Midlertidig forskrift om realitetsbehandling av berostilte søknader om familiegjenforening fra særkullsbarn, som er fremmet fra riket.

Kommunal- og regionaldepartementet har vedtatt en midlertidig forskrift i medhold av utlendingsloven av 24 juni 1988 nr. 64 § 6 sjuende ledd. Forskriften gjelder realitetsbehandling av søknader om familiegjenforening fra særkullsbarn fremmet fra riket, som ble stilt i bero etter instruks fra departementet den 02.12.2003. Forskriften ble sendt på høring til de berørte instansene i brev av 15.04.2004. Det er foretatt noen få justeringer i forhold til forslaget i høringsbrevet.

Den midlertidige forskriften trådte i kraft 30. april 2004. Ordlyden i forskriften følger vedlagt, se vedlegg 1.

Vi gjør oppmerksom på at etter forvaltningslovens § 39, kan en forskrift som hovedregel ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Forskriften ble kunngjort den 04.05.2004.

Generelt

Det følger av utlendingsloven § 6 sjuende ledd at første gangs oppholdstillatelse som hovedregel skal være gitt før innreise til riket. I loven § 6 og utlendingsforskriften § 10 er det gjort unntak fra denne hovedregelen for enkelte grupper. Særkullsbarn, jf. forskriften § 23 første ledd bokstav e, er imidlertid ikke en gruppe det er gjort unntak for. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen når sterke rimelighetsgrunner tilsier det, jf forskriften § 10 femte ledd.

Den 02.12.2003 instruerte departementet Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å ikke fatte negative vedtak i saker etter utlendingsloven § 6, jf utlendingsforskriften § 10, for særkullsbarn som hadde søkt eller søkte om oppholdstillatelse fra Norge. Politidirektoratet ble samtidig anmodet om å ikke uttransportere personer med negative vedtak i slike saker. Berostillelsen skyldtes at departementet ønsket å foreta en nærmere vurdering av gjeldende regelverk og praksis for særkullsbarn som søker om opphold fra riket. Berostillelsen ble opphevet 15.04.2004 overfor Utlendingsdirektoratet og den 05.05.2004 overfor politiet og Utlendingsnemnda.

Hensikten med den midlertidige forskriften er å sikre at alle sakene som ble stilt i bero fra og med den 02.12.2003 blir realitetsbehandlet, selv om rett framgangsmåte for søknad ikke er fulgt. Dette av hensyn til tiden berostillelsen har vart, og at den etter departementets erfaring har skapt en berettiget forventning om at disse sakene vil bli realitetsbehandlet mens søkerne oppholder seg i riket. Forslaget innebærer ingen endringer i forhold til gjeldende rett/praksis for andre enn de berostilte sakene. Nye søknader fra personer som ikke var omfattet av berostillelsen, skal behandles på vanlig måte etter gjeldende regelverk.

Departementet antar at den midlertidige forskriften først og fremst vil få praktisk betydning for Utlendingsdirektoratet og politiet idet de berostilte sakene i Utlendingsnemnda er saker med endelig avslag.

§ 1 første ledd

Første ledd fastslår at de berostilte søknadene om familiegjenforening fra særkullsbarn fremmet fra riket skal realitetsbehandles. Dette leddet omfatter altså søknadene som lå til behandling i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda da instruksen om berostillelse ble gitt 02.12.2003, og senere lagt i bero fram til berostillelsen ble opphevet for de enkelte etatene. Det innebærer at utlendingsforvaltningen ikke vil avslå disse søknadene på formelt grunnlag, men at de på vanlig måte vil prøve hvorvidt vilkårene for familiegjenforening er oppfylt, jf. utlendingsloven § 9 og forskriften § 23 bokstav e. At det åpnes for en realitetsbehandling av disse søknadene på tross av at de er fremmet fra riket, er uten betydning for resultatet av realitetsbehandlingen.

Søkere som har hatt sine saker liggende i bero i Utlendingsnemnda og ikke har fått utsatt iverksettelse på direktoratets vedtak, vil ha anledning til å fremme ny søknad innen den 15.07.2004, jf. § 1 tredje ledd. Departementet anser derfor at § 1 første ledd ikke vil ha noen praktisk betydning for nemnda.

§ 1 annet ledd

Av § 1 annet ledd følger det at enkelte saker i den berostilte porteføljen likevel skal avslås på formelt grunnlag. Bestemmelsen angir to konkrete unntak fra § 1 første ledd. Terskelen er imidlertid ment å være svært høy, og departementet antar bestemmelsen vil få anvendelse på svært få saker.

