1. Salær til settedommere i lagmannsrettssaker og i herreds- og byrettssaker.

Salær til settedommere fastsettes av vedkommende embetsleder, også for settedommere oppnevnt av Justisdepartementet i medhold av domstolslovens § 20. Med "vedkommende embetsleder" menes embetsleder for den lagmannsrett eller herreds- og byrett som tilkaller settedommer.

Settedommerens arbeidsoppgave skal være spesifisert slik at den tid som er gått med til forberedende arbeid og avsluttende arbeid og til rettsmøter og befaringer, anføres særskilt. Salæret fastsettes av vedkommende embetsleder, til et samlet beløp for det arbeid som har vært nødvendig med saken.

For skjønn som strekker seg gjennom flere domssogn, tilkjennes det bare salær for arbeid med den del av skjønnet som ligger utenfor skjønnsbestyrerens eget embetsdistrikt.

Salær til settedommer anvises av vedkommende embetsleder til utgift på kap 405 for lagmannsrettene og på kap 410 for herreds- og byrettene.

Eventuell reisegodtgjørelse og refusjon av utlegg anvises også av vedkommende embetsleder og posteres på henholdsvis kap. 405 (lagmannsrettene) og 410 (herreds- og byrettene).

For arbeid utført etter 1. januar 2000 gjelder følgende regler for salærfastsettelse:

A. Settedommer som er fastlønnet dommer

Forberedende og avsluttende arbeid, rettsmøter, skjønns- og domskonferanser og befaring kr. 300,- pr. time

B. Pensjonerte dommere

Godtgjøres som settedommer, jf. pkt 1A

C. Settedommere som har annen hovedstilling i staten

Godtgjøres etter satsene i pkt 1A dersom han beholder sin faste lønn ved utføringen av settedommervervet.

D. Settedommer som ikke har annen hovedstilling i staten:

Forberedende og avsluttende arbeid: kr. 235,- pr. time

Rettsmøter, skjønns- og domskonferanser og befaring kr. 300,- pr. time

Advokater som er selvstendig næringsdrivende og som oppnevnes som settedommer, godtgjøres etter bestemmelsene i forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. av 7. desember 1992 med senere endringer.

E. Reiseutgifter m.m.:

Settedommere tilkommer ordinær godtgjørelse etter bestemmelsene i Statens reiseregulativ, Jf Statens personalhåndbok pkt. 7.01. Andre nødvendige utlegg som settedommeren har hatt i anledning saken skal refunderes ved siden av salæret. Vedkommende embetsleder avgjør hvilke utlegg som har vært nødvendige.

F. Skrivearbeid:

Skrivearbeid i forbindelse med settedommeroppdraget bør i alminnelighet utføres ved det embetet hvor saken hører hjemme idet embetets tjenestemenn plikter å utføre slikt arbeid for settedommere uten ekstra godtgjørelse. Departementet vil imidlertid ikke ha noe å bemerke til at skrivearbeidet etter vedkommendes embetsleders vurdering utføres ved settedommerens eget embete hvor dette finnes praktisk, forutsatt at arbeidet ikke medfører at vanlige gjøremål ved embetet må utføres på overtid.

2. Salær til setteaktor

For arbeid utført etter 1. januar 2000 gjelder følgende regler for salærfastsettelser

A. Setteaktor som har annen hovedstilling i staten:

Godtgjøres som settedommer, jf. pkt. 1A, dersom vedkommende beholder sin faste lønn ved utføringen av arbeidet.

B. Setteaktor som ikke har annen hovedstilling i staten:

Godtgjøres som settedommer, jf. pkt. 1D.

Salæret fastsettes og anvises av vedkommende politimester eller førstestasadvokat, jf. definisjonen av "vedkommende embetsleder" i pkt. 1, første avsnitt. Salæret føres til utgift på kap. 445 når setteaktor fungerer for statsadvokat (den høyere påtalemyndighet). Dersom setteaktor fungerer for politiet (lavere påtalemyndighet), posteres salæret på kap. 440.

3. Salær til settepolitimestere

For arbeid utført etter 1. januar 2000 gjelder følgende regler for salærfastsettelser:

A. Settepolitimester som har annen hovedstilling i staten:

Godtgjøres som settedommer, jf. pkt 1A.

B. Settepolitimester som ikke har annen hovedstilling i staten:

Godtgjøres som settedommer, jf. pkt. 1D.

