Rundskriv H-27/99

Dato: 23.09.1999

Valg av formannskap/fylkesutvalg, kommuneråd/fylkesråd, ordfører/fylkesordfører, varaordfører, faste utvalg m.m.

Innledning

Kommuner og fylkeskommuner skal i høst foreta valg av en rekke organer. Formannskap, fylkesutvalg, ordfører, fylkesordfører og varaordfører skal velges i kommunestyrets/fylkestingets konstituerende møte innen utgangen av oktober måned. Valg av kommuneråd/fylkesråd skal også finne sted i det konstituerende møtet ved videreføring av parlamentarisk styringsform. Ved innføring av parlamentarisme kan et slikt vedtak tidligst fattes på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte. Valg av faste utvalg og andre folkevalgte organer bør også skje i det konstituerende møtet. Det er imidlertid ikke noe absolutt krav at så skjer. Departementet vil i dette rundskrivet orientere om de lovregler som gjelder for disse valgene.

Valg av formannskap og fylkesutvalg omtales i punkt 1. Der behandles også reglene om forholdsvalg og flertallsvalg. I punkt 2 omtales reglene for valg av (eventuelt) kommuneråd og fylkesråd. Punkt 3 tar for seg valg av ordfører eller fylkesordfører og varaordfører. I punkt 4 omtales reglene for valg av andre folkevalgte organer. Vi minner om at faste utvalg må velges av kommunestyret/fylkestinget selv, jf. kommuneloven § 10 nr. 3. Punkt 5 behandler spørsmålet om hvilke virkninger det får når et vedtak er truffet av et organ som ikke er sammensatt i samsvar med kommunelovens regler om kjønnskvotering.

De aktuelle lovbestemmelsene i kommuneloven er tatt inn som vedlegg I til rundskrivet. Merk spesielt at §§ 16, 29, 36 og 38 er endret siden forrige valg. (Endringene ble sanksjonert ved kgl.res. av 16. april 1999 og satt i kraft fra 1. juli 1999, jf. vårt rundskriv H-21/99 av 10.06.99).

Hovedpunktene i lovendringene er at reglene om kjønnsrepresentasjon i faste utvalg m.v. bare kan fravikes i de tilfeller det er bestemt i lov at medlemmene i organet skal velges blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Reglene om kjønnsrepresentasjon får anvendelse også ved suppleringsvalg i løpet av valgperioden og det er nye regler om fremsettelse av listeforslag, slik at det bare er adgang for et parti/gruppering til å fremsette ett listeforslag. Videre medfører endringene i saksbehandlingsreglene at det ikke er adgang for kommunestyret/fylkestinget til å fravike reglene om kjønnsrepresentasjon ved valg til noe folkevalgt organ i kommunen eller fylkeskommunen (med unntak av kommunestyret og fylkestinget som styres av valglovens regler).

I vedlegg II er det tatt med eksempler på valgoppgjør ved forholdsvalg.

1 Valg av formannskap/fylkesutvalg

1.1 Aktuelle lovregler

Kommuneloven § 8 nr. 1 inneholder regler om formannskapets/fylkesutvalgets medlemstall. Hvem som er utelukket fra valg eller hvem som kan kreve seg fritatt, fremgår av § 14.

§ 8 nr. 2 fastslår at valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg. Reglene om forholdsvalg finnes i §§ 36-37, reglene om flertallsvalg i § 38.

1.2 Valgtidspunkt

Valg av formannskap/fylkesutvalg skal skje i kommunestyrets/fylkestingets konstituerende møte, som skal avholdes innen utgangen av oktober måned, jf. kommuneloven § 17 nr. 1 og 2.

1.3 Hvem er valgbare?

Det er bare de faste kommunestyre-/fylkestingsmedlemmene, ikke varamedlemmene, som kan velges til formannskapet/fylkesutvalget.

1.4 Hvem kan kreve seg fritatt?

Følgende personer kan kreve seg fritatt fra valg til formannskapet/fylkesutvalget:

• Personer som har fylt 65 år før valgperioden tar til
• Personer som har gjort tjeneste som medlem av vedkommende organ de siste fire år. Bestemmelsen må forstås slik at varamedlem som er rykket opp som fast medlem av formannskap/fylkesutvalg i løpet av valgperioden, ikke kan kreve seg fritatt.
• Personer som er medlem av et parti som er registrert etter valglovens § 17, dersom listeforslaget ikke er fremsatt av dette partiet.

