Kap. 521 post 61 Særtilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere - Retningslinjer for 2004

Innledning

Fra 1. januar 2004 har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har det overordnede faglige og pedagogiske ansvaret.

KRD har ansvaret for særtilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I dette rundskrivet har vi samlet gjeldende regler for forvaltning av tilskuddet. Det er gjort enkelte endringer i reglene for fravær og frafall, og det er tatt inn omtale av interkommunalt samarbeid, språkpraksisplass og norskopplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Prosedyrer for å søke om statstilskudd er presisert.

KRD har lagt fram en odelstingsproposisjon for Stortinget om rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv.. I denne proposisjonen er det informert om at dagens øremerkede tilskudd vil bli lagt om til et per capita tilskudd. Utkast til ny læreplan har vært på høring. Det arbeides også med et individbasert registreringssystem for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Formålet med tilskuddet

Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene tilbyr voksne innvandrere norskopplæring som gir tilstrekkelig kunnskaper til videre utdanning, yrkes- og samfunnsdeltakelse.

Målgruppe

Innvandrere som ikke tidligere har tatt ut timerammen og som har behov for grunnleggende norskopplæring, kan få slik opplæring med tilskudd fra staten. I utgangspunktet gjelder dette personer som har tillatelse for opphold i Norge i mer enn tre måneder.

I 2004 gjelder dette flyktninger og deres familiemedlemmer, personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer, norske borgere og familiegjenforente til norske og nordiske borgere. Det er bare personer over 16 år som omfattes av tilskuddsordningen. Asylsøkere i alderen 16-18 år kan også få norskopplæring med statstilskudd. Det samme gjelder personer med oppholdstillatelse som bor i asylmottak mens de venter på å bli bosatt i en kommune. Muligheten for norske borgere til å få norskopplæring med statstilskudd vil gjelde i en overgangsperiode på fem år fra det tidspunktet ordningen med obligatorisk norskopplæring blir iverksatt.

Fra 1. januar 2004 omfatter ikke tilskuddsordningen lenger personer som er i landet på EØS-/EFTA-vilkår, nordiske borgere og personer som har fått arbeidstillatelse på grunnlag av et arbeidstilbud etter 1. januar 2003 og deres familiemedlemmer. Som tidligere er personer som arbeider ved utenlandske ambassader og konsulater (inklusiv familiemedlemmer) og personer som er her på midlertidig oppdrag og har utenlandsk arbeidsgiver (inklusiv deres familiemedlemmer) ikke omfattet av tilskuddsordningen. Au pairer kan heller ikke få norskopplæring med statstilskudd. Etter 1. januar 2003 har ikke asylsøkere vært omfattet av tilskuddet, unntatt asylsøkere i alderen 16-18 år. Utdanningssøkende utløser heller ikke statstilskudd til norskopplæringen. I rundskriv H-32/03 fra KRD er det gitt ytterligere informasjon om endringer i personkretsen for gratis norskopplæring fra 1. januar 2004.

De som er i personkretsen for norskopplæring med statstilskudd, kan få slik opplæring uavhengig av om de er i arbeid eller i annen utdanning. Dette innbærer at det er mulig å samordne grunnskoleopplæring, videregående opplæring og grunnleggende norskopplæring. Vi understreker at målet med denne grunnleggende norskopplæringen er å bringe deltakeren opp på det nivået av norskferdigheter som følger av målene i Opplæringsplanen i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og som måles gjennom Språkprøven. Tilskuddet til grunnleggende norskopplæring skal ikke brukes til å finansiere norskopplæring i henhold til fagplanene i norsk for grunnskolen og videregående opplæring, jf. rundskriv F-05/03 fra UFD. Grunnskoleopplæring og videregående opplæring finansieres gjennom rammetilskuddet, og er kommunenes og fylkeskommunenes ansvar.

Opplæringens omfang

Deltakere som har en utdanning fra hjemlandet som tilsvarer norsk grunnskole eller mer, kan få inntil 850 timer opplæring (A-løp). Deltakere som har svært lite utdanning fra før kan få inntil 3000 timer opplæring (B-løp). Det gjøres oppmerksom at det er deltakernes opplæringsbehov med vekt på tidligere utdanning, som skal legges til grunn for plassering på de forskjellige løp/spor. Også når deltakerne har et annet alfabet enn det latinske, skal opplæringen tilrettelegges og tilpasses deres behov innenfor A-løpet når deres tidligere opplæring tilsvarer norsk grunnskole eller mer.

Deltakere som når det fastsatte nivået før de har nyttet 500 timer, skal få anledning til å fortsette undervisningen opp til denne timerammen.

Tilskuddets størrelse

Tilskuddet beregnes pr undervisningstime og pr deltaker pr time. Satsene fastsettes i forbindelse med Stortingets budsjettvedtak. I 2004 er satsene kr 413 per undervisningstime og kr 22 per deltaker per time. Satsene omfatter ikke utgifter til lokaler.

Fylkesmannen godkjenner gruppesammensetning og undervisningstimer. Fylkesmannen må balansere hensynet til at opplæringen skal organiseres slik at den gir læringsutbytte og er kostnadseffektiv, samtidig som undervisningen skal tilpasses kursdeltakernes forutsetninger og behov.

Det er ikke gitt regler for gruppestørrelser og undervisningstimetall per gruppe. Departementet har imidlertid pålagt fylkesmannen å gjennomføre rimelighetskontroll i forbindelse med søknadsbehandlingen. Det innebærer at kommuner som ikke kan begrunne små grupper med totalt deltakertall, geografiske og kommunikasjonsmessige forhold eller spesielle behov hos deltakerne, ikke kan regne med å få tilskudd til små grupper. Fylkesmannen kan be kommunene om å utrede muligheten for interkommunalt samarbeid om norskopplæringen.

Departementet vil ikke fastsette absolutte grenser for undervisningstimetall per gruppe. Vi ser at det er en viss økning i antall undervisningstimer per gruppe, og det er positivt gitt at det tidligere er påpekt at norskopplæringen er preget av lite intensive opplæringsløp. På den annen side er det en grense for mye opplæring den enkelte kan nyttiggjøre seg. Et høyt antall undervisningstimer per uke setter særlig store krav til innhold, organisering, tilrettelegging og metodevalg for å sikre et godt læringsutbytte. Kommunene må regne med at dersom det gjennomsnittlige timetallet er høyt, må en kunne begrunne at timetallet ivaretar deltakernes behov og at det pedagogiske opplegget er slik at det gir ferdigheter i norsk som samsvarer med ressursbruken.

For 2004 har den enkelte fylkesmann fått en økonomisk ramme som tilsagn om tilskudd og utbetaling skal holdes innenfor.

Kommunenes ansvar

Kommunene har ansvaret for at voksne innvandrere får et opplæringstilbud så snart som mulig etter de har fått oppholdstillatelse, og senest etter tre måneder. Opplæringen skal skje i samsvar med gjeldende læreplan, som nå er Opplæringsplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det forutsettes at deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som finansieres av statstilskuddet, skal få gratis opplæring, lærebøker og læremidler.

Fylkesmannens ansvar

Fylkesmannen v/utdanningsavdelingen forvalter dette tilskuddet på vegne av KRD. Fylkesmannen behandler søknader, utbetaler tilskudd og svarer på spørsmål.

Søknad om tilskudd

Kommunenes søknad om tilskudd om norskopplæring knyttes opp mot rapportering gjennom Grunnskolens informasjonssystem per 1. oktober. I rubrikk E i voksenopplæringsskjemaet skal kommunene gi en prognose over forventet total aktivitet det kommende året. Denne informasjonen overføres elektronisk til søknadsskjema, som kommunene skal sende til Fylkesmannen undertegnet av en som er bemyndiget til det. Fylkesmannen skal vurdere om gjennomsnittlig gruppestørrelse og ukentlig timetall virker rimelig. Om nødvendig vil fylkesmannen innhente supplerende opplysninger. Kommunene vil motta et tilskuddsbrev fra Fylkesmannen om godkjent undervisningstimetall og deltakertimer. Innenfor denne rammen kan kommunene organisere norskopplæringen i det kommende året.

