Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Generell informasjon. Endringer i valgloven - personvalgreglene mv.

Vedr. valget 2003 og informasjon

Departementet kommer ikke til å produsere og forestå utsending av valgrundskriv på samme måte som tidligere. Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, politiske partier og andre med behov for informasjon er henvist til å finne denne på departementets valgside på Internett: www.valg.no. Her ligger det informasjon om regelverk, frister, fremgangsmåter osv. som tidligere er blitt gitt i rundskriv. Kommunene bes rette spørsmål om valg og valglovgivningen til fylkesmannen.

Av hensyn til tidsaspektet og at kommunene ikke skal komme for sent i gang, kommer departementet med en påminning: Etter at ansvaret for forhåndsstemmegivningen er ført tilbake til kommunene, er kommunene selv ansvarlige for å produsere/anskaffe omslagskonvolutter og valgkort til forhåndsstemmegivningen. Departementet kommer ikke til å sende ut valgkort til velgerne. Dersom kommunene ønsker forhåndsutsending av valgkort, må de forestå dette selv.

Endringer i valgloven

Ved lov 10. januar 2003 nr. 4 om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til kommunestyrer og fylkesting (valgloven) mv. er det vedtatt visse endringer i valgloven knyttet til personvalgordningen ved kommunestyrevalg. Det er også vedtatt en endring i kommuneloven § 14. nr. 1 bokstav b om valgbarhet. En feil i oppsettet av § 3-3 tredje ledd i valgloven, som oppstod da valgloven ble vedtatt, er rettet opp.

En kopi av Stortingets lovvedtak følger vedlagt. Lovendringene trer i kraft 1. februar 2003. En komplett versjon av valgloven hvor de seneste endringene er innarbeidet, vil da bli tilgjengelig på Lovdata. På departementets valgside på Internett www.valg.no ligger en lenke til Lovdata. Særtrykk av valgloven er også tilgjengelig i bokhandlene.

Enkelte endringer som utelukkende er av lovteknisk karakter, er ikke særskilt omtalt i rundskrivet. Ønskes en oversikt over disse, samt bakgrunnen, vises til www.valg.no. Her ligger det en lenke til Innst. O. nr. 46 (2002-2003) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Et brev fra departementet som gjør rede for alle enkeltheter, ligger der ved som et vedlegg.

Endringer i reglene om personvalg

Hvor mange slengere som kan oppføres
Stortinget har vedtatt at ordningen med ”slengere” skal videreføres slik den fungerte tidligere. Dette fremgår av § 7-2 annet ledd. Velgerne kan gi personstemme også til kandidater som står på andre lister. Det kan gis slik personstemme til et antall kandidater som tilsvarer ^1 av det antall medlemmer som skal velges til kommunestyret. Fordi antall kommunestyrerepresentanter, jf kommuneloven § 2, skal være et ulike tall, vil det ikke være delelig med fire. Det vil således måtte foretas en avrunding. Avrundingen må nødvendigvis foretas nedover, etter som antallet slengere ellers vil overstige lovens maksimum på ^1. Skal det for eksempel velges 31 medlemmer, vil det altså kunne føres opp inntil 7 slengere. Som tidligere kan det alltid, som et minimum, føres opp inntil fem slengere.

Videreføring av systemet med listestemmer som grunnlag for valgoppgjøret
I henhold til siste setning i § 7-2 medfører det å føre opp en slenger at én av listestemmene, som ellers ville tilfalle velgerens egen liste, overføres til den listen der slengeren står oppført som kandidat. Det er den enkelte listes listestemmetall som skal legges til grunn for mandatfordelingen ved kommunestyrevalg, jf. § 11-12 første ledd annen setning. Hvordan valgstyret kommer frem til listestemmetallet fremgår av bestemmelsen om endelig opptelling i § 10-6 tredje ledd.

Listens listestemmetall beregnes på følgende måte: Hver stemmeseddel har en utgangsverdi på like mange listestemmer som det skal velges representanter til kommunestyret. Til å begynne med må derfor antall stemmesedler multipliseres med antall kommunestyrerepresentanter. Det er uten betydning at minimumskravet til antall kandidater på listen er redusert. Den summen som fremkommer må korrigeres i forhold til hvor mange listestemmer som er avgitt og mottatt i form av slengere. For hver slenger velgerne har ført opp på stemmeseddelen, reduseres listens listestemmetall med én. Listestemmetallet til de listene der de aktuelle kandidatene står oppført, økes derimot med én.

Hvordan man kommer frem til det endelige stemmetallet som skal legges til grunn for valgoppgjøret ved fylkestingsvalg, er også flyttet frem til § 10-6 om endelig opptelling. Regelen fremgår av fjerde ledd.

Bestemmelser om kandidatkåring
I § 6-2 tredje ledd, som fastsetter hvilket stemmetillegg som skal tilkomme kandidater som er satt opp med uthevet skrift, er det presisert at det er antall stemmesedler som kommer listen til del, som er utgangspunktet for beregningen av stemmetillegget på 25 prosent. Det er altså ikke listestemmetallet som skal legges til grunn ved denne beregningen.

Endringer i reglene om valgbarhet i valgloven og kommuneloven

Valgloven § 3-3 tredje ledd
I det opprinnelige lovvedtaket ble det gjort en feil i oppsettet. Denne feilen er nå opprettet. Bestemmelsen har etter dette følgende utforming:

”(3) Utelukket fra valg til fylkestinget eller kommunestyret er:

1. fylkesmannen og assisterende fylkesmann og
2. den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er
3. • administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,
   • leder av forvaltningsgren; dette gjelder likevel ikke leder av enkeltstående virksomheter,
   • sekretær for kommunestyret eller fylkestinget,
   • ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller
   • ansvarlig for revisjonen.”

Kommuneloven § 14 nr. 1 bokstav b
Det er gjort en justering av valgbarhetsregelen i kommuneloven § 14 nr. 1 bokstav b, slik at denne nå er i samsvar med regelen i valgloven § 3-3. Det vil si at leder av forvaltningsgren er utelukket fra valg, men at ”leder av enkeltstående virksomheter” ikke er det. Bestemmelsen lyder nå som følger:

b) Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen. Leder av enkeltstående virksomheter er likevel ikke utelukket fra valg. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare.

Endring i kommuneloven § 12 om direkte valg til kommunedelsutvalg

I kommuneloven § 12 nr. 2 første punktum er det tatt inn en presisering av at det er kommunestyret selv som avgjør om kommunedelsutvalg skal velges ved direkte valg. Denne myndigheten kan altså ikke delegeres.


Med hilsen


Jan Morten Sundeid e.f.
prosjektleder


Helga Hjorth
rådgiver

Vedlegg:

Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven)