ENDRINGER I KAPITTEL 9 I FORSKRIFT 28. JUNI 1999 NR. 722 TIL OPPLÆRINGSLOVEN

Innledning

Stortinget vedtok juni 2000 en endring i opplæringsloven § 2-5 syvende ledd om hvem som er stemmeberettiget i forbindelse med rådgivende målavstemming i grunnskolen. Vi viser til Innst.O.nr. 89 (1999-2000). Endringen trådte i kraft 1 august 2000.

Opplæringsloven § 2-5 syvende ledd lyder etter endringen:

"I samband med skifte av hovudmål eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst ^1 av dei røysteføre krev det, skal det haldast rådgjevande røysting. Røysterett har alle som bur i det området i kommunen som soknar til skolen, jf. § 8-1, og som har røysterett etter vallova av 1. mars 1985 nr. 3 § 11. Røysterett i høve til skriftleg opplæring har dessutan foreldre/forsytar til barn på barnesteget ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap. Departementet kan gi nærmare forskrifter."

Lovendringen nødvendiggjorde en endring av tilhørende kapittel 9 i forskrift til opplæringsloven, slik at den blir i samsvar med den nye lovbestemmelsen.

Med hjemmel i opplæringsloven § 2-5 syvende ledd siste punktum, og på grunnlag av de svarene departementet mottok fra høringsinstansene, har departementet fastsatt endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 9 Rådgivande folkerøysting om målform i grunnskolen.

Forskriftsendringen ble vedtatt 16.desember 2002 og trer i kraft 15. januar 2003.

Forskriften er lagt ut på ODIN med nettadressen:

http://odin.dep.no/ufd/norsk/regelverk/lover/index-b-n-a.html

Dette rundskrivet er lagt ut på ODIN med nettadressen:

http://odin.dep.no/ufd/norsk/regelverk/rundskriv/index-b-n-a.html

I det følgende vil departementet kort gjøre rede for endringene i forskriften.

Problemstillingene i forskriften

Forslag til nytt kapittel 9 i forskrift til opplæringsloven ble sendt på høring 4. juli 2001 med høringsfrist 26. oktober 2001. Departementet har mottatt svar fra 48 høringsinstanser.

2.1 Endring av stemmerettsreglene

Hovedproblemstillingen i forskriftsutkastet gjaldt endring av stemmereglene, slik at forskriften harmonerte med opplæringsloven § 2-5 syvende ledd. Dette er regulert i forskriftens §§ 9-2 og 9-3.

Departementet har mottatt nyttige innspill fra høringsinstansene. En del av disse kommentarene medførte endringer i det opprinnelige utkastet. Disse endringene vil bli redegjort for i det følgende. Departementet anser det dessuten nødvendig å knytte enkelte kommentarer til forståelsen av ulike begreper brukt i forskriften.

2.2 Merknader til at begrepene "manntalet" og "manntalslista" er fjernet

I høringsnotatet ble begrepene "manntalet" og "manntalslista" brukt, men er fjernet i forskriften. Hensikten med opplæringsloven § 2-5 syvende ledd er å gi de som sokner til skolen, og som på tidspunktet for avstemningen er stemmeberettiget etter valgloven, en rett til å delta i avstemningen, jf § 2-5 syvende ledd. Når forskriftens § 9-3 pålegger kommunen å sørge for at det blir satt opp en liste over de stemmeberettigede etter forskriftens § 9-2, innebærer det at kommunen må opprette en egen liste over disse. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å forholde seg til manntalet fra siste politiske valg.

2.3 Spørsmål om bruk av drøftingsmøte

I forskriftsutkastet ble høringsinstansene bedt om å uttale seg til om forskriften kun skulle regulere selve avstemningen, eller om forskriften også skulle pålegge kommunen å avholde et drøftingsmøte i forkant av avstemningen.

Departementet går inn for at forskriften ikke skal pålegge kommunen å holde drøftingsmøte. Forskriften regulerer således kun selve avstemningen, jf forskriften

§ 9-4. Løsningen er likevel ikke til hinder for at kommunene eventuelt velger å avholde drøftingsmøter i forkant av avstemningen.

Den vedtatte forskriften

Kapittel 9 Rådgivande folkerøysting om målform i grunnskolen

(Opplæringslova § 2-5 sjuande ledd)

§ 9-1 Kapitlet gjeld

Føresegnene i kapitlet gjeld rådgivande folkerøysting om skriftleg hovudmål i grunnskolen etter opplæringslova § 2-5 sjuande ledd.

§ 9-2 Røysterett

Røysterett har alle som bur i det området som soknar til skolen etter opplæringslova § 8-1, og som den 30. dagen før røystemøtet står innførte i folkeregisteret som busette i kommunen, og seinast i det året folkerøystinga blir halden, vil ha fylt 18 år.

Røysterett har òg foreldre/forsytarar til barn på barnesteget ved skolen, og foreldre/forsytarar som har barn som er innskrivne der for å ta til i første klasse, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap. Krav om å kome med som røystefør forelder/forsytar må vere levert eller framsett for kommunen seinast tre veker etter den første kunngjeringa om røysting.

§ 9-3Ansvar for røystinga

Kommunen har ansvaret for røystinga og skal sørgje for at det blir sett opp liste over dei som har røysterett etter § 9-2 andre ledd. Kommunen organiserer røystinga.

§ 9-4Røystinga

Kommunen skal fastsetje tid og stad for røysting og syte for innkalling av dei røysteføre med minst 4 vekers frist. Innkallinga skal ha med opplysningar om

• kva røystinga gjeld
• kven som har røysterett
• tid og stad for røysting
• tid og stad for førehandsrøysting

Så langt råd er, skal røystinga haldast på ei tid som høver for dei røysteføre. Røystinga skal vere skriftleg. Resultatet av røystinga er rådgivande, og kjem fram ved vanleg fleirtal.

Dei som har rett til å røyste, men ikkje kan vere til stades ved røystinga, har rett til å røyste på førehand.

§ 9-5Nytt vedtak

Nytt vedtak om hovudmål kan ikkje gjerast før det er gått 5 år.

Med hilsen