Endringer i deltakertallet i løpet av året eller i andre forhold som vil påvirke antall undervisningstimer kommunene vil kreve tilskudd til, må tas opp skriftlig med fylkesmannen. Søknaden vil bli besvart av fylkesmannen med et revidert tilskuddsbrev. Det vil bare bli utbetalt statstilskudd til det undervisningstimetallet som det er gitt tilsagn om i tilskuddsbrev. Endringer i deltakertallet som bare vil påvirke tilskudd per deltakertime, kan rapporteres etterskuddsvis.

Søknad om norskopplæring lagt til en privat tilbyder ( bl.a. studieforbund og folkehøgskoler) skal fremmes gjennom kommunen. Private tilbydere skal ikke sende søknad direkte til fylkesmannen.

Utbetaling av statstilskudd

Fylkesmannen vil foreta á konto utbetalinger på grunnlag av det beløp som er meddelt i tilskuddsbrevet. Det kan foretas sluttoppgjør på grunnlag av rapportering i GSI (rubrikk E) og undertegnet skjema. Fylkesmannen kan fastsette andre prosedyrer. Tilskuddsbrevet fra fylkesmannen vil gi kommunene nærmere informasjon om rutiner og tidspunkt for utbetaling.

Statstilskudd til norskopplæring gjennomført av private tilbydere utbetaler fylkesmannen til kommunen. Kommunen er ansvarlig for betale den private tilbyderen i henhold til avtale mellom den enkelte private tilbyder og kommunen.

Rapportering

Kommunene skal årlig rapportere deltakere, grupper, undervisningstimer, deltakertimer og lærerårsverk gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Fravær og frafall

Det enkelte undervisningssted må fastsette regler for fravær. For den personkretsen som omfattes av introduksjonsprogrammet, er det gitt regler for fravær og permisjon i Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen. Forskriften er tatt inn i rundskriv H-20/03 fra KRD. Denne forskriften bygger på de regler som gjelder for fravær og innvilgelse av permisjoner i arbeidslivet, og kan så langt det er mulig være retningsgivende for deltakere i norskopplæringen som ikke omfattes av introduksjonsordningen.

Deltakerne må informeres om regler for fravær og hva konsekvensene kan bli hvis en ikke følger reglene.

Opplæringsstedet må for hver time føre oversikt over dem som er tilstede.

Personer som deltar i introduksjonsprogrammet

Personer som deltar i introduksjonsprogrammet, skal trekkes i introduksjonsstønad ved ulegitimert fravær. Dersom deltakere i introduksjonsprogrammet har fravær fra norskopplæringen, må opplæringsstedet ta dette opp med vedkommende instans i kommunen slik at vedkommende trekkes i introduksjonsstønad.

Deltakere som ikke omfattes av introduksjonsprogrammet

Dersom personer som omfattes av muligheten til å få norskopplæring med statstilskudd, men ikke av introduksjonsloven, har hyppige og/eller langvarige fravær, bør undervisningsstedet ta dette opp med dem. Mye fravær vil gi dårlig progresjon og hemme læringsutbyttet. Det forventes at når en har meldt seg til norskopplæring, må en kunne delta på opplæringen med mindre det oppstår helt spesielle situasjoner.

Fravær og registrering av timer på timekortet

Personer som er borte fra opplæringen uten å ha opptrådt i samsvar med regler for fravær som undervisningsstedet har fastsatt, gjennomfører i prinsippet det antall undervisningstimer som skulle ha vært gjennomført under fraværet. Det timetallet som skulle ha vært gjennomført, føres på timekortet. Deltakeren får dermed ikke mulighet for å ta igjen timene senere.

Personer som opptrer i samsvar med regler for fravær fastsatt av undervisningsstedet, kan ta igjen de timene han/hun har vært borte. Disse timene skal ikke føres på timekortet.

