Ikrafttredelse av lov 15. juni 2001 nr. 56 om stiftelser (stiftelsesloven) – overgangsregler m.m.

Innledning

Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser stifelsesloven trådte i kraft 1. januar 2005. Loven avløser lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m (1980 loven).

Stiftelsesloven gjelder både nye stiftelser og stiftelser som allerede var opprettet da loven trådte i kraft. Fylkesmennenes oppgaver etter stiftelsesloven overføres til Stiftelsestilsynet som vil være en egen enhet under Lotteri- og stiftelsestilsynet. Samtidig avløses fylkesmennenes stiftelsesregistre av Stiftelsestilsynets sentrale stiftelsesregister. Enkelte unntak fra dette gjelder som følge av overgangsreglene i § 61. Unntakene gjelder kun i forhold til stiftelser som var opprettet før lovens ikrafttredelse og unntakene vil bli omhandlet i rundskrivet her.

Etter stiftelsesloven § 61 bokstav h har Kongen hjemmel til å fastsette forskrift med ytterligere overgangsregler. Denne hjemmelen, sammen med enkelte andre hjemler etter den nye loven, ble delegert til Justisdepartementet ved Kgl. res. 19. november 2004. Forskrift er gitt som forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven (stiftelsesforskriften) . Forskriften trådte i kraft samtidig med loven.

Registrering av stiftelser

Alle stiftelser skal registreres i Stiftelsesregisteret i samsvar med reglene i stiftelsesloven. Stiftelser som var opprettet før loven trådte i kraft, kan imidlertid vente i to år med å sende melding om registrering i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister, jf

§ 61 c. Dette innebærer at alle stiftelser skal være meldt til Stiftelsestilsynets stiftelsesregister innen 1. januar 2007.

Hvilke opplysninger Stiftelsesregisteret skal inneholde fremgår av stiftelsesloven

§ 8, og opplysningene må fremgå av registermeldingen. Stiftelsesloven § 12 har regler om vedlegg til registermeldingen. Disse reglene gjelder både alminnelige og næringsdrivende stiftelser. For næringsdrivende stiftelser gjelder i tillegg reglene i stiftelsesloven § 13.

Stiftelsestilsynets sentralregister over stiftelser er et tilknyttet register til Enhetsregisteret slik som fylkesmennenes stiftelsesregistre har vært det, jf. enhetsregisterloven § 2 første ledd bokstav b nr. 3. Alle stiftelser skal følgelig også registreres i Enhetsregisteret i samsvar med reglene i enhetsregisterloven. Næringsdrivende stiftelser skal i tillegg registreres i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr 4 i samsvar med reglene i foretaksregisterloven.

Det er av stor betydning at registreringene i registrene blir samordnet. Det er for det første behov for en samordning slik at felles opplysninger som skal fremgå av ulike registre, ikke avviker fra hverandre. Dette krever rutiner som sørger for at registrering av opplysninger i ett register, også fanges opp og blir registrert på samme måte i andre registre som skal inneholde disse opplysningene. Videre er det viktig at vedtak som er truffet i forhold til ett register, også får virkning i forhold til andre registre. Publikum bør dessuten kunne forholde seg til ett register. Alle opplysninger som skal meldes til de ulike registre skal kunne meldes ett sted på en felles blankett. Det er i utgangspunktet Enhetsregisteret som skal motta disse meldingene

Enhetsregisteret tildeler alle juridiske enheter et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret som en entydig indikator er en nødvendig forutsetning for et godt samspill (samordning og gjenbruk) av data mellom offentlige etater og for enkle og effektive metoder for elektronisk utveksling av informasjon mellom stiftelsene og registreringsmyndighetene.