Kommuneloven § 36 nr. 3 pålegger det partiet eller den grupperingen som framsetter listeforslaget å innhente samtykke fra kandidater som kan kreve seg fritatt fra valg. Departementet antar at en kandidat kan kreve fritak etter valget, dersom vedkommende ikke har gitt et slikt samtykke som foreskrevet i § 36 nr. 3 i.f.

1.5 Forholdsvalg

Valget skal holdes som forholdsvalg når det kreves av minst ett medlem, jf. kommuneloven § 8 nr. 2. Regler om forholdsvalg finnes i kommuneloven §§ 36 (listeforslag) og 37 (valgoppgjør). Som nevnt innledningsvis er det nylig foretatt endringer i bestemmelsene. Revidert lovtekst er tatt med i vedlegg I.

1.5.1 Innlevering av listeforslag

Valget skjer på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater, jf. kommuneloven § 36 nr. 1. Møtelederen bør derfor oppfordre forsamlingen til å sette frem forslag til lister. Loven setter ingen frist for innlevering av listeforslag. Dette innebærer at listeforslag kan settes frem helt til det tidspunkt møtelederen sier ifra at en skal gå til avstemning.

Det er kun de partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ (kommunestyret/fylkestinget) som har rett til å stille liste. Det enkelte medlem av organet har ikke lenger en slik rett. De enkelte partier/grupperinger kan bare innlevere ett listeforslag hver. Dersom det fremsettes to ulike listeforslag som begge inneholder kandidater fra samme parti/gruppering, kan bare ett av dem godkjennes.

Det er det enkelte parti/gruppering som selv må ta stilling til hvilket forslag som skal gjelde. Ved intern uenighet vil det være det alternativet som får størst oppslutning i partiet/gruppen som blir partiets offisielle listeforslag. I utgangspunktet har alle representanter som er valgt inn på listen, rett til å delta i avgjørelsen om hvordan partiets/grupperingens listeforslag skal se ut. Personer som har meldt seg ut av partiet eller som er blitt ekskludert i tiden etter nominasjonen, vil likevel ikke ha rett til å delta i denne prosessen. Medlemmer av organet som ikke lenger representerer et parti eller en gruppering, vil i forhold til disse reglene måtte anses som en ny gruppering (eventuelt flere grupperinger), og kan derfor stille egne listeforslag.

Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på listeforslag som innleveres av dette partiet eller denne grupperingen, eventuelt på en fellesliste som innleveres av flere partier eller grupperinger.

1.5.1.1 Overskrift

Kommuneloven inneholder ikke noe krav om overskrift på listeforslaget. Etter departementets oppfatning bør imidlertid listen ha en overskrift som viser hvilke(n) gruppering(er) som står bak forslaget.

1.5.1.2 Antall kandidatnavn

Hver liste kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer til organet. Dette innebærer at det ikke er adgang til å kumulere kandidater.

1.5.1.3 Kjønnsmessig representasjon

Etter kommuneloven § 36 nr. 2 skal hvert kjønn være representert med minst 40 % på de innleverte listeforslag hvis det skal velges fire medlemmer eller flere. Hvis det bare skal velges to eller tre medlemmer er det krav om at begge kjønn er representert. Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare skal bestå av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, slik som formannskap og fylkesutvalg, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig.

Dette innebærer at kravet til 40 % av hvert kjønn på listeforslagene ikke gjelder absolutt ved valg til formannskap og fylkesutvalg. (I så fall ville det være nødvendig å innhente kandidater utenfra for det parti eller den gruppering som ikke har tilstrekkelig sterk representasjon av begge kjønn i kommunestyret/fylkestinget.) Forslagsstillerne plikter likevel å oppfylle kravet om kjønnsrepresentasjon så langt det er mulig også ved disse valgene.

Et listeforslag skal m.a.o. inneholde minst 40 % av begge kjønn i de tilfelle det finnes både mannlige og kvinnelige kandidater. Dersom det blir nominert 6 personer, må listeforslaget inneholde 3 menn og 3 kvinner for at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % blant de foreslåtte kandidatene. Dette vil ikke være mulig dersom partiet/gruppen består av 8 menn og 2 kvinner. I og med at bestemmelsen skal følges så langt det er mulig, vil listeforslaget ut fra foregående eksempel måtte inneholde 4 menn og 2 kvinner.

