Nærings- og handelsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Fiskeridepartementet

Miljøverndepartementet

Landbruksdepartementet

1 Innledning

En arbeidsgruppe ledet av Nærings- og handelsdepartementet, med deltakere fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Finans-departementet, fylkeskommunene og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, har vurdert departementenes resultatrapporteringssystemer for SND. Gruppen presenterte i sin rapport et forslag til et nytt og enhetlig system. Stortinget ga sin tilslutning til at dette arbeidet ble satt i gang ved behandlingen av St meld nr 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Et spesifisert av resultatrapporteringssystem for SND ble lagt fram 29. juni 1999.

Resultatrapporteringssystemet er revidert i forbindelse med overføringen av Statens landbruksbank og deler av virksomheten under Fylkesmannens landbruksavdeling til SND fra og med 01.01.2000.

SND administrerer ordninger på vegne av fem ulike departementer; Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. I kapittel 1 gis en gjennomgang av disse departementenes mål og strategier for SND. I kapittel 2 gis en endelig spesifikasjon av resultatrapporteringssystemet for SND.

Resultatindikatorene for SND Invest AS er under utarbeidelse. Disse vil bli ferdigstilt slik at de kan legges til grunn for SND Invest AS sin rapportering i 2000, for virksomhetsåret 1999.

1.1 Mål og informasjonsbehov

SNDs formålsparagraf står i § 1 i lov av 3. juli 1993 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, og lyder:

"Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig ved å:

1. medvirke til utbygging, modernisering og omstilling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i hele landet, og
2. fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag."

SNDs formålsparagraf uttrykker de overordnede målene som Stortinget har fastsatt for SNDs virksomhet. Formålsparagrafen ble ytterligere utdypet ved etableringen av SND i Ot. prp. nr. 57 (1992-93). Senere er målene for SND presisert ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 51 (1997-1998) Om SND.

Mange av de virkemidlene som SND forvalter i dag, er tidligere blitt forvaltet av institusjoner som nå er innlemmet i SND. Som et resultat av dette forvalter SND nå også fiskeripolitiske og landbrukspolitiske virkemidler. I tillegg har SND fått ansvaret for å forvalte Statens miljøfond. Målene for de ulike virkemidlene er i liten grad blitt endret som følge av at forvaltningen er blitt overført til SND. Tilføringen av nye virkemidler til SND har ikke ført til at formålsparagrafen er blitt endret.

De landsdekkende virkemidlene som SND forvalter, finansieres av bevilgninger over NHDs budsjett, mens de distriktspolitiske bedriftsrettede virkemidlene finansieres av bevilgninger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. De fiskeripolitiske, landbrukspolitiske og miljøpolitiske virkemidlene finansieres av bevilgninger over hhv. Fiskeridepartementets, Lnadbruksdepartementets og Miljøverndepartementets budsjett. Hvert av departementene har budsjett-, regnskaps- og resultatansvar for de virkemidlene som bevilges over departementets budsjett, og vil derfor ha behov for informasjon om hvordan SND forvalter midlene som blir stilt til disposisjon.

1.2 Nærings- og handelsdepartementet

1.2.1 Overordnede mål og strategier for næringspolitikken

Næringspolitikken skal legge til rette for økt verdiskaping for å bidra til å realisere overordnede mål om velferd og sysselsetting. For å oppnå dette er det nødvendig å stimulere til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. SND er myndighetenes viktigste virkemiddel for å oppnå dette (Se for øvrig St. meld. nr. 51 (1996-97)).

1.2.2 NHDs overordnede mål og strategier for SND

Mål

Målene nedenfor, som er satt for SNDs forvaltning av de landsdekkende virkemidlene, skal bidra til at det overordnede målet for næringspolitikken oppnås.

• SND skal bidra til et konkurransedyktig næringsliv, økt verdiskaping og full sysselsetting i hele landet.
• SND skal fremme en samfunnsmessig lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig.

Strategier

På bakgrunn av disse målene er det utviklet følgende strategier for SNDs virksomhet:

• SND skal bidra til lønnsomme bedrifter i hele landet. Lønnsomme bedrifter er en forutsetning for full sysselsetting og økt verdiskaping, som igjen er en forutsetning for økt velferd på lang sikt.
• SND skal motvirke imperfeksjoner i kapital- og kompetansemarkedene. Slike imperfeksjoner kan føre til at bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir realisert uten offentlig medvirkning.
• SND skal bidra til nyskaping, omstilling og etableringer i hele landet. Den tidlige fasen i arbeidet med et prosjekt eller en bedrift er vanskelig, da den er forbundet med en høy grad av usikkerhet og ofte tilhørende finansieringsproblemer. Informasjonsinnhenting i denne fasen er kostnadskrevende, noe som kan føre til at de private bankene ikke finner det interessant å vurdere prosjektene. SNDs medvirkning spiller en meget viktig rolle for å sikre at slike prosjekter, som er forventet bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme, blir realisert.
• SND skal prioritere små og mellomstore bedrifter. Små bedrifter står for en viktig og økende andel av sysselsettingen i Norge, og er spesielt viktig for verdiskaping og sysselsetting i distriktene. De spiller videre en viktig rolle når det gjelder økonomiens evne til nyskaping og omstilling.
• SND skal være en samordnende virkemiddelaktør. SND skal sammen med Norges forskningsråd være myndighetenes sentrale samordnende virkemiddelaktør i arbeidet med å fremme nyskaping og kompetanseheving i næringslivet.
• SND skal være et redskap for å håndtere lokale omstillings- og sysselsettingsproblemer. Det kan oppstå særskilte problemer på ensidige industristeder, bl.a. når hjørnestensbedrifter trapper ned eller avvikler driften. I slike tilfeller kan de samfunnsmessige konsekvensene være så store at det er nødvendig med en ekstraordinær omstillingsinnsats.
• Kvinner skal være en prioritert målgruppe for SND
• SND skal være et nasjonalt kompetanse- og kraftsenter som stimulerer til næringsutvikling i alle deler av landet
• SND skal være en premissgiveri gjennomføringen av en nasjonal næringspolitikk basert på en effektiv utnyttelse av landets ressurser.

1.3 Kommunal- og regionaldepartementet

1.3.1 Overordnede mål og strategier for distriktspolitikken

Hovedmålet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utvikle levedyktige og robuste regioner i alle deler av landet. Hovedstrategien er å bidra til å utvikle varige og lønnsomme arbeidsplasser og å stimulere verdiskapingen basert på den enkelte regions spesielle fortrinn. Det er i den sammenheng utviklet 6 delstrategier for de distriktspolitiske virkemidlene:

1. Videreutvikle eksisterende bedrifter
2. Etablering av nye bedrifter
3. Innsats for kompetanseheving og kunnskapsspredning
4. Bidra til utvikling av mer funksjonelle regioner
5. Utvikle politikk for utkantområder med sterk nedgang i folketallet
6. Regionale utviklingsprogrammer.

1.3.2 KRDs overordnede mål og strategier for SND

Mål

SND forvalter de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene som bevilges over KRDs budsjett. Midlene omfatter distriktsutviklingstilskudd (kap. 2425, post 51) og distriktsrettede risikolån (tapsfondet bevilges over kap. 2425, post 53). I tillegg forvalter SND den delen av bevilgningen til omstilling og nyskaping som nyttes til ekstraordinære omstillingstiltak i bedrifter i omstillingskommuner samt deler av virkemiddelet Nasjonale programmer for næringsutvikling. SND forvalter dessuten etablererstipendordningen i mange fylker etter særskilt avtale med den enkelte fylkeskommune.

Målet for disse virkemidlene er å fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag, gjennom å stimulere til nyetableringer og til videre utvikling og omstilling i eksisterende bedrifter.

Strategier

Det er utviklet følgende strategier som skal danne grunnlaget for bruken av de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene:

• Nyskaping - SND skal medvirke til at prosjekter og bedrifter som er i en tidlig fase, og som er forventet bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme, blir realisert. I denne tidlige fasen er tilgangen på privat kapital ofte dårlig som følge av den høye risikoen som ofte knytter seg til startfasen av et prosjekt.
• Omstilling - SND skal bidra i distriktsbedriftenes arbeid med omstilling. I en stadig mer omskiftelig tid er det viktig at bedriftene tilpasser seg etterhvert som forutsetningene endres.
• Kompetanseheving og kunnskapsspredning - SND skal bidra til at kompetansenivået øker i bedrifter i distriktene, og at bedriftene i større grad tar i bruk kompetansemiljøene i arbeidet med å videreutvikle bedriftene. SND skal også bidra til å stimulere til etablering av nye kunnskapsintensive bedrifter i distriktene.
• Kvinner - SND skal prioritere kvinner i sin forvaltning av de distriktspolitiske virkemidlene, for å motvirke den skjeve kjønnssammensetningen i mange distriktskommuner.
• Ungdom - Mange unge, spesielt unge kvinner flytter fra distriktene. SND skal medvirke til at distriktsnæringslivet kan tilby attraktive arbeidsplasser for denne gruppen, bl a ved å sikre at distriktene får en økt andel av veksten i de kompetansebaserte og tjenesteytende næringene.
• Små og mellomstore bedrifter - SND skal prioritere små og mellomstore bedrifter. Disse står for en viktig del av sysselsettingen og verdiskapingen i distriktsnorge.
• Utkantsatsing - Traktmodellen skal tas i bruk i større grad. Virksomheter i utkantområder med stor tilbakegang i folketallet skal prioriteres. I mindre sentrale områder kan også mer lokalmarkedsbaserte tiltak støttes.

Geografisk differensiering

Med unntak av virkemidlene omstilling og nyskaping og etablererstipendet, som er landsomfattende, skal virkemidlene over KRDs budsjett kun nyttes i distriktene. Distriktsdimensjonen har to ulike nivåer; inndeling i ulike distriktspolitiske soner og en særlig utkantdimensjon innen de enkelte sonene der traktmodellen skal anvendes.

Den distriktspolitiske innsatsen blir fastlagt ved at regjeringen fastsetter det distriktspolitiske virkeområdet. Her defineres det i hvilke kommuner SND og fylkeskommunene kan nytte distriktspolitiske virkemidler. Virkeområdet er delt inn i de fire geografiske prioriteringsområdene A, B, C og D. De bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene kan nyttes i virkeområde A, B og C. Område A er høyest prioritert med høyest maksimalsats for investeringsstøtte. Støtteintensiteten innen sonene er videre differensiert etter bedriftsstørrelse, slik at det er anledning til å gi høyere støtte til små og mellomstore bedrifter enn til store bedrifter.

Innenfor hver sone i det distriktspolitiske virkeområdet skal traktmodellen benyttes. Det innebærer at det skal foretas en geografisk prioritering innen de enkelte sonene. I de best utbygde delene av det geografiske virkeområdet skal kun tiltak av større regional betydning eller tiltak som bidrar til å redusere ensidig næringsstruktur støttes. I mindre sentrale områder skal det vises større åpenhet for å støtte lokalmarkedsbaserte prosjekter når dette er viktig for tjenestetilbudet og sysselsettingen på stedet og dermed bosettingen. Innenfor de maksimale støttesatsene differensieres støtten ut fra hva som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Det er en forutsetning at prosjektene som støttes er i samsvar med prioriterte mål og tiltak i fylkeskommunenes regionale utviklingsprogrammer.

1.3.3 Fylkeskommunenes informasjonsbehov

I forbindelse med desentraliseringen av SNDs organisasjon, har SND tatt over forvaltningsansvaret for fylkeskommunenes del av distriktsutviklingstilskuddsordningen og den distriktsrettede risikolåneordningen. Fylkeskommunene har dermed endret sin rolle fra å være forvalter av de distriktspolitiske bedriftsrettede virkemidlene til å være en strategisk aktør som legger føringer på bruken av disse virkemidlene. Gjennom de regionale utviklingsprogrammene kan fylkeskommunene også legge strategiske føringer på bruken av alle andre virkemidler som SNDs distriktskontorer forvalter. Dette er viktig for å sikre at den offentlige satsingen trekker i samme retning.

Generelt vil fylkeskommunene ha behov for mye av den samme informasjonen som departementene, blant annet når det gjelder sysselsetting, lønnsomhet, kompetanse, kvinner og prioriterte formål. Det er hensiktsmessig at slik felles informasjon blir målt på samme måte for fylkeskommunene som for departementene. I tillegg vil fylkeskommunene ha behov for å hente inn informasjon knyttet til særskilte regionale forhold i de ulike fylkeskommunene. Hver fylkeskommune spesifiserer slike behov i det regionale utviklingsprogrammet.

1.4 Fiskeridepartementet

1.4.1 Overordnede mål og strategier for fiskeripolitikken

Hovedmålsettingene i norsk fiskeripolitikk er å skape en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring, og gjennom dette bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, sikre trygge og gode arbeidsplasser og øke næringens lønnsevne. Strukturen i norsk fiskerinæring er preget av små og mellomstore enheter, både innenfor flåte, industri og oppdrett, og det er en sentral målsetting å opprettholde og å legge til rette for en fortsatt variert struktur.

1.4.2 FIDs overordnede mål og strategier for SND

SND har som formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig. Det innebærer at SND også skal medvirke til en utvikling som skaper en bærekraftig og lønnsom fiskerinæring.

Statens Fiskarbank ble 1. januar 1997 integrert i SND, og SND ble dermed et virkemiddelapparat for hele fiskerinæringen. I tillegg til at Statens Fiskarbanks virkemidler er videreført i SND, kan også SNDs landsdekkende og distriktsrettede ordninger over KRDs og NHDs budsjett nyttes overfor fiskerinæringen. Ordningene med kontraheringstilskudd og kondemneringstilskudd, finansiert over FIDs budsjett, administreres av SND.

FID fastsetter overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av SND. Retningslinjene skal sikre at midlene fordeles slik at de på en best mulig måte fremmer den ønskede utvikling av næringens struktur og kapasitet.

Prioriteringer for SNDs bruk av virkemidlene

Prioriteringer i virkemiddelbruken overfor fiskeflåten:

• fornying; kyst- og banklineflåten med størrelse 15-34 meter
• sikre råstofftilgangen
• ikke større grad av ombordproduksjon
• bedre sikkerhet, bedre råstoffbehandling, kvalitetssikringssystemer, bedre arbeidsmiljø,

avgassreduserende tiltak (NO _x og CO ₂)

I 1998 stimuleres fornyelses- og kapasitetstilpasningsprosessen gjennom to ordninger; kontraheringstilskudd og kondemneringstilskudd. For å effektivisere og tilpasse virkemiddelbruken har Fiskeridepartementet i Statsbudsjettet for 1999 foreslått at disse to ordningene skal erstattes og koordineres gjennom en ordning; tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten. Fiskeridepartementet vil utarbeide egne retningslinjer for ordningen. Videre vil FIDs årlige fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av SND bli revidert i løpet av høsten 1998.

