Dette rundskrivet orienterer om de viktigste konsekvensene for kommunene og fylkeskommunene av Stortingets vedtak om statsbudsjettet for 2001. Rundskrivet vil være av særlig interesse for rådmenn og de som arbeider med økonomi. Hovedpunktene i rundskrivet gjelder:

1. Skatt og rammetilskudd
2. Pensjoner
3. Prisvekst på kommunenes kjøp av varer og tjenester
4. Eiendomsskatt
5. Ressurskrevende brukere
6. Inntektsutjevnende tilskudd
7. Innlemming av øremerkede tilskudd og forsøk med rammefinansiering
8. Endringer i øremerkede tilskudd
9. Datoer for utbetaling av rammetilskudd og inntektsutjevning til kommuner og fylkeskommuner i 2001

1 Skatt og rammetilskudd

Skatteinntektene

I statsbudsjettet for 2001 ble skatt på inntekt og formue til kommuneforvaltningen anslått til 100 415 mill. kr., hvorav 65 715 mill. kr. til kommunene og 34 700 mill. kr. til fylkeskommunene. Anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2001 er økt med 150 mill. kr., mens anslaget for fylkeskommunenes skatteinntekter er redusert med 30 mill. kr. Endringene skyldes mindre endringer av skatteopplegget for neste år, bl.a. mindre endringer i boligbeskatningen og skatt på aksjeutbytte.

Økningen i kommunenes skatteinntekter motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Reduksjonen i fylkeskommunenes skatteinntekter motsvares av en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Endringen i rammetilskuddet fordeles på kommuner og fylkeskommuner med et likt beløp pr. innbygger.

Konjunkturavgiften

Konjunkturavgiften som var foreslått i statsbudsjettet vil ikke bli innført. Bortfallet av konjunkturavgiften innebærer at anslaget for veksten i lønnskostnadene blir redusert, noe som isolert sett medfører at deflatoren for kommunale utgifter reduseres med 0,9 prosentenheter. Anslaget på kommunesektorens inntekter er som følge av dette nedjustert. For kommunesektoren samlet er gebyranslaget redusert med 240 mill. kr, rammetilskuddet er redusert med 1 480 mill kr, og de øremerkede tilskuddene er redusert med 190 mill. kr. Samlet gir dette en reduksjon i sektorens nominelle inntekter på 1,9 mrd. kr.

Reduksjonen i rammetilskuddet på 1 480 mill. kr. er fordelt med 980 mill. kr på kommunene og 500 mill. kr på fylkeskommunene. Dette trekket er fordelt på den enkelte kommune og fylkeskommune etter deres andel av den beregnede kostnadsnøkkel i inntektssystemet (jf. s. 66, kol 15 og s. 104-120, kol 8 i Grønt hefte).

Vi vil presisere at samlet vil reduksjonen i overføringer til kommunesektoren motsvares av en tilsvarende reduksjon i kostnader.

Tilskudd til leirskoler

Stortinget vedtok å overføre 29 mill. kr. fra kommunenes rammetilskudd til

øremerket tilskudd til leirskoler på KUFs budsjett. I regjeringens forslag til statsbudsjett var det foreslått at det øremerkede tilskuddet til leirskoler ble lagt inn i inntektssystemet med 22 mill. kr. Tilskuddet på 22 mill. kr vil bli trekt ut av rammetilskuddet igjen på samme måte som det ble lagt inn, dvs. 80 pst. av tilskuddet etter fordelingen som vist i Grønt Hefte, tabell B, kolonne 4 og 20 pst. etter kostnadsnøkkelen. Differansen mellom det beløpet som ble foreslått lagt inn og det som skal trekkes ut, 7 mill. kr. , er trekt ut av rammetilskuddet etter samme fordeling som de øvrige 22 mill. kr.

Moms

Det skal ikke pålegges moms på persontransport. Den foreslåtte kompensasjonen til fylkeskommunene for økte utgifter til lokale bussruter på 50 mill. kr blir derfor reversert. Kompensasjonen ble fordelt etter fylkeskommunenes kostnadsnøkkel, og er derfor trukket ut av rammetilskuddet igjen etter samme fordeling.

Reduksjon i rammetilskuddet

Kommunene

Totalt vil rammetilskuddet til kommunene bli redusert med 1 159 mill. kr. som følge av stortingsbehandlingen. Reduksjonen i rammetilskuddet kommer gjennom en reduksjon i innbyggertilskuddet/ utgiftsutjevningen. Vedlagt følger en tabell (vedlegg 1) som viser rammetilskuddet til den enkelte kommune.

Kolonne 1 viser rammetilskuddet slik det ble foreslått i St.prp. nr 1 (2000-2001) ("Grønt hefte").

Kolonne 2 viser hvor mye rammetilskuddet reduseres pga av at kompensasjonen for konjunkturavgiften trekkes ut.

Kolonne 3 viser hvor mye rammetilskuddet reduseres med pga at skatteanslaget for kommunene øker.

Kolonne 4 viser hvor mye rammetilskuddet reduseres med pga at midler skal overføres fra kommunenes rammetilskudd til et øremerket tilskudd til leirskoler på KUFs budsjett.

Kolonne 5 viser rammetilskuddet for 2001 etter Stortingets behandling.

Fylkeskommunene

Totalt vil rammetilskuddet til fylkeskommunene bli redusert med 520 mill. kr. som følge av stortingsbehandlingen. Reduksjonen i rammetilskuddet kommer gjennom en reduksjon i innbyggertilskuddet/utgiftsutjevningen. Vedlagt følger en tabell (vedlegg 2) som viser rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune.

Kolonne 1 viser rammetilskuddet slik det ble foreslått i St.prp. nr 1 (2000-2001) ("Grønt hefte").

Kolonne 2 viser hvor mye rammetilskuddet reduseres pga av at kompensasjonen for konjunkturavgiften trekkes ut.

Kolonne 3 viser hvor mye rammetilskuddet øker med pga at skatteanslaget for fylkeskommunene reduseres.

Kolonne 4 viser hvor mye rammetilskuddet reduseres med pga at kompensasjonen for moms på lokale bussruter trekkes ut.

Kolonne 5 viser rammetilskuddet for 2001 etter Stortingets behandling.

2 Pensjoner

Som følge av vedtatte endringer i reglene for barne- og etterlattepensjoner vil kommunesektoren i 2001 få merutgifter knyttet til økte pensjonspremier i KLP, egne pensjonskasser m.v. Som følge av avtalen om statsbudsjettet for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene vil kommunesektoren få kompensert denne merutgiften med inntil 1 ^1 mrd. kr. gjennom en tilleggsbevilgning våren 2001.

Kommunesektoren er påført merutgifter som følge av økt premiesats til Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere fra 8,1 til 10 prosent fra 01.01.2001. Det vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 bli vurdert en eventuell kompensasjon til kommunesektoren for disse merutgiftene. KRD har mottatt en rekke spørsmål om kommunene skal innarbeide økte kostnader knyttet til premieøkningen i sine budsjetter. KRD vil tilrå at kommunene foreløpig ikke innarbeider de økte utgifter i sine budsjetter for 2001. Vi viser for øvrig til brev fra Statens Pensjonskasse til kommuner og fylkeskommuner av 22.11.2000.

3 Prisvekst på kommunenes kjøp av varer og tjenester

Den generelle merverdiavgiftssatsen heves med 1 prosentpoeng til 24 prosent fra 01.01.2001, og el - avgiften økes ytterligere med 1 øre utover regjeringens forslag. Isolert sett vil økt sats på merverdiavgift og økt el - avgift føre til økte utgifter for kommunesektoren. Redusert merverdiavgift til 12 prosent på matvarer fra 1. juli 2001 trekker i motsatt retning. Bortfall av konjunkturavgift vil isolert sett også medføre at prisveksten på kjøp av varer og tjenester blir redusert. Samlet vil ikke de omtalte endringene føre til vesentlige endringer i anslaget for prisvekst på kommunenes kjøp av varer og tjenester.

4 Eiendomskatt

Eiendomsskatteloven § 8 settes i kraft for kraftproduksjonsanlegg fra og med 2001. Stortinget vedtok 18. desember 2000 en endring i eiendomsskatteloven § 8 fjerde ledd. Endringen innebærer at minimumsverdien ved verdsettelse av kraftproduksjonsanlegg heves fra 0,5 kr. per kW/h til 1,10 kr. per kW/h. Med den foreslåtte endring er kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg anslått til 925 mill. kr i 2001.