Det er ikke bestemte krav til plassering av kandidatene på listen. Eventuell kvotering finner sted ved valgoppgjøret etter reglene i kommuneloven § 37 nr. 3, jf. pkt. 1.6.4.

Se videre om kjønnsmessig representasjon under pkt. 1.8. om valg av varamedlemmer og utskiftninger av medlemmer i kommunestyrer/fylkesstyrer i løpet av valgperioden.

1.5.1.4 Underskrift på listeforslag

Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som står bak listeforslaget. Ved en fellesliste må listeforslaget være underskrevet av minst én representant fra hvert av partiene/grupperingene som står bak listeforslaget. Den eller de som underskriver må være medlem/medlemmer av det velgende organ. Det er kun adgang til å skrive under på ett listeforslag og ingen kan heller være kandidat på mer enn én liste.

1.5.1.5 Møtelederens funksjon - godkjenning av listene

Departementet mener at møtelederen uoppfordret bør informere om de regler som gjelder for valget. Dersom et medlem av forsamlingen ber om at det blir gitt slik informasjon, har møtelederen en ubetinget plikt til å etterkomme anmodningen.

Møtelederen har ansvaret for at listene er i samsvar med loven og skal gjøre forslagsstillerne oppmerksom på eventuelle mangler ved forslagene. Blir disse ikke rettet, må forslaget avvises. Dersom noen reiser protest mot møtelederens avgjørelser, skal forsamlingen avgjøre spørsmålet med alminnelig flertall.

1.5.2 Avstemningen

Det følger av valgformen at avstemningen må skje skriftlig. Avstemningen skal dessuten være hemmelig, men det er ikke påbudt å bruke stemmeseddelkonvolutt eller stemmeavlukke. Det er ikke adgang til å føre kontroll med hvordan medlemmene stemmer.

En muntlig avstemning er ugyldig, selv om den er enstemmig.

Det er mulighet for å gjøre følgende endringer på stemmesedlene:

• stryke kandidatnavn
• endre rekkefølgen på kandidatene

Det er ikke adgang til å føre opp kandidater fra andre lister. Det er heller ikke adgang til å føre opp kandidater som ikke står på noe listeforslag; jf. kommuneloven § 37 nr. 2 i.f. Det medfører likevel ikke ugyldighet at noe av dette er gjort. Man ser bare bort ifra disse navnene ved opptellingen.

1.6 Valgoppgjør

Valgoppgjøret foretas av den velgende forsamling. Det vil si av kommunestyret ved valg av formannskapet, og av fylkestinget ved valg av fylkesutvalget, etter regler i kommuneloven § 37.

1.6.1 Opptelling

Opptellingen foregår ved at man registrerer hvor mange stemmer (ikke listestemmer) den enkelte liste har fått.

1.6.2 Mandatberegning

Mandatberegningen foregår slik:

Man tar antallet stemmer den enkelte liste har fått og dividerer dette med delingstallene 1, 2, 3, 4 osv. Representantplassene fordeles deretter til de listene som har størst kvotient. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har en eller flere lister fått samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

Man må foreta så mange divisjoner at man er sikker på at man har funnet frem til de største kvotientene. Noen eksempler på valgoppgjør er tatt inn som vedlegg II til rundskrivet.

1.6.3 Kandidatkåring

Reglene om kandidatkåringen er inntatt i kommuneloven § 37 nr. 2 og foregår slik:

Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. Opptellingen foregår på følgende måte:Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn en plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en til alle plasser listen skal ha, er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsene om kjønnsmessig representasjon og kvotering i § 37 nr. 3, se neste underoverskrift. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen.

Så vidt det er mulig, skal hver liste tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med tillegg av to, jf. § 37 nr. 4. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som for medlemmene.

1.6.4 Kjønnskvotering

Reglene om kjønnskvotering i § 37 nr. 3 pålegger kvotering hvis ett av kjønnene oppnår mindre enn 40 % representasjon fra en liste som får fire eller flere plasser i utvalget, eller ikke blir representert i det hele tatt fra en liste som får to eller tre medlemmer. Hvis det står kandidater fra det underrepresenterte kjønn lenger ned på listen, skal disse med andre ord rykke opp i det omfang det er nødvendig for å tilfredsstille kravene til kjønnsmessig balanse.

1.7 Flertallsvalg

Etter lovendring av 10. januar 1997 er det igjen adgang til å velge formannskap/ fylkesutvalg ved flertallsvalg. Dette forutsetter enstemmighet i kommunestyret/ fylkestinget. Hvis ett medlem krever det, må valget holdes som forholdsvalg. Kommuneloven § 38 regulerer valgoppgjøret ved flertallsvalg(jf. valgloven § 69 om flertallsvalg som anvendes analogisk). Ved flertallsvalg skal valget skje på følgende måte:

1.7.1 "Rent" flertallsvalg

Dersom det ikke blir levert noe listeforslag eller bare ett listeforslag blir innlevert eller godkjent, holdes valget som "rent" flertallsvalg. Følgende regler gjelder da:

• Valget skal være skriftlig og hemmelig dersom ett medlem av forsamlingen krever det.
• Det skal stemmes felles over medlemmer og varamedlemmer.
• Stemmeseddelen kan inneholde høyst så mange navn som det skal velges medlemmer, og like mange varamedlemmer.
• Kumulering er ikke tillatt
• Opptellingen skjer i to omganger: 1. Først telles opp stemmer for medlemmer. De som får flest stemmer er valgt. 2. Dernest telles opp stemmer for varamedlemmer. De som får flest stemmer samlet, når en ser bort fra de som allerede er valgt som medlemmer, er valgt som varamedlemmer.
• Varamedlemmene er ikke personlige varamedlemmer. De blir varamedlemmer for hele formannskapet/fylkesutvalget.

1.7.2 "Flertallsvalg som forholdsvalg"

Ofte gjennomføres valget på den måten at en valgkomite nedsatt av kommunestyret eller fylkestinget legger frem et forslag til personsammensetning i formannskapet eller fylkesutvalget. Forslaget er basert på en avtale mellom gruppene i kommunestyret eller fylkestinget, der en legger til grunn at en gruppe får en representasjon som tilsvarer forholdstallsprinsippet - eventuelt sett i sammenheng med fordelingen av medlemsplasser i de øvrige nemndene. Valgkomiteens innstilling blir så enstemmig vedtatt.

Dette er ikke flertallsvalg i tradisjonell forstand, men kan være en praktisk og tidsbesparende måte å gjennomføre valget på. Departementet har ikke formelle innvendinger mot en slik fremgangsmåte, men vil presisere følgende:

• Fremgangsmåten er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom ett medlem krever forholdsvalg, må valget avholdes etter de regler som er beskrevet foran i punkt 1.5. Flertallet kan ikke stemme ned et krav om forholdsvalg.
• Varamedlemmene velges i utgangspunktet som varamedlemmer for hele formannskapet/fylkesutvalget. Ved innkalling av varamedlemmer kan det derfor by på problemer fordi man ved forfall skal innkalle første varamedlem i rekkefølgen totalt sett, ikke den som er første varamedlem i vedkommende gruppe. Den politiske balansen i organet kan dermed bli forrykket. Departementet mener at man kan gardere seg mot dette ved å gå frem på følgende måte: Valgkomiteens innstilling splittes opp, slik at man navngir hver gruppes medlemmer og varamedlemmer, med parti- eller gruppebetegnelse. Varamedlemmene blir dermed ikke varamedlemmer for andre enn vedkommende gruppes faste medlemmer. Reglene om kjønnsmessig balanse i kommuneloven skal likevel følges så langt det er mulig, jf. pkt. 1.7.3. under.

Reglene om fremgangsmåte ved flertallsvalg gjelder tilsvarende ved valg til faste utvalg m.v.

1.7.3 Kjønnsrepresentasjon – kvotering

Ved forholdsvalg stiller kommuneloven krav om kjønnsmessig balanse blant kandidatene på listeforslagene, jf. § 36 nr. 2. Ved flertallsvalg stiller kommuneloven § 38 nr. 2., første og annet punktum krav om at det skal være kjønnsmessig balanse blant de medlemmene som velges. Hvis det skal velges fire eller flere medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant dem som velges. Skal det velges to eller tre medlemmer er det krav om at begge kjønn er representert.

Reglene om kjønnskvotering i § 38 nr. 2, tredje punktum pålegger kvotering hvis ett av kjønnene oppnår mindre enn 40 % representasjon i utvalg med fire eller flere medlemmer, eller ikke blir representert i det hele tatt i et utvalg som skal bestå av to eller tre medlemmer. Dersom det viser seg at ett kjønn vil bli representert med færre medlemmer enn det som følger av disse reglene, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp i det omfang som er nødvendig for å tilfredsstille kravene til kjønnsmessig balanse. Dette betyr at dersom et fast utvalg/nemnd har 11 medlemmer, skal vært kjønn være representert med minst 5 medlemmer.

Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare skal bestå av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, slik som formannskap og fylkesutvalg, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig, jf. § 38 nr. 2, siste punktum. Dette innebærer at kravet om minst 40 % kjønnsrepresentasjon ikke gjelder absolutt ved valg til formannskap og fylkesutvalg. At kravet likevel gjelder så langt det er mulig medfører at man vil måtte kvotere personer fra det underrepresenterte kjønn, såfremt det er noen å ta av, uavhengig av hvilket parti de representerer. Jf. pkt. 1.8. om utskiftning av medlemmer til formannskap/fylkesutvalg etter kommuneloven § 16 nr. 2.

1.8 Valg av varamedlemmer – opprykk og nyvalg

Varamedlemmer til formannskap og fylkesutvalg velges blant de faste medlemmene av kommunestyret/fylkestinget, jf. kommuneloven § 8 nr. 3.

Etter kommuneloven § 16 nr. 1 skal varamedlem innkalles når et medlem av formannskap eller fylkesutvalg har forfall. Ved forholdsvalg innkalles varamedlemmene fra den gruppe hvor det er forfall.

Prinsippet om kjønnsmessig representasjon gjelder også ved utskiftninger av medlemmer av formannskapet/fylkesutvalget i valgperioden, jf. kommuneloven § 16 nr. 2. Etter lovendringen av denne bestemmelsen skal det nye medlemmet komme fra det kjønn som er underrepresentert, dersom ikke begge kjønn vil være representert med minst 40 % av medlemmene etter utskiftningen. Kravet om 40 % representasjon gjelder her i forhold til organet, ikke i forhold til det enkelte listeforslag.

Følgende eksempel kan illustrere bestemmelsen:

Det er ni medlemmer i formannskapet: tre kvinner og seks menn. En mannlig representant får varig forfall, og et varamedlem må derfor rykke inn i den nummerorden de er valgt. Dersom første varamedlem er en mann, skal han i utgangspunktet ta sete i formannskapet. Formannskapet vil i så fall bestå av en tredjedel kvinner og to tredjedeler menn. Dette vil ikke oppfylle kravene om 40 % kjønnsrepresentasjon som følger av § 16 nr. 2 tredje punktum. I et slikt tilfelle må en gå nedover på listen over varamedlemmer inntil en kommer til en kvinne, som blir den som rykker inn i formannskapet. Etter utskiftningen vil formannskapet bestå av 4 kvinner og 5 menn.

Det følger av bestemmelsen at det underrepresenterte kjønn skal tre inn "så langt det er mulig". Reservasjonen er nødvendig fordi valg av medlemmer til formannskap og fylkesutvalg skjer på grunnlag av lovbestemt gjennomgående representasjon. Det vil derfor kunne oppstå tilfeller hvor det ikke finnes noen representanter av det underrepresenterte kjønn på listen over varamedlemmer, slik at det ikke er mulig å erstatte det uttredende medlem med et medlem fra det underrepresenterte kjønn.

Reglene om kjønnsrepresentasjon gjelder også for valg av varamedlemmer, jf. § 16 nr. 5.

1.9 Retting av feil ved valget

Valg av formannskap kan påklages til fylkesmannen (som har fått delegert myndighet fra departementet) og valg av fylkesutvalg kan påklages til departementet etter reglene i kommuneloven § 59. Ved en slik lovlighetsklage skal fylkesmannen/departementet oppheve vedtaket hvis det er gjort slike feil at det er ugyldig. Det vil si at det er begått feil som kan ha hatt innvirkning på avgjørelsens innhold/resultatet av valget.

Dersom det er på det rene at valget er ugyldig, må kommunestyret/fylkestinget på egen hånd kunne erklære valget ugyldig og avholde nytt valg eller valgoppgjør. Det er da ikke nødvendig å avvente departementets/fylkesmannens avgjørelse. Det er imidlertid et vilkår at valget må anses helt eller delvis ugyldig. Forsamlingen kan ikke fritt omgjøre et gyldig valg, for eksempel fordi noen er misfornøyd med resultatet.

