Rundskriv H-2/22 Statsbudsjettet for 2022 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Stortingets budsjettvedtak for 2022

Regjeringen Solberg la 12. oktober 2021 fram budsjettforslaget for 2022 i Prop. 1 S (2021 2022). 8. november 2021 ble tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2022 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022)) lagt fram av Regjeringen Støre.

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité avga 9. desember Innst. 16 S (2021-2022). På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 16. desember 2021 rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner for 2022. For nærmere detaljer om budsjettopplegget for kommunesektoren 2022 vises det til ovennevnte budsjettdokumenter som er tilgjengelig på regjeringens og Stortingets nettsider.

Videre avga finanskomiteen 7. desember Innst. 3 S (2021-2022) om Skatter, avgifter og toll 2022. På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 14. desember kommunale og fylkeskommunale skattører. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere skal maksimum være 10,95 pst., og den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere skal maksimum være 2,40 pst.

Punkt 1 under tar for seg hovedtrekkene i Regjeringen Støres forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022), inkludert endringer i enkeltsaker. Under punkt 2 og 3 er det redegjort for endringer i rammetilskuddet for 2022 for hhv. kommuner og fylkeskommuner som følge av Stortingets budsjettvedtak. Under punkt 4 er det redegjort for budsjettvedtaket om ressurskrevende tjenester. Punkt 5 tar for seg økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser, og under punkt 6 finnes en oversikt over datoer for utbetaling av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner i 2022.

1. Regjeringen Støres forslag om kommunesektorens inntektsrammer i 2022 – Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022)

Regjeringen Solberg foreslo en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,0 mrd. kroner i Prop. 1 S (2021-2022). Regjeringen Støre foreslo en ytterligere økning i veksten på 2,5 mrd. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Kommunesektoren får dermed en samlet vekst i frie inntekter på 4,5 mrd. kroner i 2022. Veksten fordeles med 3,6 mrd. kroner til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene.

1.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd:

Vekst i frie inntekter
Kommunene får en økning i vekst i frie inntekter på 2 mrd. kroner i 2022 i forhold til Prop. 1 S (2021-2022). Økningen fordeles etter samlet kostnadsnøkkel. Samlet vekst i frie inntekter blir da 3,6 mrd. kroner.

Tilskudd per grunnskole
Det innføres et nytt tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall over antall grunnskoler i kommunene i skoleåret 2021/2022 og finansieres med et likt beløp per innbygger innenfor innbyggertilskuddet til kommunene.

Barnevernsreformen
Det er avdekket enkelte feil i grunnlagsdataene som lå til grunn for den særskilte fordelingen av kompensasjonen til kommunene for ansvarsovertaking i barnevernet i Prop. 1 S (2021–2022). Dette skyldes i hovedsak at utgifter i en del interkommunale samarbeid i noen tilfeller har blitt henført vertskommunen for samarbeidet og ikke omsorgskommunen. Dette vil bli rettet opp og en korrigert særskilt fordeling av halve kompensasjonen til kommunene vil bli lagt til grunn for utbetalinger av rammetilskudd i 2022. Regjeringen vil forlenge overgangsperioden for kompensasjon for ansvarsovertaking i barnevernet med ett år, slik at halvparten av kompensasjonen for barnevernsreformen gis en særskilt fordeling t.o.m. 2024.

Differensiert arbeidsgiveravgift
I Prop. 1 S (2021-2022) ble det foreslått endringer i soner for arbeidsgiveravgift for 11 kommuner, inkludert gamle kommuner som er del av nye kommuner. I forbindelse med forhandlingene med ESA får ytterligere tre kommuner, Utsira, Kvitsøy og gamle Midsund (som nå er en del av Molde), endret sone slik at de får en endring i arbeidsgiveravgiften. Provenyvirkning samlet sett for disse kommunene er redusert avgift på 2,6 mill. kroner i 2022. For at dette skal være nøytralt for kommunesektoren, reduseres samlet rammetilskudd med tilsvarende beløp. Sammenlignet med Gul bok 2022 reduseres rammetilskuddet med 2,6 mill. kroner. Til sammen gir det en samlet reduksjon av rammetilskuddet med 5,2 mill. kroner i 2022.

