Endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa og i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2004. Ved Kongelig resolusjon 2. juli 2004 er det bestemt at endringene trer i kraft 1. september 2004, jf. endringslov nr. 69. Kopi av endringsloven er vedlagt.

Departementet gir i dette brevet en kort redegjørelse for hovedinnholdet i endringene.

Det vises også til følgende dokumenter:

• Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) Om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova
• Innst.O. nr. 92 (2003-2004)

1. Om endringer i partssamarbeidet i fagopplæringen

Endringer i opplæringsloven §§ 12–1, 12–2, 12–4, 12–5, 12–6 og 12–7.

Endringene består i at det etableres et nytt samarbeidsorgan om fag- og yrkesopplæringen som erstatning for Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og at det etableres nye faglige råd som erstatning for opplæringsrådene, jf. §§ 12–1 og 12–2. Bakgrunnen for endringene er å få til større dynamikk i trepartssamarbeidet om fag- og yrkesopplæringen.

Yrkesopplæringsnemnda skal gi rapport om virksomheten sin til fylkeskommunen, jf. § 12–4. Videre er § 12–5 andre ledd endret slik at rådene ikke lenger skal gi forslag til medlemmer i læreplangrupper, og § 12–6 andre ledd er endret slik at de faglige rådene skal gi forslag til medlemmer i klagenemnder. § 12–7 er også endret slik at bestemmelsen nå omfatter organet for samarbeid om fag- og yrkesopplæringen og de faglige rådene.

2. Om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter
grunnskolen
Endringer i opplæringsloven § 2–8 og friskoleloven § 3–5.

Endringene består i at særskilt opplæring i norsk blir det fremste virkemiddel for minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Bestemmelsen slår fast at elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Elever som kommer til landet og ikke kan norsk, og andre elever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke kan følge undervisningen når denne blir gitt på norsk, vil i tillegg ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler i en overgangsperiode. Det vises til opplæringsloven § 2–8 og friskoleloven § 3–5 første ledd annet punktum ”om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.”

Dersom morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ikke kan gis av egnet undervisningspersonale, skal kommunen så langt mulig legge til rette for annen opplæring som er tilpasset forutsetningene til elevene.

Morsmålsopplæringen må ses i sammenheng med de opplæringstilbudene eleven ellers får, men morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter opplæringsloven § 8–1. Særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring skal tilbys ved den skolen der eleven går til vanlig. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har som alternativ til opplæring etter læreplanen i faget norsk, rett til opplæring i samsvar med læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter, jf. § 1–1 sjette ledd i forskrift til opplæringsloven.

Skolen må foreta en individuell vurdering av den enkelte elev og hvilke opplæringsbehov eleven har. Valget av opplæringsmetode må ta utgangspunkt i det enkelte barns særlige behov, tilpasset de praktiske forutsetningene som finnes i kommunen. For informasjon om ulike kartleggingsverktøy knyttet til vurdering av elevenes språkferdigheter, vises det til punkt 3.9 i Ot.prp. nr. 55 (2003-2004).

Elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2–8, kan også ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5–1. Dette blir en konkret vurdering som må foretas i det enkelte tilfelle.

Når kommunen tar stilling til de rettighetene en elev har etter opplæringsloven § 2–8, er dette et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Minoritetsspråklige elever i friskoler har tilsvarende rett til særskilt språkopplæring som elever i den offentlige grunnskolen, jf. endringene i friskoleloven § 3–5.

3. Om ansvaret for vurdering og resultatoppfølging i grunnskole og videregående opplæring
Endringer i opplæringsloven § 13–10 og friskoleloven § 5–2.

Det er presisert i opplæringsloven § 13–10 og friskoleloven § 5–2 at skoleeier og styret for frittstående skoler skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lovverket og forskriftene blir oppfylt, og at styret for frittstående skoler dessuten skal ha et forsvarlig system for vurdering av om forutsetningene for godkjenningen er oppfylt.

Det er også presisert at skoleeier og styret for frittstående skoler skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene av egne vurderinger og nasjonale kvalitetsvurderinger.

Skoleeier og styret for frittstående skoler skal stå fritt til å utforme sitt eget system tilpasset lokale forhold/skolens særpreg. Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være, utover at det er et krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Et forsvarlig system er et system som er egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Et forsvarlig system forutsetter en jevnlig resultatoppfølging og vurdering av hvorvidt lovverket følges.

Det er viktig at de personene som er knyttet til skolen (elevene, foresatte, personalet mv.) får ta del i gjennomføringen av de vurderingene og oppfølgingen av de resultatene der disse personene er berørt, jf. kapittel 11 i opplæringsloven Organ for brukarmedverknad i skolen og kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø og kapittel 5 i friskoleloven Styrings- og rådsorgan og friskoleloven § 2–4 andre ledd om skolemiljøet.

Med hilsen

Vedlegg:
Endringene er markert med kursiv.

Lov om endringar i opplæringslova og friskolelova

I

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:

§ 2–8 skal lyde:

§ 2–8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

§ 12–1 skal lyde:

§ 12–1 Organ for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa

Departementet nemner opp eit organ for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa. Organet skal hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremje fag- og yrkesopplæringa. Organet skal ha representantar for partane i arbeidslivet og for departementet. Departementet fastset samansetjinga av og oppgåvene til organet.

§ 12–2 skal lyde:

§ 12–2 Faglege råd

Departementet nemner opp faglege råd for fag- og yrkesopplæringa. Kvart fag eller fagområde som kan ha læretid i bedrift, skal vere knytt til eit fagleg råd. Departementet avgjer etter framlegg frå organet for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa kva for faglege råd som skal skipast, storleiken på råda, kva for fagleg felt det enkelte rådet skal dekkje og reglement for oppgåvene til råda.

§ 12–4 sjette ledd skal lyde:

Nemnda gir rapport til fylkeskommunen og departementet om verksemda si og om tiltak som er viktige for fagopplæringa.

§ 12–5 andre ledd skal lyde:

Departementet skal syte for at både arbeidslivet og skolesida får ta del i arbeidet med nye læreplanar.

§ 12–6 andre ledd skal lyde:

Når det skal oppnemnast klagenemnder for fag- og sveineprøver, skal det faglege rådet for faget gi innstilling.

§ 12–7 skal lyde:

§ 12–7 Medlemmer av organ, råd og nemnder

Den som blir oppnemnd eller vald som medlem av organet for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa, av prøvenemnder eller klagenemnder, er pliktig til å ta imot vervet. Medlemmer kan likevel krevje seg fritekne for ny oppnemning i like lang tid som dei har gjort samanhengande teneste. Den som har fylt seksti år, kan krevje seg friteken.

§ 13–10 nytt andre ledd skal lyde:

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2–12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2–12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14–1 fjerde ledd.

II

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar blir det gjort følgjande endringar:

§ 3–5 skal lyde:

§ 3–5 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar ved grunnskolar godkjende etter denne lova som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Heimkommunen til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet er klageinstans.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

§ 5–2 nytt tredje ledd skal lyde:

Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 7–2 femte ledd.

Tidlegare tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

III

Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset. Dei enkelte føresegnene i lova kan setjast i verk til ulik tid.