Endringer i forskrift 28. juni 1999 nr. 722 til opplæringsloven

Stortinget vedtok endringer i opplæringsloven i juni 2000. Vi viser til Innst. O. nr. 89 for 1999-2000. Alle lovendringene med unntak av retten for voksne til grunnskoleopplæring, trådte i kraft 1. august 2000. Disse lovendringene, og retten til tegnspråk i videregående opplæring som også trådte i kraft 01.08.00, gjør det nødvendig med endringer i forskrift 28. juni 1999 nr. 722 til opplæringsloven. Forslag til endringer i forskriften ble sendt på høring 23. juni 2000 med høringsfrist 15. oktober 2000.

Departementet mottok i overkant av 90 høringsuttalelser. Flertallet av de som avga høringsuttalelse, er enig i de fleste av forslagene fra departementet. Det var imidlertid uenighet blant høringsinstansene når det bl.a. gjelder hvilken vurderingsform som skal brukes i opplæringstilbud organisert for voksne og hvilke rangeringsregler som skal gjelde ved inntak av voksne.

Departementet har på grunnlag av det som kom fram i høringen fastsatt endringer i forskriften til opplæringsloven. Forskriftsendringene ble vedtatt 19. januar 2001 og trer i kraft 1. februar 2001.

Vedlagt følger kapitlene 4, 6, 11 og 19 i forskriften, og de bestemmelsene i kapittel 1 der det er fastsatt endringer. Alle innholdsmessige endringer er markert med kursiv.

I det følgende gjør departementet kort rede for endringene i forskriften.

Dokumentasjonsreglene i videregående opplæring

Kompetansebevis skal dokumentere videregående opplæring i alle tilfeller der vilkårene for å bruke vitnemål eller fag-/svennebrev ikke er oppfylt. Vi viser her for øvrig til §§ 4-22, 4-25 - 4-26 og 4-64 - 4-66.

Departementet vil sørge for å få utarbeidet et nytt formular for kompetansebevis som er tilpasset endringene i forskriften. Inntil videre må det formularet som allerede foreligger for kompetansebevis anvendes. Vi ber om at den som utsteder kompetansebevis, inntil et nytt formular foreligger, siterer § 4-26 (eller § 4-66) om kompetansebevis i merknadsrubrikken og stryker den definisjonen av kompetansebevis som er gitt på side 2 i formularet.

Om inntak av voksne til videregående opplæring

Voksne med rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 4A-3, har rett til å få kartlagt og vurdert sin realkompetanse. Realkompetansen skal oppsummeres skriftlig, og den skal danne grunnlag for inntak til videregående opplæring, jf. § 6-27 første ledd. Begrepet realkompetanse er definert i forskriften. Definisjonen står i andre ledd i § 6-27.

De voksne som er omfattet av retten til videregående opplæring, skal til vanlig få tilbud om opplæring i samsvar med den sluttkompetansen de ønsker, jf. § 6-27 tredje ledd. Det skal legges avgjørende vekt på den enkeltes mulighet til å oppnå yrkes- eller studiekompetanse.

Voksne søkere skal primært tas inn til opplæringstilbud organisert for voksne. Dette gjelder både voksne med og uten rett til videregående opplæring. Ved inntak til ordinær heltids videregående opplæring, skal voksne søkere prioriteres etter ungdom som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Vi viser her til § 6-28 første og andre ledd.

Dersom fylkeskommunen har opprettet et kurs med et begrenset antall plasser, skal voksne søkere som hovedregel tildeles plass på dette kurset etter tidspunktet for registreringen av søknaden, jf. § 6-28 fjerde ledd. Fylkeskommunen har likevel ansvaret for å oppfylle retten til videregående opplæring for de som ikke får plass på kurset gjennom andre tilbud.

Departementet legger til grunn at mange voksne ønsker å kombinere videregående opplæring med jobb og familieliv. Av Ot . prp. nr. 44 fremgår det at det er viktig at de opplæringstilbudene som de voksne tilbys er smidige når det gjelder tid, sted, lengde og progresjon.

I høringsutkastet foreslo departementet en hjemmel for fylkeskommunen til å fastsette påmeldingsfrister for opplæringstilbud spesielt organisert for voksne. I forskriften er det ikke fastsatt en slik hjemmel. Etter departementets vurdering kan fylkeskommunen som ansvarlig for inntaket av voksne fastsette påmeldingsfrister selv om det ikke er gitt noen særskilt hjemmel i forskriften. Dette innebærer bl. a. at fylkeskommunene kan sette i gang ulike opplæringstilbud flere ganger i løpet av et år.

Særskilte bestemmelser om vurdering av voksne i opplæringstilbud organisert for dem

For voksne som tas inn i videregående opplæring som er organisert for dem, gjelder bestemmelsene i §§ 4-59 – 4-67 uttømmende. For voksne som følger ordinær videregående opplæring i videregående skole, gjelder de øvrige reglene om vurdering i kapittel 4. Dette er presisert i § 4-1 andre ledd.