Etter forrige valg fikk departementet en del henvendelser som gjaldt gyldigheten av valg til nemnder og utvalg hvor reglene om kjønnsmessig representasjon ikke var fulgt. I rundskriv H-5/96 skriver departementet blant annet følgende, som direkte gjelder valg foretatt ved forholdsvalgsmetoden, men som må gis tilsvarende anvendelse for valg holdt etter flertallsvalgmetoden:

"Departementet mener at feilaktig valg av et folkevalgt organ bare skal kjennes ugyldig så langt det er nødvendig for å rette den feilen som er begått, i tråd med prinsippet i valgloven § 77.

Dette innebærer at valget som helhet ikke er ugyldig, dersom listeforslagene oppfyller lovens krav til representasjon av begge kjønn, men kandidatenes plassering på listene har ført til at sammensetningen ikke oppfyller kravene i kommuneloven § 37 nr. 3 og 4. Valgoppgjøret skal gjennomføres på nytt bare så langt det er nødvendig for å rette opp en ulovlig kjønnsbalanse. Dette skjer ved at en bytter ut overtallige representanter for det kjønnet som er overrepresentert med representanter for det annet kjønn. De øvrige representanter må anses for lovlig valgt……

Dersom ett eller flere listeforslag ikke oppfyller kravet i kommuneloven § 36 nr. 2 første og andre punktum, er valget i helhet ugyldig og det må holdes nytt valg med lovlige lister. Ved valgoppgjøret må en påse at gruppene får en sammensetning som oppfyller lovens krav."

2 Valg av kommuneråd og fylkesråd

2.1 Aktuelle lovregler

Kommuneloven behandler i kapittel 3 reglene om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme. Det er i tillegg tatt inn bestemmelser om parlamentarisme i flere enkeltparagrafer i loven.

For de kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styreform eller som ønsker en slik styreform skal det foretas valg av henholdsvis kommuneråd og fylkesråd. Det er dette organet som erstatter formannskapet/fylkesutvalget og som er den øverste administrative ledelse i kommunen/fylkeskommunen.

2.2 Valgtidspunkt

Ved videreføring av parlamentarisk styreform velges det et kommuneråd/fylkesråd i det konstituerende møtet etter kommunestyre- og fylkestingsvalget, jf. kommuneloven § 19 nr. 3.

Innføring av parlamentarisk styreform kan tidligst vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte, jf. kommuneloven § 18 nr. 2. Beslutningen om parlamentarisk styre må være fattet og iverksatt innen det andre året i valgperioden tar til. Departementet har lagt til grunn at skjæringstidspunktet for vedtak og iverksetting er 31. desember året etter valget; det vil si at den enkelte kommune/fylkeskommune i denne valgperioden må ha innført styreformen pr. 1. januar 2001.

Ved ønske om utskiftning av hele rådet eller bare enkeltmedlem(mer) eller hvis rådet selv eller et enkeltmedlem ønsker å fratre i den perioden, må det velges et nytt råd. Valg av nytt råd kan senest skje i det neste møtet.

2.3 Hvem er valgbare?

Det er ikke særskilte valgbarhetsregler for valg av rådet. Dette innebærer at de vanlige reglene i kommuneloven § 14 gjelder.

2.4 Hvem kan kreve seg fritatt?

Kommuneloven § 14 c) omtaler hvem som har rett til å kreve fritak, jf. pkt. 1.4.

I § 15 er et regler om uttreden i valgperioden.

2.5 Hvem er utelukket fra valg?

I § 14 b) er det en oppramsing av hvilke personer som er utelukket fra valg. Disse gjelder også ved valg av råd. I siste setning er det en ny særregel om valgbarhet i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform. Etter denne bestemmelsen er "ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet" ikke valgbare.

Tolkning av begrepet "rådets sekretariat" vil tilligge kommunestyret eller fylkestinget som skal foreta valg til de organene som er nevnt i § 14 nr. 1 første ledd. Ved valg til kommuneråd eller fylkesråd vil retten til å foreslå medlemmer tilligge det eller de partier som ønsker å danne råd. Etter valgloven § 26 første ledd skal valgstyret i kommunen/fylkesvalgstyret i fylkeskommunen godkjenne valglistene og undersøke om kandidatene oppfyller de lovbestemte vilkår. Det er imidlertid en forutsetning at samme tolkning legges til grunn i alle de nevnte organer.

Hvilke personer i rådets sekretariat som kan utøve delegert myndighet, vil fremgå av interne instrukser og reglementer. Slik myndighetstildeling bør skje skriftlig for å sikre notoritet ved bruk av valgbarhetsreglene.