Redusert maksimalpris i barnehagen
Regjeringen har som mål å redusere maksimalprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket. Regjeringen vil derfor følge opp målet fra Hurdalsplattformen ved å redusere maksimalprisen i barnehage til verdien av 1 750 kroner (2005-kroner). Det tilsvarer om lag 3 050 kroner i 2022 justert med kommunal deflator. Maksimalprisen i barnehage fastsettes til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Prisen reduseres dermed med 265 kroner per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar i Prop. 1 S (2021–2022). Kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet på 314,9 mill. kroner i 2022.

Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnehager.

Nedjustert pensjonspåslag til private barnehager
Pensjonstilskuddet til private barnehager nedjusteres til 10 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022. Det opprettes en treårig overgangsordning for enkeltstående barnehager, slik at barnehager med mindre økonomisk handlingsrom får noe bedre tid til å tilpasse seg inntektsbortfallet. Overgangsordningen innebærer at enkeltstående barnehager mottar et pensjonspåslag på 12 pst. i 2022, 11 pst. i 2023 og 10 pst. i 2024. Tiltaket innebærer at posten reduseres med 168,9 mill. kroner i 2022. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 206,9 mill. kroner som ble foreslått i Gul bok 2022 i tilknytning til en reduksjon av pensjonspåslaget til 11 pst. Private barnehager som har inngått pensjonsavtale før 1. januar 2019 og har høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom pensjonspåslaget, har etter søknad rett til å få dekket sine pensjonsutgifter oppad begrenset til kommunens egne pensjonsutgifter.

Fordelingen mellom kommunene er etter delkostnadsnøkkelen for barnehager.

Reversering av forslaget om en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet
I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at den vil styrke praktisk læring i skolen, og begynne med en ungdomsskolereform som skal gi elevene i ungdomsskolen mer praktisk læring og forberede dem til både yrkesfaglige og studieforberedende videregående opplæring. Regjeringen vil ha dialog med sektoren og utrede hvordan en slik reform skal innrettes for å gi best resultater. Timetallet på ungdomstrinnet utvides derfor ikke med en ekstra naturfagtime i skoleåret 2022– 2023, slik det ble foreslått i Gul bok 2022. Dette innebærer at posten reduseres med 99,8 mill. kroner.

Reduksjonen fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole.

Takst for rh-immunisering
I takstforhandlingene med Legeforeningen i 2021 ble det avtalt å opprette en takst for rh-immunisering. Dette er en oppgave som flyttes fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene og jordmødrene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Innbyggertilskuddet økes med 1 mill. kroner. Fordelingen baseres på fordelingen av de særskilte midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2022.

1.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd:

Vekst i frie inntekter
Fylkeskommunene får en økning i vekst i frie inntekter på 0,5 mrd. kroner i 2022 i forhold til Prop. 1 S (2021-2022). Økningen på 0,5 mrd. kroner fordeles etter samlet kostnadsnøkkel. Samlet vekst i frie inntekter blir da 0,9 mrd. kroner.

Reduksjon av ferjetakster på fylkesvei
Rammetilskuddet økes med 241,6 mill. kroner for å legge til rette for at ferjetakstene for reisende på fylkeskommunale ferjesamband kan reduseres nominelt med 30 pst. i 2022, sammenlignet med billettpriser som var gjeldende 1. januar 2021 da det var 6 pst. merverdiavgift på blant annet ferjebilletter. Den reduserte satsen for merverdiavgift ble økt fra 6 til 12 pst. 1. oktober 2021.

Økningen fordeles etter fylkeskommunenes andel av de estimerte billettinntektene for ferjesamband som er i drift i 2022, som skissert i Prop. 1 S (2021-2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Redusert veibruksavgift – redusert kompensasjon for avgiftsendringer
I Gul bok 2022 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslått økt med 98,8 mill. kroner som kompensasjon for merutgifter til fylkeskommunale dieselbusser, hurtigbåter og ferjer på grunn av økt CO2-avgift. Som følge av at regjeringen reduserer veibruksavgiften, vil busselskaper med kontrakter med fylkeskommunene få en vesentlig lavere samlet avgiftsøkning enn det som ble foreslått i Gul bok. Rammetilskuddet til fylkeskommunene reduseres derfor med 29,4 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok. Se omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021– 2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022. Reduksjonen fordeles etter delkostnadsnøkkelen for buss og bane.