Prioriteringer i virkemiddelbruken overfor havbruksnæringen:

• differensiert oppdrettsnæring; stimulere kommersiell utnyttelse av nye arter
• vertikalt nettverk
• utvikle alternative markeder (andre enn EU)
• opprettholde en variert og markedstilpasset struktur mht.bedriftsstørrelse

Prioriteringer i virkemiddelbruken overfor industri- og eksportleddet:

• omstilling og markedstilpasning; konkurransedyktighet
• varsomhet med å stimulere til kapasitetsøkning (med visse unntak)
• innen torskefiskeriene: samarbeid, oppgradering av produksjonsanlegg, forsiktighet

med finansiering av nyetablering av fryselager

1.5 Miljøverndepartementet

1.5.1 Overordnede mål og strategier for miljøpolitikken

Det er et overordnet mål at all samfunnsaktivitet skal skje innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Stilt overfor farene for alvorlig og ugjenkallelig skade på miljøressursene legges det til grunn at forvaltningen av ressursene skal bygge på føre var-prinsippet og skje innenfor naturens tålegrenser.

For å utvikle et økologisk bærekraftig samfunn er fire områder utpekt som spesielt viktige i et langsiktig perspektiv:

• Vern og bruk av det biologiske mangfold
• Tiltak for å begrense utslipp av klimagasser
• Tiltak for å begrense utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier
• Lokal luftforurensning og støy

1.5.2 MDs overordnede mål og strategier for SND

Miljøverndepartementet har ikke utformet overordnede mål og strategier for SND. I forbindelse med opprettelsen av Statens miljøfond har imidlertid samarbeidet mellom MD og SND blitt tettere og mer formalisert. SNDs styre vurderer nå å innkorporere miljø som et strategisk satsingsområde, og bærekraftig ressursforvaltning vurderes inkorporert i SNDs visjon.

1.6 Landbruksdepartementet

1.6.1. Overordnede mål og strategier for landbrukspolitikken

Landbruksdepartementet la fram St. meld. nr. 19 (1999-2000) fredag 17. des, 1999. Av sammendraget framgår følgende:

Utviklingen både nasjonalt og internasjonalt gir behov for en gjennomgang av landbrukspolitikken. Regjeringen tar utgangspunkt i de hovedmålsettinger for landbruket som har vært grunnlaget for politikkutformingen de siste årene, og legger vekt på landbrukets bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt.

Meldingen understreker landbrukets såkalte multifunksjonelle status i samfunnet. I tillegg til å produsere mat skal landbruket tjene samfunnets interesser i form av vern og utvikling av f. eks. kulturlandskap, rekreasjonsarealer, biologisk mangfold og mye mer.

St. prp. nr 8 (1992-93) Landbruk i utvikling:

De overordnede retningslinjene for landbrukspolitikken, slik de er fastsatt i St. prp. nr 8 og senere dokumenter og vedtatt av Stortinget, kan oppsummeres slik:

• Støtte opp om en omfattende og effektiv landbruksproduksjon i Norge, som kan gi grunnlag for sysselsetting i primærproduksjon og foredlingsindustri.
• Sikre en landbruksproduksjon tilpasset naturens tåleevne, der hensynet til kulturlandskapet, biologisk mangfold og lokale miljø- og produksjonsforutsetninger må stå sentralt.
• Bidra til kostnadsreduksjoner i alle deler av det jordbruksbaserte næringslivet og reell konkurranse på alle nivåer i verdikjeden for å øke markedsorienteringen av norsk jordbruk.
• Bidra til mer konkurransedyktige råvarepriser, lavere matvarepriser og lavere næringsoverføringer.
• Redusere overkapasitet for å redusere kostnadene på kort og lang sikt.
• Bidra til å sikre trygghet for sunn mat, og styrking av miljøtiltak, kvalitetsarbeidet og arbeidet med dyrehelse.
• Legge til rette for en næring med selvstendige næringsdrivende.
• Bidra til å opprettholde bosettingsgrunnlaget i distriktene ved å utvikle et levedyktig landbruk ved prioritering av arbeidsintensive produksjoner og familiebrukene, og legge til rette for utviklingen av alternative arbeidsplasser i tilknytning til landbruket, særlig for kvinner.
• Gjennomføre omstillinger i landbrukspolitikken slik at landbruksbefolkningen sikres muligheter for utvikling av inntekt og levekår på linje med andre.