Nærmere regler om samordning av registrering og kontroll av opplysninger registrene i mellom fastsettes i fellesskap av Stiftelsestilsynet, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret på bakgrunn av deres registererfaring og i tråd med prinsippene i Ot. prp. nr. 80 (2003-2004) Om lov om endring i lov 13. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak og i visse andre lover, jf. stiftelsesforskriften § 2 tredje ledd. Slike retningslinjer bør gjøres tilgjengelige også for stiftelsene og publikum i den grad og i det omfang som registrene finner det hensiktsmessig. Klageinstans for vedtak fattet av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er i utgangspunktet Nærings- og handelsdepartementet, mens Justisdepartementet er klageinstans for avgjørelser fattet av Stiftelsestilsynet.

Registrering av stiftelsers regnskaper

Stiftelsesloven har ikke egne regnskapsregler. Alle stiftelser har hatt alminnelig regnskapsplikt etter regnskapsloven fra og med regnskapsåret 1997. Fra og med regnskapsåret 2000 har stiftelsene hatt plikt til å sende regnskapene til Regnskapsregisteret. Stiftelsestilsynet vil kunne innhente regnskapsopplysninger elektronisk direkte fra Regnskapsregisteret og skal i utgangspunktet ikke motta eller innhente regnskapene direkte fra stiftelsene.

Stiftelsen, dens tillitsvalgte, ansatte og stiftelsens revisor har imidlertid plikt til å gi Stiftelsestilsynet de opplysninger og annen bistand som er nødvendig for at Stiftelsestilsynet skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter loven, jf den nye loven § 7 annet ledd. Siden tilsynsfunksjonene er lagt til Stiftelsestilsynet, kan fylkesmannen ikke gjøre krav på slike opplysninger i medhold av denne bestemmelsen.

Stiftelsesloven har heller ikke egne regnskapsregler i overgangsreglene i den nye loven § 61 bokstavene a til h. Det innebærer at også de stiftelsene som er opprettet før den nye lovens ikrafttredelse, og som velger å stå i registeret hos fylkesmannen etter § 61 bokstav c, skal sende regnskaper til Regnskapsregisteret og ikke til fylkesmannen. Der fylkesmannen likevel mottar regnskaper, bør stiftelsene gjøres oppmerksom på at det er Regnskapsregisteret som er rette adressat for regnskapene sammen med oversendelsen til Regnskapsregisteret. Samtidig kan disse stiftelsene eventuelt gjøres oppmerksom på toårsfristen fra ikrafttredelsen til å registrere stiftelsen i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister, men at de har adgang til å gjøre det så snart de måtte ønske. Det vises for øvrig til kapitlet nedenfor hva gjelder fylkesmannens funksjoner.

Fylkesmannens oppgaver etter stiftelseslovens ikrafttredelse

Den nye stiftelsesloven har ikke regler om fylkesmannen, og fylkesmannen har ikke lenger tilsynskompetanse overfor stiftelsene nå som den nye loven har trådt i kraft. Som hovedregel ble derfor alle fylkesmannens funksjoner overfor stiftelsene avviklet fra

1. januar 2005. Alle henvendelser fra stiftelsene skal som følge av dette i utgangspunktet henvises til Stiftelsestilsynet som rette vedkommende. Nedenfor vil imidlertid enkelte modifikasjoner i forhold til denne hovedregelen bli omtalt.

Av stiftelsesloven § 61 bokstav c fremgår det som nevnt at stiftelser som var opprettet før lovens ikrafttredelse, har to år på seg fra ikrafttredelsen til å melde stiftelsen til registrering i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister. Dette innebærer for det første at fylkesmennene ikke kan avvikle sine registre allerede fra den nye lovens ikrafttredelse og at forespørsler knyttet til faktiske forhold som er registrert der, i utgangspunktet fortsatt må besvares av fylkesmennene. Rettslige spørsmål knyttet til den nye loven er det imidlertid Stiftelsestilsynet som i utgangspunktet skal håndtere selv om stiftelsen fortsatt står registrert hos fylkesmannen.

