Særavtale om menighetspresters fridager

Mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og berørte tjenestemanns-organisasjoner er det inngått ny særavtale om presters fridager, jf tidligere avtale inntatt i rundskriv F-121/85 av 4. september 1985.

Den nye avtalen, som gjelder fra 1. april 2001, har følgende ordlyd:

"Bestemmelser om presters fritid har til nå vært regulert i særavtale fra 1985, hvor prestenes normalarbeidsuke var seks dager. Fra vedkommende tjenestemannsorganisasjoner er det kommet krav om at prestenes normalarbeidsuke blir fem dager, slik som for andre yrkesgrupper. Departementet er enig i at prestenes arbeidsuke må søkes normalisert til fem dagers arbeidsuke, og partene er på denne bakgrunnen enige om følgende:

1. Prester har to dager fri i uken.
   En gang i måneden skal fridagene legges til lørdag og søndag.

Kommentar Prostene skal i samråd med prestene utarbeide en arbeidsplan der prestenes fridager inngår og hvor det klargjøres hvem som betjener stillingen under prestens fravær, dvs. som kan påkalles til å utføre tjenester som ikke kan utføres på andre dager (dette vil i hovedsak være uoppsettlige tjenester, men vil også kunne være gudstjenester og vigsler).

2. Én av de ukentlige fridagene kan avspaseres på et senere tidspunkt, dersom tjenstlige grunner var til hinder for at den ble benyttet som ukentlig fridag. Inntil 16 oppsparte fridager kan avspaseres i løpet av kalenderåret. Inntil to ganger årlig kan inntil fem av disse dager tas i sammenheng.

Uttak og avspasering av fridager kan skje når tjenesten tillater det og det foreligger samtykke fra prosten eller den som er bemyndiget.


Kommentar Prestene har en særlig selvstendig stilling og deres arbeidstid er ikke timeregulert. De alminnelige bestemmelser i staten om fleksitid kan derfor ikke gjøres direkte gjeldende for prestene. Bestemmelser om fritid for prester bør ellers utformes slik at både prestene og de som har styringsansvar blir tilskyndet i å legge til rette for at det tas ut to fridager hver uke. Bestemmelsen ovenfor om uttak av oppsparte fridager er ikke til hinder for at slike fridager kan legges til f.eks. ferie. Dette avgjøres av prosten eller den som er bemyndiget. Ved tjeneste under høytider (særlig jul og påske), som kan vanskeliggjøre uttak av to fridager samme uke, vil ellers reglene om avspasering med inntil 16 dager komme til anvendelse.

3. Den ekstra friuken som gjelder for prester i Nord-Norge, videreføres som tidligere, dvs. uten krav om forutgående opparbeiding av friuken.

4. For å legge til rette for at den fritid som er regulert i pkt. 1-2 blir realisert, kan biskopen eller prosten pålegge en prest som har ett prestegjeld som tjenestedistrikt, å utføre tjeneste i et annet. Slik tjeneste skal søkes avtalt i god tid, jf. kommentaren til pkt. 1. Hvis en prest av denne grunn blir pålagt å tjenestegjøre i annet prestegjeld på en ukefridag, utbetales godtgjøring etter gjeldende bestemmelser (vikaravtalen).

Kommentar Innføringen av fem dagers normalarbeidsuke må skje innenfor rammen av de bevilgninger som er gitt til prestetjenesten. Intensjonen er at tjenestetilbudet ikke skal svekkes i vesentlig grad. Det forutsettes at bispedømmerådene, biskopene og prostene, dvs. de som har styringsansvar overfor prestetjenesten, legger til rette ordninger som ivaretar hensynet til fem dagers normalarbeidsuke for prestene. Dette kan bl.a. bety endringer i det antallet gudstjenester som er forordnet. For øvrig vises til at det i 2001 vil bli opprettet 35 nye prestestillinger, og at Regjeringen i St.meld. nr. 14 (2000-2001) har varslet en vesentlig økning i antallet prestestillinger i årene framover.

5. Avtalen trer i kraft fra 1. april 2001 og har virkningsperiode til 31. desember 2003. Partene er enige om å evaluere ordningen i løpet av virkningsperioden og reforhandle avtalen på grunnlag av denne evaluering og de erfaringer som er gjort i forsøkene med ny organisering av prestetjenesten.

Kommentar Virkningstidspunktet har sammenheng med at det må påregnes en viss tid før det praktisk er lagt til rette for avtalens gjennomføring, ikke minst utarbeidelse av arbeidsplaner der prestenes fritid er tatt hensyn til, jf. kommentaren til pkt. 1. Det er ellers av avgjørende betydning at erfaringene ved innføring av fem dagers normalarbeidsuke blir evaluert etter en viss tid. I denne evalueringen må bl.a. inngå hvilke konsekvenser for menighetenes betjening som er erfart og om det er erfart ulikheter blant prestene med hensyn til oppfylling av avtalens intensjon om fem dagers normalarbeidsuke."

Departementet viser til avtalen, og vil særlig understreke betydningen av at prostene i samarbeid med prestene så snart som mulig påbegynner den praktiske tilretteleggingen av avtalens forutsetninger, bl.a. utarbeidelsen av arbeidsplaner.

Med hilsen