Rundskriv G-97/00

Rundskriv G 97/2000
Jnr.: PØ 00/16673 Esk/amr
Dato: 22.11.00

Politidistriktene
Særorganene

1 Innledning

Det vises til Ot.prp. nr. 7 (1999 – 2000), Innst. O. nr. 40 (1999 – 2000) Lov om endringer i politiloven (den sentrale politiledelsen).

Politidirektoratet er under etablering og skal være i operativ drift 1. januar 2001. Dette innebærer at politidistriktene og særorganene unntatt Politiets overvåkningstjeneste, skal rapportere til Politidirektoratet i alle administrative og faglige spørsmål. Innenfor forvaltningsområdet vil direktoratet være klageinstans for avgjørelser fattet i politidistriktene og særorganene.

I forhold til alle rundskriv, instrukser, reglementer, planverk m.m. som omhandler dagens forhold mellom Justisdepartementet og politidistriktene/ særorganene, vil hovedregelen være at Politidirektoratet overtar alle oppgaver i forhold til politidistriktene/særorganene (unntatt POT) som Justisdepartementet i dag har. I tvilstilfeller kan direktoratet kontaktes.

1.1 Innsending av saker fra politidistriktene og særorganene før 1. januar 2001

For Politiavdelingen vil tiden fra nå og ut 2000 være sterkt preget av den pågående organsisasjonsendringen og forberedelse til overføring av oppgaver fra Politiavdelingen til Politidirektoratet. Det er derfor ønskelig at politidistriktene og særorganene i den utstrekning det er mulig, venter med å sende inn saker til etter 1. januar 2001.

Klagesaker som sendes inn før 1. januar 2001 vil bli avgjort i Justisdepartementet, dersom dette er mulig. Saker som ikke er behandlet før utgangen av året, vil bli overført til Politidirektoratet.

Saker av generell karakter vil bli sluttbehandlet i Politiavdelingen.

1.2 Innsending av saker fra politidistriktene og særorganene etter 1. januar 2001

I utgangspunktet skal alle saker som gjelder politidistriktenes og særorganenes (med unntak for POTs) drift f.o.m 1. januar 2001 sendes til:

Politidirektoratet
Postboks 8051 Dep
0181 Oslo

Dette gjelder også årsrapporter både for økonomi og måloppnåelse for 2000.

1.3 Schengen-implementeringsprosjektet

Schengen-implementeringsprosjektet vil bli sluttført i Justisdepartementet. Henvendelser angående dette arbeidet må derfor fortsatt gå til Politiavdelingen. Prosjektet antas å være avsluttet innen 1. mai 2001.

1.4 Beredskap og vaktordninger

Direktoratet vil fra årsskiftet ha etablert en operativ stab som skal ivareta det overordnede nivå ved terror/sabotasje handlinger og kriser. Fra årsskiftet vil direktoratet etablere en døgnbasert vaktordning/ telefonvakt som i første rekke skal dekke behovet for kontakt for underlagte ledd og norske politistyrker i utlandet. Direktoratet vil informere nærmere om ordningen med det første.

1.5 Landsdelsordningen

I forbindelse med Stortingsbehandlingen av Ot.prp. nr. 7 (1999 – 2000) ble landsdelsordningen besluttet nedlagt i sin nåværende form. Denne beslutningen vil bli fulgt opp og gjennomført av Politidirektoratet.

Funksjonen som landsdelspolitimester vil opphøre fra 1. januar 2001. Landsdelsstabene vil i en overgangsfase videreføre planlagt arbeid under direktoratets ledelse. Stabene vil inntil videre være administrativt tilknyttet politimestrene i henholdsvis Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Tromsø.

Ordningen med landsdelsberedskapspolitimestre fortsetter inntil videre og omfattes foreløpig ikke av endringene.

2 Saksbehandlingsrutiner

Saker overføres ikke fra Politiavdelingen til Politidirektoratet. Ved behov vil saker i en overgangsperiode bli lånt ut til direktoratet. Saker som er opprettet i Politiavdelingen skal avleveres fra Politiavdelingen til Riksarkivet. Det er viktig at distriktene/ særorganene ikke bare viser til tidligere korrespondanse i henvendelser til direktoratet, men orienterer om tidligere brev eller legger ved nødvendige kopier.

3 Personal

3.1 Særavtaler

Justisdepartementet er som kjent arbeidsgiverpart i særavtaler inngått med tjenestemannsorganisasjonene sentralt. Vi vil avklare med de berørte organisasjoner endring av arbeidsgiverpart fra 1. januar 2001, og forutsetter at organisasjonene ikke har noe å bemerke til at Politidirektoratet blir part fra denne dato.

3.2 Forhandlingssted –lønnsforhandlingsfullmakt:

Når det gjelder lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens pkt. 2.3 er 10 politidistrikter samt Overvåkingssentralen og Politiets datatjeneste egne forhandlingssteder. Justisdepartementet forhandler for de resterende politidistrikter og særorgan. Vi har bedt Arbeids- og administrasjonsdepartementet avklare med de sentrale parter en endring, slik at Politidirektoratet fra 1. januar 2001 blir forhandlingssted istedenfor departementet.

3.3 Hovedavtalen med tilpasningsavtale for ytre etat:

Etableringen av Politidirektoratet får også konsekvenser for den tilpasningsavtale til hovedavtalen som gjelder for Politiavdelingens ytre etater. Det tas sikte på å ha på plass en tilpasningsavtale for politi- og lensmannsetaten (eksklusive Overvåkingssentralen) samt Grensekommisariatet fra 1. januar 2001.

3.4 Personalreglementer

Som konsekvens av at Politidirektoratet fra 1. januar 2001 overtar som overordnet myndighet for politidistriktene og særorganene (med unntak for Overvåkingssentralen) samt Grensekommisariatet, vil det bli foretatt endringer i vedkommende personalreglementer samt reglement for det sentrale ansettelsesråd for Politiavdelingens ytre etater. Endringene vil i hovedsak gå ut på at Politidirektoratet overtar Justisdepartementets rolle/funksjoner der tjenestemannslovens bestemmelser ikke er til hinder for dette. Det kan for øvrig bli aktuelt at departementet samtidig benytter anledningen til å delegere noen flere avgjørelser til Politiavdelingens ytre etater.

Departementet tar sikte på at endringene i de aktuelle personalreglementene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2001. For ordens skyld presiseres at endringer i personalreglementene krever forhandlinger med de berørte tjenestemannsorganisasjonene, jfr. tjenestemannslovens § 23 nr. 1 og Hovedavtalens § 13 nr. 2 litra f. Videre må Arbeids- og administrasjonsdepartementet stadfeste endringene i reglementene/protokollen, jfr. tjenestemannslovens § 23 nr. 2.

3.5 Helse, miljø og samarbeid (HMS)

Politidirektøren overtar det overordnede arbeidsgiveransvaret for politi- og lensmannsetaten i henhold til arbeidsmiljøloven. Som en følge av dette blir arbeidsområdet til departementets HMS-stab overført til HMS-seksjonen i personalavdelingen i direktoratet.

4 økonomi

4.1 Budsjett/regnskap

Politidirektoratet vil få ansvar for følgende kapitler i statsbudsjettet:

• Kap. 440/kap 3440 Politi- og lensmannsetaten (unntatt bevilgning til POT og eventuelle særskilte avsetninger som skal styres fra Justisdepartementet)
• Kap. 441/3441 Oslo politidistrikt
• Kap. 442/3442 Politihøgskolen
• Kap 447 Politiberedskap
• Kap 448/3448 Grensekommissæren

4.2 Økonomireglementet

Justisdepartementet skal utarbeide økonomiinstruks for Politidirektoratet. Dagens økonomiinstruks for politidistriktene/særorganene videreføres inntil Politidirektoratet har fått utarbeidet nye instrukser. Politidirektoratet overtar de oppgaver som Justisdepartementet har som virksomhetsleder i instruksen.

Ansvar for innføring av nytt regnskapssystem (PLØS-prosjektet) overtas av Politidirektoratet.

4.3 Bygningsadministrasjon

Politidirektoratet får ansvar for all byggesaksbehandling.

5 Forvaltnings- og juridiske oppgaver

Forvaltnings- og juridiske oppgaver vil bli behandlet i Avdeling III Beredskap og politifagavdelingen, Juridisk/forvaltningsseksjonen. Alle klagesakene og de fleste andre enkeltsaker tilknyttet politiets forvaltningssaker, politilovgivningen, strafferegistreringsloven m.v. vil bli behandlet av Politidirektoratet, mens enkeltsaker tilknyttet lovspørsmål fortsatt vil bli behandlet av Justisdepartementet. Det understrekes at alle saker som skal til Justisdepartementet for avgjørelse skal sendes tjenestevei gjennom Politidirektoratet.

Myndigheten er dels delegert Politidirektoratet gjennom særskilt delegasjonsvedtak, dels gjennom endring av aktuelle forskrifter.

5.1 Justisdepartementets delegasjonsvedtak av 16. november 2000

Ved Justisdepartementets delegasjonsvedtak av 16. november 2000 er myndigheten i følgende saker delegert Politidirektoratet:

5.1.1 Passloven

• Klager over vedtak truffet i medhold av lov om pass av 19. juni 1997 nr. 82, jf. lovens § 2 tredje ledd.

5.1.2 Hittegodsloven

• Klager over vedtak truffet i medhold av lov om hittegods av 29. mai 1953 nr. 3, jf. lovens § 11 annet ledd annet punktum.

5.1.3 Vegtrafikkloven

• Forlengelse av inndragningstid i medhold av lov om vegtrafikk av 18. juni 1965 nr. 4 § 39 annet ledd første punktum.
• Klager over vedtak truffet i medhold av vegtrafikkloven § 39 tredje, fjerde og femte ledd, jf. sjette ledd.
• Samferdselsdepartementet arbeider med sikte å endre førerkortforskriften av 23. februar 1979 nr. 4 § 40 nr. 2 første punktum slik at denne fra 1. januar 2001 blir lydende: "For vedtak truffet av politiet er Politidirektoratet klageinstans."

5.1.4 Politiloven

• Myndighet til å stadfeste politivedtekter i medhold av politiloven § 14.
• Myndighet til å gi bestemmelser om organisatoriske spørsmål i medhold av politiloven § 16 tredje ledd.
• Myndighet til å gi nærmere bestemmelser om tildeling og anvendelse av begrenset politimyndighet etter politiloven § 20 tredje ledd.
• Myndighet til å gi samtykke til politimestrene og øvrige politisjefer til å ha bierverv i medhold av politiloven § 22 andre ledd.
• Myndighet til å gi nærmere regler som gjør unntak fra totalforbudet mot å innta rusdrikk ved utførelsen av spesielle oppdrag i medhold av politiloven § 23.
• Myndighet til å fastsette særinstrukser i medhold av politiloven § 29.

5.1.5 Lensmannsloven

• Myndighet til å behandle klager over politimesterens avgjørelse om bierverv for lensmenn i medhold av lensmannsloven § 4 tredje ledd.

5.1.6 Strafferegistreringsloven

• Myndighet til å bestemme at flere eller færre opplysninger skal tas med i politiattest i medhold av strafferegistreringsloven § 6 tredje ledd.
• Myndighet til i tvilstilfelle å avgjøre om begjæring om attest, avskrift eller opplysninger skal etterkommes i medhold av strafferegistreringsloven § 9.
• Myndighet til å gi forskrifter til gjennomføring av loven, således blant annet om at det i det enkelte tilfelle kan bestemmes at attest kan gis i videre utstrekning enn etter loven i medhold av strafferegistreringsloven § 10 nr. 6 jf. kgl. res. 20 desember 1974.

5.1.7 Politiinstruksen

• Myndighet til å godkjenne politiutstyr som nevnt i politiinstruksen § 3-2 tredje og fjerde ledd i medhold av politiinstruksen § 3-2 femte ledd.
• Myndighet til å håndheve politimestrenes boplikt etter politiloven § 22 i medhold av politiinstruksen § 4-2 fjerde ledd.
• Myndighet til å gi retningslinjer for føring av vaktjournal i medhold av politiinstruksen § 7-1 tredje ledd.
• Myndighet til å gi nærmere retningslinjer for innhold, føring og kontroll av arrestjournal i medhold av politiinstruksen § 9-6.

5.2 Delegasjoner gitt ved forskriftsendringer

Justisdepartementet har ved forskriftsendringer delegert følgende myndighet til Politidirektoratet:

5.2.1 Strafferegistereringsforskriften

Forskrift til lov om strafferegistrering av 20. desember 1974 med senere endringer er med hjemmel i kgl.res. av 20. desember 1974, jf. lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering endret på følgende punkter:

• Forskriften § 1 endres til å lyde:

"Ved den myndighet som Politidirektoratet bestemmer, skal det føres et sentralt strafferegister (Strafferegistret)."

• Forskriften § 6 første ledd endres til å lyde:

"Til bruk for strafferettspleien kan politi, påtalemyndighet og domstoler fremsette begjæring til Strafferegistret om opplysninger om navngitte personer. Opplysninger gis som utskrift på særskilt blankett fastsatt av Politidirektoratet."

• Forskriften § 6 andre ledd endres til å lyde:

"Begjæring om opplysninger fra Strafferegistret kan også fremsettes av Justisdepartementet, Politidirektoratet, fengselsvesenet og lederen av det enkelte kontor for Kriminalomsorg i frihet."

• Forskriften § 6 fjerde ledd endre til å lyde:

"Opplysninger fra Strafferegistret kan etter prøving av det enkelte tilfelle også gis til bruk for forskning. Ved meddelelser av slikt samtykke fastsetter Politidirektoratet nærmere vilkår som skjønnes nødvendig."

• Forskriften § 7 første punktum endres til å lyde:

"Ved den myndighet som Politidirektoratet bestemmer, skal det føres et sentralt bøteregister."

• Forskriften § 8 annet ledd endres til å lyde:

"Politimestrene kan pålegges å gi underretning også for andre avgjørelser i straffesaker som nevnt i § 7 i den utstrekning Politidirektoratet bestemmer."

• Forskriften § 8 tredje ledd endres til å lyde:

"Underretning gis på særskilt blankett fastsatt av Politidirektoratet."

• Forskriften § 9 første ledd endres til å lyde:

"Til bruk for strafferettspleien kan politi, påtalemyndighet og domstoler fremsette begjæring til politikamrene om opplysninger fra bøteregistrene om navngitte personer. Opplysningene gis på særskilt blankett fastsatt av Politidirektoratet. Begjæring om opplysninger fra bøteregistrene kan også fremsettes av Justisdepartementet og Politidirektoratet."

• Forskriften § 9 tredje ledd endres til å lyde:

"Til bruk for offentlig statistikk sender Politiets Datatjeneste til Statistisk Sentralbyrå de oppgaver og meldinger som følger av ordning godkjent av Politidirektoratet."

• Forskriften § 9 fjerde ledd endres til å lyde:

"Opplysninger fra bøteregistret kan etter Politidirektoratets prøving av det enkelte tilfelle gjøres tilgjengelig for forskere etter tilsvarende regler som i § 6, 6. ledd."

• Forskriften § 11, annet ledd, siste punktum endres til å lyde:

"Opplysninger må ut over dette ikke meddeles uten samtykke fra Politidirektoratet."

• Forskriften § 12 nr. 5 endres til å lyde:

"Politidirektoratet kan samtykke i at det også i andre tilfelle utferdiges politiattest.

Begjæring om politiattest kan også fremsettes av Justisdepartementet og Politidirektoratet."

• Forskriften § 14 endres til å lyde:

"Søknad om politiattest og utferdigelse av slik attest skal skje på blanketter fastsatt av Politidirektoratet."

• Forskriften § 15 tredje ledd endres til å lyde:

"Politidirektoratet kan i særlige tilfelle bestemme at flere eller færre opplysninger skal tas med i politiattest."

• Forskriften § 16 første ledd nr. 3 endres til å lyde:

"Justisdepartementet, Politidirektoratet og Fengselsstyret."

• Forskriften § 16 andre ledd endres til å lyde:

"Polititidende kan med samtykke fra Politidirektoratet også sendes til andre myndigheter og institusjoner."

• Forskriften § 19 bokstav a, første punktum endres til å lyde:

"Registeropplysninger føres etter metoder og på registreringsmidler (blanketter, registerkort, mikrofilm, hullkort, magnetbånd etc.) godkjent av Politidirektoratet."

• Forskriften § 19 bokstav b endres til å lyde:

"Registrene skal være tilgjengelige bare for de av vedkommende tjenestesteds tjenestemenn som ved særskilt bemyndigelse er gitt adgang til registrene. Slik bemyndigelse gis for tjenestemenn ved politikamrene av vedkommende politimester, for tjenestemenn ved Kriminalpolitisentralen av sjefen for Kriminalpolitisentralen, for tjenestemenn i Justisdepartementet av vedkommende ekspedisjonssjef og tjenestemenn i Politidirektoratet av Politidirektøren. Andre skal ikke gis adgang til registrene uten etter samtykke eller særskilt bemyndigelse av Politidirektoratet."