Salæret fastsettes og anvises av vedkommende politimester, jf. definisjonen av "vedkommende embetsleder" i pkt 1, første avsnitt, til utgift på kap 440. Annen utgiftsdekning (se pkt 1E) anvises også av vedkommende politimester og utgiftsføres på kap 440.

4. Salær til settelensmenn

Er en lensmann ugild, kan:

• fylkesmannen i skjønnssaker
• skifteretten i anledning registrerings- og forseglingsforretninger
• namsretten i tvangsfullbyrdelsessaker
• politimesteren i anledning etterforskning i straffesaker

oppnevne en annen til å styre/utøve forretningen som settelensmann.

For arbeid utført etter 1. januar 2000 gjelder følgende regler for salærfastsettelser:

A. Settelensmenn som har annen hovedstilling i staten:

kr. 235,- pr time, dog ikke mer enn 1.645,- pr. dag.

B. Settelensmenn som ikke har annen hovedstilling i staten:

Godtgjørelse som settedommer, jf. pkt 1D.

C. Pensjonerte lensmenn som settelensmenn:

Godtgjøres som settelensmenn som har annen hovedstilling i staten.

Salær for settelensmenn fastsettes og anvises av vedkommende politimester, jf. definisjonen av "vedkommende embetsleder" i pkt 1 første avsnitt, til utgift på kap. 440. Annen utgiftsdekning (se pkt. 1E) anvises også av vedkommende politimester og utgiftsføres på kap 440.

Satsene i pkt 4 A anvendes også i de tilfeller hvor fylkesmannen oppnevner lensmann til å styre lensmannsskjønn i flere lensmannsdistrikter (skjønnsprosessloven § 7). Det tilkjennes salær bare for arbeid med den del av skjønnet som ligger utenfor lensmannens eget distrikt.

5. Godtgjørelse for tilkalte dommere ved lagmannsrettene og ved herreds- og byrettene ved forsterket rett.

For arbeid utført etter 1. januar 2000 gjelder følgende regler for salærfastsettelser:

A. Tjeneste som tilkalt dommer i vanlige saker

Godtgjøres med kr. 460,- pr. halv dag (under 3 timer), og for 1150,- pr. hel dag

(3 timer eller mer).

B. Tjeneste i kjæremålssaker

Godtgjøres med kr. 475,- pr sak, dog slik at godtgjørelsen - dersom det behandles flere saker på en dag - ikke i noe tilfelle skal overstige kr. 1150,- pr. dag.

C. Pensjonert dommer:

Godtgjøres som i pkt 5A.

Det bemerkes at dette gjelder pensjonerte dommere som gjør tjeneste som ekstraordinær lagdommer eller herredsrettsdommer etter vedkommende embetsleders tilkalling i den enkelte sak. I de tilfeller hvor den ekstraordinære dommeren skriver dom, kan daggodtgjørelse også beregnes for dager som medgår til domsskrivingen.

D. Andre bestemmelser

Daggodtgjørelse under pkt 5A beregnes også for "fridager" som oppstår uforutsett pga forlik, forfall eller lignende når vedkommende etter førstelagmannens eller sorenskriverens vurdering ikke kan gjenoppta arbeidet ved eget embete.

Daggodtgjørelse skal ikke beregnes for helligdager/bevegelige fridager/høytidsdager m.v. som faller innenfor en tjenestegjøringsperiode eller for "fridager" som er berammet inn på forhånd. Dersom hjemreise under slike avbrudd i tjenestegjøring faller rimeligere for det offentlige enn kostgodtgjørelse/nattilegg etter Statens reiseregulativ, legges hjemreisealternativet til grunn i oppgjøret.

Godtgjørelsen fastsettes og anvises av vedkommende embetsleder til utgift på kap 405 forsåvidt gjelder tilkalling til lagmannsrett, og til utgift på kap 410 forsåvidt gjelder tilkalling til herreds- og byretten.

Ved tilkalling til lagmannsretten bes førstelagmannen ta hensyn til domstolleders vurdering av arbeidssituasjonen ved embetet.

6. Feriegodtgjørelse

Det beregnes feriegodtgjørelse av alle salærer unntatt salær til personer som ikke har fastlønnet stilling i staten. For disse gruppene er feriegodtgjørelsen inkludert i satsene.

Etter fullmakt

Kristin Bølgen Bronebakk
avdelingsdirektør

Allan Rognan
førstekonsulent
saksbehandler