Reguleringsplan for Follobanen, Oppegård kommune - stadfesting etter markaloven

Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 18.12.2012. Fylkesmannen har oversendt reguleringsplan for Follobanen i Oppegård kommune til departementet for stadfesting etter markaloven, jf. markaloven § 6.

Miljøverndepartementet finner at etablering av Follobanen faller inn under markaloven § 7, punkt 4, som åpner for at kommunale planer kan legge til rette for offentlige infrastrukturanlegg i Marka, herunder blant annet jernbane, dersom tiltaket lar seg forene med lovens formål. Departementet finner at tiltaket i liten grad berører de hensyn markaloven skal ivareta. Departementet stadfester med dette reguleringsplan for Follobanen, vedtatt av Oppegård kommunestyre 15.10.2012.

Sakens bakgrunn

Follobanen mellom Oslo S og Ski planlegges med en 19 kilometer lang tunnel, med korte strekninger i dagen i hver ende. Banen omfatter tre ulike kommuner (Oppegård, Ski og Oslo). Denne saken gjelde detaljregulering i Oppegård kommune, der det er regulert to separate områder, som begge ligger i Marka. Det knytter seg ikke innsigelser til planen.

Planområdet er til sammen 295,7 dekar. Hoveddelen vil utgjøre tunnelløpet under terreng, som vil ligge 65-125 meter under bakkenivå. Denne delen av planen vil ikke medføre tiltak over terreng og utgjør 292,4 dekar. Ca 6 dekar av planen vil ligger over terreng, som vil utgjøre rigg-, og anleggsområde på Taraldrud.

Av rigg-, og anleggsområdet på Taraldrud skal 3,3 dekar reguleres til permanente formål (utgjøres i hovedsak av eksisterende veianlegg), mens 2,8 dekar reguleres som midlertidig anleggsområde. Området er en del av et større rigg- og anleggsområde på 26 dekar, der hoveddelen ligger i Ski kommune. Området i Ski kommune omfattes ikke av denne reguleringsplanen. Området ligger svært nær E6 og Taraldrudveien. Det går en turvei og skiløype gjennom den delen av riggområdet som ligger i Ski kommune, som ikke omfattes av denne reguleringsplanen.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen anbefaler at departementet stadfester planen. Fylkesmannen viser til at Follobanen er et viktig infrastrukturtiltak. Fylkesmannen mener at reguleringsplanen tar hensyn til Marka så langt som mulig, og anfører at planforslaget i svært liten grad berører noen av markalovens formål.

Fylkesmannen mener at kravene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er oppfylt.

Miljøverndepartementets vurdering

I henhold til markaloven § 6 skal kommunens endelige vedtak om reguleringsplan som vedrører Marka stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan gjøre de endringer i kommunens plan som anses nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål. Markalovens hovedformål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.

Etter naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, herunder landskap. Vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

Innenfor markalovens geografiske virkeområde er det innført et generelt byggeforbud, og ingen bygge- og anleggstiltak kan gjennomføres i Marka uten tillatelse etter markaloven. I henhold til markaloven § 7 kan kommunale planer åpne for nærmere angitte tiltak, dersom tiltakene lar seg forene med markalovens formål.

Etter markaloven § 7 nr. 4, er offentlige infrastrukturanlegg, som blant annet veger og jernbaner, blant de tiltak som kommunale planer kan åpne for i Marka. Follobanen faller dermed inn under den type tiltak som kommunale planer kan åpne for i Marka.

Departementet  viser videre til at av et samlet planområde 295,7 dekar, vil 292,4 dekar utgjøre tunnelløpet og ligge under terreng. Dette tiltaket vil dermed ikke berøre de formål som markaloven skal ivareta.

Ca 6 dekar av planen vil ligger over terreng, som vil utgjøre rigg-, og anleggsområde på Taraldrud.
Av dette skal 3,3 dekar reguleres til permanente formål (utgjøres i hovedsak av eksisterende veianlegg), mens 2,8 dekar reguleres som midlertidig anleggsområde.  Området ligger svært nær E6 og Taraldrudveien, og har svært liten verdi for friluftsliv. Den delen av dette området som ikke er eksisterende veianlegg, skal tilbakeføres etter at anleggsarbeidene er avsluttet.

Vi kan på denne bakgrunn ikke se at tiltaket i noen særlig grad vil berøre de formål som markaloven skal ivareta.

Vurderingene av naturmangfold er basert på undersøkelser i forbindelse med planarbeidet og eksisterende kunnskap presentert i planbeskrivelsen og i Artsdatabankens Artskart og Direktoratet for naturforvaltings Naturbase.

