Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. April 2009.

Utvalgets situasjonsforståelse

 

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til vel 1 prosent i 2008, mens de frie inntektene var på om lag samme nivå som i 2007. Veksten i samlede inntekter er noe lavere enn i det økonomiske opplegget som ble vedtatt høsten 2007.

Utvalget betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Fra 2006 til 2007 ble netto driftsresultat vesentlig redusert, fra 5,5 prosent av inntektene til 2,5 prosent. Reduksjonen hadde sammenheng med lav inntektsvekst, høy vekst i sysselsetting og driftsutgifter, samt økt rente- og avdragsbelastning. Denne utviklingen fortsatte i 2008 samtidig som flere kommuner fikk betydelige tap på finansielle plasseringer. For kommunesektoren som helhet anslås netto driftsresultat til 0,4 prosent av inntektene i 2008. Driftsresultatet er noe lavere enn i 2002 og 2003, da det også var svak økonomisk balanse i kommunesektoren.

Svekkelsen av netto driftsresultat i 2007 og 2008 har i hovedsak de samme årsaker, men svekkelsen i 2008, og spesielt for kommunene, framstår som mer problematisk. Svekkelsen av netto driftsresultat i 2007 må ses i sammenheng med den sterke merskatteveksten og det høye driftsresultatet i 2006, og for 2006 og 2007 sett under ett var inntektsveksten høyere enn sysselsettingsveksten. I 2008 ble imidlertid den høye sysselsettingsveksten videreført, samtidig som inntektsveksten ble noe redusert. Sammen med en høy investeringsvekst, gir dette grunn til å stille spørsmål ved om utgiftsveksten i kommunene i 2008 i tilstrekkelig grad var tilpasset inntektsutviklingen.

Utbyggingen innenfor barnehagesektoren fortsatte i 2008, og dekningsgraden er nå 87 prosent. I grunnskolen økte antall undervisningstimer per elev, i hovedsak på grunn av økt omfang av spesialundervisning og utvidet timetall i norsk, engelsk og matematikk. Etter flere år med sterk vekst i elevtallet i videregående opplæring var det i 2008 en utflating i antall elever, noe som hadde sammenheng med at det ble færre voksne elever. Innen pleie og omsorg er det fortsatt kraftig vekst i antall yngre brukere, mens dekningsgradene for de eldre aldersgruppene er stabile.

Det økonomiske opplegget for 2009 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,5 mrd. kroner og en reell vekst i de frie inntektene på 3,6 mrd. kroner. Dette er vesentlig høyere enn i 2007 og 2008. Tiltakspakken mot finanskrisen innebærer at kommunesektoren tilføres ytterligere 4,8 mrd. kroner i form av et vedlikeholdstilskudd på 4 mrd. kroner og økt momskompensasjon på 0,8 mrd. kroner. Den internasjonale finanskrisen innebærer usikkerhet knyttet til utviklingen i skatteinntektene.

På utgiftssiden trekker den demografiske utviklingen med flere barn i barnehagealder, flere 16-18 åringer og flere eldre over 90 år isolert sett i retning av økte utgifter i kommunesektoren. Basert på en forutsetning om at gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen ikke endres har utvalget anslått at merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen utgjør 1,6 mrd. kroner i 2009. Videre anslås kommunesektorens pensjonskostnader å øke med 600 millioner kroner.

I 2009 vil kommunene ha behov for å styrke den økonomiske balansen. Budsjettopplegget for 2009, sammen lavere rentenivå og utsikter til reduserte tap på finansielle plasseringer, legger likevel til rette for både økt tjenesteproduksjon utover det som følger av den demografiske utviklingen og en konsolidering av den økonomiske balansen for sektoren samlet sett.

• Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. April 2009(pdf-format)NB! 1 295 kB
• Samleside med rapporter og andre dokumenter fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi