Godkjenning av Regional planstrategi for Sør-Trøndelag 2012-2015

Plan- og bygningsloven (pbl) av 2008 forutsetter at fylkeskommunene utarbeider en regional planstrategi som vedtas av fylkestinget og godkjennes ved kongelig resolusjon. Myndigheten til å godkjenne regionale planstrategier er delegert til Miljøvern­departementet ved kongelig resolusjon 24. mai 2013.

Miljøverndepartementet har i oversending av 21. mai 2012 mottatt Regional planstrategi for Sør-Trøndelag 2012-2015 til sentral godkjenning. Planstrategien er utarbeidet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven og vedtatt i fylkestinget 25. april 2012. Ved godkjenningen har departementet vurdert planstrategien på bakgrunn av plan- og bygningsloven, de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, samt øvrig nasjonal politikk. Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement.

Miljøverndepartementet godkjenner ved delegert myndighet, Regional planstrategi for Sør-Trøndelag 2012-2015.

Departementet har følgende hovedsynspunkter ved godkjenningen av den regionale planstrategien for Sør-Trøndelag:

• I arbeidet med en arealstrategi er det viktig at arealplanlegging på sjø og land sees i sammenheng med kystsoneplanlegging og transportplanlegging.
• Klimaforliket må ligge som en klar føring ved planlegging av samferdsel og infrastruktur. Det må legges til rette for ulike former for kollektivtrafikk og gang- og sykkeltransport der dette er relevant. Areal- og transportplanleggingen må skje gjennom et bredt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Veksten i befolkningen i Trondheim og Trondheimsregionen må legges til grunn.
• Regionale planer etter plan- og bygningsloven må anvendes der det aktuelle temaet har betydning for prioritering og gjennomføring (avveining og avklaring av interesser, samordning og forpliktende samarbeid, mange aktører) og særlig der planen har arealmessige konsekvenser.
• Et bredt samvirke mellom berørte etater på lokalt, regionalt og statlig nivå er nødvendig for å få til en helhetlig samfunnsutvikling rundt ny kampflybase på Ørlandet. Planprosessen må bidra til at kampflybasen etableres til fastsatt tid.

1. Den regionale planstrategien

Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommunale og regionale aktører som blir berørt av planarbeidet.

Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal også avklare hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning fra regionale statsetater, kommuner og andre i det kommende planarbeidet, jf. pbl § 7-1.

Planstrategien sendes til høring og ettersyn og vedtas av regional planmyndighet. Den legges så frem for sentral godkjenning, der endringer som er påkrevd ut fra nasjonale interesser kan foretas. Statlige og regionale organer og kommunene skal når planstrategien er godkjent, legge den til grunn for planarbeidet i regionen, jf. pbl § 7-2.

2. Grunnlaget for Miljøverndepartementets godkjenning av planstrategien

Miljøverndepartementets godkjenning av regional planstrategi har tatt stilling til:

• Departementets vurdering av de regionale utfordringene
• Departementets vurdering av hva som skal følges opp gjennom regionale planer
• Departementets vurdering av statlig medvirkning og oppfølgingsansvar

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt av regjeringen 24. juni 2011, er utgangspunkt for Miljøverndepartementets godkjenning av den regionale planstrategien. Godkjenningen drøfter oppfølgingen i planstrategien av hovedtemaene i de nasjonale forventninger og der det gis konkrete forventninger om utarbeidelse, revisjon eller vurdering av behov for regionale planer.

Medvirkning og oppfølging fra statlige etater avklares ved Miljøverndepartementets godkjenning.  Ved godkjenningen kan Miljøverndepartementet vedta de endringer i planstrategien som er påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser, jf. pbl § 7-2. Dette skjer etter drøfting der politisk ledelse i Miljøverndepartementet og berørte departementer møter fylkeskommunen for å drøfte behovet for endring.

3. Miljøverndepartementets merknader

Planstrategien for Sør-Trøndelag er todelt, med én del som gjelder begge Trøndelagsfylkene og én del som omfatter bare Sør-Trøndelag.  Planstrategien innledes med betraktninger om den generelle situasjonen i hele Trøndelag. Det pekes på at det er trekk ved samfunnsutviklingen som kan skape trusler mot folkehelsa i de to fylkene (livsstil, inaktivitet, fedme og rus).  Samtidig er det en ujevnt fordelt befolkningsvekst.  Dette skyldes blant annet Trondheims dominerende plass i regionen.  Byen har på den ene siden et teknologimiljø som er viktig for hele regionen og som det kreves felles innsats for å opprettholde.  På den annen side skaper byens størrelse og vekst en regionforstørring og dermed et behov for bedre kommunikasjoner fra hele regionen og til Trondheim. Samtidig preges enkelte steder i regionen av fraflytting.

a.  Miljøverndepartementets vurdering av de regionale utfordringene

Planstrategien peker på noen store utfordringer for fylket.  De er i all hovedsak knyttet til befolkningsutviklingen - den er geografisk skjevt fordelt, det er en økt andel pensjonister og en sviktende tilgang på arbeidskraft. Strategien løfter også frem helsesektoren som en stor utfordring, både knyttet til innhold og den fremtidige organiseringen.  Det er spesielle utfordringer i forbindelse med etableringen av hovedkampflybase på Ørlandet og de ringvirkninger det kan ha for vertskommunen og for hele regionen. En annen utfordring som trekkes frem i strategien er energiforsyningen i fylket. 

Planstrategien for Trøndelagsfylkene har seks prioriterte områder: Klima, energi, forskning og utvikling, bruk av naturressurser, kommunikasjoner og attraktivitet. Dette er områder som i stor grad faller sammen med vurderingene under hvert enkelt punkt nedenfor.

Sør-Trøndelag fylke har også sine egne utfordringer.  Fylket har høy bostedsattraktivitet, noe som fører til en sterk befolkningsvekst i Trondheim og randkommunene og dermed sterkt arealpress rundt byene, ikke bare rundt Trondheim). Både jordbruksarealer, friluftsområder og ulike verneinteresser er utsatt for et utbyggingspress.  Fylkeskommunen legger til grunn at fremtidige transportsystemer må bygge opp under naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner og regionforstørring. Dette er nødvendig for å tilfredsstille de krav som den økende pendlingen i regionen skaper, både inn til Trondheim og til andre sentra.  Fylket står samtidig overfor en befolkningsnedgang i de minste og mest perifere kommunene.

Miljøverndepartementet mener at det er gjort et godt grep med å se de to fylkene i sammenheng, samtidig som hvert av dem har egne utfordringer og skal vedta sin egen regionale planstrategi som grunnlag for egne regionale planer.  Miljøverndepartementet mener at analysen av utviklingstrekk og utfordringer er fyllestgjørende både for regionen og for fylket. 

b. Miljøverndepartementets vurdering av hva som skal følges opp gjennom regionale planer

Klima og energi

Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klima­utfordringene, norsk energiomleggingspolitikk og klimatilpasning i planleggingen. De nasjonale forventninger forutsetter at klima- og energiplaner skal vurderes revidert minst hvert fjerde år, at det skal utarbeides regionale planer for samordnet areal- og transport, og at det skal vurderes regionale planer for vindkraft og små vannkraftverk i regioner med potensiale for det.

Planstrategien fastslår at klimautfordringen er et hovedtema også i kommende planperiode.  Det er nødvendig både å redusere utslippene av klimagasser og å tilpasse seg et endret klima.  Klimaendringene vil påvirke rammebetingelsene for både landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen, og har alvorlige følger for alle sektorer og politikkområder i regionen.  Det pekes i strategien på at regionale og kommunale myndigheter har en viktig rolle i å planlegge for reduserte klimagassutslipp og for tilpasning til klimaendringer.

