Endring i kommuneloven – initiativrett
Endringer i valgloven - stortingsvalgreglene

1. Innledning
Stortinget vedtok den 12. juni 2003 endringer i kommuneloven og valgloven. I kommuneloven er det i en ny bestemmelse - § 39a - tatt inn regler om initiativrett for innbyggerne. Valgloven er blitt utfylt med regler om valg til Stortinget. Lovendringene, både i kommuneloven og valgloven, er vedtatt på bakgrunn av Ot.prp. nr. 45 (2001-2002)Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer fra Kommunal- og regionaldepartementet og Innst.O. nr. 102 (2002-2003) fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Lovendringene trer i kraft 1. juli 2003. Et unntak gjelder for endringen i valgloven § 9-5 om særskilte prosedyrer ved mottak av stemmegivning fra velgere med alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet. Denne endringen tar først til å gjelde fra 1. januar 2004. Den kommer med andre ord ikke til anvendelse ved valget i 2003.

2. Initiativrett
Bestemmelsen i § 39a om initiativrett er tatt inn i et eget kapittel i kommuneloven. Kapittelet og bestemmelsen har fått følgende utforming:

Kapittel 6A. Innbyggerinitiativ

§ 39a. Innbyggerinitiativ

1. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget.

2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.

3. Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet.

4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler.

Med initiativrett menes at innbyggerne i en kommune eller fylkeskommune har rett til å sette en sak på dagsorden i kommunen/fylkeskommunen. De folkevalgte har ikke plikt til å vedta forslaget, men de skal ta stilling til det innbyggerne foreslår.

I første ledd fastslås at enkeltpersoner i vedkommende kommune har rett til å sette frem innbyggerinitiativ. Det er ikke krav om at vedkommende har stemmerett. Således kan initiativ fremmes også av personer under stemmerettsalderen. At initiativet må komme fra innbyggere i kommunen innebærer imidlertid at de må være registrert som bosatt i kommunen.

Det må dokumenteres støtte til forslaget fra 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylkeskommunen. Det bestemte antallet må fastsettes på bakgrunn av innbyggertallet til en hver tid. Det er naturlig at støtten dokumenteres i form av underskrifter. Det må kunne stilles som krav at det er mulig å kontrollere av støtteerklæringene at bosettingsvilkåret er oppfylt. Hvor streng vurdering som skal legges til grunn, vil imidlertid være opp til kommunen/fylkeskommunen. Det er ikke noe til hinder for at saker tas opp selv om lovens krav til innbyggeroppslutning ikke er oppfylt.

Forslaget må gjelde kommunens eller fylkeskommunens ”virksomhet”. Begrepet er hentet fra kommuneloven § 2 og retter seg mot kommunens og fylkeskommunens arbeidsområde i vid forstand. Det heter her at loven gjelder kommunens virksomhet. I dette inngår den virksomhet som kommunen og fylkeskommunen faktisk driver eller kan drive. Begrepet omfatter både lovpålagte oppgaver og andre oppgaver de utfører.

Når kravene til innbyggerinitiativ er oppfylt, skal kommunestyret/fylkestinget selv ta stilling til forslaget. Kommunestyret/fylkestinget kan imidlertid vedta at eventuell videre behandling av forslaget skal skje i administrasjonen eller andre underliggende organer.

Etter annet ledd skal kommunestyret/fylkestinget ta stilling til forslaget innen seks måneder. Det kan ikke kreves at kommunestyret eller fylkestinget innen denne fristen har tatt endelig beslutning i en hver sak som fremmes gjennom innbyggerinitiativ. Et initiativ kan fremmes vedrørende forhold med komplekse og vidtrekkende konsekvenser, hvor det kanskje kreves samordning med kommuneplan etc. Det må være tilstrekkelig at saken er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget og at det er fastsatt et løp for hvordan saken skal behandles videre. De som har fremsatt initiativet skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. Det må antas at initiativtakerne oppgir hvem som er talspersoner for initiativet og at det er tilstrekkelig å underrette disse.

Tredje ledd fastsetter at det ikke kan fremmes innbyggerinitiativ i saker som har samme innhold som et forslag som ligger til behandling, eller som tidligere er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget i samme periode, og heller ikke før det er gått fire år siden sist forslaget ble fremmet. Det vil likevel ikke være noe til hinder for at saken tas opp på nytt av kommunen eller fylkeskommunen dersom den selv ønsker det.

Initiativtakerne har ikke krav på noe bestemt utfall av saken. Forslag som er satt frem gjennom innbyggerinitiativ og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan derfor ikke påklages med mindre dette følger av særlige regler. Dette følger av fjerde ledd.

Lenker til aktuelle dokumenter med nærmere omtale av bakgrunnen for initiativretten finnes på www.valg.no

3. Regler om stortingsvalg
Stortinget har nå vedtatt reglene for gjennomføring av stortingsvalg. Departementets lovforslag ble i det meste fulgt opp. Forslaget til nye personvalgregler ved stortingsvalg ble likevel ikke vedtatt. Loven viderefører således de gamle reglene på dette området. Regjeringen er bedt om å foreta en gjennomgang og evaluering av ordningen med personvalg ved fylkestingsvalget i 2003. Regjeringens forslag til klagesystem ved stortingsvalg ble heller ikke fulgt opp, men departementet er bedt om å utrede spørsmålet videre med sikte på å foreta eventuelle lovendringer før stortingsvalget i 2005.

Endringene i valgloven består for det meste i suppleringer i regelverket og utfylling av tidligere ”tomme” paragrafer. Imidlertid er det enkelte steder, hvor regelverket er mer samordnet, gjort visse redaksjonelle endringer. Dette gjelder for det første bestemmelsene om stemmerett. Her er grunnvilkårene for stemmerett i det tidligere første ledd i § 2-2 erstattet med en henvisning til stemmerettsvilkårene ved stortingsvalg i § 2-1.

Dernest gjelder det bestemmelsene om valgoppgjør ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg i henholdsvis § 11-10 første ledd og § 11-12 første ledd. Her er henvisningen til Grunnloven § 59 erstattet med en henvisning til § 11-4 hvor det i tredje ledd er gjort rede for fremgangsmåten ved valgoppgjør etter St. Laguës modifiserte metode.

Ved vedtakelsen av reglene om valg til kommunestyrer og fylkesting ble det ikke tatt inn noen bestemmelse som videreførte ordningen med at stemmegivninger fra velgere med alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet skulle legges til side for særskilt vurdering. Bakgrunnen var at det var fremmet forslag om å oppheve grunnlovsbestemmelsen som gav hjemmel for dette. Stortinget valgte imidlertid å videreføre Grunnloven § 50 tredje ledd med den følge at den gamle ordningen også ble videreført. Den ”nye” regelen er tatt inn i § 9-5 som et nytt femte ledd, mens gjeldende femte ledd blir nytt sjette ledd.

Som nevnt iverksettes ikke endringen i § 9-5 før etter valget i 2003, nærmere bestemt 1. januar 2004. For øvrig gjelder lovendringene fra 1. juli 2003.

Den fullstendige teksten til valgloven er tilgjengelig hos Lovdata: www.lovdata.no

Vi minner nok en gang om at all relevant dokumentasjon knyttet til valgloven er tilgjengelig på www.valg.no.

Med hilsen

Christine Hjortland
avdelingsdirektør

Helga Hjorth
rådgiver