Rapport fra CEM Benchmarking om SPN i 2018

Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) er å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. Finansdepartementet legger vekt på at Folketrygdfondet gjennomfører forvaltningsoppdraget på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Om CEM-rapporten

Rapporten CEM utarbeider for Finansdepartementet er basert på sammenligninger med andre fond som også kjøper tjenester fra CEM. Datagrunnlaget er årlig egenrapportering fra fondene. Analyser basert på årlige gjennomsnittstall kan i noen tilfeller medføre avvik fra rapporteringen til Folketrygdfondet og Finansdepartementet, som tar utgangspunkt i månedsdata. Den siste publiserte CEM-rapporten inneholder analyser for tiårsperioden 2009-2018.

For SPN er det satt sammen en sammenligningsgruppe som består av fond med tilsvarende størrelse på intern aksjeforvaltning: fem amerikanske fond, tre kanadiske fond, syv europeiske fond og ett asiatisk-oseanisk fond. Den typiske gjennomsnittlige markedsverdien blant fondene i sammenligningsgruppen (medianen) var 49,9 mrd. målt i euro i 2018. SPNs gjennomsnittlige markedsverdi i 2018 utgjorde i euro 24,2 mrd.

I CEM-rapporten vurderes kostnadene for forvaltningen av SPN opp mot forvaltningskostnadene for fondene i sammenligningsgruppen. Rapporten inneholder også sammenligninger av netto verdiskaping, slik CEM definerer denne. Siden SPN i hovedsak investeres i Norge, trekker ikke CEM frem sammenligninger av fondenes avkastning slik det gjøres i rapporten for SPU. Fordi de andre fondene investeres globalt eller utelukkende i andre hjemmemarkeder, ville en slik sammenligning vært lite informativ.

Fondene i sammenligningsgruppen har generelt ulik aktivafordeling, valutafordeling, geografisk fordeling, formål og muligheter til å avvike fra sine referanseindekser. Slike forskjeller medfører at kostnader og avkastning varierer mellom fondene, noe også CEM påpeker. Forskjellene vanskeliggjør i noen grad sammenligninger av fondene. Blant annet er en stor andel av fondene som inngår i sammenligningsgruppen pensjonsfond. Mange pensjonsfond søker å tilpasse investeringene til pensjonsforpliktelsene for å redusere samlet risiko. Disse fondene har dermed andre formål med investeringene ut over å oppnå høyest mulig avkastning over tid.

I det videre gis en kort gjennomgang av hovedpunktene i CEM-rapporten for 2018. 

Forvaltningskostnader i 2018

CEM-rapporten viser at Folketrygdfondets forvaltningskostnader for SPN i 2018 var 6,6 basispunkter (0,066 pst.) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Den typiske forvaltningskostnaden (mediankostnaden) i sammenligningsgruppen var 36,9 basispunkter.

Forvaltningskostnadene reflekterer i stor grad fondenes aktivafordeling, som er et resultat av den valgte investeringsstrategien. Fondene som inngår i sammenligningsgruppen har i gjennomsnitt en lavere allokering til aksjer og obligasjoner enn SPN, og en betydelig allokering til unoterte aktiva. SPN er ikke investert i unoterte aktiva. Unoterte aktiva har vesentlig høyere forvaltningskostnader enn noterte investeringer. Sammenligninger av totale kostnader gir således ikke et fullgodt bilde av om Folketrygdfondets forvaltning er kostnadseffektiv.

CEM har derfor utarbeidet en kostnadsreferanse som tar hensyn til ulik aktivafordelingen i fondene SPN sammenlignes med. Kostnadsreferansen indikerer hvilke kostnader fondene i sammenligningsgruppen ville hatt med SPNs aktivafordeling. Analysen viser at de faktiske forvaltningskostnadene i SPN i 2018 var 9,3 basispunkter lavere enn denne kostnadsreferansen. Dette skyldes i hovedsak at Folketrygdfondet forvalter hele fondet internt, mens sammenligningsgruppen benytter en betydelig andel ekstern forvaltning. Intern forvaltning koster generelt mindre enn ekstern forvaltning. Folketrygdfondet betaler også mindre for den interne forvaltningen enn fondene i sammenligningsgruppen, målt som andel av forvaltningskapital.

I perioden 2009-2018 utgjorde årlige forvaltningskostnader i gjennomsnitt 8 basispunkter av forvaltningskapitalen i SPN, se omtale i Meld. St. 20 (2018–2019) Statens pensjonsfond 2019.

CEM har videre utarbeidet et estimat på kostnader ved passiv forvaltning av SPN på 3,8 basispunkter. Anslaget er basert på medianen av andre fonds kostnader ved passiv forvaltning. I brev til departementet 14. desember 2018 anslo Folketrygdfondet at kostnader ved passiv forvaltning av SPN de fire foregående årene ville vært 3,8 basispunkter per år.

CEMs anslag for netto verdiskaping i SPN 2009-2018
CEM anslår netto verdiskaping i forvaltningen SPN (beregnet som netto avkastning av SPN fratrukket avkastningen av referanseindeksen) til 0,4 prosentenheter i gjennomsnitt per år for tiårsperioden frem til og med 2018. Det er høyere enn medianen i sammenligningsgruppen, som er beregnet til 0,3 prosentenheter.

Finansdepartementet rapporterer brutto meravkastning i SPN, dvs. avkastningsforskjellen mellom porteføljen før kostnader og referanseindeksen. Brutto årlig meravkastning i SPN har i gjennomsnitt vært 0,47 prosentenheter i tiårsperioden frem til og med 2018. Historisk har brutto meravkastning vist seg å være et rimelig mål på netto verdiskaping i forvaltningen av SPN, se omtale i Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015.

CEM-rapporten for 2018