Våpen - Ajourføring av samlerrundskrivet (G-126/92).

1. Registreringspliktige luft- og fjærvåpen - Unntak for paintballvåpen
2. Gebyr ved etterregistrering av uregistrerte lovlig ervervede haglgværer
3. Gebyr ved innførsel av våpen og våpendeler til eget bruk
4. Forbudet mot å kjøpe, erverve, eie eller inneha spretterter
5. Ammunisjonssamlere
6. Lydempere – endring i krav om tillatelse fra politiet
7. Forbud mot å eie eller inneha panserbrytende ammunisjon - Presisering

1. Registreringspliktige luft- og fjærvåpen - Unntak for paintballvåpen

På bakgrunn av diverse undersøkelser og tester omkring anslagsenergi vedrørende luft- og fjærvåpen, blant annet ved Statens Kriminaltekniska Laboratorium i Sverige, har man fastslått at anslagsenergien for de fleste paintballvåpen ligger omkring grenseverdien på henholdsvis 10 og 3 joule. Det er imidlertid også dokumentert at paintballvåpen har en meget liten penetreringsevne sammenlignet med en luftgeværkule med samme anslagsenergi. Dette har sin bakgrunn i at paintballkulen (som i sin helhet består av en gelatinmasse tilsatt vannløselig farvestoff) har en forholdsvis stor trefflate og er konstruert slik at den lett brister ved treff.

Våpenet er konstruert for bruk til stridslignende lek som i Norge går under betegnelsen markeringsspill. Etter det Justisdepartementet er kjent med har det ikke forekommet tilfeller der bruk av paintballvåpen har forårsaket skader av betydning. De paintballkulene som i dag er i salg er opplyst å inneholde en væske som ikke lett kan fryses.

På grunnlag av de undersøkelser som er foretatt og de uttalelser som herunder er gitt, finner departementet å kunne unnta paintballvåpen fra registreringsplikten for luft- og fjærvåpen iht. våpenforskriften del I litra H. Kravet om 18 års aldersgrense gjelder imidlertid på tilsvarende måte som for andre luft- og fjærvåpen.

2. Gebyr ved etterregistrering av uregistrerte lovlig ervervede haglgværer

I forbindelse med de seneste endringer i våpenforskriftene, er det reist spørsmål om det foreligger hjemmel til å kreve gebyr ved etterregistrering av haglgværer lovlig ervervet før 1. oktober 1990. Uavhengig av dette finner departementet det uheldig at frivillig registrering av ellers ikke registreringspliktige hagler skal belastes med gebyr, samtidig som det i enkelte distrikter er etablert en prøveordning med gebyrfri etterregistrering av hagler.

Justisdepartementet bestemmer etter dette at det ikke skal tas gebyr ved etterregistrering av hagler som er lovlig ervervet før 1. oktober 1990. Det som er uttalt om gebyr i departementets rundskriv G-80/90 av 4. september 1990 pkt. 2 tredje ledd siste punktum, faller således bort.

3. Gebyr ved innførsel av våpen og våpendeler til eget bruk

Ved Kgl. res. av 10. desember 1999 med ikrafttredelse fra 1. januar 2000 ble det som kjent foretatt endringer i gebyrsatsene fastsatt i Kgl. res. av 25. januar 1963 med senere endringer Del II nr. 17 punkt 17. Det ble bl.a. foretatt endringer i satsene for gebyr ved innførsel og erverv av skytevåpen. Justisdepartementet finner på denne bakgrunn å måtte foreta endringer i de retningslinjer som tidligere er gitt i rundskriv G-17/86 side 2 pkt. 5 om at det ved innførsel av våpen og våpendeler til eget bruk ikke skal betales ervervsgebyr i tillegg til innførselsgebyr.

Da gebyret ved erverv av skytevåpen og våpendeler nå er høyere enn gebyret ved innførsel, bestemmer Justisdepartementet at det ved innførsel til eget bruk kun skal betaleservervsgebyr etter nevnte Kgl. res. Del II nr. 17 punkt 17 litra d eller e. Det skal således ikke betales innførselsgebyr.

4. Forbudet mot å kjøpe, erverve, eie eller inneha spretterter

Ved siste endring av våpenforskriftene med ikrafttredelse fra 1. januar 2000, ble det innført forbud mot å kjøpe, erverve, eie eller inneha spretterter. Departementet understreker at dette forbudet først og fremst er ment å ramme de kraftige maskinproduserte sprettertene for omsetning på det kommersielle markedet. Forbudet er således ikke ment å ramme såkal husflidpretterter, dvs. hjemmelagede trespretterter e.l., eller tilsvarende spretterter.

5.Ammunisjonssamlere

Departementet har i den senere tid fått en rekke henvendelser fra privatpersoner og enkelte politidistrikter om adgangen til å samle på ammunisjonstyper i andre kalibre enn til våpen vedkommende har våpenkort på.

Departementet understreker at de enkelte politidistrikt, med hjemmel i våpenloven § 13 første ledd, jf. § 7 tredje og fjerde ledd, kan gi tillatelse til erverv av ammunisjon der grunnlaget er samlevirksomhet. Det bør i denne forbindelse kunne kreves at søker gir en spesifisering av sitt samleområde og at det i en viss grad settes en begrensning m.h.t antall patroner av hvert kaliber man kan ha i samlingen til enhver tid. Politiet bør her ta med i vurderingen at det kan være av samlemessig verdi å kunne erverve uåpnede ammunisjonspakker av særdeles god kvalitet og skjeldenhet.

Det antas ikke påkrevet at Justisdepartementet skal foreta noen forhåndvurdering av de enkelte samlinger før politiet tar stilling til søknadene.

6.Lydempere – endring i krav om tillatelse fra politiet

Justisdepartementet har fått flere innspill på at effekten av nåværende ordning med ervervstillatelse og registrering av lyddempere vil være minimal, samtidig som det forekommer en tiltagende bruk av lyddempere for å redusere hørselsskader og støy overfor omgivelsene. Ordning som ble innført i forskriften er gjeldende fra 01.01. i år, og med en overgangsperiode fram til 01.06. i år vil også innebære en økt ressursbruk for politiet.

Departementet tar derfor sikte på snarlig å legge opp til en endring av forskriftene vedrørende erverv av lyddempere, ved at kontrollen isteden legges til importør, forhandler og/eller tilvirker. En slik løsning vil langt på vei tilsvare den man har ved salg og tilvirkning av ammunisjon. Dette vil innebære at våpeneieren kan kjøpe lyddemper av importør/forhandler eller tilvirker ved å fremvise våpenkortet for det aktuelle våpen han ønsker lyddemper på. Det vil være en forutsetning at kjøpet blir ført i en egen protokoll tilsvarende som ved kjøp av ammunisjon.

Departementet ber derfor om at de enkelte politidistrikter avventer registrering av nyerverv av lyddempere hos private, samt avvente etterregistrering av allerede ervervede lyddempere.

7. Forbud mot å eie eller inneha panserbrytende ammunisjon – Presisering

Departementet bemerker at med panserbrytende ammunisjon menes ammunisjon der prosjektilet består av et mantlet blyprosjektil med en indre stålkjerne (formet som et indre prosjektil) som ved anslag er ment å øke penetreringsevnen mot stål eller annet tilsvarende materiale. Ved anslag mot mykere materiale er det i realiteten ikke noe forskjell i forhold til ordinær helmantelammunisjon.

Justisdepartementet har fått opplyst at flere offentlige instanser som forsvaret og politiet i sin tid solgte eller utleverte panserbrytende ammunisjon til private for bruk til øvelsesskyting. Tidligere lovlig ervervet ammunisjon av denne type skal bl.a. av denne grunn ikke omfattes av forbudet. I den utstrekning politiet kommer over slik ammunisjon, bør eieren oppfordres til å få avviklet denne type ammunisjon innen rimelig tid.

Justisdepartementet understreker også – i tilknytning til det som er uttalt om samlere av ammunisjon under punkt 4 foran – at det bør være adgang til å gjøre unntak fra forbudet mot panserbrytende ammunisjon når det gjelder samlere.

Etter fullmakt

Magnar Aukrust
avdelingsdirektør

Steinar Talgø
underdirektør