Regionale utviklingstrekk 2021

Regionale utviklingstrekk gir en oversikt over samfunnsutviklingstrekk på temaer som er viktige for de overordnede målene for regional- og distriktspolitikken.

Les dokumentet

Rapporten belyser følgende hovedtemaer:

  • Sysselsetting, økonomisk vekst og næringsutvikling
  • Kompetanse og innovasjon
  • Ivaretakelse av menneskelige ressurser
  • Demografi og befolkningsutvikling
  • Natur, klima og miljø

Hensikten med rapporten er å ha oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om utviklingstrekk på de utvalgte temaene, og rapporten analyserer utviklingen over tid i ulike deler av landet. Analysene i rapporten har en administrativ inndeling etter fylke og funksjonelle inndelinger etter sentralitet og bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg inneholder rapporten korte, fylkesvise oppsummeringer med nøkkeltall som gjør det mulig å sammenligne utviklingen i hvert fylke med landsgjennomsnittet. Analysene er i hovedsak basert på offentlig tilgjengelig statistikk og er presentert både med omtale og grafiske fremstillinger i figurer og kart.

Effekten av koronasituasjonen på samfunnsutviklingen er inkludert på de områdene der det er publisert tall for 2020. Dette gjelder utviklingen på arbeidsmarkedet og befolkningsutvikling. Andre statistikkområder har ikke like oppdaterte data ennå.

Rapporten viser blant annet at arbeidsledigheten har økt i hele landet etter virusutbruddet, men aller mest i sentrale deler av landet. Det er store kontraster blant de mindre sentrale kommunene, der enkelte distriktsområder nesten ikke har hatt ledighet, mens den har vært historisk høy i andre.

Veksten i folketallet i Norge var klart lavere i 2020 enn i årene før. Dette har sammenheng med bety­delig lavere innvandring gjennom deler av året som følge av koronapandemien. Nedgangen i innvand­ring var sterkest i mer sentrale kommuner.

Regionale utviklingstrekk utkom for første gang i 2007.

Figurer og tabeller fra rapporten:

Figurer

Figur 2.1 Befolkningstetthet i Europa 2015. Antall personer i celler på 1 km2 (PDF)

Figur 2.2 Andel av befolkningen bosatt i tettsteder i nordiske land 1900–2020. Tall i prosent (Excel)

Figur 2.3 Kommuner etter grupper av sentralitet (BMP)

Figur 2.4 Befolkning per 1.1.2021 etter fylke og sentralitet (Excel)

Figur 3.1 Andel registrerte helt arbeidsledige etter fylker i utvalgte måneder i 2020 og 2021. Tall i prosent av arbeidsstyrken (Excel)

Figur 3.2 Andel registrerte helt arbeidsledige i yrkeskategorier med høyest ledighet (februar 2020-februar 2021). Tall i prosent av arbeidsstyrken (Excel)

Figur 3.3 Søknader om dagpenger under permittering etter fylke. Uke 11–uke 26, 2020. Tall i prosent av antall jobber i næringer med høyest andel søknader (Excel)

Figur 3.4 Endring i antall overnattinger mellom november 2019 og november 2020 etter fylke. Tall i prosent (Excel)

Figur 3.5 Antall søknader om dagpenger under permittering etter næring og fylke (uke 11–26 2020). Tall i prosent av totalt antall søknader i fylket (Excel)

Figur 3.6 Søknader om dagpenger, ordinære og under permittering, etter fylke (juli–desember 2020). Tall i prosent av antall arbeidsforhold etter næring med høyest ledighet (Excel)

Figur 3.7 Andel registrerte helt arbeidsledige etter sentralitet i utvalgte måneder i 2020. Tall i prosent av arbeidsstyrken (Excel)

Figur 3.9 Andel registrerte helt arbeidsledige etter sentralitet og sentralitetsgrupper, årsgjennomsnitt 2020. Tall i prosent av arbeidsstyrken (Excel)