1.7 LDs overordnede mål og strategier for SND

Målsettingen med SNDs landbruks- og bygdeutviklingsvirksomhet er å øke sysselsettingen og styrke økonomien i næringen gjennom utvikling av en mer konkurransekraftig landbruksproduksjon og utvikling av ny, lønnsom næringsvirksomhet. Næringsutviklingen skal være basert på landbrukets ressurser, samtidig som det skal legges vekt på samarbeidsprosjekt med annen virksomhet som fører til økt verdiskaping i bygdene.

Virksomheten er knyttet til følgende områder:

• Nærings- og bygdeutvikling
• Tilskuddsforvaltning
• Utlånsvirksomhet

Hovedstrategier for SNDs arbeid med landbruk og bygde-/næringsutvikling er :

• Utvikling og formidling av kompetanse
• Samhandling og etablering av nettverk
• Effektivitet, nyskaping og omstilling

1.8 Departementenes samlede informasjonsbehov

I tabellen på neste side er departementenes samlede informasjonsbehov presentert. Det er skilt mellom hva slags informasjon alle departementene har behov for, og spesifikke informasjonsbehov.

Alle de fire departementene som SND forvalter ordninger på vegne av har behov for informasjon om effektene av SNDs virksomhet. Dette er derfor satt opp under felles informasjonsbehov i tabellen.

* Måling knyttet til den generelle miljøprofilen til SND er satt opp under felles informasjonsbehov.

2 Resultatrapporteringssystemer for SND

2.1 Innledning

Resultatmålingssystemet måler aktivitet, effekter, produktivitet og kundetilfredshet. Når det gjelder effektmåling er det tatt utgangspunkt i indikatorer basert på informasjon fra spørreundersøkelser.

Følgende informasjonsbehov dekkes ikke gjennom dette systemet:

• Programsatsinger har gjerne en avgrenset virkeperiode og det vil være naturlig at det gjennomføres grundige undersøkelser knyttet til hvert program som skal bidra til økt læring for SND og departementene om programsatsingen har vært effektiv. Det vil være naturlig at det også i tiden framover utarbeides egne program-/virkemiddelevalueringer for å få maksimal læring av de igangsatte programmene.

• Det skal foretas totalevalueringer av SNDs virksomhet med omlag fire års mellomrom. Etter arbeidsgruppens vurdering vil informasjonen som frembringes i det nye resultatrapporteringssystemet kunne danne et godt grunnlag for de fireårige evalueringene, men det vil trolig være nødvendig å fremskaffe ytterligere grunnlagsmateriale for å kunne foreta en dyptpløyende totalevaluering av SNDs virksomhet.

Tabellen nedenfor oppsummerer det nye resultatrapporteringssystemet for SND.

Tabell 5.1

2.2 Aktivitetsindikatorer

Aktivitetsindikatorene skal måle i hvilken grad SND følger opp de strategier og prioriteringer som Stortinget og regjeringen har gitt for virksomheten.

2.2.1 Aktivitetsindikator for små og mellomstore bedrifter:

2.2.2 Aktivitetsindikator for nyskaping, omstilling og etablering

2.2.3 Aktivitetsindikator for distriktshensyn:

2.2.4 Aktivitetsindikator for kompetansesatsingen

2.2.5 Aktivitetsindikator for kvinnesatsingen

2.2.6 Miljøindikator for hele SNDs virksomhet

Miljørapporteringen som foreslås vil kun gi et anslag på hvordan sektoransvaret for miljø ivaretas. Det vil trolig være ønskelig å videreutvikle denne indikatoren senere for bedre å kunne fange opp SNDs miljøprofil.

