F-02-18 Rundskriv - Utgifter til hjemreise til Norge ved negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Norske borgere og personer bosatt i Norge kan under opphold i utlandet bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, eller forsøk på dette.

Utenriksstasjoner kan bli kontaktet av den utsatte, bekjente av den utsatte, eller andre i hjelpeapparatet med anmodning om bistand til å hjelpe personen tilbake til Norge. Det er avsatt midler til hjemreise til Norge i tilfeller der den utsatte ikke har mulighet til å dekke utgiftene selv. Utenriksstasjonen kan på vegne av den utsatte søke Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om refusjon av utgiftene. Mindre utlegg kan foretas av utenriksstasjonen uten forhåndssøknad til Bufdir.

Dette rundskrivet omhandler:

• Målgruppe for refusjonsordningen
• Økonomiske forutsetninger
• Utgifter som kan dekkes
• Rutiner for søknad om refusjon

Målgruppe for refusjonsordningen

Refusjonsordningen gjelder for personer som befinner seg i utlandet og har blitt utsatt for, eller står i fare for i nær framtid[1] å bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Refusjonsordningen kan også omfatte medfølgende barn, søsken, foreldre eller andre personer som befinner seg i utlandet sammen med den utsatte og som kan være i fare på grunn av den utsattes situasjon. Det er et vilkår at den utsatte er enten norsk statsborger, har permanent oppholdstillatelse i Norge, har gyldig oppholds- eller annen tillatelse etter utlendingsloven.

Økonomiske forutsetninger

 Utgifter til hjemreise dekkes kun i de tilfeller der personen(e), ikke har evne og mulighet til selv å dekke utgiftene eller har muligheter til å få dekket utgifter til hjemreise på annen måte. Utenriksstasjonen må undersøke mulighetene for å få reisen dekket via det ordinære tjenesteapparatet som NAV, barneverntjenesten eller ved nødlidenhetslån.

Utgifter som kan dekkes

Refusjonsordningen dekker rimeligste og sikreste reisemåte for den utsatte og eventuelt følge (jf målgruppe) til trygg destinasjon i Norge. Utenriksstasjonen skal ved søknad vedlegge en detaljert beskrivelse av utgiftene som søkes dekket. Mindre utlegg kan foretas av utenriksstasjonen uten forhåndssøknad til Bufdir.[2]

Rutiner for søknad om refusjon

Den enkelte utenriksstasjon skal på vegne av den/de utsatte søke om refusjon til større utlegg. Søknaden sendes Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, med kopi til Utenriksdepartementet. Følgende rutiner gjelder:

 

• Informasjon som sannsynliggjør at personen(e) det gjelder har blitt eller står i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse.
• opplysninger som sannsynliggjør at personen (e) ikke har egne midler eller på annen måte kan dekke hjemreisen.
• opplysninger om den/de utsattes tilknytning til Norge (norsk statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse eller annen tillatelse etter utlendingsloven)
• oversikt over aktuelle kostnader ved hjemreise
• Det forutsettes at utenriksstasjonen verifiserer opplysningene i saken så langt det er mulig

Dersom Bufdir beslutter å dekke nødvendige hjemreiseutgifter, skal Bufdir gi utenriksstasjonen en skriftlig forhåndsgodkjenning av innvilget refusjon. Den enkelte utenriksstasjon legger ut for nødvendige utgifter og sender refusjonskravet til Bufdir. Kopi av kvitteringer vedlegges. Ved behov kan Bufdir be om ytterligere opplysninger.

Det er kjent at noen hjelpeorganisasjoner hjelper personer hjem fra land hvor det ikke er norsk utenriksstasjon. I slike tilfeller er det naturlig at sideakkreditert ambassade kontaktes. Dersom dette ikke er mulig, kan Bufdir også innvilge søknader fra hjelpeorganisasjoner på vegne av personer som de hjelper tilbake til Norge. Samme prosedyre som over må da følges.

Det reviderte rundskrivet trer i kraft 01.09.2018. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan bistå utenriksstasjonene vedrørende søknader til ordningen. De kan nås på kompetanseteamet@bufdir.no, eller tlf. (0047) 47 80 90 50

[1] Med nær framtid menes innen 6 måneder (modifiseres).

[2] Med mindre utlegg menes nødvendige utlegg for å ivareta utsattes trygghet inntil hjemreisen eller situasjonen er avklart, som transport, klær hotellovernatting og mat.