Det ene unntaket gjelder der herboende forelder eller dennes ektefelle eller samboer, er siktet, tiltalt eller dømt for forbrytelser etter lov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) kap. 19-22 mot et barn. Bestemmelsen omfatter blant annet sedelighets- og voldsforbrytelser rettet mot barn. Departementet anser at dersom herboende forelder eller deres ektefelle/samboer er siktet/dømt/tiltalt for slike overgrep mot søkeren eller andre barn, er det et så tungtveiende hensyn at søknaden skal avslås på formelt grunnlag etter denne bestemmelsen, jf. § 1 annet ledd (1).

Det andre unntaket gjelder der det foreligger klare holdepunkter for at søkerens forelder i hjemlandet ikke samtykker i at barnet kan ta opphold her, jf. § 1 annet ledd pkt (2). Selv om disse vilkårene vil bli prøvet i en eventuell realitetsbehandling, er det ønskelig at barnet i slike tilfeller returnerer til hjemlandet så snart som mulig slik at disse forholdene kan avklares. For at det skal foreligge ”klare holdepunkter” om at den gjenværende forelder ikke samtykker til barnets opphold i Norge, er det nok at han eller hun har henvendt seg til norske myndigheter og etterlyst barnet, eller at norske myndigheter blir oppmerksomme på at barnet er etterlyst i hjemlandet.

§ 1 tredje ledd

Tredje ledd fastslår at de som fortsatt har sine saker hos politiet i påvente av effektuering som følge av berostillelsen, skal få anledning til å fremme en ny søknad om familiegjenforening. Disse søknadene vil bli gjenstand for realitetsbehandling av utlendingsmyndighetene på tross av at de tidligere er avslått på formelt grunnlag. Bestemmelsen angir en frist for å fremme slik ny søknad. Fristen er absolutt. Dersom ny søknad ikke er fremmet innen fristen, kan det gjeldende negative vedtaket effektueres på vanlig måte.

§ 2

I tillegg til å fastsette ikrafttredelsestidspunktet, slår bestemmelsen også fast at forskriften opphører å gjelde når Utlendingsdirektoratet har truffet et vedtak i alle saker som nevnt i § 1. I de berostilte sakene hvor det var truffet et negativt vedtak, gis det anledning til å søke på nytt innen 15. 07.2004. Dette vil gjelde både for saker som lå hos politiet og i Utlendingsnemnda da de ble stilt i bero. Forskriften opphører når Utlendingsdirektoratet har truffet et vedtak, både i disse sakene og i de sakene som var til behandling i direktoratet ved berostillelsen. Uansett opphører forskriften å gjelde den 15. juli 2005. Enten direktoratet avslår familiegjenforening etter en realitetsbehandling eller avslår på formelt grunnlag etter § 1 annet ledd, vil en eventuell videre klagebehandling følge de ordinære reglene for slike saker.

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Sissil Pettersen
avdelingsdirektør

1 vedlegg

Vedlegg 1

MIDLERTIDIG FORSKRIFT I MEDHOLD AV LOV 24. JUNI 1988 NR. 64 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSLOVEN) § 6 SJUENDE LEDD

Midlertidig forskrift om realitetsbehandling av søknader om familiegjenforening for særkullsbarn fremmet fra riket, som ble stilt i bero etter instruks fra Kommunal- og regionaldepartementet den 02.12.2003.

Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 30.04.2004 med hjemmel i utlendingsloven § 6 sjuende ledd.

§ 1. Kravet i utlendingsloven § 6 sjuende ledd om at første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise, gjelder ikke for barn som nevnt i utlendingsforskriften § 23 første ledd bokstav e som fikk søknad om familiegjenforening stilt i bero i perioden 02.12.2003 til 15.04.2004 etter instruks fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Første ledd gjelder ikke dersom

(1) den barnet søker familiegjenforening med eller dennes ektefelle eller samboer er siktet, tiltalt eller dømt for en forbrytelse som nevnt i straffeloven kapittel 19 til 22 mot et barn, eller

(2) det foreligger klare holdepunkter for at barnets forelder i hjemlandet ikke har samtykket til at barnet søker opphold her.

Der iverksetting av negativt vedtak i sak om familiegjenforening er stilt i bero som følge av Kommunal- og regionaldepartementets instruks 2. desember 2003, kan det fremmes ny søknad om familiegjenforening fra riket innen 15. juli 2004.

§ 2. Forskriften trer i kraft straks og opphører å gjelde når Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak i alle saker som nevnt i § 1, dog senest 15. juli 2005.