Regjeringens kvinnehelsestrategi - betydningen av kjønn for helse
Plan/strategi | Dato: 03.10.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet
Regjeringens overordnede mål for kvinnehelsestrategien er å bidra til at betydningen av kjønn blir vektlagt i politikkutformingen, og i hvordan helsemyndighetene og vår felles helsetjeneste arbeider med kvinners helse og kjønnsperspektivet i helse.
I vår felles helsetjeneste må vi prioritere slik at vi bruker ressursene på best mulig måte. Dette betyr at vi må se tiltakene som settes i verk, i en helhet.
Kvinnehelsestrategien bygger blant annet på Folkehelsemeldinga (2023), helseberedskapsmeldingen (2023), eldrereformen Bo trygt hjemme (2023), Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028).
Regjeringen vil at tiltakene i kvinnehelsestrategien skal være kunnskapsbaserte og bygge opp under en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i kontinuerlig utvikling. Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste slo fast at det skal stilles krav om at utredning av personellkonsekvenser alltid skal være en del av beslutningsgrunnlaget for tiltak innenfor Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar.
Departementet har i 2024 stilt krav til underliggende etater, virksomheter og Kommunesektorens organisasjon (KS) om at personellkonsekvenser skal utredes som en del av kunnskapsgrunnlaget for alle tiltak innenfor departementets sektoransvar. Utredning av personellkonsekvenser er en viktig føring også for denne strategien.
Av Hurdalsplattformen framgår det at strategien skal gi mer kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helsetjenesten. Strategien tar utgangspunkt i vår felles helse- og omsorgstjeneste og i folkehelsearbeidet.
NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse er den første offentlige utredningen om kvinners helse siden 1999. Mye har skjedd på disse 25 årene, både i samfunnet som helhet og i teknologisk og helsefaglig utvikling innen helse- og omsorgstjenesten. De siste tiårene har det kommet ny kunnskap om kvinners helse gjennom internasjonal og nasjonal forskning, og tiden var moden for en ny gjennomgang. Utredningen fra kvinnehelseutvalget inngår i kunnskapsgrunnlaget for regjeringens arbeid med kvinnehelse og kjønnsperspektivet i helse.
– betydningen av kjønn for helse
