Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven
Private grunnskoler med godkjenning etter opplæringsloven
Privatskoleorganisasjonene
Utdanningsdirektoratet
KS 

Nr.	Vår ref.	Dato
F-14-08	200804241	04.07.2008

Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Lagtinget vedtok 5. juni 2008 endringer opplæringsloven og privatskoleloven. Ved kongelig resolusjon 20. juni ble Lagtingets vedtak sanksjonert. Lovendringene ble gjort gjeldende fra 1. august 2008, med unntak av endringene i opplæringsloven § 11-9 som trer i kraft 1. januar 2009. Det vises til endringslov nr. 48. Forarbeidene til lovendringene er Ot.prp. nr. 40 (2007-2008) og Innst.O. nr. 51 (2007-2008). Disse er tilgjengelig på www.stortinget.no.

Departementet gir i dette rundskrivet en kort redegjørelse for hovedinnholdet i endringene.

Det sendes særskilt informasjon om endringene i opplæringslovens bestemmelser om religion, livssyn og etikk, jf. rundskriv F-10-08.

1. Bakgrunnen for endringene

Endringene er i hovedsak oppfølging av tiltak varslet i St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen stod igjen, jf. Innst.S. nr. 164 (2006-2007). Det er også gjort enkelte opprettinger og rettstekniske endringer som ikke innebærer realitetsendringer i gjeldende rett.
Lovendringene omfatter:
- utvidelse av retten til videregående opplæring for voksne
- rett for unge til å få videregående opplæring etter voksenretten når det foreligger særlige grunner
- endret plassering av bestemmelsen om tilpasset opplæring
- innføring av rett til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring
- utvidelse av mandatet til Foreldreutvalget i grunnskolen
- utvidelse av retten til tegnspråkopplæring i grunnskolen
- lovfesting av skoleeiers plikt til å gi elever frukt og grønnsaker.

 

2. Utvidelse av retten til videregående opplæring for voksne – endringer i  opplæringsloven § 4A-3

 
Alle som ikke har fullført eller benyttet seg av retten til videregående opplæring som ungdom, får rett til videregående opplæring som voksne fra og med det året de fyller 25 år. I dag er det bare voksne født før 1978 som har slik rett. Det gjøres ikke endringer i hva som ligger i begrepet ”fullført vidaregåande opplæring”.

3. Rett for unge til å få videregående opplæring etter voksenretten når det foreligger  særlige grunner – nytt tiende ledd i opplæringsloven § 3-1

Unge med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 kan etter søknad i stedet få videregående opplæring etter voksenretten i opplæringsloven § 4A-3. Det er en betingelse at det foreligger særlige grunner. Eksempel på særlige grunner kan være alderen til den det gjelder eller at vedkommende er i arbeid og derfor har problemer med å gjennomføre opplæringen etter opplæringsloven § 3-1. Et sentralt moment i vurderingen om av om det foreligger særlige grunner, er om søkeren har behov for et mer tilpasset undervisningsopplegg enn det som følger av ungdomsretten i opplæringsloven § 3-1. Dette må vurderes konkret på bakgrunn av den situasjonen søkeren står i. For ungdom mellom 20 og 24 år som er utenfor arbeidsmarkedet og mangler avsluttende kompetansegivende opplæring på videregående nivå, vil for eksempel opplæring etter voksenretten i opplæringsloven § §4A-3 kunne være lettere å kombinere med arbeidspraksis, tett oppfølging og andre tjenester gjennom NAV, enn etter opplæringsloven § 3-1. 

Søknader skal behandles etter de alminnelige lovfestede og ulovfestede saksbehandlingsreglene, og det er rett til å klage på enkeltvedtaket.

Hovedregelen skal fremdeles være at unge gjennomfører videregående opplæring etter ungdomsretten i opplæringsloven § 3-1, og at voksne tar videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3.

4. Endret plassering av bestemmelsen om tilpasset opplæring

Prinsippet om tilpasset opplæring flyttes fra opplæringsloven § 1-2 femte ledd til egen lovbestemmelse - § 1-3. (Nåværende § 1-3 blir ny § 1-5). Flyttingen innebærer ingen realitetsendring. Overskriften til kapittel 1 er endret for å få klart fram at det omfatter formål, virkeområde og tilpasset opplæring.