Det følger av kommuneloven § 14 nr. 4 at en kandidat som ellers ville vært utelukket fra valg p.g.a. sin stilling, likevel kan velges hvis vedkommende har fratrådt sin stilling når organet trer i funksjon.

2.6 Flertallsvalg

Valg av råd skjer etter reglene i kommuneloven § 38 som flertallsvalg. Rådet utgår i sin helhet fra den del av kommunestyret/fylkestinget som klarer å mønstre sterkest støtte for sitt alternativ.

Kommuneloven § 19 har bestemmelser om valg av kommuneråd/fylkesråd. Etter § 19 nr. 4 vil forslagsstillerne ha rådighet over rådets størrelse og sammensetning, herunder hvem som skal være rådets leder og nestleder. Det foretas avstemninger etter reglene i nr. 4. Disse reglene er ment å være uttømmende ved valg til kommuneråd og fylkesråd. Adgangen til å stemme blankt er som ellers ved valg, jf. kommuneloven § 40 nr. 2 annet punktum.

2.7 Skifte av råd i valgperioden

Kommuneloven § 19 nr. 3 inneholder en bestemmelse om skifte av råd i valgperioden. Denne regelen må sees i sammenheng med nr. 5, der det slås fast at valg til nytt råd som hovedregel ikke skal foretas i samme møte som mistillitsforslag reises, med mindre saken er forberedt og står på dagsorden til vedkommende møte i kommunestyret eller fylkestinget.

Siste punktum i nr. 3 om rådets tiltredelse vil gjelde både ved skifte av råd og ved valg til råd første gang. Indirekte fastsetter også denne bestemmelsen at et sittende råd som skal fratre etter mistillitsvedtak/forslag eller av eget ønske, plikter å fortsette som "forretningsministerium" inntil det blir valgt et nytt råd.

Valgreglene i § 19 nr. 4, jf. pkt. 2.6, gjelder også ved skifte av råd i perioden.

Regelen i § 19 nr. 5 må sees i sammenheng med bestemmelsen i nr. 3 og kommuneloven § 34 nr. 1 og innebærer at mistillitsforslag mot et råd, som fremsettes i møtet uten at dette står på møtekartet, ikke kan realitetsbehandles med mindre to tredjedeler av de tilstedeværende stemmer for realitetsbehandling. Hovedregelen vil dermed være at votering over et mistillitsforslag skjer i det neste møtet i kommunestyret eller fylkestinget.

Etter kommuneloven § 19 nr. 7 fratrer et rådsmedlem sine øvrige kommunale og fylkeskommunale verv i funksjonsperioden. Det er opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune om den vil benytte settemedlemmer for de valgte eller foreta valg av nye faste medlemmer til de vervene kommunerådene eller fylkesrådene fratrer. For vervet som kommunestyremedlem eller fylkestingsmedlem skal man følge de vanlige reglene i kommuneloven § 16 om opprykk av varamedlem for den tid en fast representant er medlem av et kommuneråd eller fylkesråd.

2.8 Kjønnsrepresentasjon

Ved flertallsvalg stiller kommuneloven § 38 nr. 2., første og annet punktum krav om at det skal være kjønnsmessig balanse blant de medlemmene som velges, jf. pkt. 1.7.3. som tar for seg kjønnsrepresentasjon – kvotering ved flertallsvalg.

3 Valg av ordfører/fylkesordfører og varaordfører

3.1 Aktuelle lovregler

Valg av ordfører/fylkesordfører og varaordfører reguleres av kommuneloven §§ 9 og 38. Kommunestyret/fylkestinget velger selv i sitt konstituerende møte ordfører/fylkesordfører og varaordfører, jf. § 17 nr. 2 i kommuneloven.

3.2 Valgperiode

Ordfører/fylkesordfører og varaordfører velges for hele valgperioden, jf. kommuneloven § 9 nr. 1. Det er bare én person som kan inneha vervet i valgperioden, det er altså ikke tillatt at to kandidater deler på vervet med en toårsperiode på hver.

3.3 Hvem er valgbare?

Valgbare til vervene som ordfører/fylkesordfører og varaordfører er de faste medlemmene av formannskapet/fylkesutvalget. Varamedlemmer til formannskapet/fylkesutvalget er ikke valgbare. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform, er kravet at man er fast medlem av kommunestyret/fylkestinget.

