Satsingsområde 3

Bred deltakelse og tilgang på kulturaktiviteter

Forstørr bilde

SSU Toneheim 2022 konsert. Foto: Ung i Kor

Regjeringen har som mål at flere skal få oppleve og delta i kultur, uavhengig av bakgrunn og sosial og økonomisk status. Innspill til strategien indikerer at kulturfrivilligheten ønsker å jobbe mer med bred rekruttering til sine aktiviteter, men at stram økonomi i organisasjonene og manglende kunnskap om hvilke inkluderingstiltak som virker står i veien. Dette stemmer med en undersøkelse gjort blant organisasjoner i frivillighetsregisteret sendt ut av Frivillighet Norge i februar 2022. De fleste kulturorganisasjonene oppgir at de har planer om å rekruttere flere inn i sin organisasjon. På spørsmål om hva de trenger for å inkludere flere som opplever utenforskap, oppgis en styrket økonomi som det viktigste, men mer kunnskap og god dialog med kommunen er også viktig.

Regjeringen vil bidra til å styrke kulturfrivillighetens arbeid med rekruttering og deltakelse gjennom å gi økt tilskudd over de etablerte ordningene til drift av organisasjoner, og utvikle kunnskap om barrierer for deltakelse i kulturfrivilligheten.

Barn og unges deltakelse

I 2022 valgte regjeringen å fornye og videreføre Fritidserklæringen, en intensjonsavtale mellom frivilligheten, regjeringen og KS. Barns deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter henger blant annet sammen med den økonomiske og sosiale bakgrunnen til foreldrene, grad av tilrettelegging eller annen diskriminering og kulturelle barrierer. Fritidserklæringen slår fast at alle barn skal ha rett til å delta jevnlig i fritidsaktiviteter sammen med andre. Erklæringen bygger på artikkel 31 i FNs barnekonvensjon. Sammen med frivilligheten og KS har regjeringen fornyet teksten i Fritidserklæringen, og flere nye parter deltar nå i samarbeidet, herunder Kulturalliansen og Norsk musikkråd.

Hotpot er en teatergruppe for kvinner i Vågå, startet opp i 2014 som et samarbeidsprosjekt mellom Vågå kulturskule og flyktningetjenesten. Foto: Lars Erik Kolden

Kunnskap om barrierer for deltakelse

Økonomiske barrierer er en økende utfordring for deltakelse i fritidsaktiviteter. I Norge i dag vokser ett av ti barn opp i en lavinntektsfamilie, og 11 pst av barn og unge deltar aldri i en organisert fritidsaktivitet. For å gjøre det enklere å delta, har regjeringen blant annet styrket utstyrssentralene og lokale fritidskasser gjennom økt bevilgning til ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge.

Det mangler kunnskap om i hvilken grad økonomi er en barriere for deltakelse spesifikt i kulturfrivilligheten, og hvordan kulturen nyttiggjør seg av lokale og nasjonale ordninger for å bygge ned økonomiske barrierer. På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet utarbeidet Oslo Economics i 2020 Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse – kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten. Tilsvarende kunnskapsoversikt finnes ikke for kulturfeltet. Manglende oversikt over utfordringer gjør det krevende å identifisere konkrete tiltak for å senke økonomiske terskler for deltakelse. Regjeringen vil derfor kartlegge kostnader og foreldrebetaling for barn og ungdoms deltakelse i fritidsaktiviteter på kulturfeltet, etter mal fra rapporten om barrierer for idrettsdeltakelse. Kultur- og likestillingsdepartementet vil samarbeide med kulturfrivilligheten om oppdragsbeskrivelsen.

Et særtrekk ved deltakelse i kulturlivet er at den i større grad enn for eksempel innen idretten, er knyttet til kulturelle ressurser, som ofte går i arv, og er vedvarende14. I en studie av sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, går det frem at kulturelle ressurser15 i familien har relativt stor betydning for hvorvidt ungdommen deltar i kulturelle aktiviteter. Barns kulturdeltakelse henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå16. Høyere utdanning bidrar til høyere aktivitet. Det er også samsvar mellom husholdningens inntekt og aktivitet, men den er ikke like sterk som utdanningsnivå. Samtidig vet vi for lite om hvorfor det er slik. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har derfor initiert et forskningsoppdrag om hva som hemmer og fremmer slik deltakelse17. Telemarksforsking og Center for Ungdomsforskning ved Aalborg Universitet samarbeider om forskningsoppdraget, som skal gi kunnskap om deltakelse i et bredt spekter av organiserte kulturaktiviteter, blant annet musikk, teater, dans, litteratur, film og media, visuell kunst, dataspill, kulturarv, arkitektur og design. Prosjektet skal ferdigstilles mot slutten av 2025.