For det annet medfører dette at tilsynsfunksjonene for disse stiftelsene i en periode vil ligge hos et annet organ (Stiftelsestilsynet) enn det organet hvor stiftelsen er registrert (fylkesmannen). Mange av de vedtakene som Stiftelsestilsynet vil ha kompetanse til å treffe, har sammenheng med opplysninger som er registrert eller skal registreres hos fylkesmannen. Som eksempel kan nevnes § 27 femte ledd, som fastsetter at Stiftelsestilsynet ved enkeltvedtak kan gi unntak fra bestemmelsen i andre til fjerde ledd om styresammensetning, og kapittel 6 om omdanning (se likevel annet avsnitt nedenfor). Fylkesmannen skal gi Stiftelsestilsynet de opplysninger som er nødvendige for at Stiftelsestilsynet skal kunne utføre sine oppgaver etter loven, jf forskriften § 5 annet ledd.

Så lenge disse stiftelsene står registrert i fylkesmennenes stiftelsesregistre, skal rene registermeldinger meldes til fylkesmannen etter 1980 loven, jf forskriften § 5 første ledd bokstav b. Dette gjelder likevel ikke dersom stiftelsen selv ønsker å konvertere til Stiftelsestilsynets stiftelsesregister. Fylkesmannen kan spørre stiftelsene om de ønsker dette i forbindelse med mottagelse av slike registermeldinger.

Omdanning som det er søkt fylkesmannen om eller truffet vedtak om før loven trådte i kraft, skal gjennomføres etter reglene i stiftelsesloven 1980 kapittel VI, jf § 61 bokstav g i den nye loven. Det samme gjelder der henvendelsen er rettet til Enhetsregisteret.

Dersom en stiftelse har søkt fylkesmannen om førstegangsregistrering før lovens ikrafttredelse, men saken ikke har blitt avgjort av fylkesmannen før etter ikrafttredelsen, skal registreringssøknaden i utgangspunktet behandles av fylkesmannen i samsvar med reglene i den nye loven, med unntak av særbestemmelsene i § 61 bokstavene a til h. Det vises i den forbindelse til § 61 første ledd første setning. Er vilkårene oppfylt, skal disse stiftelsene registreres i fylkesmannens stiftelsesregister dersom stiftelsen ønsker det. Også i disse tilfellene kan imidlertid fylkesmannen forhøre seg med stiftelsen om de ønsker å registrere seg hos fylkesmannen eller hos Stiftelsestilsynet. Retningslinjene i avsnittet her gjelder også i forhold til Enhetsregisteret der søknad om registrering er fremmet for Enhetsregisteret før loven trådte i kraft.

Meldeplikt til Stiftelsestilsynet før toårsfristen i § 61 bokstav c er ute

Departementet nevner for ordens skyld at alle overgangsreglene i den nye loven § 61 kun gjelder stiftelser som var opprettet før lovens ikrafttredelse, jf § 61 første ledd første setning. Stiftelser opprettet etter ikrafttredelsen skal følge den nye loven fullt ut.

Det understrekes at alle stiftelser kan registreres i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister når de måtte ønske det innenfor toårsfristen som nevnt i den nye stiftelsesloven § 61 bokstav c. Forskriften § 5 tredje ledd, som er gitt i medhold av loven § 61 bokstav h, oppstiller imidlertid visse begrensninger i forhold til den rett allerede registrerte stiftelser i utgangspunktet har til å vente i to år før de skal registreres i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister. Der en stiftelse som fortsatt står registrert i fylkesmannens stiftelsesregister fremsetter en begjæring om et forhold som medfører at stiftelsesmyndighetene må fatte vedtak med hjemmel i den nye loven, skal stiftelsen, samtidig med at det fremmes slik begjæring, registreres i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister etter loven § 61 bokstav c. Dette gjelder selv om toårsfristen i bestemmelsen ikke er utløpt. Dette gjelder typisk søknader om omdanning, men også melding om forhøyelse av grunnkapitalen etter den nye loven § 16 tredje ledd og ved melding om nedsetting av grunnkapitalen etter § 17 tredje ledd. Det vises i den forbindelse til stiftelsesforskriften § 5 tredje ledd.