1.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 64 Skjønnstilskudd

Gratis ferje på trafikksvake samband
For å legge til rette for innfasing av gratis ferje på trafikksvake samband i 2022, økes bevilgningen på posten med 30 mill. kroner. Den konkrete innretningen av tilskudd til trafikksvake samband må vurderes nærmere før tiltaket kan settes i gang. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 med forslag til innretting på bruken av midlene. Tiltaket innføres først i andre halvår 2022.
Stortinget vedtok forslag til statsbudsjettet i Prop. 1 S (2021-2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022) med noen endringer, jf. komiteens innstilling Innst. 16 S (2021-2022), nærmere omtalt i pkt. 2-4 nedenfor:

2. Endringer i stortingsbehandlingen – Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Gratis kjernetid SFO
Det bevilges 640 millioner kroner mer til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2022. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole.

Avkortning av barnetrygd i sosialhjelpen
Avkortning av barnetrygd i sosialhjelpen fjernes 1. september 2022. Det kompenseres for kommunenes utgifter til dette med 187 mill. kroner. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp.

Endringer i skatte- og avgiftsopplegget
Sammenliknet med Regjeringen Solbergs forslag har det skjedd endringer i skatte- og avgiftsopplegget, både som følge av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022) og Stortingets vedtak. Det forventes at kommunene får økte skatteinntekter i 2022 med 3 459,9 mill. kroner. Dette motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet med et likt beløp per innbygger i kommunene.

3. Endringer i stortingsbehandlingen – Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Koronapandemien – kompensasjon kollektivtransport
Det bevilges 250 mill. kroner som kompensasjon til fylkeskommunene for inntektsbortfall i kollektivtransporten som følge av koronapandemien. Midlene vil bli fordelt senere ut fra oppdaterte opplysninger om nedgangen i billettinntekter i det enkelte fylke.

Styrking av den offentlige tannhelsetjenesten
Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for tannhelse.

Tannhelse: 50 pst. rabatt for 21- og 22-åringer
Det bevilges 168 mill. kroner til 50 prosent rabatt innen tannhelsetjenesten for 21- og 22-åringer. Midlene fordeles etter antall 21- og 22-åringer i fylkeskommunene.

Styrket barnevern i Oslo
Det bevilges 18 mill. kroner for å styrke barnevernet i Oslo.

Skredsikring fylkesvei
Det bevilges 65 mill. kroner til skredsikring av riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor. Halvparten av midlene, 32,5 mill. kroner, fordeles gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Midlene fordeles mellom fylkeskommunene etter samme fordelingsbrøk som den særskilte fordelingen av ras- og skredsikringsmidler i inntektssystemet for fylkeskommunene.

Endringer i skatte- og avgiftsopplegget
Sammenliknet med Regjeringen Solbergs forslag har det skjedd endringer i skatte- og avgiftsopplegget, både som følge av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022) og Stortingets vedtak. Det forventes at fylkeskommunene får økte skatteinntekter i 2022 med 141,1 mill. kroner. Dette motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet med et likt beløp per innbygger i fylkeskommunene.

4. Ressurskrevende tjenester (kap. 575, post 60)

Stortingets budsjettvedtak innebærer en økning i toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester med 300 mill. kroner sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S (2021-2022) fra regjeringen Solberg. Vedtaket er i tråd med forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Dette innebærer at innslagspunktet øker tilsvarende lønnsveksten i 2021. Innslagspunktet for 2022 fastsettes til 1 470 000 kroner.

5. Økt utbetaling av sosialhjelp

Rammetilskuddet til kommunene økes med 300 mill. kroner i 2022 for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser, jf. Prop. 46 S (2021-2022). Bevilgningen for 2022 vil bli fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen til alle landets kommuner.

6. Utbetaling av rammetilskudd i 2022

I 2022 vil rammetilskuddet være på mottakers konto på følgende datoer: 4. januar, 3. februar, 4. mars, 4. april, 4. mai, 3. juni, 4. juli, 2. september, 3. oktober og 3. november.

Med hilsen

Thor Bernstrøm (e.f.)
avdelingsdirektør

Hina Ilyas
seniorrådgiver

Vedlegg:

Vedlegg 1- Endringer i rammetilskuddet til kommunene - saldert budsjett 2022 (xlsx)
Vedlegg 2- Endringer i rammetilskuddet til fylkeskommunene - saldert budsjett 2022 (xlsx)
Vedlegg 3- Fordeling av 300 mill. kroner til sosialhjelp i 2022 (xlsx)
Vedlegg 4- Statlige overføringer til kommunesektoren (60-poster), nysaldert budsjett 2021 og saldert budsjett 2022 (xlsx)