Alle voksne som får videregående opplæring som fylkeskommunen har ansvaret for, har rett til standpunktkarakterer med tallkarakter. Det betyr bl. a. at regelen om 2/3 timetall for å få standpunkt ikke gjelder lenger. I forskriften har vi imidlertid presisert at fylkeskommunen har ansvaret for at standpunktkarakterer blir satt på et forsvarlig grunnlag.

I motsetning til høringsutkastet er det presisert i forskriften at fylkeskommunen kan tilby opplæring som avsluttes med eksamen som privatist, dersom den voksne ønsker det. Vi viser til § 4-59 første ledd.

Fastsetting av standpunktkarakter er et enkeltvedtak. Det er i forskriften ikke satt noen begrensninger i forslaget med hensyn til å kunne delegere oppgaven med å fastsette standpunktkarakterer. Etter departementets vurdering kan fylkeskommunen delegere denne oppgaven til andre tilbydere (eks. studieforbund, private videregående skoler, både de som er godkjent og de som ikke er godkjent av departementet). Dersom fylkeskommunen skal delegere oppgaven med å sette standpunktkarakter, må delegasjonen være forsvarlig. Dette innebærer bl.a. at den som skal sette standpunktkarakterer må:

• være villig til å påta seg oppgaven
• underkaste seg fylkeskommunens kontroll- og instruksjonsmyndighet i den grad det er nødvendig
• ha nødvendig kompetanse om regelverk som gjelder videregående opplæring (særlig vurderingsbestemmelsene i forskriften).

• ha tillit blant myndigheter og berørte parter

I tillegg mener departementet det vil være ønskelig at den som skal sette standpunktkarakterer har trening i å utøve offentlig myndighet. Det er likevel slik at det er fylkeskommunen som skal utstede vitnemål, også for de voksne. Vi viser for øvrig til § 4-59 om standpunktkarakter og § 4-64 andre ledd.

Om formidling og vurdering av lærekandidater

De samme formidlingsbestemmelsene som gjelder lærlinger gjelder også for lærekandidater, se §§ 6-37 – 6-39.

Etter departementets vurdering bør fylkeskommunen ha det overordnede ansvaret for kompetanseprøven, herunder å utarbeide hensiktsmessige prøveordninger som passer for den enkelte lærekandidaten. Det er derfor ikke fastsatt særskilte ordninger for kompetanseprøven i forskriften, se § 4-39.

En lærekandidat må ha mulighet til få endret opplæringskontrakten til en lærekontrakt, dersom det viser seg at han eller hun likevel har forutsetninger for å oppnå full yrkeskompetanse. Den som har fått et kompetansebevis etter fullført opplæring som lærekandidat, må senere kunne avlegge fag-/svenneprøven med sikte på å få fag-/svennebrev.

Ved tegning av opplæringskontrakt skal kontraktsskjema utarbeidet av departementet benyttes, jf. § 11-7. Inntil vi har utarbeidet et slikt skjema, kan fylkeskommunen bruke det kontraktsskjemaet departementet har utarbeidet for lærekontrakter som mal.

Minoritetsspråklige søkere

Den nye forskriftsbestemmelsen om minoritetsspråklige søkere og eventuelle innføringskurs er plassert i § 1-7 i forskriften.

Tegnspråklige søkere med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-9

Inntaksreglene er plassert §§ 6-29 – 6-36 i forskriften. Det er foretatt en del tekniske endringer i forhold til høringsnotatet.

I høringsnotatet ble det, som en presisering av opplæringslova § 3-9 tredje ledd, tatt inn en bestemmelse om at søkere som ønsket opplæring i et tegnspråklig miljø bare kunne føre opp de kurstilbudene som de aktuelle skolene gir. Høringsinstanser uttaler at knutepunktskoler og senterskoler har muligheter til å legge til rette for opplæring av tegnspråklige elever med bruk av tolk i samarbeid med andre videregående skoler. På den måten vil tegnspråklige elever få muligheter til et bredere kursvalg, og samtidig ha basis i et tegnspråklig miljø ved knutepunkt- eller senterskole. Det er derfor tatt inn en tilføyelse i forskriften § 6-30 tredje ledd om at søkerne også kan søke på de kurstilbudene som knutepunkt- og senterskolene eventuelt gir i samarbeid med andre videregående skoler.

I § 6-31 er det lagt til et nytt strekpunkt i forhold til høringsutkastet om at den sakkyndige vurderingen også skal greie ut og ta standpunkt til om en regner med at søkeren kan ha behov for opplæring utover tre år etter opplæringslova § 3-1 femte ledd.

Departementet foreslo i høringsutkastet at dersom det til et kurs ved en senterskole eller knutepunktskole meldte seg flere søkere enn antall elevplasser, skulle plassene fordeles slik at søkere fra eget fylke skulle tas inn foran søkere fra resten av landet. Flere høringsinstanser har påpekt at søkere fra hele landet må stilles likt ved inntak til senterskolene. Forskriften er endret i samsvar med dette. Søkere med rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1 skal tas inn foran søkere uten slik rett.

Reglene om fylkeskommunen sitt økonomiske ansvar for utgifter til opphold er plassert i § 19-5.

Med hilsen