Figur 3.10 Andel registrerte helt arbeidsledige i bo- og arbeidsmarkedsregioner, februar 2021. Tall i prosent av arbeidsstyrken

Figur 3.11 Endring i antall lønnstakere etter fylke og sektor mellom 4.kvartal 2019 og 4.kvartal 2020. Tall i prosent (Excel)

Figur 3.12 Endring i antall lønnstakere etter næring mellom 4.kvartal 2019 og 4.kvartal 2020 (Excel)

Figur 3.14 Endring i antall sysselsatte etter arbeidssted i fylker i 1986 2019. Tall i forhold til antall sysselsatte i 1986 = 100 (Excel)

Figur 3.15 Endring i antall lønnstakere i privat sektor etter sentralitet. Kvartalstall 2016-2020. Tall per 100 av 1.kvartal 2016 =100 (Excel)

Figur 3.17 Endring i antall lønnstakere i offentlig sektor etter sentralitet. Kvartalstall 2016-2020. Tall per 100 av 1.kvartal 2016 =100 (Excel)

Figur 3.19 Grad av ensidig næringsstruktur målt ved Herfindahls-indeksen etter sentralitet. 2019 (Excel)

Figur 3.20 Brutto regionalprodukt per innbygger og sysselsatt etter fylker. Tall i prosent av gjennomsnittet for hele landet = 100 (Excel)

Figur 3.21 Forklart avvik fra landsgjennomsnittet i regionalt bruttoprodukt per sysselsatt i fylker. 2018 (Excel)

Figur 3.22 Andel ansatte etter størrelse på virksomheten og sentralitet, 2020. Tall i prosent av alle ansatte i sentralitetsgruppen (Excel)

Figur 3.23 Endring i verdiskapingen forklart ved endring i antall sysselsatte og endring i produktivitet i fylker (2013-2018). Tall som gjennomsnittlig årlig endring i prosent (Excel)

Figur 3.24 Økonomisk vekst i fylker målt ved lønnssummer (2014-2019). Tall som årlig gjennomsnitt i prosent... (faste priser) (Excel)

Figur 3.25 Beregnet endring i bruttoproduktet i fylker (2018-2050). Tall i prosent (faste priser) (Excel)

 

 

 

 

 

Figur 5.1 Antall og andel sysselsatte (15–74 år) i Norge, 2008–2019. Tall i antall personer og prosent (Excel)

Figur 5.2 Sysselsettingsandel etter fylke 2008–2019. Tall som antall sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år (Excel)

Figur 5.3 Sysselsettingsandel i 2019, samt endring i sysselsettingsandel (2015–2019) etter aldersgrupper og fylke (Excel)

Figur 5.4 Sysselsettingsandel i bo- og arbeidsmarkedsregioner. 2019. Tall i prosent av befolkningen (15-74) (PDF)

Figur 5.5 Faktisk og aldersstandardisert sysselsettingsandel i fylker 2019. Tall i prosent av befolkningen (15-74) (Excel)

Figur 5.6 Faktisk og aldersstandardisert sysselsettingsandel etter sentralitet, 2019. Tall i prosent av befolkningen (15-74 år) (Excel)

Figur 5.7 Sammenheng mellom sysselsettingsandel (15-74 år) og uføreandel (18-67 år) i kommuner. Tall som gjennomsnittlig årlig prosent (2016-2018) (Excel)

Figur 5.8 Andel mottakere av uføretrygd i bo- og arbeidsmarkedsregioner desember 2019. Tall i prosent av befolkningen (18-67 år) (PDF)

Figur 5.9 Andel mottakere av uføretrygd etter aldersgrupper, desember 2019. Tall i prosent av befolkningen (Excel)

Figur 5.10 Uføreandel etter aldersgrupper og fylker, desember 2019. Tall i prosent av landsgjennomsnittet = 100 (Excel)

Figur 5.11 Faktisk og aldersstanardisert uføreandel etter sentralitet, desember 2019. Tall i prosent av befolkningen (18-67 år) (Excel)

