Referat fra landbruksministermøte i EU 25. januar

Innledning

EUs landbruks- og fiskeriministre avholdt sitt første møtet under det portugisiske formannskapet den 25. januar. På dette digitale møtet presenterte Portugal sitt arbeidsprogram på landbruksområdet. Videre drøftet medlemslandene handel med jordbruksvarer, EUs nye landbrukspolitikk og markedssituasjonen for svinekjøttsektoren.

Portugals arbeidsprogram på landbruksområdet

Portugal ønsker generelt å utvikle EU i en rettferdig, grønn og digital retning. For EU og Portugal er det viktig at EU blir klimanøytrale i 2050. Utvikling av en landbrukspolitikk som bidrar i denne retningen er viktig. Portugal ønsker derfor å få ferdigstilt en klimavennlig ny landbrukspolitikk i EU i løpet av våren 2021.  Videre ønsker de i sin formannsskapsperiode å følge opp strategien fra jord til bord (Farm2Fork) og arbeide med en ny strategi for bygdeutvikling. Utvikling av innovative løsninger og produkter, kunnskapsoverføring i jordbruket og digitalisering er også et prioritert område.

I Portugals presentasjon på møtet ble det også vist til at FN skal ha et viktig mat-toppmøte i september 2021. For Portugal er det viktig å få ferdigstilt EUs prioriteringer for dette møtet før 1. juli.

Handel med jordbruksvarer

EU eksporterte i 2019 jordbruksvarer for 181,9 mrd. euro, og importerte i samme periode jordbruksvarer for 142,9 mrd. euro. De hadde derfor et overskudd i handelsbalansen for jordbruksvarer på 39,1 mrd. euro. Denne utviklingen fortsatte i 2020. Det ble god vekst i eksporten, mens importveksten var minimal.

For EU er de viktigste eksportmarkedene for jordbruksvarer Storbritannia, USA, Sveits, Russland og Norge. De viktigste importlandene er USA, Ukraina, Brasil, Storbritannia og Indonesia. Dette vises i figur 1 nedenfor.

På ministermøtet presenterte Kommisjonen en analyse fra EUs forskningssenter (JRC) av handelseffekter ved å inngå 12 frihandelsavtaler. Dette er med land som Australia, Canada, Chile, Inndonesia, Japan, Malaysia, Mercosur, Mexico, New Zealand, Filippinene, Thailand og Vietnam. For de land der en har inngått en avtale har en lagt til grunn forhandlingsresultatet på jordbruksvarer, mens en for land der en ikke har ferdigstilt forhandlinger er det i analysen lagt til grunn et liberaliseringsnivå på mellom 97 – 98,5 prosent av alle tollinjer for jordbruksvarer. Alle vurderinger er gjort ut fra eksport og import i 2030.

Analysen viser at EU vil øke sin eksport av jordbruksvarer med om lag 29 prosent og sin import med 13 prosent fram mot 2030 dersom en inngår en handelsavtale med landene nevnt ovenfor. Analysen viser også at EU er minst konkurransedyktig for storfekjøtt, sauekjøtt, kylling og sukker. På disse områdene bør derfor EU etablere importkvoter.

På møtet ble det fra flere land uttrykt skepsis til avtalen med Mercosur og forhandlingene om en handelsavtale med Australia. Videre ble det nevnt fra flere land at Kommisjonen bør arbeide for at importerte jordbruksvarer tilfredsstiller alle miljø- og helsestandarder som gjelder og skal gjelde i EU.

EUs nye landbrukspolitikk

Under det tyske formannskapet høsten 2020 ble medlemslandene enige om et forslag til ny landbrukspolitikk fra 2021 (2023) til 2027. Dette forslaget må imidlertid avklares også med Kommisjonen og EU-parlamentet. Disse tre instansene holder derfor på med sine triologi-drøftinger.  Det portugisiske formannskapet håper at det skal bli mulig å få fastsatt endelig ny landbrukspolitikk i vår. Deretter skal medlemslandene utarbeide forslag til strategiske planer som de ønsker å gjennomføre i sitt land for å nå EUs felles målsettinger for landbrukspolitikken.

Et av de viktigste spørsmålene som gjenstår å avklare er hvor mye av den direkte støtten til landbruket som skal brukes på miljøtiltak og om det skal være noe fleksibilitet i bruk av midlene. På ministermøtet ble det ingen avklaring. Forslagene er derfor fortsatt at miljøstøtten skal være på 20 til 30 prosent av den direkte støtten.

Angående medlemslandenes strategiske planer for å nå EUs landbrukspolitiske mål, har Kommisjonen utarbeidet generelle retningslinjer for alle medlemsland og spesifikke vurderinger som de mener det enkelte medlemsland bør ta hensyn til. Disse retningslinjene ble det kort orientert om på møtet. Etter ferdigstilling av EUs nye landbrukspolitikk, skal strategiplanene utarbeides av medlemslandene og godkjennes i Kommisjonen før den nye landbrukspolitikken iverksettes den 1. januar 2023.

Markedssituasjonen for svinekjøtt

EU produserte 24,2 millioner tonn svinekjøtt i 2019. For 2020 tilsier prognosen en liten vekst i produksjonen. Dette er om lag halvparten av EUs totale kjøttproduksjon.

2020 har imidlertid vært et vanskelig markedsår for svinekjøtt. Kina har hatt utbrudd av afrikansk svinepest og det har vært en covid – 19 pandemi. Dette har resultert i store problemer med å eksportere svinekjøtt til Kina. Spesielt Tyskland har blitt rammet av dette. Videre har covid – 19 pandemien skapt markedsforstyrrelser i EU. EU opplevde derfor en prisreduksjon på om lag 20 prosent for svinekjøtt i 2020 sammenlignet med 2019. Dette vises i figur 2 nedenfor.

På ministermøtet ba derfor Slovenia, med støtte av 12 andre medlemsland, om at Kommisjonen etablerte støtte til privat lagring av svinekjøtt. Kommisjonen lovte å vurdere om det var hensiktsmessig og nødvendig å etablere slik støtte.