Regional plan for Hardangervidda 2019-2035 - vesentlige innvendinger

Departementet stadfester fylkeskommunenes vedtak av alternativ B for vinter-stengning av fylkesveien. Dette innebærer at den etablerte ordningen med vinter-brøyting til Småroe i vinterferien og i helgene frem til påske, kan videreføres. Det må etableres et godt samarbeid mellom fylkeskommunene og statsforvalterne for å følge opp retningslinjenes forutsetninger om at veien kan stenges og/eller åpning utsettes, dersom det er villreinflokker på Lufsjåtangen eller flokker like vest for veien. For å begrense trafikken i en sårbar periode for villreinen, bør det også vurderes å forbeholde bruken av den vinteråpne veien til brukerne av hyttene på Småroe.

Områdene rundt Valldalen har høy verdi som kalvingsområder for villrein, og utbygging her har potensial for å påvirke villreinens leveområder negativt. Departementet vurderer at fordelene ved å endre sonegrensene i Valldal fra nasjonalt villreinområde til stølsdal opp til 900 meter over havet, ikke oppveier de negative virkningene for villreinen. Endringene godkjennes derfor ikke. Departementet godkjenner likevel at sonegrensen endres til stølsdal opp til 800 meter over havet på vestsiden av Valldalsvatnet, for å legge til rette for en forsiktig utvikling i tråd med retningslinjene i den regionale planen.

Bakgrunn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 16. november 2020 fra Viken fylkeskommune, mottatt innvendinger til regional plan for Hardangervidda. Innvendingene er fremmet av Tinn kommune, Nore og Uvdal kommune, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og Statsforvalteren i Vestland. Innvendingene gjelder planens retningslinjer for vinterbrøyting av fylkesveien over Imingfjell i Nore og Uvdal kommune og Tinn kommune, og endring av sonen for nasjonalt villreinområde til stølsdal i Valldal i Ullensvang kommune.

Regional plan for Hardangervidda 2019 - 2035 er en revisjon av planen fra 2011 - 2025. Planen er en interregional plan som berører tre fylker, og dekker et areal på 9 607 km². Planen ble vedtatt av Telemark fylkeskommune (nå Vestfold og Telemark fylkeskommune) 11. desember 2019, Vestland fylkeskommune 9. juni 2020 og Viken fylkeskommune 18. juni 2020.

Etter plan- og bygningslovens § 8-4, 2. ledd, kan statlige organer og berørte kommuner kreve at en regional plan bringes inn for departementet til avgjørelse, dersom de har vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer. Statlige organer må begrunne slik innvending i hensynet til nasjonale eller statlige interesser på deres ansvarsområde, og kommuner må være direkte berørt av planen. Departementet kan i sin behandling av saken gjøre de endringer som finnes påkrevd.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte møte om saken 12. mars 2021. Viken fylkeskommune, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Vestland fylkeskommune, Nore og Uvdal kommune, Tinn kommune, Ullensvang kommune, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Statsforvalteren i Vestland, Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet deltok på møtet.

Retningslinje 2.4 om vinterbrøyting av veien over Imingfjell

Imingfjell ligger mellom Numedal i Viken fylke og Tessungdalen nord for Tinnsjøen i Vestfold og Telemark fylke. Veien over fjellet er 12 km lang og reduserer kjøretiden mellom Rjukan og Rødberg med ca. 2 timer. Veien over Imingfjell er i dag vinterstengt.

Ved høring av den regionale planen i 2019 ble det foreslått tre alternativer til retningslinje § 2.4 om Fylkesveg 755/Fylkesveg 124 over Imingfjell:

1. Vinterstengt fra bom ved Steinset i Tessungdalen (i Tinn) til bom ved Sønstevatn (i Nore og Uvdal).
2. Vinterstengt fra bom ved Steinset i Tessungdalen til bom ved Sønstevatn, men med mulighet for å åpne veien fra Steinset til Småroe (hytteområde ca. 1100 moh. i Tinn) i vinterferien og helger mellom vinterferie og påske.
3. Åpne for et fireårig prøveprosjekt med vinterbrøyting av veien over Imingfjellet.

Fylkeskommunene vedtok alternativ B som innebærer at veien skal være vinterstengt, men åpnet for brøyting fram til hytteområdet ved Småroe i Tinn kommune i vinterferien og i helgene fram til påske. Det blir vist til at dette alternativet innebærer å videreføre en mangeårig praksis.

Tinn kommune og Nore og Uvdal kommune ønsker alternativ C, med et fireårig prøveprosjekt med vinterbrøyting. Kommunene mener dette vil gi bedre grunnlag for næringsutvikling, pendling og bosetting, og være viktig for beredskap.

Statsforvalterne i Vestfold og Telemark, Vestland, og Oslo og Viken har innvending til vedtatt alternativ B, og hadde i høringsuttalelsen også innvending mot alternativ C. Innvendingen er begrunnet i hensyn til villreinens leveområder. Statsforvalterne viser også til at praksisen med vinterbrøyting til Småroe har vært ukjent for dem, og at den er i strid med retningslinjene i regional plan for Hardangervidda 2011-2025, som samsvarer med alternativ A.

Klima- og miljødepartementet (KLD) tilrår at innvendingene fra statsforvalterne tas til følge, og at planen vedtas med alternativ A. KLD vurderer at de negative konsekvensene for villreinen ikke oppveies av den begrensede samfunnsnytten som vinteråpen vei vil ha. Den aktuelle veistrekningen går rett gjennom det nasjonale villreinområdet, og skiller Lufsjåtangen fra øvrige deler av Hardangervidda. Lufsjåtangen har viktige vinterbeiter for villreinen, spesielt i snørike vintre. Fysiske inngrep som veier og tilhørende menneskelig aktivitet, fører til at villreinen unngår disse områdene.

Det er dokumentert at veien over Imingfjell begrenser villreinens bruk av Lufsjåtangen jf. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Rapport 1121 Veger og villrein, og NINA Rapport 412 Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda. Forskningen viser også at tilgangen til vinterbeiter er den viktigste begrensningen for bestandsstørrelsen til villreinen. Etter KLDs mening vil vinterbrøytet vei over Imingfjell, både alternativ B og C i hørings­forslaget, ha en negativ barriereeffekt, og hindre villreinen i å få tilgang til de viktige vinterbeitene på Lufsjåtangen. Det er allerede stor samlet belastning på de østlige vinterbeitene for villrein på Hardangervidda, med forstyrrelser fra Fv. 40 over Dagalifjell, regulering av Sønstevann, og hytter med tilhørende menneskelig ferdsel. Det er registrert villreintrekk ved Sandbu og ved Småroe. KLD vurdere at begge trekkrutene til Lufsjåtangen må kunne benyttes av villreinen når det er behov for det. KLD mener at forslaget om å stenge veien dersom det observeres villrein i nærheten, ikke er tilstrekkelig. Erfaringer fra en slik ordning for Rv 7, tilsier at man ikke rekker å stenge veien i tide. KLD vurderer at det heller ikke er aktuelt å GPS-overvåke villreinen for et slikt formål.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurderinger
Norge har et særskilt ansvar for å ivareta villreinen og dens leveområder. Hardangervidda er Norges største høyfjellsplatå, og villreinens arealbruk har beholdt sine naturlige sesongtrekk mellom vinter- og sommerbeiter. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fra 2019, er kommunene bedt om å legge bærekraftmålene til grunn for samfunns- og arealplan­leggingen. Det skjer blant annet gjennom regionale planer for fjellområder med villrein, og i annen kommunal og regional planlegging.

Fylkeskommunene fikk i 2007 i oppdrag å utarbeide regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinen. Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. Villreinen skal ha en sentral plass i norsk fjellfauna også i fremtiden, og villreinens leveområder skal sikres gjennom regionale planer. Planene skal være retnings­givende for kommunal planlegging, og også gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging.

Arbeidet med revisjonen av regional plan for Hardangervidda har vært omfattende, både når det gjelder prosess og innhold. Hardanger­viddarådet, som ble etablert i 2015, har vært styringsgruppe for revisjon av planen. Tre fylkeskommuner har blitt enige om felles retnings­linjer for arealbruken innenfor planområdet. Kunnskapsgrunnlaget i planen er oppdatert, og det er utarbeidet planprogram og konsekvensutredning av endringer i retningslinjer og arealsoner, og en vurdering av planens samlede virkninger. Kunnskapen om Hardanger­viddas verdi for villrein og konsekvenser av fysiske inngrep og aktivitet er god, og tilstrekkelig til at føre var-prinsippet ikke kommer til anvendelse, jf. naturmangfoldloven §§ 8 og 9. Særlig relevante er rapport 1121 om Veger og villrein (NINA 2015) og rapport 412 Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda (NINA 2009).

Tilgangen til vinterbeitene på tangene på østsiden av Hardangervidda har vært et viktig tema i planarbeidet. Da regional plan for Hardangervidda fra 2011 ble utarbeidet, ble Dagali-tangen, som er et annet viktig vinterbeiteområde i Nore og Uvdal kommune, nedprioritert som nasjonalt villreinområde blant annet på grunn av barrieren av Fv. 40 fra Rødberg til Geilo. Det ble den gang understreket at villreinens tilgang til vinterbeitene på Lufsjåtangen blir enda viktigere enn før.

Statens vegvesen utarbeidet i 2018 en rapport om vinterbrøyting av veien over Imingfjell. Rapporten fraråder vinterbrøyting av veien på grunn av kostnader og begrenset samfunns-nytte. Veien er stedvis bratt, smal og svingete, og oppfyller ikke vegvesenets krav til hovedvei med fartsgrense 60 km/t. Hvis veien skal være vinteråpen, må den også utbedres. Rapporten viser til at veien verken er en viktig nasjonal eller regional lenke.

Det framgår av konsekvensutredningen til den regionale planen at helårsvei over Imingfjell vil være viktig for å oppnå et felles bo- og arbeidsmarked på tvers av dalførene. Veien vil imidlertid måtte stenges ved uvær og når det er villrein i området, og vil være nattestengt på vinteren. Den vil derfor trolig ikke være en fullgod løsning for dagpendling over fjellet. Et alternativ er tunnel under Killingskaret mellom Vegglifjell og Skirvedalen. Dette ivaretar hensyn til villreinen på en bedre måte, og vil ha bedre regularitet enn vintervei over Imingfjell.

Klima- og miljødepartementet vurderer at vinteråpen vei vil ha en negativ påvirkning på villreinens trekk mot Lufsjåtangen. Bevaring av villreinens leveområder for sikre livskraftige stammer av vill fjellrein er av nasjonal og internasjonal interesse. Leveområdene er sterkt redusert på grunn av utbygging og ferdsel. Hardangervidda er Norges største villreinområde. Lufsjåtangen har en betydelig del av vinterbeitene som er særlig viktige i vintre med mye snø og is lenger vest på vidda. Vinterbrøyting over Imingfjell vil øke samlet belastning på viktige økologiske funksjons­områder for villreinen på Hardangervidda, jf. naturmangfoldloven § 10. Med fortsatt vinter­stengt vei vil villreinen ha god tilgang til vinterbeitene.

For prøveprosjektet er det foreslått at veien stenges når det observeres villrein i området. Klima- og miljødepartementet viser til at erfaringene fra en slik ordning for Rv 7, viser at man ikke rekker å stenge veien i tide. Det kan heller ikke forventes at man får tillatelse eller finansiering til merking av villrein med GPS-sendere til et slikt formål. Forslag til avbøtende tiltak over Iming­fjell, med varsling når det er villrein i området, vurderes derfor ikke å være hensiktsmessig for å ivareta hensynet til villreinens trekk- og vinterbeiteområder.

Kommunal- og moderniserings­departementet viser til Klima- og miljødepartementets vurderinger, og har kommet til at samfunnsnytten ved å ha vinteråpen vei ikke oppveier de negative konsekvensene for villreinen på Hardangervidda. Innvendingene fra Nore og Uvdal kommune og Tinn kommune knyttet til krav om et prøveprosjekt over 4 år med vinterbrøyting over Imingfjell, tas derfor ikke til følge.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler Klima- og miljødepartementets vurdering av at også alternativ B er problematisk av hensyn til villreininteressene. Det ene av de to viktige villreintrekkene ligger på denne strekningen. Den etablerte praksisen med vinterbrøyting er heller ikke i samsvar med den regionale planen fra 2011. Samtidig ser departementet at stengning av veien gjennom hele vinteren innebærer utfordringer med hensyn til atkomst til hyttene på Småroe. Departementet finner derfor å kunne stadfeste fylkeskommunenes vedtak når det gjelder vinterstengning. Dette innebærer at den etablerte ordningen for hyttene på Småroe med vinterbrøyting i vinterferien og i helgene frem til påske, kan videreføres. Det legges til grunn at det etableres et godt samarbeid mellom fylkes­kommunene og statsforvalterne for å følge opp retningslinjenes forutsetninger om at veien kan stenges og/eller åpning utsettes, dersom det er villreinflokker på Lufsjåtangen eller flokker like vest for veien. Forslag til ordninger for varsling bør utarbeides i samarbeid mellom fylkeskommunene og statsforvalterne, og i samråd med anerkjente fagmiljøer innen villreinforvaltning.

Departementet tilrår videre at det vurderes å forbeholde bruken av den vinteråpne veien til brukerne av hyttene på Småroe, slik at bruken av parkeringsplassen på Småroe som utgangspunkt for dagsturer unngås. Dette vil bidra til å begrense den samlete trafikken i en sårbar periode for villreinen. Det bør også vurderes om det på sikt er en bedre løsning å etablere en ny vinterparkering ved bommen ved Steinset i Tessungdalen.

Innvendingene fra Nore og Uvdal kommune, Tinn kommune og statsforvalterne er ikke tatt til følge.

Endring fra nasjonalt villreinområde til stølsdal i Valldalen

Fylkestingene vedtok å endre hele arealet opp til 900 meter over havet i Valldalen fra nasjonalt villreinområde til stølsdal. Endringen innebærer at nasjonalt villreinområde reduseres med 11,4 km². Retningslinje § 3.3 for stølsdaler åpner for at kommunene i videre kommune­planlegging kan tillate noe fritidsbebyggelse, spredt eller i små byggeområder, fortrinnsvis i tilknytning til eller som fortetting av eksisterende bebyggelse.

Ullensvang kommune mener også at dalen opp til 900 meter over havet bør endres fra nasjonalt villreinområde til stølsdal, og at dette vil være viktig for samfunnsutviklingen. Valldalen er en fjelldal sørvest på Hardangervidda, om lag 740 meter over havet, som er vannflaten på Valldalsvannet. Det meste av dalen ble neddemt på 1960-tallet for å bygge opp et magasin for vannkraft. Valldalen var et viktig stølsområde, og grunneierne mistet store arealer da området ble neddemt. Det er i dag noe spredt bebyggelse på lavereliggende flater, mest i små klynger under 800 meter over havet. Det er også en liten selvbetjent DNT hytte innerst i dalen på ca. 840 meter over havet. Kommunen ønsker å gi grunneierne mulighet for å legge til rette for en forsiktig næringsutvikling i dalen, og mener at endringen har stor lokal betydning. Kommunen viser til at naturgitte forhold gjør at det ikke er aktuelt med omfattende utbygging. Dalen er svært utsatt for snøskred, og den kommunale veien inn i dalen åpnes derfor ikke før snøskredfaren er over på våren. Kommunen kan også stenge veien hvis det er villrein i området.

Statsforvalterne mener endring fra nasjonalt villreinområde til stølsdal vil medføre økt utbygging, blant annet med fritidsboliger. Valldalen går som en dyp kile inn i villreinens leveområder. E134 utgjør i dag et hinder for villreintrekkene mellom Hardangervidda og Setesdalsheiene. Ny vei planlegges imidlertid med flere tunneler, noe som vil bedre de økologiske forbindelsene og villreinens trekkveier mellom Hardangervidda og Setes­dalsheiene. Mer utbygging i Valldalen vil kunne være et hinder for en forbedret forbindelse mellom de to villreinområdene.

Klima- og miljødepartementet mener det er god kunnskap om villreinens bruk av områdene i Valldalen. GPS-studier og fotodokumentasjon viser at områdene rundt Valldalen har meget høy verdi som kalvingsområder og derfor er viktige å ta vare på i et langsiktig forvaltnings-perspektiv. KLD vurderer at soneendring fra nasjonalt villreinområde til stølsdal under 900 meter over havet i Valldalen, kan medføre økt menneskelig aktivitet i form av fysiske inngrep og ferdsel. Dette vil påvirke villreinens bruk av området negativt, og kan medføre at området går tapt som økologisk funksjonsområde for reinen. Villreinnemda for Setesdalsområdet har gått imot endring av grensene for nasjonalt villreinområde i Valldalen, og viser til at områdene øst for Valldalen kan få økt verdi når nye tunneler åpner for bedre trekkmuligheter mellom Setesdalsheiene og Hardangervidda.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurderinger
Det er godt dokumentert at Valldalen har meget høy verdi som kalvingsområde. Det er etter departementets syn derfor ikke ønskelig med økt utbygging som kan medføre mer forstyrrelser. Departementet viser også til at det er foretatt reduksjoner av nasjonalt villreinområde og sonen for fjell og annen utmark andre steder i Ullensvang kommune, for å legge til rette for en viss utvikling. Utveksling mellom villreinområder har vært en av målsettingene med de regionale planene. Ny E134 vil bedre muligheten for utveksling av villrein mellom Setesdalsheiene og Hardanger­vidda. Selv om det akkurat nå ikke er ønskelig med genetisk utveksling på grunn av skrantesyke, er forbindelsen viktig for å ta vare på en sunn villrein­stamme i fremtiden.

Departementet har samtidig forståelse for kommunens ønske om å legge til rette for en forsiktig utvikling i Valldalen. Departementet vedtar derfor at områdene på vestsiden av Valldalsvannet opp til 800 meter over havet, endres til stølsdal. Dette er i tråd med grensen som var foreslått da forslaget til regional plan var på høring.

Departementets beslutning innebærer at innvendingene fra statsforvalterne er tatt delvis til følge.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 8-4, andre ledd, stadfester Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regional plan for Hardangervidda vedtatt av Telemark fylkeskommune (nå Vestfold og Telemark fylkeskommune) den 11. desember 2019, Vestland fylkeskommune 9. juni 2020 og Viken fylkeskommune 18. juni 2020 med følgende endringer: 

Sonegrensen i Valldalen
På vestsiden av Valldalsvannet godkjennes sonen opp til 800 meter over havet som  stølsdal. Øvrige arealer på begge sider av dalen opprettholdes som nasjonalt villreinområde.

Departementet ber om at fylkeskommunene tar endringene inn i den regionale planen.

Med hilsen

Nikolai Astrup

 

Kopi:
Nore og Uvdal kommune
Tinn kommune
Ullensvang kommune
Klima- og miljødepartementet
Miljødirektoratet
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Statsforvalteren i Vestland