5 Ressurskrevende brukere

I Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 ble det gitt en bred orientering om den ordinære skjønnstilskuddsordningen på KRDs budsjett, herunder opplegget for kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere. Fylkesmennene innhentet i sommer data fra kommunene om antall særlig ressurskrevende brukere og hva disse anslås å koste i 2001. Tildelingen av tilskudd for 2001 er foretatt, jf. KRDs rundskriv H-12/00 (Grønt hefte). Enkelte kommuner vil imidlertid få nye ressurskrevende brukere etter at fordelingen av skjønnsmidlene er foretatt. Dette kan særlig for mindre kommuner være vanskelig å håndtere. En kommune som får ansvaret for en ny særlig ressurskrevende bruker kan legge fram saken skriftlig for fylkesmannen innen 1. juni 2001. Denne søknaden skal gjelde nye brukere, og ikke være en fornyet vurdering av kommuner som for eksempel har fått noe økte utgifter knyttet til allerede innrapporterte personer.

Kommunen tar utgangspunkt i det skjema som fylkesmannen sendte ut i forbindelse med den ordinære kartleggingen i sommer, jf. også omtalen i kap. 14 i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Det er her bare anslåtte årlige lønnsutgifter ved direkte tjenesteyting til brukere av helse-, pleie- og omsorgspersonell som skal tas med. Fylkesmannen foretar en vurdering der de samme retningslinjene legges til grunn som ved den ordinære skjønnstildelingen, og sender tilrådningen til departementet for endelig avgjørelse. Vi understreker at det ikke vil bli foretatt en partiell vurdering av den nye brukeren isolert, men at saken vil bli undergitt en samlet vurdering der også forhold som kommuneøkonomi og kommunestørrelse inngår. Departementet legger opp til å vurdere sakene under ett og gi tilbakemelding innen 1. august.

Vi viser for øvrig til at Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med forslag til en ytterligere forbedring av dagens kompensasjonsordning for særlig ressurskrevende brukere i Kommuneproposisjonen til våren.

6 Det inntektsutjevnende tilskuddet

Det inntektsutjevnende tilskuddet skal føres etter anordningsprinsippet slik praksis er for andre tilskudd. Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Slik kan tilskuddet sees i sammenheng med skatteinntektene for tilsvarende periode. Ved utbetaling av rammetilskuddet i januar og februar må det inntektsutjevnende tilskuddet henføres til den perioden utjevningen gjelder for (oktober, november og desember), mens det øvrige rammetilskuddet henføres til perioden som utbetalingen skjer (januar og februar). Dette vil innebære at (fylkes) kommunenes skatteinntekter og netto inntektsutjevnende tilskudd føres på samme måned slik at totalinntektene kan sees i sammenheng.

7 Innlemming av øremerkede tilskudd og forsøk med rammefinansiering

Med unntak av kapittel 221 post 66 Tilskudd til leirskoler, innlemmes øremerkede tilskudd i rammetilskuddet slik som foreslått i regjeringens opplegg for statsbudsjett for 2001.

Tilskuddet til leirskoler vil dermed også fortsatt inngå i forsøket med rammefinansiering. Det er for øvrig ikke vedtatt andre endringer som berører rammeforsøket.

Den 7. november 2000 sendte KRD ut et brev til kommunene som er med i forsøket med rammefinansiering. Vedlagt dette brevet fulgte et anslag på hvor mye den enkelte kommune ville få bevilget over kap. 571 post 68, forsøk med rammefinansiering, i 2001. Dette anslaget var basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001. Stortingets behandling av statsbudsjettet medførte at dette anslaget måtte justeres. Utbetalingen av forsøksmidlene for januar vil derfor først komme i februar, hvor en da får utbetalt tilskudd for både januar og februar. KRD vil komme tilbake med nærmere informasjon om dette i januar.

8 Endringer i øremerkede tilskudd

I vedlegg 3 gis det en oversikt over samtlige øremerkede tilskudd etter Stortingets budsjettvedtak.

9 Datoer for utbetaling av rammetilskudd og inntektsutjevning til kommuner og fylkeskommuner i 2001

Pengene skal være på mottakers konto på følgende dager:

05.01, 05.02, 05.03, 05.04, 04.05, 05.06, 05.07, 05.09, 05.10, 05.11. På de 7 datoene som er uthevet, vil rammetilskuddet inkludere inntektsutjevnende tilskudd. På bilagene som (fylkes)kommunene mottar, står det enkelte tilskudd fra kapittel 572/571 oppført. Der vil det inntektsutjevnende tilskuddet være beløp nummer 2.

Med hilsen

Eivind Dale e.f.
ekspedisjonssjef

Thor Bernstrøm
avdelingsdirektør

Vedlegg 1 Rammetilskudd til kommunene i 2001

Vedlegg 2 Rammetilskudd til fylkeskommunene i 2001

Vedlegg 3 Overføringer til kommunesektoren i 2001

Vedleggene er lagret i Excel-format.