Figur 5.12 Arbeidsintensitet blant uføretrygdmottakere etter sentralitet 2019. Tall i prosent av totalt antall uføretrygdmottakere per intensitetsnivå (Excel)

Figur 5.13 Endring i andel mottakere av uføretrygd i fylker (desember 2015–desember 2019). Tall som endring i prosentpoeng (Excel)

Figur 5.14 Andel sysselsatte i aldersgruppen 25–29 år, etter utdanningsnivå 2009 og 2019. Tall i prosent (Excel)

Figur 5.15 Andel sysselsatte blant de med bare grunnskole, i aldersgruppen 25–29 år etter fylke, 2009 og 2019. Tall i prosent (Excel)

Figur 5.16 Andel i aldersgruppen 25–29 år som har enten utdanning på grunnskolenivå eller høyere utdanning, etter kjønn. Tall i prosent (Excel)

Figur 5.17 Andel i aldersgruppen 25–29 år etter utdanningsnivå i fylker 2019. Tall i prosent (Excel)

Figur 5.18 Inntekstfordelingen i fylkene belyst ved Gini-koeffisienten 2014 og 2018. Basert på inntekt etter skatt per forbruksenhet (Excel)

Figur 5.19 Andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt i bo- og arbeidsmarkedsregioner (2016–2018). Tall i prosent (PDF)

Figur 5.20 Andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt etter alder og sentralitet. Tall i prosent (Excel)

Figur 5.21 Endring i andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt mellom 2012–2014 og 2016–2018 etter aldersrgupper og fylker. Tall i prosentpoeng (Excel)

Figur 5.22 Gjennomsnittsinntekt (brutto) i fylkene (2018) og endring gjennomsnittsinntekt (2008-2018). Tall i prosent av landsgjennomsnittet og endring i prosentpoeng (Excel)

Figur 5.23 Endring i brutto gjennomsnittsinntekt (2008-2018) etter fylke og sentralitet. Tall i prosent av landsgjennomsnittet og endring i prosentpoeng (Excel)

Figur 5.24 Gjennomsnittsinntekt (brutto) (2018). og endring inntekt (2014–2018) i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Tall i prosent av landsgjennomsnittet og endring i prosentpoeng (BMP)

Figur 5.25 Forventet levealder ved fødselen etter kjønn i fylker 2008-2014 og 2012-2018. Tall i antall foreventede leveår ved fødselen (Excel)

Figur 5.26 Forventet levealder etter utdanningsnivå og kjønn i fylker (2011-2017). Tall i antall forventede leveår ved fødselsen (Excel)

Figur 6.1 Folketilvekst i Norge 1816–2020. Tall i antall personer og årlig vekst i prosent (Excel)

Figur 6.2 Befolkningsvekst i europeiske regioner (TL3 ) (2000–2019). Gjennomsnittlig årlig vekstrate i prosent (Excel)

Figur 6.3 Befolkningsvekst etter sentralitet 2000–2020. Prosent (Excel)

Figur 6.4 Befolkningsvekst etter fylke 2000–2020. Prosent (Excel)

Figur 6.5 Befolkningsutvikling etter fylke og vekstkomponent (1.1.2016-1.1.2021). Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.6 Befolkningsutvikling etter sentralitet og vekstkomponent (1.1.2016-1.1.2021). Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.7 Nettoinnvandring etter sentralitet 2000-2020. Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.8 Grunn for innvandring til Norge 2000 til 2019. Antall (Excel)

Figur 6.9 Innvandring med arbeid som innvandringsgrunn etter sentralitet 2000-2019. Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.10 Innvandring med flukt som innvandringsgrunn etter sentralitet 2000-2019. Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.11 Innvandring med familiegjenforening som innvandringsgrunn etter sentralitet 2000-2019. Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.12 Nettoinnvandring etter sentralitet og alder (2015-2019). Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.13 Årlig netto innenlandsk flytting etter sentralitet 2000-2020. Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.14 Netto innenlandsk flytting etter innvandrerkategori og fylke (2015-2019). Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.15 Netto innenlandsk flytting etter sentralitet og alder. Rate per 1000 i middelfolkemengden 2015-2019 (Excel)