Rapporteringen knyttet til hvordan miljøhensyn integreres i SNDs virksomhet, inkludert administrasjonen, er det naturlig å omtale i SNDs årsrapport.

2.3 Aktivitetsindikatorer knyttet til hvert enkelt departements særskilte informasjonsbehov

2.3.1 NHD

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Invest in Norway

OFU/IFU

Prosjektutviklingstilskuddsordningen

2.3.2 Kommunal- og regionaldepartementet

Aktivitetsindikator for utkantsatsingen:

Finansiering målt ved:

• andel av totalt tilsagnsbeløp
• andel av antall gitte tilsagn

til de 50 kommunene med størst nedgang i folketallet i hhv de siste 5 og 10 årene. Pr. 1998 utgjør dette tilsammen 62 kommuner. Det rapporteres kun for hvert av KRDs virkemidler.

Aktivitetsindikator for etablererstipendordningen

2.3.3 Fiskeridepartementet

For hvert virkemiddel ønskes kvartalsvis rapportering om hvordan midlene er fordelt på hhv. fiskeflåten, havbruk og industri og eksport. Følgende detaljrapportering skal utarbeides:

2.3.4 Miljøverndepartementet

Statens miljøfond

Aktivitetsindikator for bygdeutviklingsmidler:

2.4 Effektindikatorer

Formålet med effektindikatorene er å måle i hvilken grad SND når de overordnede målene som er satt for virksomheten. I tillegg er det behov for å måle effekter av satsingen på kompetanse og distrikter.

Effektindikatorene vil i hovedsak baseres på kundeundersøkelsene. Metoden godt egnet til å studere hvordan effektene fordeler seg på ulike bakgrunnsvariable. De relevante bakgrunnsvariablene er bedriftsstørrelse, geografi og kjønn.

Det å gjennomføre regelmessige kundeundersøkelser gir et godt grunnlag for de fireårige evalueringene gjennom det datasettet som genereres. Kundeundersøkelsene er derfor en viktig del av effektrapporteringen for SNDs virksomhet også i en større sammenheng.

2.4.1 Effektindikator for sysselsetting

2.4.2 Lønnsomhet

Lønnsomhetsutviklingen i SND-støttede bedrifter kan skyldes mange ulike forhold. Det er derfor en stor utfordring å avdekke hvor stort SNDs bidrag til lønnsomhetsutviklingen er. Selve lønnsomhetsutviklingen i bedriftene undersøkes ved hjelp av regnskapsdata. Hvor viktige de SND-støttede prosjektene er for lønnsomheten i bedriftene avdekkes gjennom kundeundersøkelsene.

Kundeundersøkelsene

I førundersøkelsen spørres det om hva som er forventningene til prosjektets betydning for bedriftens lønnsomhetsutvikling. Svarene på dette spørsmålet belyser i hvor stor grad de SND-støttede prosjektene bidrar til lønnsomhetsutviklingen i bedriftene. De sier samtidig noe om i hvilken grad SND har valgt ut prosjekter med høy forventet lønnsomhet.

I etterundersøkelsen spørres det om hvor viktig prosjektet faktisk var for bedriftens lønnsomhetsutvikling. Videre kan en komme fram til et estimat for SNDs betydning for lønnsomheten i bedriftene ved å spørre om SNDs betydning for prosjektets overlevelse (addisjonalitet).

Informasjon om prosjektets betydning for lønnsomheten i bedriftene sammen med SNDs betydning for prosjektets overlevelse, kan så brukes til å gi et estimat for SNDs betydning for lønnsomheten i bedriften.

Regnskapsdata

For de bedriftene i undersøkelsen som har regnskapsdata kan en undersøke hvordan indikatorene for totalkapitalrentabiliteten og selvfinansieringsevnen utvikler seg i forhold til et større utvalg av bedrifter som ikke er SND-kunder (kontrollgruppe).

Effektindikator for lønnsomhet

2.4.3 Effektindikator for kompetanse

I førundersøkelsen spørres det om bedriften forventer å heve kompetansen gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen spørres det om prosjektet faktisk ga kompetanseheving i bedriften. Svaret skal graderes fra 1 til 7 innenfor følgende kategorier:

• Opplæring av produksjonspersonell
• Opplæring av produktutviklingspersonell
• Opplæring av personell i markedsavdeling
• Tilgang til og bruk av avansert teknologi
• Opparbeiding av bedre nettverk nasjonalt
• Opparbeiding av bedre nettverk internasjonalt
• Ansettelse av høyt kvalifisert personell
• Annet (spesifisert)

2.5 Driftseffektivitet

Tabellen nedenfor viser hvilken rapportering som vil etterspørres når det gjelder SNDs produktivitet.

En vil ikke kunne måle eventuelle kvalitetsendringer i saksbehandlingen som følge av økt administrativ ressursinnsats. Rapporteringen av driftseffektivitet bør derfor sees i sammenheng med målingen av kundetilfredshet.

2.6 Resultatindikator for kundetilfredshet

3 Begrepsavklaring

Begrepene mål- og resultatstyring (MRS) og resultatrapportering (RR) brukes ofte om hverandre.

Mål- og resultatstyring(MRS): Et MRS-system er et verktøy i styringen av en virksomhet. Innenfor offentlig forvaltning er utgangspunktet for et MRS-system de målsettingene og eventuelle politiske strategier og prioriteringer som er satt for virksomheten. På bakgrunn av målsettingene defineres resultatmål med tilhørende indikatorer, som skal gi den styrende part informasjon om graden av måloppnåelse. Det vil også gi informasjon om i hvilken grad de pålagte strategier og prioriteringer følges opp. Den styrende part bruker så denne informasjonen som en viktig del av grunnlaget for å kontrollere og justere virksomheten i den ønskede retning.

Resultatrapportering (RR): RR-systemet er den delen av et mål- og resultatstyringssystem som går ut på å skaffe informasjon om i hvilken grad målsettinger nås, og om hvordan pålagte strategier og prioriteringer følges opp. RR utgjør således en viktig del av et MRS.

Lokalt totalansvar (LTA): Før LTA-reformen ble innført i 1991 hadde fylkeskommunene kun tilsagnsansvar. Det innebar at de ikke hadde ansvar for oppfølging av engasjementene eller de tap som ble påført Distriktenes utbyggingsfond som en følge av fylkeskommunenes tilsagn. Reformen innebar at tapsansvaret ble overført til fylkeskommunene, og at det ble innført et MRS-system for å styre virksomheten.

Traktmodellen: Det skal vises større åpenhet med å støtte lokalmarkedsbaserte tiltak i områder preget av sterk nedgang i folketallet enn i andre områder av det distriktspolitiske virkeområdet.

Utkantsatsingen innebærer en ekstrasatsing i områder som har hatt stor fraflytting de siste 5-10 årene. De fleste bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene har fått en sterkere utkantprofil i 1998. I tillegg kjøres det egne utkantprosjekter (men disse er ikke finansiert av SND-midler).

Kompetanse er de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å løse problemer og utføre oppgaver. Kompetansen i en bedrift vil alltid være knyttet både til enkeltindivider (enkeltindividers kompetanse) og til organisasjonen (strukturell kompetanse). De samlede kompetanseelementene betegnes ofte som bedriftens intellektuelle kapital.

Kompetanseutvikling er alle former for aktiviteter som hever bedriftens kompetanse, enten i form av at de ansattes kompetanse heves, eller ved at den strukturelle kompetansen styrkes. Kompetanseutvikling er dermed alle former for aktiviteter som hever bedriftens intellektuelle kapital.

Miljøeffektivitet: Miljøbelastning pr. produsert enhet.