Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

1 Utvalgets situasjonsforståelse
Realveksten i kommunesektorens inntekter ble 2,5 prosent i 2010, mens veksten i de frie inntektene ble 2,4 prosent. Dette innebærer at nivået på de samlede inntektene ble om lag som anslått i det økonomiske opplegget for 2010, mens nivået på de frie inntektene ble noe høyere. Aktivitetsveksten på 1,4 prosent er mer avdempet enn de siste årene. Den relativt lave aktivitetsveksten har blant annet sammenheng med nær nullvekst i investeringene når investeringer knyttet til forvaltningsreformen ikke medregnes. Investeringsaktiviteten ligger fortsatt på et høyt nivå.

Utvalget betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Selv om netto driftsresultat i 2009 kom opp på et tilfredsstillende nivå, ble den underliggende økonomiske balansen i kommunene fortsatt vurdert som svak fordi driftsresultatet var holdt oppe av ekstraordinære gevinster på aksjer og andre verdipapirer. Dette forholdet kom også til uttrykk i 2010 ved at netto driftsresultat i kommunene ble redusert til tross for at brutto driftsresultat var stabilt på samme nivå som i 2009 og til tross for at kommunene fikk tilført 1 mrd. kroner i ekstra rammeoverføringer mot slutten av året. Fylkeskommunene er i mindre grad enn kommunene eksponert for utviklingen i finansmarkedene og har de senere årene hatt stabile og høye driftsresultater.

Fylkeskommunenes netto driftsresultat ble ytterligere forbedret i 2010. Når det korrigeres for virkningene av forvaltningsreformen for fylkeskommunene, anslås det at netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet ble redusert fra 3,0 prosent av inntektene i 2009 til 2¾ prosent i 2010.

Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftig de senere årene, fra vel 20 prosent av inntektene ved utgangen av 2007 til over 40 prosent ved utgangen av 2010. Den viktigste årsaken til denne utviklingen er et høyt investeringsnivå og lånefinansiering knyttet til dette. Gjeldsoppbyggingen bidrar til at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for framtidige renteøkninger.

Utbyggingen av barnehagesektoren fortsatte i 2010. For de eldste barna er det tegn til stabilisering av dekningsgraden, men etterspørselen er fortsatt økende for de yngste. I grunnskolen økte dekningsgraden i SFO og det er stadig flere elever som mottar spesialundervisning. Innen pleie og omsorg økte antall utførte årsverk i 2010 og det blir stadig flere yngre brukere. Videre synes institusjonstilbudet å bli kvalitativt bedre ved at det utføres flere legeårsverk og fysioterapiårsverk per beboer. Innenfor videregående opplæring økte andelen elever som fikk oppfylt sitt førstevalg, men frafallet økte og reduksjonen i antall lærlinger fortsatte.

Sett i forhold til anslag på regnskap for 2010 i Nasjonalbudsjettet 2011, legger budsjettet for 2011 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,1 mrd. kroner eller 1,5 prosent og en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 mrd. kroner eller 0,7 prosent. Det legges altså opp til en lavere inntektsvekst i 2011 enn i 2010. Et annet viktig element i budsjettet er overgang til rammefinansiering av barnehagene.

Den demografiske utviklingen med flere barn i barnehagealder og flere eldre trekker isolert sett i retning av økte utgifter i kommunesektoren. Basert på forutsetninger om uendret dekningsgrad og at gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen ikke endres, har utvalget anslått at merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen utgjør om lag 2,5 mrd. kroner i 2011. I tillegg kommer økte pensjonskostnader på om lag 600 millioner kroner. Noen av merutgiftene knyttet til demografi vil dekkes av gebyrer og øremerkede tilskudd. Budsjettopplegget legger til rette for at de øvrige merutgifter knyttet til demografi og de økte pensjonskostnader om lag vil dekkes av veksten i frie inntekter på 2,75 mrd. kroner sett i forhold til inntektsanslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Effektivisering av tjenesteproduksjonen vil være nødvendig for å øke tjenestetilbudet ut over det som følger av den demografiske utviklingen. Gjennom mindre øremerking og dermed økt lokal handlefrihet legger budsjettet for 2011 til rette for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

• Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi april 2011 (pdf)
• Nettsiden til utvalget