Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. November 2009

Utvalgets situasjonsforståelse

I Nasjonalbudsjettet 2010 anslås realveksten i kommunesektorens inntekter til 4,0 prosent i 2009, mens de frie inntektene anslås å få en vekst på 3,0 prosent. Den anslåtte veksten er vesentlig høyere enn inntektsveksten i de to foregående år. Utviklingen har sammenheng med at budsjettopplegget for 2009 la opp til relativt sterk vekst i kommunesektorens inntekter, men også at utviklingen i løpet av 2009 er blitt bedre enn antatt. Styrkingen gjennom året har sammenheng med økte overføringer til kommunesektoren som del av de finanspolitiske tiltakene mot finanskrisen, god skatteinngang og lavere pris- og kostnadsvekst enn anslått. Den finanspolitiske tiltakspakken inneholdt også et midlertidig vedlikeholdstilskudd på 4 mrd. kroner i 2009, som ikke inngår i den beregnede inntektsveksten.

Mens inntektsveksten i 2009 anslås å bli vesentlig høyere enn i de to foregående år, ser aktivitetsveksten i kommunesektoren ut til å bli redusert. Det er særlig veksten i investeringene som reduseres, men også sysselsettingsveksten ser ut til å bli noe lavere enn i de foregående år. I 2009 anslås den samlede aktivitetsveksten å bli 2,6 prosent når det midlertidige vedlikeholdstilskuddet holdes utenfor. Som følge av lavere aktivitetsvekst enn inntektsvekst anslås det at underskudd før lånetransaksjoner blir redusert, fra 8,3 prosent av inntektene i 2008 til 6,3 prosent av inntektene i 2009. Underskudd før lånetransaksjoner ligger likevel på et høyt nivå, noe som blant annet har sammenheng med at investeringene er på et historisk høyt nivå. Investeringsnivået synes å være høyt innenfor de fleste tjenesteområder.

Utvalget betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. I 2007 og 2008 ble netto driftsresultat sterkt redusert, fra 5,5 prosent av inntektene i 2006 til 0,4 prosent i 2008. Reduksjonen hadde sammenheng med lav inntektsvekst, høy vekst i sysselsetting og driftsutgifter, renteøkning og betydelige tap på finansielle plasseringer. Utviklingen i 2009 er kjennetegnet ved høy inntektsvekst, moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter, lavere rentenivå, samtidig som utviklingen i finansmarkedene tilsier gevinster på finansielle plasseringer. Dette gir utsikter til økt netto driftsresultat, og utvalget anslår på usikkert grunnlag at netto driftsresultat kan komme på om lag 2½ prosent av inntektene i 2009.

Sett i forhold til anslag på inntekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009, legger Regjeringens budsjettforslag for 2010 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kroner og en reell vekst i de frie inntektene på 4,2 mrd. kroner. I forhold til anslag på regnskap for 2009 innebærer forslaget en reell vekst i de samlede inntektene på om lag 6 mrd. kroner eller knappe 2 prosent. Det legges altså opp til en lavere inntektsvekst i 2010 enn i 2009, noe som må ses i sammenheng med særskilte økninger i rammeoverføringene i 2009 som del av de finanspolitiske tiltakene mot finanskrisen.

Den demografiske utviklingen med flere barn i barnehagealder, flere elever i grunnskolen og flere eldre trekker isolert sett i retning av økte utgifter i kommunesektoren. Basert på en forutsetning om at gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen ikke endres har utvalget anslått at merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen utgjør om lag 1,5 mrd. kroner i 2010. Budsjettopplegget legger følgelig til rette for økt tjenesteproduksjon utover det som følger av den demografiske utviklingen og en konsolidering av den økonomiske balansen. Aktivitetsveksten har de siste 3 årene har vært høyere enn den realinntektsvekst det legges opp til i 2010. For å konsolidere økonomien vil det være nødvendig å tilpasse aktivitetsveksten til inntektsveksten.

• Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. November 2009
• Samleside med rapporter og andre dokumenter fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi