Godkjenning av Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016

Plan- og bygningsloven (pbl) av 2008 forutsetter at fylkene utarbeider en regional planstrategi som vedtas av fylkestinget og godkjennes ved kongelig resolusjon. Myndigheten til å godkjenne regionale planstrategier er delegert til Miljøvern­departementet ved kongelig resolusjon 24. mai 2013.

Miljøverndepartementet har i oversending av 25. juni 2012 mottatt Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016 til sentral godkjenning. Planstrategien er utarbeidet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven og vedtatt i fylkestinget 14.juni 2012. Ved godkjenningen har departementet vurdert planstrategien på bakgrunn av plan- og bygningsloven, de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, samt øvrig nasjonal politikk. Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement.

Miljøverndepartementet godkjenner ved delegert myndighet, Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016

Departementet har følgende hovedsynspunkter ved godkjenningen av Regional planstrategi for Nord-Trøndelag:

• Det er viktig at fylkeskommunen og kommunene ser boligplanlegging som en del av den regionale planleggingen og vektlegger sammenhengen mellom bolig og infrastruktur.
• Kommunene må redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, legge til rette for kollektivtransport og andre virkemidler som påvirker valg av transportform. Rammene for dette legges på regionalt nivå. Transportpolitikken må sees i sammenheng med blant annet arealbruk, miljø og boligbygging.  I den felles regionale transportplanen må det gjøres vurderinger på bakgrunn av en helhetlig areal-, bolig- og transportplanlegging.
• Regionale planer etter plan- og bygningsloven må anvendes der det aktuelle temaet har betydning for prioritering og gjennomføring (avveining og avklaring av interesser, samordning og forpliktende samarbeid, mange aktører) og særlig der planen har arealmessige konsekvenser.

1. Den regionale planstrategien

Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommunale og regionale aktører som blir berørt av planarbeidet.

Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal også avklare hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning fra regionale statsetater, kommuner og andre i det kommende planarbeidet, jf. pbl § 7-1.

Planstrategien sendes til høring og ettersyn og vedtas av regional planmyndighet. Den legges så frem for sentral godkjenning, der endringer som er påkrevd ut fra nasjonale interesser kan foretas. Når planstrategien er godkjent, skal statlige og regionale organer og kommunene legge den til grunn for planarbeidet i fylket, jf. pbl § 7-2.

2. Grunnlaget for Miljøverndepartementets godkjenning av planstrategien

Miljøverndepartementets godkjenning av regional planstrategi har tatt stilling til:

• Departementets vurdering av de regionale utfordringene
• Departementets vurdering av hva som skal følges opp gjennom regionale planer
• Departementets vurdering av statlig medvirkning og oppfølgingsansvar

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt av regjeringen 24. juni 2011, er utgangspunkt for Miljøverndepartementets godkjenning av den regionale planstrategien. Godkjenningen drøfter oppfølgingen i planstrategien av hovedtemaene i de nasjonale forventninger og der det er konkrete forventninger om utarbeidelse, revisjon eller vurdering av behov for regionale planer.

Medvirkning og oppfølging fra statlige etater avklares ved Miljøverndepartementets godkjenning. Ved godkjenningen kan Miljøverndepartementet vedta de endringer i planstrategien som er påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser, jf. pbl § 7-2. Dette skjer etter drøfting der politisk ledelse i Miljøverndepartementet og berørte departement møter fylkeskommunen for å drøfte behovet for endring.

3. Miljøverndepartementets merknader

Planstrategien for Nord-Trøndelag er todelt, med en del som gjelder begge Trøndelagsfylkene og en del som omfatter bare Nord-Trøndelag.  Planstrategien innledes med betraktninger om den generelle situasjonen i hele Trøndelag. Det pekes på at det er trekk ved samfunnsutviklingen som kan skape trusler mot folkehelsa i de to fylkene (livsstil, inaktivitet, fedme og rus).  Samtidig er det en ujevnt fordelt befolkningsvekst.  Dette skyldes blant annet Trondheims dominerende plass i Trøndelagsregionen.  Byen har på den ene siden et teknologimiljø som er viktig for hele regionen og som det også kreves felles innsats for å opprettholde.  På den annen side skaper byens størrelse og vekst en regionforstørring og dermed et behov for bedre kommunikasjoner fra hele regionen til Trondheim. Samtidig har fylket en rekke mindre steder som sliter med å opprettholde befolkning og service.

a. Miljøverndepartementets vurdering av de regionale utfordringene

Planstrategien peker på noen store utfordringer for fylket.  De er i all hovedsak knyttet til befolkningsutviklingen - den er geografisk skjevt fordelt, det er en økt andel pensjonister og en sviktende tilgang på arbeidskraft. Strategien løfter også frem helsesektoren som en stor utfordring, både knyttet til innholdet og den fremtidige organiseringen. 

Den regionale planstrategien for Trøndelagsfylkene har seks prioriterte områder: Klima, energi, forskning og utvikling, bruk av naturressurser, kommunikasjoner og attraktivitet. Dette er områder som i stor grad faller sammen med vurderingene under hvert enkelt punkt nedenfor.

Nord-Trøndelag fylke har også sine egne utfordringer.  Fylket har en befolkningsvekst som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er befolkningsvekst i bykommunene langs aksen Stjørdal-Namsos, mens de fleste kommunene utenfor denne aksen opplever en befolkningsnedgang, sterkest i indre Namdal. Arealeffektiviteten øker i fylket, men saktere enn i landet for øvrig. Fylket har den høyeste sysselsettingsandelen i primærnæringene samlet, sett i forhold til andre fylker.  Ellers er det offentlig tjenesteyting (helse og sosial) som har stor sysselsettingsandel.  Telekommunikasjoner og informasjonsteknologi er raskest voksende bransjer.

Den sørsamiske kultur og næringsvirksomhet er viktig i Nord-Trøndelag.  Det er omfattende reindrift, med store tap både på grunn av rovdyr og trafikkulykker. Reindriften er både en næring og en identitets- og kulturbærer og krever store arealer. Det er viktig at næringens arealer sikres.

Miljøverndepartementet mener at det er gjort et godt grep med å se de to fylkene i sammenheng, samtidig som hvert av dem har egne utfordringer og skal vedta sin egen regionale planstrategi som grunnlag for egne regionale planer.  Miljøverndepartementet mener at analysen av utviklingstrekk og utfordringer er fyllestgjørende både for regionen og for fylket.

b. Miljøverndepartementets vurdering av hva som skal følges opp gjennom regionale planer

Klima og energi

Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimautfordringene, norsk energiomleggingspolitikk og klimatilpasning i planleggingen. De nasjonale forventninger forutsetter at klima- og energiplaner skal vurderes revidert minst hvert fjerde år, at det skal utarbeides regionale planer for samordnet areal- og transport og at det skal vurderes regionale planer for vindkraft og små vannkraftverk i regioner med potensiale for det. Planene skal vektlegge at verdifullt naturmangfold eller landskap ikke går tapt.

Planstrategien fastslår at klimautfordringen er et hovedtema også i kommende planperiode.  Det er nødvendig både å redusere utslippene av klimagasser og å tilpasse seg et endret klima.  Det fremgår av planstrategien at klimaendringene vil påvirke rammebetingelsene for både landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen, og har alvorlige følger for alle sektorer og politikkområder i regionen.  Det pekes i strategien på at regionale og kommunale myndigheter har en viktig rolle i å planlegge både for reduserte klimagassutslipp og for tilpasning til klimaendringer.

I planstrategien pekes det på at det er viktig å vurdere alternative energikilder (vind, biobrensel og biogass) samtidig som forbruket må vurderes gjennom omfattende kartlegging av enøk-potensialet i bedriftene i fylket. 

Det skal samarbeides om å utarbeide strategier og drive politisk påvirkningsarbeid for vindkraft, bioenergi og andre fornybare energikilder. For olje og gass skal det utarbeides en strategi sammen med Møre og Romsdal og Nordland.

Nord-Trøndelag fylke skal rullere Regional strategi for klima og energi.

Miljøverndepartementet støtter den proaktive holdningen fylket har under tema Klima og energi. Miljøverndepartementet er enig i at problemstillingene på dette området er så omfattende at de er relevante for, og må løses av, hele regionen sett under ett.

Regjeringen etablerte et felles norsk-svensk elsertifikatmarked 1.januar 2012. Formålet med elsertifikatmarkedet er å stimulere til utbygging av ny elproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh frem til 2020. Regjeringens politikk for utbygging og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet for strøm følger av Meld.St.14 (2011-2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet.

By- og tettstedutvikling

Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner har en aktiv planlegging der utvikling av kollektivknutepunkter, folkehelse, miljøvennlig transport og tiltak for å begrense biltrafikk sees i sammenheng med en arealbruk som bygger opp under kollektiv-, sykkel- og gangtransport. De nasjonale forventninger forutsetter at det utarbeides regionale planer som avklarer den overordnede senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.

I planstrategien skilles det mellom utfordringer i Trondheim byregion med vekst i befolkning og arbeidsstyrke og i distriktene med nedgang i befolkning, økt andel eldre og en utfordring om å kunne opprettholde tilbudsnivået for offentlige og private tjenester. Hele Trøndelagsregionen må bidra til å styrke Trondheim slik at byen ikke taper i konkurransen med andre storbyer både nasjonalt og internasjonalt. Regionalt er det også en fremtidig utfordring å opprettholde nivået på helsetjenester, både på grunn av den kommunale økonomien og fordi det er en økende mangel på arbeidskraft.

I Nord-Trøndelag forventes en befolkningsvekst i tettstedene, og det er et mål at veksten skal finne sted uten ytterligere arealforbruk. Det legges derfor vekt på fortetting med kvalitet. I utkanten av fylket er det befolkningsnedgang, og utfordringen er å demme opp for fraflytting. Styrking av attraktive grendesentra og spredt næringsutvikling er midler for å forhindre utflytting. Vegstandard, kollektivtransport­tilbud og reisetid er også viktige faktorer dersom attraktive aktiviteter og tilbud skal kunne utvikles i distriktene.

I deler av Nord-Trøndelag står kystkulturen sentralt.  Det legges derfor vekt på kystkultur og en bevisst forvaltning av strandsonen til næring, bosetting og til fritidsboliger.  Det er et mål å hindre for sterk privatisering av strandsonen.

Nord-Trøndelag fylkeskommune skal utarbeide Regional plan for arealbruk og transport.

Miljøverndepartementet mener at det er gode grep som gjøres i planstrategien for å få til levedyktige og attraktive steder i regionen og i Nord-Trøndelag fylke.  Det legges stor vekt på regionalt og interkommunalt samarbeid i funksjonelle regioner. Miljøverndepartementet mener dette er en god strategi og støtter at man viderefører plansamarbeid som fungerer godt samtidig som man utnytter det utviklingspotensialet som ligger i slike fora. Miljøverndepartementet mener at det er viktig at fylkeskommunen og kommunene ser boligplanlegging som en viktig del av den regionale planleggingen og at sammenhengen mellom bolig og infrastruktur vektlegges.

Det er viktig at det støttes opp om initiativ for bærekraftig bygdeutvikling med utgangspunkt i nærings- og forskningsaktiviteter knyttet til kystens naturgitte forutsetninger på sjømatområdet, og at det skapes attraktive bomiljøer som kan trekke til seg kompetanse også i kystdistriktene.

Miljøverndepartementet peker på at halveringsmålet for jordvern er fulgt opp i Meld. St. 9(2011-2012) ”Landbruks- og matpolitikken” med et mål om en omdisponering på under 6000 daa pr. år. Dette målet for omdisponering gjelder nasjonalt og det er ikke tenkt fordelt som kvoter på det enkelte fylke.  Miljøverndepartementet mener at det fortsatt er viktig med en restriktiv holdning til jordvernet i arealpolitikken, og forventer at man i kommunal og regional planlegging bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder.  

Samferdsel og infrastruktur

Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner samordner areal- og transportpolitikken slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. De nasjonale forventninger forutsetter at statlige, regionale og kommunale planprosesser for samferdsel og areal- og transportplanlegging samordnes og at fylkeskommune og kommuner har en aktiv rolle i statlig transportplanlegging og utredning.

Planstrategien retter oppmerksomheten bredt mot kommunikasjoner, både de interne i fylket og forbindelser ut av fylket.  For de interne kommunikasjonene legges det vekt på å utvikle funksjonelle regioner der kostnadene for person- og godstransport minimeres. 

Det skal utarbeides en felles regional transportplan for hele Trøndelagsregionen (Møre og Romsdal deltar i dette planarbeidet).

I Klimameldingen er det satt som mål at all veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Også utenfor storbyområder har kommunene en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, og å legge til rette for kollektivtransport og andre virkemidler som påvirker valg av transportform. Rammene for dette legges på regionalt nivå.

Det er viktig at transportpolitikken sees i sammenheng med blant annet arealbruk, miljø  og boligbygging.  Miljøverndepartementet vil derfor be om at det i det som omtales som en felles regional transportplan gjøres vurderinger på bakgrunn av en helhetlig areal-, bolig- og transportplanlegging. Miljøverndepartementet forutsetter at slike planer også vektlegger hensynet til naturmangfold og friluftsliv og at prosjekter med stor negativ konsekvens for truet og verdifullt naturmangfold i utgangspunktet ikke gjennomføres.

Verdiskaping og næringsutvikling

Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig utvikling må omfatte både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner legger til rette for utvikling av et balansert næringsliv som består av konkurranseutsatte bransjer og bransjer med lokale og nasjonale markeder og som også gir grunnlag for sysselsetting av personer med behov for spesiell tilrettelegging.

Trøndelag har en høy andel sysselsatt i høyteknologisk tjenesteyting, men det er lite etablering av nye bedrifter som utnytter denne teknologifronten.  Det er derfor viktig at man styrker NTNU og SINTEFs bidrag til næringsutvikling og nyskaping i hele Trøndelag gjennom tettere samarbeid og en felles FoU-strategi for offentlig sektor.  Regionen står overfor en utfordring med å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft i Trøndelag.

Også i Nord-Trøndelag opplever næringslivet utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Tilgangen til boliger er en av de faktorene som begrenser tilflyttingen av nødvendig kompetanse.

Næringslivets etterspørsel etter forskning er lav til tross for at innovasjonsgraden er høy.  Det er mangel på lærlingplasser og lav nyetableringsrate til tross for høy satsing på entreprenørskap.

Landbruket står overfor store utfordringer på grunn av strukturendringer, konflikter med rovdyrpolitikken og lav lønnsomhet. Utviklingsmulighetene ligger i kombinasjon med opplevelsesnæringer basert på lokal mat og lokale naturressurser. 

Reindriftsnæringen bærer den samiske kultur og opprettholder samisk tradisjonskunnskap.  Samtidig står næringen overfor viktige utfordringer fra rovvilt, nedbygging av beitearealer og usikker markedssituasjon.

Det skal samarbeides om å utarbeide strategier og drive politisk påvirkningsarbeid for marin verdiskaping (strategiplan), reiseliv (strategi), landbruk (melding) og kulturnæringer (strategi).

Nord-Trøndelag fylke skal utarbeide Regionalt utviklingsprogram som gir føringer for bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene.

Miljøverndepartementet mener det er nyttig at fylkeskommunen i forbindelse med arbeidet med den regionale planstrategien har tatt opp temaet verdiskaping og næringsutvikling.  Dette temaet er viktig for samfunnsutviklingen samtidig som det har arealkonsekvenser som må søkes kartlagt. Nord-Trøndelag er et fylke med omfattende fiskeri- og havbruksnæring. Miljøverndepartementet forventer at fiskeri- og havbruksnæringen innarbeides i fylkesplanens satsingsområde for verdiskaping.

Miljøverndepartementet registrerer at Nord-Trøndelag fylkeskommune mener at de nasjonale myndighetene må vurdere å gi kommunene tillatelse til å ilegge arealavgift for flytende kulturanlegg. En slik ordning ble vurdert i 2009. Dette resulterte i at kommunene nå kan ilegge eiendomsskatt for flytende akvakulturanlegg. I Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon fremgår det at regjeringen vil ”bidra til at lokalsamfunnene får tilbake for å stille sine arealer til disposisjon for havbruksnæringen ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner skal tilfalle kommunene”.

I planstrategien er konflikten mellom rovdyr og beitenæringene omtalt. Nord-Trøndelag har sammen med Hedmark den største utfordringen med bruk av utmarka til beite for husdyr og tamrein på grunn av rovvilt. På tross av omfattende forebyggende tiltak ligger tapene av sau i mange områder på et jordbruksfaglig uakseptabelt nivå. Miljøverndepartementet viser her til det brede rovviltforliket i Stortinget som gjeldende nasjonal politikk.

Når det gjelder planstrategiens omtale av strukturendringer i landbruket, vil Miljøverndepartementet påpeke at man har hatt mulighet til å ta ut økte produktpriser i markedet. Målprisene for melk, korn, svinekjøtt, kjøtt av lam/sau, egg, poteter og grønnsaker/frukt er hevet de siste årene. Markedssituasjonen for disse produktene har også vært slik at man i hovedsak har hatt mulighet for å oppnå disse maksimalprisene i markedet. I tillegg kommer prisøkning på jordbruksvarer uten målpris, som storfekjøtt, hvor det også har vært en prisøkning.

Natur, kulturmiljø og landskap

Regjeringen forventer at fylkeskommuners og kommuners planlegging bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap, nødvendig kartlegging og vurdering av arealbruk, natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. De nasjonale forventninger forutsetter at det skal utarbeides regionale vannforvaltningsplaner og at det skal utarbeides regionale villreinplaner der det er aktuelt, samt at det skal vurderes behov for regionale kystsoneplaner og om nødvendig utarbeides slike.

Planstrategien legger vekt på at all bruk av naturressurser skal skje i et bærekraftig perspektiv.  Det betyr blant annet at man utnytter forutsetningene for matproduksjon best mulig i hele verdikjeden, både for matproduksjon på land og i havet.  Det er viktig at det skjer en kopling mellom matproduksjon og teknologi.  Når det gjelder de naturgitte forhold, pekes det på potensialer for å utvide og utnytte det handlingsrommet som ligger for verdiskaping i nasjonalparker ut fra lokale og regionale behov.  Nær byene er det viktig å avklare videre arealstrategier for byvekst og nye næringsarealer.  

Planstrategien legger stor vekt på arealbruken i sjø, både fordi interessene er mange og fordi arealbruken må sees i sammenheng med de rike lakseelvene i fylket. Det legges også stor vekt på å kombinere bruk og vern av natur og kulturmiljøer. Det er viktig med en kvalitetssikret registrering av samiske kulturminner. Fylkeskommunen ønsker et samarbeid med nasjonale myndigheter og Sametinget for å få til dette.

Planstrategien slår fast at det skal utarbeides Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag.

Miljøverndepartementet forventer at kommuner med et visst omfang av motorisert ferdsel i utmark tar dette opp som et tema i planleggingen.

Miljøverndepartementet peker på at det er igangsatt et registreringsprosjekt for automatisk fredete stående samiske bygninger i regi av Sametinget. Dette finansieres over Kunnskapsløftet over Riksantikvarens budsjetter. Det er naturlig at et eventuelt samarbeidsprosjekt om kvalitetssikring av samiske kulturminner må komme som et initiativ fra Sametinget som rette myndighet. Miljøverndepartementet mener at det er viktig at både regionen og Nord-Trøndelag fylkeskommune tenker bredt når verdiskapingsarbeidet knyttet til natur og kulturminner skal utvikles videre.

Miljøverndepartementet mener at planstrategien ikke godt nok synliggjør mineralressurser av nasjonal eller regional betydning i fylket. Ressursene må komme tydeligere frem i strategien, og det må drøftes hvordan de kan sikres for fremtidig verdiskaping. Miljøverndepartementet mener at Nord-Trøndelag fylkeskommune bør vurdere å utarbeide plan om forvaltning og bruk av mineralressursene i fylket for å sikre effektiv og bærekraftig utnyttelse av slike ressurser.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Å legge til rette for innbyggernes helse er en viktig del av fylkeskommunenes og kommunenes ansvar. Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar til folkehelsen for hele befolkningen, svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger på befolkningen og bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger.

Dette temaet er dels gjennomgripende i flere av de andre temaene i planstrategien.  Som eget tema er det samhandlingsreformen som fremheves og den betydningen den har for folkehelsearbeidet og for helse- og omsorgstjenestene i fylket.  Kommunene er sentrale her, men også fylkeskommunene har oppgaver etter folkehelseloven. Fylkeskommunene kan også møte utfordringene gjennom regionalpolitisk styring og koordinering for å få til de beste løsningene.

Fylkeskommunen setter fokus på barn og unges oppvekstvilkår og vil arbeide videre med å redusere frafallet i skolen gjennom utdanningsløpet der det også rettes oppmerksomhet mot barns helse og oppvekstvilkår. I folkehelsearbeidet pekes det på behovet for at alle gode krefter arbeider sammen, både offentlige, frivillige og private. Fylkeskommunen mener at det må settes inn virkemidler for å redusere sosiale helseforskjeller og bidra til at folk ikke faller utenfor utdanningsløp eller sosiale sammenhenger.

Nord-Trøndelag har for perioden 2011-2014 vedtatt en strategi for folkehelsearbeidet som følges opp av en handlingsplan med tiltak, ansvar og virkemidler. Planen trekker frem frivillig sektor som viktige aktører og samarbeidspartnere. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er unik i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng og gir et godt grunnlag for videre satsing i folkehelsearbeidet i regionen, herunder plan- og prispolitikk.

Nord-Trøndelag fylkeskommune skal utarbeide Regional plan for folkehelse og Regional plan for barn og unges oppvekstvilkår.

Miljøverndepartementet mener at planstrategien er lite tydelig på hvordan folkehelse­temaet skal integreres i annen planlegging.  Regjeringen har nylig lagt frem en stortingsmelding, Folkehelsemeldingen, som fastslår hvordan staten følger opp sitt ansvar for å fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller. I den videre planleggingen er det viktig å vurdere hvordan temaet helse, livskvalitet og oppvekstmiljø kan integreres i annen planlegging. Regjeringen understreker videre at det er viktig med godt samspill statlig, regionalt og lokalt i forhold til nasjonale tiltak som settes i verk for å bedre kostholdet i befolkningen.

Miljøverndepartementet er enig i at nasjonal, regional og lokal innsats må ses i sammenheng. Statlige myndigheter har i likhet med kommuner og fylkeskommuner ansvar etter folkehelseloven. Regjeringen har nylig lagt frem en stortingsmelding som fastslår hvordan staten følger opp sitt ansvar for å fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller, herunder plan- og prispolitikk. Miljøverndepartementet mener det er av nasjonal interesse at HUNT-undersøkelsene videreutvikles.

Miljøverndepartementet mener at planstrategien bør gir føringer som gjenspeiler viktigheten av kriminalitetsforebyggende tiltak.  Planstrategien bør utdype temaet slik at planen gjenspeiler viktigheten av kriminalitetsforebyggende tiltak og hvordan regionale myndigheter har tenkt å forankre utfordringen i planstrategien.

c. Miljøverndepartementets vurdering av statlig medvirkning og oppfølgingsansvar

Miljøverndepartementet merker seg at regionen og fylkeskommunen bruker begrepet regionale strategidokumenter uten at begrepet er drøftet eller argumentert for. Dette er dokumenter som ikke tilfredsstiller prosesskravene i plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementet mener at det er viktig at man anvender regionale planer etter plan- og bygningsloven der det aktuelle temaet er en plan som har betydning for prioritering og gjennomføring (avveining og avklaring av interesser, samordning og forpliktende samarbeid, mange aktører) og særlig der planen har arealmessige konsekvenser.

Miljøverndepartementet mener at mangelen på oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet er en svakhet ved planstrategien. Det er også en svakhet at planstrategien mangler et helhetsgrep for fylket der de ulike planene sees i sammenheng. Miljøverndepartementet mener det vil bli vanskelig å gjennomføre alle planene på en god måte med ønsket medvirkning uten at det foretas en nærmere prioritering av planene. Miljøverndepartementet mener at i en slik situasjon, er fylkesmannens koordinerende rolle viktig.  Fylkesmannen må tidlig inn ved oppstart av alle planprosesser for å vurdere hvilke andre statlige organer som må trekkes inn i det enkelte planarbeid.

4. Avslutning

Godkjenningen av den regionale planstrategien har ikke tatt stilling til økonomiske prioriteringer, nye føringer eller forventninger til oppgaveløsning i fylkes­kommunene ut over det som alt er pålagt i lov og forskrift. Godkjenningen har heller ikke tatt stilling til konkrete plan­spørsmål eller mål­konflikter. Dette skal tas opp i arbeidet med de regionale planene. Godkjenningen av regionale planstrategier omfatter ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser blir vurdert gjennom de årlige budsjettprosessene.

Departementet forventer at merknader i dette brevet legges til grunn i den videre planleggingen. Vi ber fylkeskommunen gjøre innholdet kjent for dem som berøres av den regionale planstrategien.

Vedtak

Miljøverndepartementet godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven § 7-2, ved delegert myndighet gitt i kongelig resolusjon av 24. mai 2013, regional planstrategi for Nord-Trøndelag for 2012-2016, vedtatt av fylkestinget 14.juni 2012.

Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement.

 

Med hilsen

Bård Vegar Solhjell

 

Kopi til:
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag	Postboks 2600	7734	STEINKJER
Arbeidsdepartementet	Postboks 8019 Dep	0030	OSLO
Barne-,  likestillings- og inkluderingsdepartementet	Postboks 8036 Dep	0030	OSLO
Finansdepartementet	Postboks 8008 Dep	0030	OSLO
Fiskeri- og kystdepartementet	Postboks 8118 Dep	0032	OSLO
Fornyings-,  administrasjons- og kirkedepartementet	Postboks 8004 Dep	0030	OSLO
Forsvarsdepartementet	Postboks 8126 Dep	0032	OSLO
Helse- og omsorgsdepartementet	Postboks 8011 Dep	0030	OSLO
Justis- og beredskapsdepartementet	Postboks 8005 Dep	0030	OSLO
Kommunal- og regionaldepartementet	Postboks 8112 Dep	0032	OSLO
Kulturdepartementet	Postboks 8030 Dep	0030	OSLO
Kunnskapsdepartementet	Postboks 8119 Dep	0032	OSLO
Landbruks- og matdepartementet	Postboks 8007 Dep	0030	OSLO
Nærings- og handelsdepartementet	Postboks 8014 Dep	0030	OSLO
Olje- og energidepartementet	Postboks 8148 Dep	0033	OSLO
Samferdselsdepartementet	Postboks 8010 Dep	0030	OSLO