Dr. philos., cand.jur. Ragnhild Hennum har utarbeidd ein rapport på oppdrag frå Justisdepartementet om domstolane si utmåling av straff.

I mandatet heiter det mellom anna:

”Prosjektet skal inneholde en oversikt over hvilken straff som er utmålt i alle, eller i alle fall en større, representativ del av, landets by- og herredsretter i enkelte utvalgte sakstyper. Undersøkelsen kan også inneholde dommer avsagt av lagmannsretter.

Domsundersøkelsen bør inneholde saker fra omkring fem ulike lovbruddskategorier. I alle fall én sakstype bør hentes fra et område med ensartet straffutmålingspraksis (f.eks. narkotikalovbrudd eller overtredelser av veitrafikkloven). Dersom narkotikalovbrudd skal inngå som en kategori, bør undersøkelsen avgrenses til en særlig type narkotikalovbrudd, f.eks. til brudd på straffeloven § 162 annet ledd, og gjerne til ett narkotisk stoff. Sakstypene vold og seksuallovbrudd skal inngå i undersøkelsen. Andre aktuelle sakstyper er drap og tyveri.

På bakgrunn av domsanalysen - og eventuelt spørreundersøkelsen - skal prosjektet inneholde en konklusjon der det tas stilling til om det foreligger forskjeller av betydning i domstolenes straffutmåling i Norge. Dersom det avdekkes forskjeller, skal det oppsummeres hvilke forskjeller dette er. Gir materialet holdepunkter for hva som kan være årsaken til eventuelle forskjeller, skal det gjøres rede for dem. ”

I rapporten ”Domstolenes utmåling av straff – en undersøkelse av rettspraksis” (vedlagd til orientering) presenterer Ragnhild Hennum utfallet av undersøkinga. Rapporten er utgjeve i Justisdepartementet si rapportserie (Rapport 2002, publikasjonskode G-0340 B). Fleire eksemplar av rapporten kan tingast frå Statens informasjonstjeneste. Rapporten er jamvel å få på internett i departementas elektroniske informasjonsteneste, Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge (ODIN), på nettadressen: http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/rapporter/012041-220003/index-dok000-b-n-a.html.

Hovudinntrykket frå undersøkinga er at utmålinga av straff er høvesvis lik i saker som kan samanliknast. Nokre få saker skil seg ut frå fleirtalet, utan at det er mogleg å finne årsaka i dommen. Straffa er generelt litt lågare i tingrettane enn i Høgsterett.

Ragnhild Hennum gjev slikt oversyn over resultata i samandraget på side 87 i rapporten:

”Kort oppsummert kan man si følgende om straffeutmålingen i dommene i undersøkelsen:

Det finns noen dommer som peker seg ut med særlig høy eller særlig lav straffutmåling, der det av domstolenes argumentasjon ikke er mulig å se hvorfor straffen ble som den ble.

Hovedinntrykket er imidlertid at straffeutmålingen er forholdsvis lik i sammenliknbare saker. Ved første øyekast er det store forskjeller mellom dommene, de fleste av disse forskjellene lar seg imidlertid forklare dersom man ser på forholdene i sakene.”

Om utmålinga av bøter og fastsetjinga av subsidiær fengselsstraff heiter det på side 86‑87:

”Det var imidlertid slik at herredsrettene utmålte høyere bøter og lengere subsidiære fengselsstraffer enn byrettene. Forklaringen på at bøtene var noe høyere kan være at det var flere tiltalte med inntektsgivende arbeid i herredsrettsdommene. Det var imidlertid ikke mulig å forklare hvorfor utmålingen av den subsidiære fengselsstraffen relativt sett var strengere i herredsrettsdommene. Det kan virke som om i alle fall noen herredsretter har lagt seg på en strengere linje med hensyn til utmåling av subsidiær fengselsstraff.”

Med helsing