Satsingsområde 2

Tilgang på egnede lokaler

Kulturarena Lura skole gymnastikksal. Foto: Sandnes musikkrad/Øyvind Lapin

For at kulturfrivilligheten skal kunne utøve og videreutvikle sin aktivitet, er det avgjørende å ha tilgang til lokaler og møteplasser og steder hvor man kan samles, og at lokalene er egnet for den aktiviteten som skal gjennomføres. Egnede lokaler bidrar til å øke kvaliteten på aktiviteten og muligheten for rekruttering og lokalt engasjement. Universelt utformede lokaler bidrar til inkluderende møteplasser for alle grupper.

På langt nær alle lokalene som benyttes av kulturfrivilligheten er egnet for aktiviteten som skal utføres. Bare på musikksiden utøver ukentlig om lag en halv million nordmenn musikk i omtrent 10 000 ulike lokaler. Norsk musikkråds akustikkmålinger viser at så mye som 4 av 5 lokaler som brukes til musikkøvelser i dag, ikke er egnet til den bruken de har.9

Kartlegging av lokaler for kulturaktiviteter

Kulturfrivilligheten benytter seg i dag av en rekke lokaler for å utøve sin virksomhet, som skoler, kulturhus, samfunnshus, grendehus, idrettshaller, biblioteker, frivilligsentraler, fritidsklubber og ulike tros- og livssynshus, blant annet kirker. Det er lite systematisk kunnskap om egnetheten, tilgjengeligheten, bruken og behovet for slike lokaler.10 En del kommuner har god oversikt over sine kulturlokaler, men det er regionale forskjeller, og mange frivillige organisasjoner peker på at de opplever det som vanskelig å få oversikt over lokaler til utlån.11

Meld. St. 10 (2018–2019) - Frivilligheita–sterk, sjølvstendig, mangfaldig–Den statlegefrivilligheitspolitikken peker på at det også mangler en oversikt over i hvilken grad statlige eide bygg blir benyttet av frivilligheten. I en spørreundersøkelse av statlige undervisningsbygg foretatt av Statsbygg på oppdrag fra Kultur-og likestillingsdepartementet, går det frem at 11 av 13 respondenter låner sine lokaler ut til frivilligheten. De fleste låner lokaler ut til studentfrivilligheten, som har prioritet ved bruk av lokaler. Barrierer for utleie er blant annet at det kolliderer med egen bruk av lokalene og restriksjoner på tilgang og vakthold. Samtidig er respondentene i overveiende grad positive til at frivilligheten benytter seg av lokalene.

Det er behov for å få et nasjonalt overblikk over hvilke lokaler som brukes til kulturformål. Hvem eier, hvem bruker, og er lokalene egnet til den bruken de har. Formålet er å bidra til at kommuner, fylkeskommuner og staten kan legge til rette for møteplasser som egner seg for kulturformål. Regjeringen ønsker å få bedre oversikt over kulturlokaler i hele landet, og vil gi økt tilskudd til Kulturalliansens prosjekt for kartlegging av lokaler. Kartleggingen vil bidra til å identifisere behovet for kulturlokaler, blant annet for å kunne planlegge for utvikling av egnede lokaler og styrke virkemiddelapparatet.

PULSE. Foto: Amalie Bakka/Aurskog Haland kulturskole

Gjennomgang av desentralisert ordning for kulturbygg

Kommunene, fylkene og staten har på ulike vis ansvar for å legge til rette for kulturell virksomhet, og desentralisert ordning for kulturbygg bidrar til å oppfylle formålet.

ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur (tidl. Rom for kunst), er en av Kulturrådets tilskuddsordninger i Norsk kulturfond. Ordningen skal bidra til at det profesjonelle prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet i hele landet innen billedkunst, scenekunst, musikk, litteratur, tverrkunstneriske uttrykk og det frie kulturvernet har tilrettelagt, bærekraftig og hensiktsmessig infrastruktur for produksjon, formidling og faglig utvikling.

Kulturrom, ARENA-ordningen og den desentraliserte ordningen for kulturbygg har som mål å styrke den kulturelle infrastrukturen og utvikle arenaer egnet for kulturvirksomhet, men har til dels ulik innretting og målgruppe. I fordelinger av ARENA-tilskuddet vektlegges kunst- og kulturfaglig kvalitet og profesjonalitet, og ordningen forvaltes på en armlengdes avstand, iht. lov 7. juni 2013 nr. 31 om Norsk kulturråd. Kulturrom og den desentraliserte ordningen har et bredere nedslagsfelt enn ARENA.

Innspill fra kulturfrivilligheten peker på at det er behov for en gjennomgang av hvordan desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg forvaltes, og hva slags bygg som prioriteres, inkludert en oversikt over hvilke lokaler og hvilke brukergrupper som prioriteres av de ulike fylkeskommunene. Det har også kommet innspill om å se på hvordan ordningen kan utvikles og sees i sammenheng med tilskuddsordningene Kulturrom og ARENA-ordningen.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil sette i gang en gjennomgang for å innhente kunnskap om hvordan den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg virker sett i forhold til ordningens formål. Som del av gjennomgangen vil departementet også søke å få oversikt over eventuelle overlapp med de to ordningene Kulturrom og ARENA, med sikte på å vurdere eventuelle tilpasninger av den desentraliserte ordningen. Målet er at ordningene skal dekke behovene i kultursektoren så godt som mulig.

Utvikling av skolen som kulturarena

Flere av innspillene til strategien peker på skolebygg som en sentral arena for kulturfrivillighetens aktiviteter. Kulturalliansens kartlegging av lokaler til kulturaktivitet i kommunene12 viser at korps er den gruppen som bruker skolene aller mest: 68,2 pst av korpsene øver på skoler, de fleste på barnetrinnet. 45,8 pst av korpsene holder også sine konserter på skoler.

Våren 2022 sendte Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet sammen med KS og LNU brev til landets fylkeskommuner og kommuner om behovet for barne- og ungdomsorganisasjoners og andre frivillige organisasjoner tilgang på skolelokaler. I brevet oppfordres det til god dialog med lokal frivillighet om tilgang på blant annet skolelokaler. Tilbakemeldingene på brevet viser at det er et utbredt ønske om at skolene skal brukes til frivillig aktivitet, og flere kommuner og fylkeskommuner har igangsatt egne tiltak for å gi frivilligheten enkel tilgang på kommunale lokaler.

Norges hindu kultur senter. Foto: Erlend Sæverud

Studieforbund

Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner, herunder en rekke organisasjoner innenfor kulturfrivilligheten, har en lovfestet rett til gratis bruk av undervisningslokaler til kursvirksomhet iht. lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) § 713. Formålet med loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet og gjelder for studieforbund godkjent etter loven. Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring. Manglende kjennskap til voksenopplæringsloven og den lovfestede retten til gratis bruk av undervisningslokaler blant noen institusjoner, kommuner og fylkeskommuner blir løftet som en utfordring av Voksenopplæringsforbundet (Vofo) i innspill til strategien. Vofo viser til store variasjoner i lokal praksis, både hvem som får bruke lokalene og til hvilken pris. Lokale studieforbund opplever at kommuner og enkeltskoler ikke er kjent med lovverket, og krever betaling for utlån av lokaler. Regjeringen ønsker derfor å styrke kunnskapen i Skole-Norge om studieforbundenes lovfestede rett til gratis bruk av undervisningslokaler.

Tros- og livssynsorganisasjoner

En rekke tros- og livssynsorganisasjoner melder om at deres medlemsorganisasjoner opplever at skoler ikke ønsker å leie ut sine lokaler til religiøse organisasjoner, selv når organisasjonene skal avholde aktiviteter som dans, kor, teater eller andre kulturarrangementer. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) viser til eksempler på at deres organisasjoner blir utestengt fra å låne lokaler med begrunnelse om at rommene skal være «livssynsnøytrale». I Hurdalsplattformen legges begrepet livsynsåpent samfunn til grunn for politikkutforming, og regjeringen oppfordrer kommuner og skoleeiere til å gjøre lokale vurderinger av hvordan utleie kan praktiseres med dette begrepet som utgangspunkt.

Kulturarena. Foto: Sandnes musikkrad/Øyvind Lapin

Utforming av skolebygg

Skolens lokaler er hyppig brukt av kulturskoler, det lokale frivillige kulturlivet, så vel som av profesjonelle utøvere, eksempelvis gjennom Den kulturelle skolesekken. Skolebyggene er imidlertid ikke alltid godt tilrettelagt for kulturaktivitet. Det bygges og rehabiliteres en del skoler i fylkeskommunal regi, og for mange av disse prosjektene vedtas det at skolen skal være en lokal kulturarena. Likevel kan mangel på kunnskap om hva som skal til for å gi gode vilkår for dem som skal bruke byggene utenfor skoletid, gjøre at man ikke alltid lykkes med å realisere målet om skolen som kulturarena.