Hvis Stiftelsestilsynet fatter vedtak om en stiftelse av eget tiltak, f. eks etter den nye loven § 29 eller § 43, vil det imidlertid ikke utløse noen konverteringsplikt. Slike vedtak vil det antagelig være forholdsvis få av, og det er dermed ikke det samme praktiske behovet for samordning mellom vedtaket og registreringen.

Dersom det oppstår tvil om en beslutning skal anses som en ren registreringsmelding eller en begjæring som leder til at stiftelsen skal meldes til Stiftelsestilsynets stiftelsesregister for registrering der, skal spørsmålet forelegges Stiftelsestilsynet for avgjørelse.

Registrering etter utløpet av toårsfristen

Stiftelsestilsynet kan fastsette at stiftelser som ikke er meldt til Stiftelsestilsynet for registrering i stiftelsesregisteret innen utløpet av toårsfristen etter den nye loven § 61 bokstav c, skal innføres i Stiftelsesregisteret med de opplysninger som er registrert i fylkesmannens register eller i Enhetsregisteret. Opplysningene skal om mulig først forelegges stiftelsen til uttalelse innen en bestemt frist, og det skal gis varsel om at de vil bli registrert dersom det ikke blir gitt opplysninger om at de er uriktige.

Overføring av registeropplysninger fra fylkesmennene til Enhetsregisteret

Siden stiftelser opprettet før lovens ikrafttredelse har to år på seg før de skal registreres i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister vil Enhetsregisteret i en toårsperiode måtte forholde seg både til fylkesmennenes stiftelsesregistre og Stiftelsestilsynets sentralregister for stiftelser, avhengig av om den enkelte stiftelse har registrert seg i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister eller ikke. Ut fra et registreringsteknisk ståsted skaper dette en mer komplisert løsning enn om alle stiftelser skulle ha meldt registrering til Stiftelsestilsynets stiftelsesregister fra og med lovens ikrafttredelse. De praktiske problemene som dette medfører vil etter departementets syn best kunne løses av Enhetsregisteret, fylkesmennene og Stiftelsestilsynet i fellesskap. For næringsdrivende stiftelser skal også Foretaksregisteret delta ved valg av løsninger. Det er ingenting i veien for at man finner frem til individuelle praktiske løsninger i forhold til den enkelte fylkesmann dersom det måtte vise seg hensiktsmessig.

Overføring av arkivmateriale fra fylkesmennene til Stiftelsestilsynet

Så lenge en stiftelse benytter seg av toårsfristen i den nye loven § 61 bokstav c, er det ikke nødvendig at fylkesmannen overfører arkivmateriale om den til Stiftelsestilsynet. Så snart en stiftelse velger å gå over til Stiftelsestilsynets stiftelsesregister, skal imidlertid fylkesmannen som utgangspunkt overføre arkivmaterialet til Stiftelsestilsynet samtidig som stiftelsen registreres i Stiftelsestilsynets stiftelsesregister. Dette gjelder også når toårsfristen i § 61 bokstav c er utløpt og bestemmelsen i forskriften § 5 siste ledd kommer til anvendelse.

Nærmere retningslinjer om på hvilket tidspunkt arkivmaterialet skal overleveres, hvilke deler av arkivmaterialet som skal overleveres, og i hvilken form, utarbeides i fellesskap av fylkesmennene, Stiftelsestilsynet og eventuelt Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Fylkesmennenes arkivforum vil kunne bidra med viktig arkivfaglig kunnskap i den forbindelse. Det er heller ikke her noe i veien for at man finner frem til individuelle praktiske løsninger i forhold til den enkelte fylkesmann.

Med hilsen