerne. Dette bør være i tråd med også norsk politikk på området. Det er høye forventninger til felles prinsipper for flexicurity - som et svar på det meste innenfor arbeids-og sosialområdet for tiden. Økt bruk av målstyring og erfaringsutveksling er også verdt å merke seg. Land og partene i arbeidslivet inntar, som forventet, velkjente posisjoner, men det bør merkes at partene på europeisk nivå ble enig om en felles analyse av arbeidsmarkedets utfordringer og felles komponenter i flexicuritykonseptet på det sosiale toppmøtet i Lisboa 18. oktober (se lenke 2).

Det området som peker seg ut for økte initiativer fra Kommisjonen, omhandler svart arbeid. Kommissær Spidla la frem en rekke forslag om dette i forrige uke (lenke 3). Når det gjelder revisjon av arbeidstidsdirektivet, er det intent nytt i hente i meddelelsen og situasjonen har vært blokkert i et år siden det finske formannskapet mislyktes i sitt siste forsøk på å finne enighet. Likevel, EU-delegasjonen er kjent med at den portugisiske arbeidsministeren valfarter til EUs hovedsteder for å finne en løsning. Portugal driver også et intenst arbeid for å søke enighet om det lenge blokkerte vikarbyrådirektivet. Arbeids-og sosialministermøtet den 5. desember vil gi den første indikasjonen på om de lykkes.

Mvh
Gustav Solvang, labour and social affairs counsellor/ arbeids- og sosialråd
Norges delegasjon til EU  

• avtale partene om flexicurity
• om kampen mot svart arbeid