Røykfrie videregående skoler

RØYKFRIE VIDEREGÅENDE SKOLER

I Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999-2003 er det en målsetning å gjøre uteområdene ved videregående skoler røykfrie. I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er det fastsatt forbud mot å røyke innendørs i alle skoler og barnehager. Dette forbudet gjelder både lærere og elever. Vi ønsker med dette brevet å oppfordre fylkeskommunene til å starte arbeidet med å gjøre skolegårdene ved videregående skoler røykfrie.

Bakgrunn

Bakgrunnen for denne oppfordringen er en målsetting om å forhindre røykestart og redusere røyking blant ungdom mellom 16 og 19 år. Når ungdom begynner på videregående skole kommer de fra et skolemiljø hvor røyking ikke er tillatt. Mange videregående skoler mangler steder der elevene møtes, og rent unntaksvis er skoler bygget med det for øyet at de skal fylle sosiale funksjoner i tillegg til de pedagogiske. Ved mange skoler er det eneste sosiale samlingspunktet et røykehjørne, en røykekrok eller en røykeplass . Seks av ti 16-åringer oppgir at skolen er det stedet der de røyker mest. Restriksjoner på røyking i skolegården vil kunne være med på å forhindre røykepress, redusere rekrutteringen av nye røykere og redusere forbruket blant de som allerede røyker.Skolen, som er elevenes arbeidsplass, er organisert på en slik måte at elevene sosialiseres til å ta seg en røyk hvert 45. minutt. Friminutt er for mange elever ensbetydende med røykepause. Flere elever som har sluttet å røyke forteller at de ikke orker å gå ut i friminuttene lenger fordi røykepresset blir for stort. Videregående skole blir et sted der røykingen både blir etablert og eksponert. Det er viktig at skolene framstår som et godt eksempel ved å ligge i forkant når det gjelder helsefremmende og holdningsskapende arbeid.

Dagens situasjon (statistikk)

En undersøkelse utført av MMI i desember 2001 viser at ca. 25% av befolkningen mellom 16 og 19 år røyker daglig, mens ca. 15% røyker av og til. Få begynner å røyke etter fylte 18 år, men mange går over fra å være av og til røykere til å bli dagligrøykere. Fire av ti 16-åringer planlegger seriøst å slutte i løpet av seks måneder. I desember 1998 ble det gjennomført en undersøkelse om elevers og læreres røyking i videregående skole. Av skolene tillater 85% at lærerne og 90% at elevene kan røyke på skolens område. På 35% av skolene røyker elever og lærere daglig sammen på skolen. Over halvparten av elevene uttrykker et ønske om røykfrie skolegårder. Bare 20% av skolene har utarbeidet egen handlingsplan mot tobakk. Disse skolene har lavere andel røykere blant både elever og lærere enn skoler uten handlingsplan, og har i større grad prioritert tobakksforebyggende arbeid i undervisningen.

Erfaringer fra andre land

Erfaringer fra skoler i andre land viser at skoler med en streng røykepolicy, herunder røykeforbud på skolens uteområde, har færre røykende elever enn skoler som ikke har etablert en slik policy. Helseopplysningstiltak i skolen blir generelt sett på som mer effektive når de kombineres med en klar melding gjennom skolens regelverk og praksis om at røyking er usunt og uakseptabelt på skolen. Strenge straffer for å røyke på skolen, som for eksempel utvisning, er ikke nødvendigvis det mest effektive virkemiddelet for å forebygge eller minske røyking blant ungdom. I stedet kan det se ut til at innføring av restriksjoner på røyking på skolens område samtidig med at elevene tilbys forebyggende undervisning og tilbud om røykeslutt, er den mest effektive strategien. Et forbud mot røyking på skolene vil trolig også resultere i at personer som allerede er i en forberedelsesfase i forhold til det å slutte, kan bli mer motiverte til å ta den endelige beslutningen om røykeslutt. På bakgrunn av dette anbefaler vi røykeforbud på skolens uteområde, og ber fylkeskommunene i samarbeid med den enkelte videregående skole å arbeide for å redusere omfanget av røyking blant ungdom i Norge.

Videre arbeid med røykfrie videregående skoler

Utviklingen i samfunnet går i retning av stadig flere røykfrie arenaer. Dersom fylkeskommunen engasjerer seg i dette viktige arbeidet, og oppnår forståelse for problemområdet blant rektorene i fylket, kan overgangen til røykfrie skolegårder skje gradvis og i forståelse med elever og lærere, i stedet for at det regelfestes et generelt forbud. Det er imidlertid viktig å understreke at et eventuelt forbud ikke bør være et enkeltstående tiltak. Vi er opptatt av at den videregående skolen også tilbys et anvendbart og faglig solid opplegg for undervisning om røyking. Sosial- og helsedirektoratet er i gang med å revidere undervisningsopplegg om tobakk til alle linjer ved videregående skoler. Opplegget består av temahefter til bruk i ulike fag, og tilbys skoleåret 2002/2003. Vi vil også anbefale at det utvikles en handlingsplan for røykfrihet ved hver skole. En slik plan bør i tillegg til å legge vekt på forebyggende tiltak også inkludere tilbud om røykeslutt til elever og ansatte. Helsesøster og bedriftshelsetjenesten vil kunne være aktuelle samarbeidspartnere.

Røyksignaler, som er et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet og Den Norske Kreftforening, har utarbeidet veiledningsmateriell til hjelp for rektorer, lærere, andre ansatte og elever i arbeidet med å oppnå en røykfri skole. Dette veiledningsheftet vil i løpet av kort tid bli distribuert til fylkeskommune og alle landets videregående skoler.

Med hilsen

Dagfinn HøybråtenKristin Clemet