Rapporter om intensivkapasitet

De regionale helseforetakene mottok i oppdragsdokumentene for 2021 og 2022 til sammen tre felles oppdrag som omhandlet intensivkapasitet og intensivberedskap. Departementet har bedt om en felles statusrapport 15. juni 2022 som herved oversendes på vegne av de fire regionale helseforetakene.

Arbeidet knyttet til oppdragene ble delt i to hovedfaser:

  • Fase 1 (interregionalt): Et arbeid med å etablere felles definisjoner av ulike sengekategorier (intensiv-, overvåknings- og intermediærseng), hvordan kapasiteten skal telles og hvordan man bør innrette beredskap ved variasjoner i behov på tvers av regionene.
  • Fase 2 (regionalt/lokalt): Utredningsarbeidet knyttet til intensivkapasitet og beredskap regionalt/lokalt gjøres i hver region på bakgrunn av egne regionale mandat.

En interregional arbeidsgruppe, sammensatt av representanter fra helseforetak i alle regionene (sammensatt mht. spredning i geografi, profesjon, spesialitet og kjønn) med deltakelse fra Helsedirektoratet, brukerrepresentanter og konserntillitsvalgte, leverte i mai en rapport hvor det er enighet om definisjoner for ulike kategorier av senger og hvordan disse skal telles (vedlegg 1). Rapporten danner et godt grunnlag for det videre arbeidet som er påbegynt i hver enkelt region. Arbeidet i hver region vil pågå utover høsten 2022. Statusrapporter for hver region er angitt i delrapportene (vedlegg 2-5).

Tiltak på kort sikt

I delrapportene beskriver de regionale helseforetakene ulike tiltak for å imøtekomme behovet om økt intensivkapasitet. Tiltakene er angitt i delrapportene, og her angis et utvalg av tiltak oppsummert under områder som bl.a. bemanning, kompetanse, areal, utstyr og organisering av behandlingstilbudet:

Bemanning/kompetanse:

  • Mobilisere intensivsykepleiere fra ikke-kliniske stillinger og andre enheter
    Vedlikeholde lister over intensivsykepleiere i andre stillinger – knytte spesialisering til HPR-nr.
  • Integrere noen kategori-2 senger inn i rene kategori-3 avdelinger (gir kompetanseoverføring fra intensiv til sykepleiere uten spesialkompetanse)
    Sikre at en andel sykepleiere har deltatt i nasjonalt opplæringsprogram og som kan utføre delegerte oppgaver
  • Rotasjonsordninger for å etablere og vedlikeholde fleksibel intensivkompetanse (anestesi, dagkirurgi og postoperative enheter) evt. kombinasjonsstillinger

Areal/utstyr:

Utvide kapasitet ved å ta i bruk areal slik at det er flere pasienter i flersengsrom

  • Planlegge fleksible arealer med mulig for effektiv bruk av personell
  • Kartlegge status for medisinsk-teknisk utstyr/etterbestille
  • Dialog med farmasøyt/apotek vedr. opptrekk, bestilling og håndtering av legemidler

Organisering av behandlingstilbudet:

  • Faste beredskapsmøter i hver region daglig/ukentlig/ved behov
  • Dialog med fastleger for å hindre/begrense unødige innleggelser
  • Ha oppdaterte oversikter over ledig intensivkapasitet nasjonalt/regional/lokalt ved en helsekrise for å kunne overføre intensivpasienter til andre helseforetak i regionen
  • Opprette et sykehusinternt råd for prioritering av pasienter for å sikre/begrense fare for prognosetap
  • Tiltak for å øke antall utskrivelser ved overføring av ikke-intensivkrevende pasienter raskere til sengepost:
  • Non-invasiv ventilasjon (NIV-maskebehandling) ivaretas ved seksjoner som har kompetanse tilsvarende kategori 2
  • High-flow oksygenbehandling ved seksjoner som har kompetanse tilsvarende kategori 1, alternativt utvalgte sengeposter (kategori 0)

De regionale helseforetakene vil fremover gjennomføre prosesser og prosjekter i den enkelte region knyttet til intensivområdet.