Kulturalliansen, Kulturtanken og Kulturrom har utarbeidet en sjekkliste som er til hjelp i planleggingen av nye skolebygg og for tilpassing av skolebygg til kulturformål. Viken fylkeskommune har også tatt initiativ til å utarbeide veilederen «Skolen som kulturarena». Dette er bidrag til å sikre kunnskap i plan- og bygningsprosesser for kulturarealer i skolebygg.

Studenthuset Driv er eid av Norges arktiske studentsamskipnad og blir drevet på dugnadsbasis av studentene i Tromsø. Men med tilskudd fra Kulturrom i 2021 på 573 000,- til bevegelige lyskilder, fikk den populære konsertscenen nytt liv! Foto: Daniel Skog

Involvering av kulturfrivilligheten i planarbeid

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) inneholder flere bestemmelser som er relevante for kulturområdet. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Plan- og bygningsloven legger vekt på åpne planprosesser og like muligheter for alle til å delta i planleggingen for å få best mulige planer. Planprosessene kan også legge til rette for dialog mellom forvaltningsnivåene. Medvirkning er omtalt i et eget kapittel, hhv. lovens kapittel 5.

I 2022 lanserte kommunesektorens interesseorganisasjon KS veilederen og refleksjonsheftet Hvordan utvikle lokal og regional kulturpolitikk? Veilederen omtaler blant annet betydningen av å legge til rette for deltakelse og involvering av innbyggere, næringsliv og ulike spesialiserte fagmiljøer i kommunale planprosesser. I veilederen heter det blant annet: «Når innbyggerne kjenner seg involvert, skapes forståelse, eierskap og entusiasme for å bidra i det videre arbeidet. Slik legges det til rette for felles ansvar og samskaping lenge etter at planen er ferdig utarbeidet.»

Det er store variasjoner i hvilken grad kultursektoren og kulturfrivilligheten får oppmerksomhet i lokale planprosesser, samtidig som planarbeidet er en viktig faktor for kulturtilbudet i kommunene. En kartlegging departementet har gjennomført i forbindelse med strategiarbeidet, viser at enkelte kommuner har etablert lokale kultur-, amatørkultur- eller musikkråd, som kan involveres i relevante saker. På regionalt nivå mangler det imidlertid faste strukturer for samordning av interessene til de ulike kulturfeltene. I Viken og Møre og Romsdal er det tatt ulike initiativer for å stimulere til etablering av regionale kulturråd eller kulturkretser som kan medvirke i relevante saker og planprosesser. Regjeringen vil støtte opp under regionale initiativ for opprettelse av samarbeidsorganer på kulturområdet, og avsette såkalte såkornmidler som kan stimulere til opprettelse av regionale råd.

Universell utforming

Velfungerende og funksjonelle omgivelser har betydning for hele befolkningen og for gode lokalmiljøer. Universell utforming gir fordeler for alle, fremmer inkludering og kan være avgjørende for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta. Funksjonsnedsettelser kan blant annet berøre problemer med syn, hørsel og bevegelse. For barn og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom er kjennetegnet på møteplasser som er tilrettelagt for læring og gode opplevelser, lokaler og møteplasser som er universelt utformet.

Universell utforming legger vekt på at tiltak for bedre tilgjengelighet skal utformes slik at lokalet kan brukes og gir nytte til alle. Det gjelder både tiltak for tilgang til og bruk av bygninger og lokaler, og bedring av lyd- og lysforhold.

Det stilles blant annet krav om universell utforming i plan- og bygningsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Nærmere informasjon om hvordan tiltak for universell utforming skal utføres er beskrevet i forskrifter, standarder og veiledere.

Forstørr bilde

BandOrg workshop. Foto: BandOrg

Veileder for utvikling av lokaler til kulturformål

Regjeringen vil utarbeide en veileder for utvikling av lokaler til kulturformål, og se arbeidet i sammenheng med revidering av veilederen for Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. På lik linje med utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet, er det behov for aktiv planlegging for å ivareta utviklingen av kulturarenaer lokalt og regionalt. En veileder for utvikling av kulturarenaer bør definere standarder for utforming av lokaler til ulike kulturaktiviteter. Eksempelvis kan veilederen peke på den internasjonale standarden for musikkøverom (NS-ISO 23591). Standarden inneholder akustiske kvalitetskriterier for rom som brukes til musikkøvelser, og anerkjenner at forskjellige gruppestørrelser og musikkgrupper har ulike behov. Veilederen vil også peke på hvilken kunnskap og kompetanse som bør innhentes i planlegging av kulturarenaer, og hvordan kommuner og fylkeskommuner kan sikre at lokale interesser høres og ivaretas.