Både innspill og forskning tar opp utfordringer knyttet til at barn og unge med innvandrerforeldre deltar i mindre grad enn majoriteten og at språk, økonomi og nettverk er noen av barrierene. Regjeringen har derfor utarbeidet Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021–2024, med mål om å få flere med innvandrerbakgrunn til å delta i samfunnet, herunder i kulturlivet, og løfte og støtte sivilsamfunnets innsats for integrering. Et tiltak i strategien er å oppfordre til bedre tilgang til lokaler for frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet etablerte våren 2020 Kulturdirektoratet som nasjonal koordinator for mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Etableringen har bidratt til å samle aktører og sette fokus på inkludering av nasjonale og etniske minoriteter, mennesker med nedsatt funksjonsevne og samer. Kulturdirektoratet har opprettet en oversikt over kunnskap, ressurser og tilskuddsordninger til arbeid med inkludering, som også kan benyttes av kulturfrivilligheten.

PULSE er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Musikkorps Forbund (NMF), den sørafrikanske musikkorganisasjonen Field Band Foundation (FBF) og Norsk senter for utvekslingssamarbeid, Norec. Foto: Amalie Bakka/Aurskog Høland kulturskole

Tilskudd til arbeid med inkludering og deltakelse

En rekke organisasjoner mener at det er en utfordring at organisasjonene har få ressurser til å jobbe med informasjon om og rekruttering til deres tilbud. Innspillene peker på at aktivitetene i kulturfrivilligheten er lite synlige lokalt og at kunnskapen om at tilbudet finnes, generelt er for lav.

Regjeringen vil derfor styrke noen av de brede nasjonale ordningene til kulturfrivilligheten for å imøtekomme innspillene. Deltakelse og inkludering er viktig for flere av mottakerorganisasjonene i tilskuddsordningen til nasjonale musikkorganisasjoner. Med et økt tilskudd gis organisasjonene mulighet for å jobbe med bred rekruttering til sine aktiviteter.

Regjeringen har bevilget 2 mrd kr til Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner i 2023, en økning på 185 mill. kroner fra 2022. Dette var et viktig løft for kulturfrivilligheten, som vil gi organisasjonene mulighet til å styrke arbeidet med rekruttering.

Lokale orkestre og korps har de seneste årene opplevd en nedgang i aktiviteter og medlemstall, og spesielt de yngste ble rammet. Eksempelvis har nærmere 3 000 barn og unge forsvunnet fra skolekorpsene, noe som utgjør ca. ti prosent av skolekorpsmusikanter og drillere. Flere er på vei tilbake, men det er spilt inn til strategien at lokale korps og orkestre trenger et ekstra løft. I forbindelse med fordelingen av spillemidlene vil et tilskudd til lokalt løft for korps og orkestre prioriteres ved etablering av en ny tilskuddsordning.

Ordningen Inkludering i kulturliv, som forvaltes av Kulturtanken på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, er spesielt rettet mot kulturfrivilligheten. I 2023 fordeles 13 millioner kroner fra ordningen til den organiserte kulturfrivilligheten til tiltak for felles kulturaktiviteter på tvers av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsevne, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Regjeringen vil vurdere hvordan ordningen kan utvikles og tilpasses organisasjonenes behov for forutsigbarhet og driftsmidler.

For inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter generelt, har regjeringen opprettet Tilskudd til inkludering av barn og unge, som forvaltes av Bufdir. Blant annet har Norges Musikkorps Forbund mottatt 800 000 kroner til tiltaket «FeriePULSE» fra ordningen. Det er likevel usikkert hvordan kulturfrivilligheten benytter seg av ordningen.

Ordningen Tilskudd til ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse, som forvaltes av Bufdir på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet, er eksempel på en annen ordning som bidrar til økt inkludering i kulturaktiviteter. I 2023 ble det fordelt om lag 24,5 millioner kroner til 91 aktiviteter.

Regjeringen vil styrke informasjonen om aktuelle tilskuddsordninger for arbeid med inkludering og deltakelse til paraplyorganisasjonene på feltet, som kan spre informasjon videre til lokale kulturfrivillighetsorganisasjoner.

AKKS. Foto: Nadia Bakos

Helseeffekter av kultur

De senere årene er det forsket mye på helseeffektene av kultur. Rapporten Verdien av musikk18 peker på betydningen av musikk og deltakelse i musikklivet for folks helse. Musikk kan ikke kurere lidelser, men kan gjøre det enklere å leve med enkelte helseplager. Regjeringen ønsker å bidra til at organisasjonen kan utvikle sine tilbud i barnehage, eldreomsorg og skole, og samtidig sikre kunnskap om effektene av musikk og sang. Regjeringen har i 2023 videreført tilskudd til Musikkbasert miljøbehandling (MMB). Formålet med programmet er å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Krafttak for sang er et nasjonalt bidrag til å utvikle metodikk for at flere skal inkluderes og nyte godt av de helsebringende effektene av å delta i korsang. En rekke musikkorganisasjoner er partnere i Krafttak for sang, blant andre Norges korforbund, Musikkens studieforbund, FolkOrg, Dissimilis og Ung i Kor. En styrking av Krafttak for sang vil bidra til å utvikle metoder for inkludering i sangaktiviteter.