Figur 6.16 Brutto innenlandsk inn- og utflytting etter alder og sentralitet (2015-2019). Gjennomsnittlig årlig flytting per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.17 Andel personer født 1983 og 1984 etter bofasthet og utdanningsnivå da de var 35 år etter sentralitet. Tall i prosent av antall bosatte da de var 15 (Excel)

Figur 6.18 Andel menn og kvinner som bor i distriktskommuner på sentralitet 5 og 6 ved alder 35 etter fødselsår. Tall per 100 bosatte personer i kommunene ved alder 15 (Excel)

Figur 6.19 Årlig fødselsoverskudd etter sentralitet 1980-2020. Tall per 100 i middelfolkemengden (Excel)

Figur 6.20 Fruktbarhetsrate i nordiske regioner (2016-2018). Årlig gjennomsnitt (PDF)

Figur 6.21 Forsørgerrate for eldre etter sentralitet. Faktiske tall 2021 og framskrevne tall 2040 (MMMM) (Excel)

Figur 6.22 Alderssammensetning i befolkningen etter sentralitet 2021. Prosent (Excel)

Figur 6.23 Alderssammensetning i befolkningen etter fylke 2021. Prosent (Excel)

Figur 6.24 Framskrevet befolkningsvekst etter sentralitet i SSBs hovedalternativ (MMMM) og alternativ uten flytting (MM00). Prosent av folketall i 2021 (Excel)

Figur 6.25 Framskrevet endring i folketall etter alder og sentralitet i SSBs hovedalternativ (MMMM) (2021-2040). Antall (Excel)

Figur 6.26 Framskrevet endring i folketall etter fylke og alder i SSBs hovedalternativ (MMMM) (2021-2040). Antall (Excel)

Figur 6.27 Endring i antall kvinner (15-49 år) etter sentralitet, faktiske tall 2000–2021 og SSBs hovedalternativ (MMMM) 2021–2040. Tall i prosent (Excel)

Figur 6.28 Prosent endring i antall kvinner i fødedyktig alder, fordelt etter fylke. Faktiske tall 2000–2021 og SSBs hovedalternativ (MMMM) 2021–2040 (Excel)

Figur 6.29 Kjønnskvotient i aldersgruppen 15–49 år etter sentralitet, faktiske tall 1986–2021 og framskrevne tall 2022–2040 (MMMM). Antall kvinner per 100 menn (Excel)

 

 

Figur 7.1 Naturindeks for økosystemer på land og for kystvann etter landsdeler og for landet. 2019 (Excel)

Figur 7.2 Naturindeks for økosystem på land og kystvann etter landsdeler og for landet. 1990-2019 (Excel)

Figur 7.3 Naturindeks for økosystemet hav etter havområder. 1990-2019 (Excel)

Figur 7.4 Bebygd areal etter sentralitet 2020. Tall i kvadratkilometer (Excel)

Figur 7.5 Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark og godkjent nydyrket areal i fylker (2015-2017). Tall i dekar (Excel)

Figur 7.6 Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark og godkjent nydyrket areal etter sentralitet (2015–2019). Tall i dekar (Excel)

Figur 7.7 Innenlandske utslipp av klimagasser, etter kilde. Millioner tonn CO2-ekvivalenter (Excel)

Figur 7.8 Klimagassutslipp etter fylke og kilde (aktivitet) 2019. Tonn CO2-ekvivalenter (Excel)

Figur 7.9 Klimagassutslipp etter sentralitetsnivå og kilde (aktivitet) 2019. Tonn CO2-ekvivalenter (Excel)

Figur 7.10 Utslipp av klimagasser etter sentralitet 2019. Tonn CO2-ekvivalenter totalt og per innbygger (Excel)

Figur 7.11 Utslipp av klimagasser i bo- og arbeidsmarkedsregioner 2019. Tonn CO2-ekvivalenter (BMP)