Regionen opplever at det er nødvendig å gjøre noe med denne situasjonen for å kunne utnytte alternative energikilder.  I planstrategien pekes det på at det er viktig å vurdere alternative energikilder (vind, biobrensel og biogass) samtidig som forbruket må vurderes gjennom omfattende kartlegging av enøk-potensialet i bedriftene i fylket. 

Det skal samarbeides om å utarbeide strategier og drive politisk påvirkningsarbeid for vindkraft, bioenergi og andre fornybare energikilder. For olje og gass skal det utarbeides en strategi, sammen med Møre og Romsdal og Nordland.

For Sør-Trøndelag fylke skal det utarbeides fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag og regional plan for klima og energi.

Miljøverndepartementet støtter den proaktive holdningen regionen har under tema Klima og energi. Miljøverndepartementet er enig i at problemstillingene på dette området er så omfattende at de er relevante for, og må løses av, hele regionen sett under ett.

By- og tettstedutvikling

Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner har en aktiv planlegging der utvikling av kollektivknutepunkter, folkehelse, miljøvennlig transport og tiltak for å begrense biltrafikk sees i sammenheng med en arealbruk som bygger opp under kollektiv-, sykkel- og gangtransport. De nasjonale forventninger forutsetter at det utarbeides regionale planer som avklarer den overordnede senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.

I planstrategien skilles det mellom utfordringer i Trondheim byregion med vekst i befolkning og arbeidsstyrke, men likevel med lavere verdiskaping enn sammenlignbare norske storbyer, og distriktene på den andre siden med nedgang i befolkning, økt andel eldre og en utfordring om å kunne opprettholde tilbudsnivået for offentlige og private tjenester. Regionalt er det også en fremtidig utfordring å opprettholde nivået på helsetjenester, både på grunn av den kommunale økonomien og fordi det er en økende mangel på arbeidskraft.

I planstrategien for Sør-Trøndelag legges det vekt på funksjonelle og attraktive tettsteder og lokalsamfunn.  Her understrekes behovet for en omforent arealstrategi der hensiktsmessige arealer tilrettelegges og der kulturtilbud lokaliseres til steder med god tilgjengelighet til en større region.  Det legges vekt på regionalt samarbeid mellom regionsentre og deres omkringliggende kommuner.  Det gjelder for Trondheims­regionen, så vel som for mindre regionsentre som Orkdal, Stjørdal og Røros. I Trondheimsregionen er det stor vekt på arealbruken, noe som er løftet frem i et eget interkommunalt samarbeid (IKAP).

For Sør-Trøndelag fylke skal det utarbeides en regional plan for arealbruk og transport i Trondheimsregionen.  I tillegg til denne regionale planen skal det i Sør-Trøndelag utarbeides en regional strategi for arealbruk.

Det er enighet om at den interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen skal evalueres.

Miljøverndepartementet mener at det er gode grep som gjøres i planstrategien for å få til levedyktige og attraktive steder i regionen og i Sør-Trøndelag fylke.  Det legges stor vekt på regionalt og interkommunalt samarbeid i funksjonelle regioner.  Miljøverndepartementet mener dette er en god strategi og støtter at man viderefører plansamarbeid som fungerer godt samtidig som man utnytter det utviklingspotensialet som ligger i slike fora. Miljøverndepartementet forventer at fylkeskommunen og kommunene bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruksarealer.

Miljøverndepartementet understreker at det i arbeid med en arealstrategi er viktig med arealplanlegging på sjø og land i sammenheng med kystsoneplanlegging og transportplanlegging. Det er viktig at det støttes opp om initiativ for bærekraftig bygdeutvikling med utgangspunkt i nærings- og forskningsaktiviteter rundt kystens naturgitte forutsetninger på sjømatområdet og at det skapes attraktive bomiljøer som kan trekke til seg kompetanse også i kystdistriktene.

Samferdsel og infrastruktur

Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner samordner areal- og transportpolitikken slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. De nasjonale forventninger forutsetter at statlige, regionale og kommunale planprosesser for samferdsel og areal- og transportplanlegging samordnes og at fylkeskommune og kommuner har en aktiv rolle i statlig transportplanlegging og utredning.

Planstrategien retter oppmerksomheten bredt mot kommunikasjoner, både de interne i fylket og forbindelser ut av fylket.  For de interne kommunikasjonene legges det vekt på å utvikle funksjonelle regioner der kostnadene for person- og godstransport minimeres. 

I Sør-Trøndelag legges det stor vekt på at transportsystemet bygger opp under naturlige bo- og arbeidsmarkeder og regionforstørring. Det arbeides regionalt med å etablere et nytt regionalt logistikknutepunkt nær Trondheim for å få mer gods fra veg til bane og sjø.   

Planstrategien slår fast at det skal utarbeides en felles regional transportplan der også Møre og Romsdal deltar.  I tillegg til denne regionale planen skal det i Sør-Trøndelag utarbeides regionale strategidokumenter for fylkesveger og trafikksikkerhet.

I Klimameldingen er det satt som mål at all veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det fremgår også av klimameldingen at kommunene har en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, å legge til rette for kollektivtransport og andre virkemidler som påvirker valg av transportform. Miljøverndepartementet mener det er viktig at dette ligger som en klar føring ved planlegging av samferdsel og infrastruktur, og at det legges til rette for ulike former for kollektivtrafikk og gange- og sykkeltransport der dette er relevant.

Miljøverndepartementet understreker at statens samferdselspolitikk blir fastlagt gjennom NTP, oppfølgende handlingsprogram og i de årlige budsjettene. Det er viktig at transport­politikken sees i sammenheng med blant annet arealbruk og boligbygging.  Miljøvern­departe­mentet vil be om at det i den regionale transportplanen gjøres vurderinger på bakgrunn av en helhetlig areal- og transportplanlegging. Miljøverndepartementet mener at det er viktig med et bredt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner i et slikt arbeid der den forventede veksten i befolkningen i Trondheim og Trondheimsregionen legges til grunn.

Miljøverndepartementet vil peke på behovet for å se utfordringene knyttet til godstransport i den samlede transportplanleggingen. Miljøverndepartementet mener det er viktig at en regionalt ser det videre arbeidet med å etablere et nytt logistikknutepunkt i regionen i sammenheng med de ulike transportsektorenes behov (vei, sjø og bane), og hvordan dette skal inngå i en helhetlig transport og arealplanlegging.

Verdiskaping og næringsutvikling

Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig utvikling må omfatte både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner legger til rette for utvikling av et balansert næringsliv som består av konkurranseutsatte bransjer og bransjer med lokale og nasjonale markeder og som også gir grunnlag for sysselsetting av personer med behov for spesiell tilrettelegging.

Trøndelag har en høy andel sysselsatt i høyteknologisk tjenesteyting, men det er lite etablering av nye bedrifter som utnytter denne teknologifronten.  Det er derfor viktig at man styrker NTNU og SINTEFs bidrag til næringsutvikling og nyskaping i hele Trøndelag gjennom tettere samarbeid og en felles FoU-strategi for offentlig sektor.  Regionen står overfor en utfordring med å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft i Trøndelag.

Sør-Trøndelag opplever en næringsmessig dominans fra Trondheim, samtidig med at næringslivet i resten av regionen har lav innovasjonsgrad.  Fylket står overfor spesielle utfordringer i fjellet ved at fylket er viktig for reindriften og den sør-samiske befolkningen. På havet er arealbruk en utfordring – havbruksnæringens interesser versus rekreasjonsinteresser. Fylkeskommunen ser på det desentraliserte mønsteret for de videregående skolene som et middel for å bidra til kompetansearbeidsplasser i distriktene. Det arbeides aktivt i fylket for å utnytte innvandrernes kompetanse bedre enn i dag. Dette både for å gi dem en mer meningsfylt tilværelse og for å avhjelpe den tiltagende mangelen på arbeidskraft.

I Trøndelagsfylkene skal det samarbeides om å utarbeide strategier og drive politisk påvirkningsarbeid for:

• Marin verdiskaping (strategiplan)
• Reiseliv (strategi)
• Landbruk (melding)
• Kulturnæringer (strategi)

For Sør-Trøndelag fylke skal det utarbeides en regional plan for arbeidskraft og kompetanse.

Miljøverndepartementet mener det er nyttig at fylkeskommunen i forbindelse med arbeidet med den regionale planstrategien har tatt opp temaet verdiskaping og næringsutvikling.  Dette temaet er viktig for samfunnsutviklingen samtidig som det har arealkonsekvenser som må søkes kartlagt. Miljøverndepartementet forventer at fiskeri- og havbruksnæringen innarbeides i fylkesplanens strategi for marin verdiskaping.

Reindriftens arealer har vært og er under et sterkt press. Dette gjelder i særlig grad den reindriften som utøves i Sør-Trøndelag. Miljøverndepartementet vil påpeke at det i Sør-Trøndelag er et særlig behov for regionale planer knyttet til reindriftsinteressene. I dette området har det vært, og er, betydelige konflikter mellom reindriften og øvrige utmarksinteresser.

Natur, kulturmiljø og landskap

Regjeringen forventer at fylkeskommuners og kommuners planlegging bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap, nødvendig kartlegging og vurdering av arealbruk, natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. De nasjonale forventninger forutsetter at det skal utarbeides regionale vannforvaltningsplaner og at det skal utarbeides regionale villreinplaner der det er aktuelt, samt at det skal vurderes behov for regionale kystsoneplaner og om nødvendig utarbeides slike.

Planstrategien legger vekt på at all bruk av naturressurser skal skje i et bærekraftig perspektiv.  Det betyr blant annet at man utnytter forutsetningene for matproduksjon best mulig i hele verdikjeden, både på land og i havet.  Det er viktig at det skjer en kopling mellom matproduksjon og teknologi.  Når det gjelder de naturgitte forhold, pekes det på potensialer for å utvide og utnytte det handlingsrommet som ligger for verdiskaping i nasjonalparker ut fra lokale og regionale behov.  Nær byene er det viktig at videre arealstrategier for byvekst og nye næringsarealer må avklares. Det må også skje en sterkere grad av differensiering av forvaltning av ulike vann- og landarealer slik at kommunene i større grad får reell forvaltningsmyndighet.

Sør-Trøndelag fylkeskommune fokuserer på sammenhengen mellom folkehelse og friluftsliv – to områder de har fått økt ansvar for etter forvaltingsreformen. I tillegg legges det vekt på betydningen av kulturminner som ressurs for samfunnsutviklingen.

Planstrategien slår fast at det skal utarbeides en forvaltningsplan for hele vannregion Trøndelag.

For Sør-Trøndelag fylke skal det utarbeides en regional plan for forvaltning av kulturminner, en regional plan for Røros og Circumferensen, en for Dovre og en for Forollhogna – Villreinens leveområde.

I tillegg til disse regionale planene skal det i Sør-Trøndelag utarbeides en regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv.

Det er enighet om at det skal utarbeides en interkommunal plan for kystsonen.

Miljøverndepartementet mener at både regionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjort fornuftige valg i hva man fokuserer på i dette temaet.  Det er viktig at de regionale myndighetene tenker bredt når verdiskapingsarbeidet skal utvikles videre, at det tas hensyn til naturmangfold i planleggingen og at forvaltning av kulturminner sees i sammenheng med kulturbasert reiseliv og lokalsamfunnsutvikling. Det er meget positivt at Sør-Trøndelag fylkeskommune fokuserer på sammenhengen mellom folkehelse og friluftsliv. Miljøverndepartementet mener at for å kunne nettopp gjøre dette er det viktig at strategi for jakt, fiske og friluftsliv sees i sammenheng med regional plan for folkehelse og anleggsstrategi idrett og folkehelse.