For den delen av planområdet som ligger over terreng (rigg-, og anleggsområdet på Taraldrud), er det ikke gjort registreringer eller funn av truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. Da naturmangfold i liten grad berøres av denne delen av planforslaget og det ikke kan påvises effekter på verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

For delen av planområdet som ligger under terreng vil aktuelle konsekvenser for naturmangfold kunne knytte seg til innlekking av grunnvann ned i tunnelløpet og vannforurensning. Tunnelløpet passerer flere verdifulle naturtyper. Dette er Snipetjern, som både er en intakt lavlandsmyr i innlandet som er klassifisert som viktig (regional verdi) i Naturbase, og som er en rik kulturlandskapssjø, som er klassifisert som svært viktig (nasjonal verdi). Tunnelløpet passerer også Fløysbonnmyra, som også er en intakt lavlandsmyr i innlandet. Denne er klassifisert som viktig (regional verdi) i Naturbase. Noe unna tunnelløpet ligger Grytetjern, som er klassifisert som intakt lavlandsmyr i innlandet, og som er klassifisert som lokalt viktig.

Det er også registrert et rekke plantearter i området over tunnelløpet. Av disse er to klassifisert som sterkt truet (vasstelg og myrtelg) og en som sårbar (rankstarr) i Norsk rødliste for naturtyper 2010. Disse artene vokser i fuktige områder og alle funnene er gjort i området ved Snipetjern, der det også er sumpskog, bekkekanter og myrområder.

Åkerriksen som er klassifisert som kritisk truet på nevnte rødliste er også påvist ved Fløysbonn.

Naturtypene og planteartene er dermed utsatt for mulig uttørking ved innsig av vann til tunnelløpet.

I henhold til planbeskrivelsen kan disse lokalitetene påvirkes indirekte ved senkning av grunnvannstand eller utslipp til vassdrag. Med de tettekrav som tunnelen har for innlekking av grunnvann, forventes imidlertid ikke negative konsekvenser i driftsfase for Snipetjern eller Fløysbonnmyra. Tiltakets konsekvens for grunnvannsressurser vurderes som ubetydelig i driftsfasen. På denne bakgrunn heter det i planbeskrivelsen at samlet belastning for vasstelg, myrtelg og rankstarr vurderes å være liten. Paragraf 8 i naturmangfoldloven, om kunnskapen om naturmangfoldet og tiltakets effekter på dette naturmangfoldet, anses dermed oppfylt. Da det er liten risiko for negative effekter på truet og verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-10.

Når det gjelder naturmangfoldlovens § 12 om bruk av blant annet driftsmetoder og teknikker for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet kreves at det skal utarbeides en miljøoppfølgingsplan, som utbygger og entreprenør må forholde seg til. I henhold til reguleringsbestemmelsene § 4.6 skal tunnel sikres mot innlekking av vann slik at tiltaket ikke medfører skade på omgivelsene. Tettingstiltak og tetthetskrav skal fremgå av miljøoppfølgingsplanen.

I henhold til planbeskrivelsen vil det ved konvensjonell drift bli fortløpende utført systematisk forinjeksjon av tetningsmasser i en skjerm rundt tunnelen for å hindre innlekking av vann. Alternativt vil tunnelelementene bli montert fortløpende og ha vannette pakninger som hindrer innlekking. For å hindre drenering av grunnvann, vil det ved denne metoden med jevne mellomrom støpes vanntette skott mellom bergvegg og element som hindrer at vann kan strømme fritt på baksiden av elementene. På kritiske steder vil det også kunne bli utført forinjeksjon av tetningsmasser for å hindre innlekking i anleggstiden. Tettingskravene vil bli nærmere vurdert i prosjekteringsfasen i lys av geologi, hydrogeologi og naturmiljø. Dette er tiltak som er i samsvar med naturmangfoldloven § 12.

Det er tiltakshaver som bekoster anlegget og de tiltak som skal redusere faren for innlekking av vann i tunnelen, jf. myndighetenes adgang til å stille vilkår knyttet til vedtak og naturmangfoldloven § 11.

Konklusjon

Miljøverndepartementet finner at markaloven gir hjemmel til å tillate etablering av jernbanetrase i form av tunnelløp og et mindre rigg-, og anleggsområde i Marka. Departementet viser til at tiltaket faller inn under markaloven § 7 nr. 4, der offentlige infrastrukturanlegg som veger og jernbane er blant de tiltak som kommunale planer kan åpne for i Marka, uten hensyn til markalovens generelle byggeforbud, dersom tiltakene lar seg forene med markalovens formål.

Departementet finner ikke at tiltaket i noen særlig grad vil berøre de formål som markaloven skal ivareta.       

Vedtak

I medhold av markaloven § 6 stadfester Miljøverndepartementet reguleringsplan for Follobanen i Oppegård kommune, vedtatt av Oppegård kommunestyre  15.10.2012.

For kunngjøring av den endelige planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd.

 

Med hilsen

Bård Vegar Solhjell

   

Kopi til:

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus	Postboks 8111 Dep	0032	OSLO
Ski kommune	Postboks 3010	1401	SKI
Oslo kommune	Rådhuset	0037	OSLO