Figur 7.12 Utslipp av klimagasser i bo- og arbeidsmarkedsregioner 2019. Tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (BMP)

Figur 7.13 Endring i klimagassutslipp etter fylke og kilde (2011-2019). Tonn CO2-ekvivalenter (Excel)

Figur 7.14 Utslipp av klimagasser fra person- og varebiler og tungekjøretøy i fylke. Tonn CO2-ekvivalenter totalt og per innbygger (Excel)

 

Figur 8.1 Kart over kommuner i Viken etter sentralitet (PDF)

Figur 8.2 Næringsstruktur i Viken etter bruttoregionalproduktetet, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.3 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Viken (Excel)

Figur 8.4 Kart over Oslo etter sentralitet (PDF)

Figur 8.5 Næringsstruktur i Oslo etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.6 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Oslo (Excel)

Figur 8.7 Kart over kommuner i Innlandet etter sentralitet (PDF)

Figur 8.8 Næringsstruktur i Innlandet etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.9 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Innlandet (Excel)

Figur 8.10 Kart over kommuner i Vestfold og Telemark etter sentralitet (PDF)

Figur 8.11 Næringsstruktur i Vestfold og Telemark etter bruttoregionalproduktet 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.12 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Vestfold og Telemark (Excel)

Figur 8.13 Kart over kommuner i Agder etter sentralitet

Figur 8.14 Næringsstruktur i Agder etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.15 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Agder (Excel)

Figur 8.16 Kart over kommuner i Rogaland etter sentralitet (PDF)

Figur 8.17 Næringsstruktur i Rogaland etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.18 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Rogaland (Excel)

Figur 8.19 Kart over kommuner i Vestland etter sentralitet (PDF)

Figur 8.20 Næringsstruktur i Vestland etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.21 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Vestland (Excel)

Figur 8.22 Kart over kommuner i Møre og Romsdal etter sentralitet (PDF)

Figur 8.23 Næringsstruktur i Møre og Romsdal etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.24 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Møre og Romsdal (Excel)

Figur 8.25 Kart over kommuner i Trøndelag etter sentralitet (PDF)

Figur 8.26 Næringsstruktur i Trøndelag etter bruttoregionalprodukt, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.27 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Trøndelag (Excel)

Figur 8.28 Kart over kommuner i Nordland etter sentralitet (PDF)

Figur 8.29 Næringsstruktur i Nordland etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.30 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Nordland (Excel)

Figur 8.31 Kart over kommuner i Troms og Finnmark etter sentralitet (PDF)

Figur 8.32 Næringsstruktur i Troms og Finnmark etter bruttoregionalprodukt, 2018. Prosent (Excel)

Figur 8.33 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Troms og Finnmark (Excel)

 

Tabeller

Tabell 8.1 Kommuner og befolkning i Viken etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.2 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Viken (Excel)

Tabell 8.3 Kommuner og befolkning i Oslo etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.4 Kommuner og befolkning i Innlandet etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.5 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Innlandet (Excel)

Tabell 8.6 Kommuner og befolkning i Vestfold og Telemark etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.7 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Vestfold og Telemark (Excel)

Tabell 8.8 Kommuner og befolkning i Agder etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.9 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Agder (Excel)

Tabell 8.10 Kommuner og befolkning i Rogaland etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.11 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Rogaland (Excel)

Tabell 8.12 Kommuner og befolkning i Vestland etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.13 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Vestland (Excel)

Tabell 8.14 Kommuner og befolkning i Møre og Romsdal etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.15 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Møre og Romsdal (Excel)

Tabell 8.16 Kommuner og befolkning i Trøndelag etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.17 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Trøndelag (Excel)

Tabell 8.18 Kommuner og befolkning i Norland etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.19 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Nordland (Excel)

Tabell 8.20 Kommuner og befolkning i Troms og Finnmark etter sentralitet (Excel)

Tabell 8.21 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Troms og Finnmark (Excel)