Miljøverndepartementet mener at planstrategien ikke godt nok synliggjør mineralressurser av nasjonal eller regional betydning i fylket. Ressursene må komme tydeligere frem i strategien, og det må drøftes hvordan de kan sikres for fremtidig verdiskaping. Miljøverndepartementet mener at Sør-Trøndelag fylkeskommune bør vurdere å utarbeide plan om forvaltning og bruk av mineralressursene i fylket for å sikre effektiv og bærekraftig utnyttelse av slike ressurser.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av fylkeskommunenes og kommunenes ansvar. Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar til folkehelsen for hele befolkningen, svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger på befolkningen og bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger.

Dette temaet er dels gjennomgripende i flere av de andre temaene i planstrategien.  Som eget tema er det samhandlingsreformen som fremheves og den betydningen den har for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet i fylket.  Kommunene er sentrale her, men også fylkeskommunene har oppgaver etter folkehelseloven. Fylkeskommunene kan også møte utfordringer gjennom regionalpolitisk styring og koordinering for å få til de beste løsningene.

For Sør-Trøndelag fylke skal det utarbeides en regional plan for folkehelse.  I tillegg til denne regionale planen skal det i Sør-Trøndelag utarbeides et regionalt strategidokument for anlegg for idrett og friluftsliv.

Miljøverndepartementet mener at planstrategien i liten grad gir oversikt over fylkeskommunens folkehelseutfordringer, slik det er forutsatt i folkehelseloven. Det er viktig med godt samspill mellom statlig, regionalt og lokalt nivå i forhold til nasjonale tiltak som settes i verk for å bedre kostholdet i befolkningen.  I den videre planleggingen er det viktig å vurdere hvordan temaet helse, livskvalitet og oppvekstmiljø kan integreres i annen planlegging. Dette gjelder både for den regionale delen og for Sør-Trøndelags del.

Videre ønsker Miljøverndepartementet at planstrategien gir føringer som gjenspeiler betydningen av kriminalitetsforebyggende tiltak. Vedrørende kriminalitetsforebyggende tiltak kunne også planstrategien med fordel ha utdypet temaet slik at planen gjenspeiler viktigheten av kriminalitetsforebyggende tiltak og hvordan regionale myndigheter har tenkt å forankre ordringen i planstrategien.

Andre temaer

Ørland som kampflybase – konsekvenser, utfordringer og muligheter er tatt opp som et eget tema.  Det fokuseres på at etableringen av kampflybase vil få ringvirkninger for store deler av regionen.  Det er mye som skal koordineres og utvikles, noe kommunen verken har kapasitet eller kompetanse til selv. Det er viktig at mange interessenter samordner sine interesser i denne sammenheng i tillegg til den forsvarsmessige utviklingen som skal skje.

Det skal samarbeides om å utarbeide strategier og drive politisk påvirkningsarbeid for internasjonalt arbeid og FoU.

I tillegg til disse regionale strategiene skal det i Sør-Trøndelag utarbeides en utredning om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag, en regional strategi for Ørland kampflybase – konsekvenser, utfordringer og muligheter og en strategisk museumsplan.

Miljøverndepartementet er positiv til at fylkeskommunen sammen med Ørland kommune vil starte en planprosess som legger til rette for en helhetlig samfunnsutvikling rundt ny kampflybase på Ørlandet.  Det er viktig med et bredt samvirke mellom berørte etater på lokalt, regionalt og statlig nivå for å få til en god og attraktiv utvikling som skaper positive ringvirkninger både for kommunen og resten av regionen. Det er også viktig at planprosessen bidrar til etableringen av kampflybasen til fastsatt tid.

Miljøverndepartementet understreker at fylkesmannen raskt må trekkes inn i arbeidet for å koordinere deltakelsen fra relevante statlige interesser.

c. Miljøverndepartementets vurdering av statlig medvirkning og oppfølgingsansvar

Miljøverndepartementet mener at planstrategien mangler et helhetsgrep for regionen der de ulike planene sees i sammenheng. Miljøverndepartementet registrer at planstrategien er omfattende med mange planer fordelt på ulike tema.  Miljøverndepartementet mener det vil bli vanskelig å gjennomføre alle planene på en god måte med ønsket medvirkning uten at det foretas en nærmere prioritering av planene. 

Miljøverndepartementet merker seg at regionen og fylkeskommunen bruker begrepet regionale strategidokumenter uten at begrepet er drøftet eller argumentert for. Dette er dokumenter som ikke tilfredsstiller prosesskravene i plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementet mener at det er viktig at man anvender regionale planer etter plan- og bygningsloven der det aktuelle temaet er en plan som har betydning for prioritering og gjennomføring (avveining og avklaring av interesser, samordning og forpliktende samarbeid, mange aktører) og særlig der planen har arealmessige konsekvenser.

Miljøverndepartementet mener at mangelen på oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet er en svakhet  ved planstrategien.  Miljøverndepartementet mener at i en slik situasjon, er fylkesmannens koordinerende rolle viktig.  Fylkesmannen må tidlig inn ved oppstart av alle planprosesser for å vurdere hvilke andre statlige organer som må trekkes inn i det enkelte planarbeid.

4. Avslutning

Godkjenningen av den regionale planstrategien har ikke tatt stilling til økonomiske prioriteringer, nye føringer eller forventninger til oppgaveløsning i fylkes­kommunene ut over det som alt er pålagt i lov og forskrift. Godkjenningen har heller ikke tatt stilling til konkrete plan­spørsmål eller mål­konflikter. Dette skal tas opp i arbeidet med de regionale planene. Godkjenningen av regionale planstrategier omfatter ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser blir vurdert gjennom de årlige budsjettprosessene.

Departementet forventer at merknader i dette brevet legges til grunn i den videre planleggingen. Vi ber fylkeskommunen gjøre innholdet kjent for dem som berøres av den regionale planstrategien.

Vedtak

Miljøverndepartementet godkjenner i medhold av plan- og bygningsloven § 7-2, ved delegert myndighet gitt i kongelig resolusjon av 24. mai 2013, regional planstrategi 2012-2015 for Sør-Trøndelag, vedtatt av fylkestinget 25.april 2012.

Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement.

 

Med hilsen

Bård Vegar Solhjell

 

Kopi til:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag	Postboks 4710 Sluppen	7468	TRONDHEIM
Arbeidsdepartementet	Postboks 8019 Dep	0030	OSLO
Barne-,  likestillings- og inkluderingsdepartementet	Postboks 8036 Dep	0030	OSLO
Finansdepartementet	Postboks 8008 Dep	0030	OSLO
Fiskeri- og kystdepartementet	Postboks 8118 Dep	0032	OSLO
Forsvarsdepartementet	Postboks 8126 Dep	0032	OSLO
Helse- og omsorgsdepartementet	Postboks 8011 Dep	0030	OSLO
Justis- og beredskapsdepartementet	Postboks 8005 Dep	0030	OSLO
Kommunal- og regionaldepartementet	Postboks 8112 Dep	0032	OSLO
Kulturdepartementet	Postboks 8030 Dep	0030	OSLO
Kunnskapsdepartementet	Postboks 8119 Dep	0032	OSLO
Landbruks- og matdepartementet	Postboks 8007 Dep	0030	OSLO
Nærings- og handelsdepartementet	Postboks 8014 Dep	0030	OSLO
Olje- og energidepartementet	Postboks 8148 Dep	0033	OSLO
Samferdselsdepartementet	Postboks 8010 Dep	0030	OSLO
Utenriksdepartementet	Postboks 8114 Dep	0032	OSLO