5. Rett til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående –
 ny § 3-12 i opplæringsloven og tilsvarende endringer i privatskoleloven § 3-5

Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring får rett til særskilt språkopplæring, tilsvarende dagens bestemmelse for elever i grunnskolen. Som i grunnskolen skal det være en overgangsordning frem til elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Retten skal først og fremst gjelde for særskilt opplæring i norsk. Bestemmelsen fastsetter i tillegg rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, der slik opplæring er nødvendig. Dette vil gjelde nyankomne eller andre minoritetselever som har så dårlige ferdigheter i norsk at de ikke kan følge undervisningen gitt på norsk.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring skal få opplæring etter læreplanen for norsk med tilpasninger eller etter læreplanen for grunnleggende norsk for minoriteter. Særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring skal tilbys ved den skolen eleven går til vanlig, nødvendig morsmålsopplæring kan gis ved en annen skole.

Når fylkeskommunen tar stilling til rettighetene etter opplæringsloven § 3-12 er det et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. De alminnelige saksbehandlingsreglene og klagerett kommer til anvendelse.

6. Utvidelse av mandatet til Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG) – endringer i  opplæringsloven § 11-9

I dag er ”mandatet” til FUG begrenset til arbeid mot grunnskolen. Etter endringen omfatter departementets hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om utvalgets arbeid første året i videregående opplæring. Departementet vil følge opp med nødvendige endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 20, slik at utvalgets arbeid vil omfatte det første året i videregående opplæring.

7. Utvidet rett til å få grunnskoleopplæringen i og på tegnspråk – endringer i  opplæringsloven § 2-6

Frem til i dag har bare grunnskoleelever med tegnspråk som førstespråk hatt rett til å få grunnskoleopplæringen i og på tegnspråk. Endringen gir elever i grunnskolen rett til slik opplæring dersom de etter en sakkunnig vurdering får konstatert behov for dette, og innebærer at vilkårene for rett til å få opplæring i og på tegnspråk er de samme for elever i grunnskole og videregående opplæring. For at eleven skal ha slik rett, må det foreligge et behov for å få grunnskoleopplæringen i og på tegnspråk etter de nærmere fastsatte læreplanene.

Retten til å gå på nærskolen gjelder ikke for elever som får oppfylt rettigheten etter § 2-6. Bostedskommunen kan velge å gi slik opplæring på annet sted enn ”den skolen eleven soknar til”. I den grad retten kan bli oppfylt gjennom et tilbud et annet sted enn nærskolen, og eleven likevel velger å gå på nærskolen, vil kommunen ha plikt til å gi eleven forsvarlig utbytte av opplæringen. Dette kan innebære plikt til å gi spesialundervisning som delvis består av tegnspråkopplæring.

Tegnspråkopplæringen i grunnskolen skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet med de særskilte presiseringene som følger av egne læreplaner i norsk tegnspråk, norsk for døve og sterkt tunghørte, engelsk for døve og sterkt tunghørte og drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1 bokstav d.

Vedtak som tar stilling til rettigheten etter § 2-6 er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. De alminnelige saksbehandlingsreglene og klageretten kommer til anvendelse.

8. Lovfesting av plikten til å gi elever gratis frukt og grønnsaker – ny § 13-5 i  opplæringsloven og ny § 7-1c i privatskoleloven

Bakgrunnen for å lovfeste en plikt for skoleeierne til å gi elevene frukt og grønnsaker er å bidra til gode kostholdsvaner hos elever. Med disse endringene er skoleeiers plikt til å gi frukt og grønnsaker til elevene ved ungdomsskoler (8. – 10. trinn) og kombinerte skoler (1. – 10. trinn) lovfestet. Forslag med forskrifter som presiserer ansvaret for ordningen og omfanget av plikten har departementet sendt på høring.

Barn og unge som er plassert i institusjon etter barnevernloven og får grunnskoleopplæring av fylkeskommunen med hjemmel i opplæringsloven § 13-2, er ikke omfattet av plikten. Dette er begrunnet med at disse elevene får heldøgns omsorg og pleie i barneverninstitusjonene, som også sørger for godt kosthold. Hvis de får opplæring i grunnskoler utenfor institusjonene, skal de dessuten få del i ordningen med gratis frukt og grønnsaker.

Elever ved private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12 er heller ikke omfattet av plikten.

 

Med hilsen

 

Johan Raaum (e.f.)	Margaret Westgaard
ekspedisjonssjef	avdelingsdirektør

1 Vedlegg Lovendringene i opplæringsloven og privatskoleloven