Rundskriv V-9B/2005

Rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg

Rundskriv

Nr.
V-9B/2005

Saksnr.
2005/01280 KiF eur

Dato:
18.03.2005

De kirkelige fellesrådene
Menighetsrådene
Kommunene
Bispedømmerådene

Rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg

Kultur- og kirkedepartementet vil med dette informere om rentekompensasjons­ordningen for kirkebygg.

Stortingets vedtak

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 er det etablert en rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg. Investeringsrammen som det kan gis rentekompensasjon for, er fastsatt til 500 mill. kroner. Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) der det bl.a. heter:

”Flertallet viser til at mange kirker er preget av mangelfullt vedlikehold over lang tid. For disse er det behov for en ekstraordinær innsats for istandsetting. Formålet med en særskilt ordning med rentekompensasjon for kirkebygg, er å styrke innsatsen for istandsetting av kirkene og dens utsmykning. Ordningen bør innrettes slik at kirker som er fredet eller verneverdige bør ha høy prioritet. Flertallet går ut fra at ordningen gjennomføres i nært samarbeid med bl.a. antikvariske myndigheter og kirkelige organer. Flertallet mener ellers at ordningen med rentekompensasjon bør tilsvare den ordning med rentekompensasjon som gjelder for skolebygg.”

Rentekompensasjonsordningen hører inn under Kommunal- og regionaldepartementets budsjettområde og er bevilget med kr 7 550 000 for 2005.

1. Formål og virkeområde

Formålet med kompensasjonsordningen er å stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Ordningen er en ekstraordinær satsing til istandsetting av kirker. Det kan derfor ikke påregnes gitt rentekompensasjon for ordinært vedlikehold.

Ordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke slik disse er definert etter kirkeloven § 17.

Rentekompensasjonsordningen vil gjelde for prosjekter som ferdigstilles etter 1. januar 2005. Dette vil gjelde selv om deler av prosjektkostnadene er utgiftsført tidligere.

Det stilles ikke som vilkår at prosjektene skal være lånefinansierte for at rentekom­pensasjon kan gis.

2. Forskrift, retningslinjer og administrasjon av ordningen

Forskriften om rentekompensasjon for kirkebygg fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Denne ventes vedtatt i april 2005. Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Den Norske Stats Husbank, som innen 1. mai 2005 vil gi nærmere informasjon og retningslinjer om søknadsprosedyre mv.

3. Prosjekter og tiltak som omfattes av ordningen

Både for kommune- og kirkesektoren er det gitt bestemmelser som angir hvorvidt et tiltak skal føres i kommune- og kirkeregnskapene som investeringsutgift eller driftsutgift.

For at et prosjekt skal kunne motta rentekompensasjon må de samlede kostnadene være på minst kr 100 000 (inkl. moms) og investeringene normalt ha en levetid på ti år eller mer. Et investerings- eller istandsettingsprosjekt kan omfatte flere enkelttiltak.

Nedenfor er det gitt eksempler på tiltak som det vil kunne bli gitt rentekompensasjon for. Listen er ikke uttømmende, men angir hvilke typer prosjekter eller tiltak som kan påregnes omfattet av ordningen:

  • restaurering og istandsetting av gulv, vegger, vinduer, tårn, tak o.l.
  • konservering, restaurering eller istandsetting av inventar og utsmykning
  • innvendig og utvendig overflatebehandling (maling, kalking) av vegger, vinduer og tak når dette er begrunnet i en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats
  • restaurering og istandsetting av orgler, eventuelt erstatning av orgler
  • utskifting av takrenner og nedløp
  • reparasjon av fundament, grunnmur, dreneringsarbeid o.l
  • utskifting eller omfattende rehabilitering av elektrisk anlegg og VVS
  • utskifting eller oppgradering av oppvarmingssystem og andre tiltak for bedre og sikrere energibruk
  • tiltak for brann- og tyverisikring
  • tiltak for økt tilgjengelighet og funksjonalitet for funksjonshemmede
  • vedlikehold som på grunn av antikvariske hensyn er spesielt kostnadskrevende

Rentekompensasjonsordningen vil etter dette ikke gjelde nybygg eller tilbygg, ordinært vedlikehold (overflatebehandling) av vegger, vinduer og tak, reparasjon/vedlikehold på grunn av mindre skader/slitasje på bygning og inventar, utskifting eller reparasjon av lydanlegg og annet inventar, arbeid på kirkegård, utearealer, parkeringsplasser eller veier.

4. Søknadsbehandling og prioritering

Søknader om godkjenning av prosjekter skal sendes Husbanken. Det er ikke fastsatt bestemte søknadsfrister. Søknadene vil bli behandlet fortløpende av Husbanken. Det samme gjelder søknader om utbetaling av rentekompensasjon.

Søknader som gjelder kirker som er fredet eller verneverdige skal ha høy prioritet. Dersom det viser seg nødvendig, kan det bli innført egne prioriteringsregler.

Det vises ellers til rundskriv T-3/2000 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser, utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet. De saksbehandlingsregler m.v. som gis i rundskrivet i forbindelse med forvaltningen og ivaretakelsen av kirker, kirkeinventar og kirkeutsmykning skal følges på vanlig måte.

Søknadene skal fremmes av kirkeeier eller kommunen på vegne av kirkeeier. De fleste kirker eies av menighetene, og det er de kirkelige fellesrådene, eventuelt menighetsråd i ettsoknskommuner, som opptrer på vegne av menighetene. Når kommunen søker, må søknaden bekreftes av kirkeeier.

I regi av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon er det etablert en nasjonal database for landets kirkebygg. Det vil bli stilt krav om at relevante opplysninger om kirken og det aktuelle prosjektet rapporteres og registreres i denne databasen. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon vil orientere om dette i eget rundskriv.

5. Utbetaling og beregningsgrunnlag for rentekompensasjon

Rentekompensasjonen utbetales normalt i det året som prosjektet ferdigstilles og etter at søknaden om utbetaling er godkjent av Husbanken.

Beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er de påløpte kostnadene til prosjektet, inkl. moms, som Husbanken godkjenner ved søknad om utbetaling. Kompensasjonen tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, inklusive 5 års avdragsfri periode, og med den til en hver tid gjeldende flytende rente. Det beregnes kompensasjon fra den dato som Husbanken godkjenner søknad om utbetaling. Etter utløpet av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år.

6. Annen informasjon

Husbanken vil senere orientere nærmere om saksgang, søknadsbehandling og gi utfyllende informasjon. Det vil bli utviklet søknadsskjema både for søknad om godkjenning av prosjekter og om utbetaling av rentekompensasjonen.

Når forskrift om ordningen er fastsatt, vil denne bli kunngjort på vanlig måte. Retningslinjer for ordningen vil bli lagt ut på Husbankens nettsider. Informasjon om ordningen vil bli lagt ut på Kirkerådets nettsider og på nettsidene til Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (kirkebyggdatabasen).

Med hilsen

Ole H. Fisknes e.f.
ekspedisjonssjef

Jørn Hagen
avdelingsdirektør

Kopi:
Kommunal- og regionaldepartementet
Husbanken
Kirkerådet
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
Riksantikvaren