Rapport om Europakommisjonens nye strategi for rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2021-2030

Europakommisjonen la 3. mars 2021 fram en strategi for rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2021-2030. Strategien støtter EUs og medlemslandenes arbeid med å gjennomføre FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og utgjør et rammeverk for europeiske tiltak på området. 

Strategien følger tre hovedspor:

• Europeiske rettigheter. Mennesker med funksjonsnedsettelse har samme rettigheter til å flytte til andre land og være politisk aktive som andre EU-borgere. Kommisjonen vil blant annet foreslå et europeisk "disability card" for å fremme gjensidig godkjenning av nedsatt funksjonsevne og mobilitet mellom medlemsland.  
• Uavhengighet og selvstendighet. Mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til å leve uavhengig og velge hvor og med hvem de vil bo. Kommisjonen vil utarbeide retningslinjer og foreslå tiltak for å styrke sosiale tjenester.
• Ikke-diskriminering og like muligheter. Strategien skal bekjempe diskriminering og vold mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Den skal fremme like muligheter innenfor justis, utdanning, kultur, idrett og turisme, samt innenfor helsetjenester og arbeid.   

Bakgrunn

Den nye europeiske strategien for mennesker med funksjonsnedsettelser 2021-2030 inngår i Europakommisjonens planer for «en likestilt Union», sammen med likestillingsstrategien for LHBTIQ-personer 2020-2025, handlingsplanen mot rasisme 2020-2025, likestillingsstrategien mellom kvinner og menn 2020-2025 og det strategiske rammeverket for likestilling av romfolk 2020-2025.

Kommisjonen forankrer EUs arbeid mot diskriminering i Traktaten om den europeiske unions virkemåte og Charteret om grunnleggende rettigheter. Samtidig fremgår det av Den europeiske søylen for sosiale rettigheter at mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til en inntekt som kan sikre et verdig liv, tjenester som gjør det mulig å delta i arbeidslivet og samfunnet ellers, og et arbeidsmiljø som er tilpasset deres behov. 

Den nye strategien skal særlig fremme FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som alle EUs medlemsland har sluttet seg til. Traktaten trådte i kraft for EU i januar 2011, og har siden vært retningsgivende for arbeidet for å fremme rettigheter og likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelse i EU. CRPD var for øvrig den første menneskerettighetskonvensjonen EU sluttet seg til. Konvensjonen skal sikre lik ivaretakelse av menneskerettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonens fortale uttaler at diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne er en krenkelse av menneskers iboende verdighet og verdi.

Strategien følger opp den europeiske strategien for mennesker med funksjonsnedsettelse 2010-2020, som var rammeverket for felleseuropeiske tiltak i forrige tiårsperiode. Under den forrige strategien har det blant annet blitt innført tiltak som tilgjengelighetsdirektivet (2019/882), som inneholder tilgjengelighetskrav for varer og tjenester, og nettilgjengelighetsdirektivet (2016/2102), om harmoniserer standarder for nettsteder og mobilapplikasjoner. EU har også lagt vekt på integrering av personer med funksjonshemming i arbeidslivet. Kommisjonens evalueringer tilsier at strategien for 2010 til 2020 har bidratt til å gjøre livet bedre for mange, spesielt når det gjelder tilgjengelighet og ved å sette rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse høyt på den politiske dagsorden. 

Strategien for rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2021-2030   

Mennesker med funksjonsnedsettelse møter i dag hindringer når det gjelder tilgang til helsetjenester, utdanning, arbeid, fritidsaktiviteter og i politisk deltagelse. De er mer utsatt for fattigdom og sosial utestengelse enn andre. Over halvparten av respondentene med funksjonsnedsettelse i en undersøkelse utført av Kommisjonen sa de var utsatt for diskriminering i 2019. Samtidig har koronapandemien gjort situasjonen enda vanskeligere, ved at hindringer og ulikheter har blitt forsterket for mange.

Med dette utgangspunktet, skriver Kommisjonen at det er på tide å styrke innsatsen på europeisk nivå. Strategien skal støtte den europeiske grønne given og det digitale skiftet, og inngår i Den europeiske søylen for sosiale rettigheter.

Strategien er inndelt i en rekke saker, som alle inneholder flere tiltak og noen «flaggskipsinitiativer». Disse er blant annet:

• Tilgjengelighet     
  • Flaggskipsinitiativ: Kommisjonen vil i 2022 innføre et europeisk ressurssenter for å legge til rette for tilnærming av tilgjengelighetspolitikk og kunnskap. Dette vil være et samarbeidsnettverk for nasjonale myndigheter med ansvar for tilgjengelighet. Forberedelsene til dette prosjektet, med navnet «Accessible EU», vil foregå gjennom den nyopprettede tilgjengelighetsplattformen (se nedenfor under samarbeid med medlemsland).   
• Europeiske rettigheter
  • Flaggskipsinitiativ: Kommisjonen vil i 2023 foreslå et europeisk "disability card" for å fremme gjensidig godkjenning av nedsatt funksjonsevne og mobilitet mellom medlemsland. Dette vil bygge på et pilotprosjekt fra 8 medlemsland og på det europeiske parkeringskortet for mennesker med funksjonsnedsettelse.   
• Anstendig livskvalitet og uavhengighet 
  • Flaggskipsinitiativ: Kommisjonen vil i 2023 legge fram retningslinjer for medlemslandene om forbedringer når det gjelder uavhengighet og inkludering, for å legge til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne bo hjemme (med personlig assistanse) eller i tilrettelagt bolig.       
  • Flaggskipsinitiativ: Kommisjonen vil i 2024 legge fram et rammeverk for høykvalitets sosiale tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelse.   
  • Flaggskipsinitiativ: Kommisjonen vil i 2022 legge fram tiltak for å tilrettelegge arbeidslivet for mennesker med funksjonsnedsettelse.
• Samarbeid med medlemsland, regionale og lokale myndigheter
  • Flaggskipsinitiativ: Kommisjonen vil i 2021 opprette en tilgjengelighetsplattform («disability platform»), som skal erstatte dagens høynivågruppe og fremme gjennomføringen av strategien og nasjonale tiltak.