Fravær og utbetaling av statstilskudd

Vi legger til grunn at det kun skal utbetales tilskudd til reelle deltakere, det vil si deltakere som faktisk deltar i opplæringen. Personer med hyppige eller langvarige fravær bør etter nærmere avtale med den det gjelder, strykes av deltakerlisten. Dette må deltakerne få beskjed om når de begynner opplæringen. Som en norm bør deltakere som har vært borte fra undervisningen uten avtale med undervisningsstedet i mer enn to uker, strykes fra deltakerlisten.

Hvis frafallet blir så stort at det gir grunnlag for å redusere antall tilskuddsberettigede undervisningstimer, må fylkesmannen få skriftlig beskjed om det.

Det kan ikke kreves deltakertilskudd for timer en deltaker kan ta igjen, se ovenfor.

Timekortet

Gjennomførte timer skal føres på et timekort (F-2816), som skal følge deltakeren. Timekortet skal deltakeren legge fram når han/hun begynner på et nytt opplæringssted.

Interkommunalt samarbeid

Mange kommuner samarbeider om norskopplæringen for innvandrere. KRD mener at flere kommuner bør vurdere å samarbeide om denne opplæringen.

KRD anbefaler fylkesmennene å stimulere til samarbeid mellom kommunene når dette kan gi bedre tjenester for brukerne, jf. Elektronisk oppdragsbrev for 2004 til fylkesmennene på KRDs resultatområde (resultatområde 65.2).

Norskopplæring som en del av introduksjonsprogrammet

Fra 1. september 2004 er kommunene forpliktet til å tilby flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente til disse et introduksjonsprogram, jf. lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Introduksjonsprogrammet skal som hovedregel vare i inntil to år. Når særlige grunner taler for det, kan det vare inntil tre år. Introduksjonsloven krever at introduksjonsprogrammet skal inneholde norskopplæring.

Det følger av loven at det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i programmet. Denne planen skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg.

Det ukentlige undervisningstimetall i norsk må ha sitt utgangspunkt i hva som tjener den enkelte deltaker gitt behovet for norskopplæring og hvor mye norskopplæring vedkommende kan nyttiggjøre seg. Dette må vurderes når en utarbeider de individuelle planene. Innenfor rammen av et toårig program vil antakelig norskopplæringen ha en sentral plass tidlig i programmet for så og reduseres. Imidlertid bør ikke norskopplæring utgjøre hele programmet, selv ikke i begynnelsen.

Kommunens søknad om statstilskudd på grunnlag av gruppesammensetning og undervisningstimer per gruppe, må ta utgangspunkt i den individuelle planen. Kommunene må kunne begrunne timetallet med at det er nødvendig for å ivareta målsettingene i denne planen. Tiltak som defineres som norskopplæring må være av en slik karakter at de krever pedagogisk tilrettelegging og oppfølging av en lærer. Særtilskuddet til norskopplæring skal finansiere den grunnleggende norskopplæringen i henhold til gjeldende læreplan, som nå er Opplæringsplanen i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Tilskuddet til norskopplæring skal ikke finansiere andre tiltak innenfor introduksjonsprogrammet.

Språkpraksisplass

Språkpraksis brukes om språktrening utenfor klasserommet, gjerne knyttet til en arbeidsplass. Det er en metode i språkopplæringen for å trene på å snakke og forstå norsk i en tidlig fase i opplæringen. Et pedagogisk opplegg vil måtte trekke språkpraksis aktivt inn i norskopplæringen gjennom forarbeid/forberedelse, oppfølging av lærer i praksisperioden og etterarbeid/oppsummering av erfaringer. Det er kommunen som har ansvaret for å skaffe språkpraksisplasser som fremmer språktreningen. Arbeidspraksisplass er derimot er et arbeidsmarkedstiltak som har som mål å øke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet gjennom tilrettelagt arbeidstrening. Aetat har som hovedregel ansvaret for å skaffe arbeidspraksisplasser og følge opp deltakeren i praksisperioden. Arbeidspraksisplass kan også skaffes av kommuner som da har ansvaret for å følge opp vedkommende deltaker på praksisplass. Arbeidspraksisplass utløser ikke tilskudd til norskopplæring.