5.2.2 Vaktselskapforskriften

Forskrift om vaktvirksomhet av 25 august 1989 med senere endringer er i medhold av lov nr. 29 om vaktvirksomhet av 13. mai 1988 § 6 endret på følgende punkt:

• Forskriften § 2 endres til å lyde:

"Søknad om tillatelse til å utøve eller inngå avtale om vaktvirksomhet skrives på blankett fastsatt av Politidirektoratet. Det samme gjelder ved endringer i virksomheten som medfører at ny tillatelse må gis, jfr. lovens § 3 jfr. § 1.

Søknad om slik virksomhet i ett politidistrikt sendes og avgjøres av vedkommende politimester. Dersom virksomheten omfatter flere politidistrikter, sendes søknaden til den politimester som Politidirektoratet bestemmer. De aktuelle politimestre skal uttale seg før tillatelsen gis.

Avslag på søknad om tillatelse eller tilbakekallelse av gitt tillatelse kan påklages til Politidirektoratet, jfr. forvaltningsloven § 28."

5.2.3 Våpeninstruksen

Våpeninstruksen av 1. august 1989 er med hjemmel i lov nr. 53 av 4. august 1995 om politiet § 29 og § 31 andre ledd, jf. politiloven av 13. mars 1936 endret på følgende punkter:

• Våpeninstruksen § 24 endres til å lyde:

"Oppdrag hvor det er brukt eller truet med bruk av skyte- eller sprengvåpen, skal politisjef snarest mulig og uavhengig av en eventuell strafferettslig etterforskning, innrapportere til Politidirektoratet."

• Våpeninstruksen § 26 andre ledd endres til å lyde:

"Det skal føres nøyaktig våpenrulle og ammunisjonsoppgave på fastlagt skjema. Årlig rapport vedrørende status for våpen, ammunisjon, tilbehør m.v. skal sendes Politidirektoratet på eget skjema. Skjemaet skal være direktoratet i hende innen 1. desember hvert år."

Våpeninstruksen § 27 endres til å lyde:

"Politisjef sørger for at det blir ført egen protokoll over hvilke politimenn som er gitt opplæring i våpenbruk.

Det skal fremgå hvem som har fått utstedt godkjenningsbevis, samt dets gyldighetstid. Der politimann ikke er gitt opplæring/videreføring i våpenopplæring, skal det på skjemaet fremgå grunnen til dette.

Politidirektoratet gir nærmere bestemmelser om føring, bruk og avlevering av protokollen."

5.2.4 Våpenforskriften og Forskrift om delegering til fylkesmannen av myndighet til ekspropriasjon til fylkesmannen

Det vises til Justisdepartementets rundskriv G-89/2000 om endring av forskrift av 25. januar 1963 nr. 9722 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon der det i punkt 1.2 er gitt underretning om en rekke endringer i forskriften med delegasjon til Politidirektoratet. All myndighet til å behandle og avgjøre enkeltsaker er med disse endringene delegert til Politidirektoratet, slik som:

• Myndighet til å avgjøre alle klagesaker, jf. del VI litra C punkt 4.
• Myndighet til å dispensere fra forbudet mot å inneha halvautomatiske skytevåpen, jf. forskriften del I litra B punkt 4.
• Myndighet til å godkjenne skytterorganisasjoner og våpenhistoriske foreninger slik at medlemskap kan danne grunnlag for erverv av skytevåpen, jf. forskriften del I litra B punktene 8 og 9A.
• Myndighet til å gi bevilling for tilvirking av skytevåpen, jf. forskriften del IV litra A punkt 1 første ledd.

Forskrift av 19. oktober 1984 nr. 1800 om delegering til fylkesmannen av myndighet til ekspropriasjon er i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 nr. 3 § 2 nr. 40, jf. § 5, jf. kgl.res. av 24. januar 1964 endret på følgende punkt ved at myndighet er delegert Politidirektoratet:

• Myndighet til å avgjøre klager over fylkesmannens vedtak om samtykke til ekspropriasjon til skytebanegrunn.

5.3 Ikraftredelse

Delegasjonsvedtaket som nevnt i punkt 3.1 og forskriftsendringene nevnt i punkt 3.2 er gitt med virkning fra 1. januar 2001, dog slik at saker innkommet Justisdepartementet før dette tidspunkt kan avgjøres av departementet etter departementets nærmere bestemmelse.

Med hilsen

Vidar Refvik
Ekspedisjonssjef

Evelyn Skarnes
Avdelingsdirektør