§ 10-63: Rederiselskaper og reglene om lavskatteland

Vedrørende utenlandske rederiselskaper normalt ikke vil bli ansett hjemmehørende i lavskatteland i henhold til NOKUS-reglene og fritaksmetoden.

Vi viser til deres henvendelse av 9. desember 2008, hvor departementet er bedt om å bekrefte at utenlandske rederiselskaper normalt ikke vil bli ansett hjemmehørende i lavskatteland i henhold til NOKUS-reglene og fritaksmetoden. 

Departementet kan imidlertid ikke slutte seg til denne oppfatningen.

Vi viser til at lavskatteland er ”… land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge”, jf. skatteloven § 10-63.

I tillegg til for NOKUS-reglene, er denne definisjonen av lavskatteland også av betydning for rekkevidden av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a.

Det som skal sammenlignes, er ifølge bestemmelsens ordlyd ”den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd” og ”to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge”. Størrelsen av eventuelle skattefrie inntekter er ikke noe relevant tema ved denne sammenligningen.

Av forarbeidene til skatteloven § 10-63 fremgår det at NOKUS-reglene bare bør komme til anvendelse overfor deltakere i selskaper hjemmehørende i stater med et skattenivå som er lavere enn to tredeler av skattenivået som gjelder for tilsvarende selskaper i Norge. Det som skal sammenlignes, er den skattemessige behandlingen i Norge og i vedkommende utland av den aktuelle typen selskaper, jf. Ot.prp. nr. 16 (1991-92) avsnitt 6.9 på side 79 annen spalte:

”Ved avgjørelsen av om dette kravet er oppfylt er det ikke den konkrete forskjell for et selskap i det enkelte inntektsår som er avgjørende. Det må i stedet foretas en mer generell sammenligning av forskjellen i nivået på den alminnelige inntektsskatt i Norge og i den annen stat for denne typen selskaper. Om selskapet i et enkelt år skulle komme til å betale en skatt som er mindre enn to tredjedeler av den skatt selskapet ville blitt ilignet i Norge, vil det ikke være avgjørende for om det er et lavskatteland. Det vil tilsvarende ikke utelukke at den annen stat skal anses som lavskatteland om selskapet et enkeltstående år beskattes høyre enn denne grensen. I en del land er det gitt særregler for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter. Da må det foretas en sammenligning med de inntektsskatter som gjelder for disse typer innretninger eller inntekter i Norge.”

Sammenligningen av skattenivåer skal baseres på forskjellen mellom de effektive skattesatsene. Den konkrete forskjellen for ett enkelt selskap i det enkelte inntektsår er ikke avgjørende for om 2/3-kravet er oppfylt. Isteden må det foretas en mer generell sammenligning av forskjellen i nivået på den alminnelige inntektsskatt i Norge og i den andre staten for den aktuelle typen selskaper.

Når særregler er gitt for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter, må en følgelig sammenligne med de inntektsskatter som gjelder for disse typer innretninger eller inntekter i Norge. Dette er også kommet til uttrykk i departementets svar av 15. november 2007 på spørsmål nr. 282 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 9. november 2007.

Dersom det utenlandske selskapet har inntekter tilknyttet rederivirksomheten som skattlegges etter alminnelige regler i hjemlandet, men som ikke kan oppebæres av et rederi omfattet av den norske rederiskatteordningen, må skatteplikten for disse inntektene sammenlignes med den alminnelige skattesatsen for tilsvarende inntekter i Norge.

Selv små skattefrie inntekter kan således medføre at et utenlandsk rederiselskap anses hjemmehørende i et lavskatteland, dersom selskapet har inntekter som er skattefrie eller er lavt beskattet i hjemlandet, men som skal beskattes etter høyere satser i Norge.

Med hilsen
Jørgen Winsnes  e.f.
lovrådgiver

Hilde Widerberg
seniorrådgiver