Det forutsettes at kommunene organiserer språkpraksis innenfor rammen av det undervisningstimetall og den stillingsressurs som følger av tilskuddsbrevet fra fylkesmannen. Det forutsettes at den tid som frigjøres hos norsklæreren når deltakeren er i språkpraksis, nyttes til aktiv oppfølging av deltakeren i praksisperioden. I de tilfeller en del av deltakerne i en gruppe skal i språkpraksis, bør en la de deltakerne som er igjen få opplæring i andre grupper, slik at det frigjøres ressurser til oppfølging på språkpraksisplassen.

Det er det undervisningstimetall som vedkommende skulle hatt i språkpraksisperioden, som registreres som gjennomførte timer på timekortet. Dersom en deltaker skulle ha gjennomført 20 undervisningstimer per uke i løpet av praksistiden og har et praksistilbud som strekker seg over 30 timer per uke, er det 20 timer som registreres som gjennomførte undervisningstimer.

Vi viser også til rundskriv H-20/03 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og UDIs temahefter ”Språkpraksis i introduksjonsprogrammet” og ”Norsk med samfunnskunnskap i introduksjonsprogrammet”. Disse to heftene inngår i en serie av hefter som er utarbeidet for ansatte i kommunen og andre samarbeidspartnere som arbeider med introduksjonsprogrammet.

Språkprøven

Det forutsettes at den grunnleggende statsfinansierte norskopplæringen avsluttes med Språkprøven, som måler språkkompetanse som ligger over et elementærnivå (mellomnivå). Kandidater som har fulgt organisert opplæring, får gå opp til prøven gratis første gang. Voksne innvandrere som ikke har fulgt organisert undervisning, og som ønsker skriftlig bevis på sine norskferdigheter, kan gå opp til Språkprøven og betale en egenandel.

De som ikke omfattes av norskopplæring med statstilskudd etter 1. januar 2004, og som har fulgt organisert undervisning, kan i 2004 gå opp til Språkprøven første gang uten å betale for det.

Læringssentret har i samarbeid med Folkeuniversitetet ansvaret for å avholde Språkprøven. Opplæringsstedene vil motta informasjon om prøvesteder og prøvetidspunkt. Nærmere opplysninger kan en få ved å kontakte Læringssentret eller Folkeuniversitetet i Oslo.

Sentral annonsering av norskopplæring for voksne innvandrere

Som ledd i arbeidet med å gi bedre informasjon om tilbud om norskopplæring, er det etablert en ordning med sentral annonsering av kurs i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Skoler, studieforbund og andre kursarrangører som kommunen har godkjent, kan rykke inn sine kursannonser for statens regning.

Ordningen administreres av Fylkesmannen i Buskerud. Kursarrangørene må sende bestilling dit innen 1. desember for å annonsere kurs i vårsemesteret og innen 1. juni for høstsemesteret. Bestillingen sendes på fastlagt skjema. Det er bare annonser som bestilles gjennom Fylkesmannen i Buskerud, som vil bli dekket av staten. Fylkesmannen i Buskerud v/ Utdanningsavdelingen kan gi nærmere informasjon.

Tidligere rundskriv

I dette rundskrivet er det innarbeidet informasjon som tidligere er gitt F-33/98, F-94/98 m/vedlegg (vedlegget er informasjonsheftet F-4058 og F-4058N), F-38/02 og

F- 05/03. Vi viser til rundskriv H-20/03 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og rundskriv H-32/03 Norskopplæring for voksne innvandrere – personkrets som utløser statstilskudd i 2004.

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Stephan Mo
avdelingsdirektør

Kopi: Læringssentret, Utlendingsdirektoratet, Utdannings- og forskningsdepartementet og VOX