3.4 Hvem kan kreve seg fritatt?

Den som har vært ordfører/fylkesordfører eller varaordfører de siste fire år kan nekte valg til begge verv. Fritaksretten er avhengig av at man har fungert i vervet i hele forrige valgperiode. Den som har vært ordfører eller varaordfører i en kommune kan ikke nekte å ta i mot verv som ordfører eller varaordfører i fylkeskommunen, og omvendt.

Krav om fritak må settes fram før valget foretas.

3.5 Fremgangsmåten ved valget

Valgreglene er beskrevet i kommuneloven § 38 nr. 1 og § 40 nr. 2.

Den som skal velges etter bare én avstemning, må ha fått flertall, dvs. mer enn 50 % av de avgitte stemmene i første runde. Blanke stemmer skal også regnes med når en skal avgjøre om flertallskravet er oppfylt. Dersom ingen oppnår tilstrekkelig stemmetall, må det holdes en ny avstemning i samme møte (det konstituerende møtet). Samtlige kandidater, også de som måtte ha fått 0 stemmer ved første avstemning, deltar i den nye avstemningsrunden. Kommunestyret/fylkestinget kan ikke vedta at andre avstemningsrunde bare skal holdes mellom to eller flere av dem som ved første avstemning fikk flest stemmer ("bundet avstemning").

Ved annen gangs avstemning er den valgt som får enkelt flertall, det vil si flest stemmer. Det kreves altså ikke 50 % eller mer av de avgitte stemmene i denne omgangen. Dersom det avgis henholdsvis 12, 11 og 10 stemmer for ordførerkandidatene A, B og C, vil A være valgt. Har to eller flere kandidater fått like mange stemmer ved denne avstemningen, avgjøres valget ved loddtrekning mellom disse.

Departementet har tolket reglene om valg av ordfører/fylkesordfører og varaordfører slik at det er anledning til å avholde uforpliktende prøveavstemninger, og at det er adgang til å trekke kandidater før en går til formelt valg. Prøveomgangen kan imidlertid ikke anses som en gyldig førsteavstemning etter lovens regler.

3.6 Retting av feil ved valget

Når det gjelder spørsmål om ugyldig valg og klage, viser vi til det som er sagt foran under pkt. 1.9 om valg av formannskap/fylkesutvalg. Prinsippene der gjelder tilsvarende for valg av ordfører/fylkesordfører og varaordfører.

4 Valg av faste utvalg m.m.

4.1 Aktuelle lovregler

Reglene om opprettelse og valg av kommunale/fylkeskommunale nemnder finnes i kommuneloven §§ 10-12, 14, 27 og 35-38. Når det gjelder opprettelse av folkevalgte organer, gir lovgivningen stor frihet til den enkelte kommune/fylkeskommune til å organisere strukturen slik det finnes passende ut fra lokale forhold. Det er få nemnder som er obligatoriske etter særlovgivningen.

Departementet har vært i kontakt med Justisdepartementets lovavdeling vedrørende spørsmålet om kommuneloven kommer til anvendelse når kommunestyret/fylkestinget oppretter statlige nemnder på kommunenivå/fylkesnivå. I brev av 3. september 1998 konkluderer Lovavdelingen med følgende:

"Under en viss tvil antar Lovavdelingen etter dette at verken kommuneloven §§ 36-38 eller likestillingsloven § 21 gjelder direkte når kommuner velger medlemmer til statlige nemnder på kommunalt plan, med mindre reglene er gitt tilsvarende anvendelse gjennom regelverket for vedkommende organ. Derimot taler reelle hensyn for at både reglene om kjønnsfordeling og de øvrige reglene om personvalg i kommuneloven anvendes analogisk på disse organene, i den grad dette er forenlig med reglene i særlovgivningen."

Departementet anbefaler at kommunelovens regler legges til grunn også ved valg av medlemmer til statlige nemnder.

4.2 Lovpålagte utvalg

Lovpålagte kommunale nemnder:

• eldreråd (eldrerådsloven)
• valg- og stemmestyre (valgloven)
• fast utvalg for plansaker (plan- og bygningsloven)

Lovpålagte fylkeskommunale nemnder:

• eldreråd (eldrerådsloven)
• valgstyre (valgloven)
• sykehusstyre (sykehusloven)
• yrkesopplæringsnemnda (opplæringsloven § 12-3)

I fylkeskommunene kan sykehusstyrets oppgaver legges til annen fylkeskommunal nemnd.

Lovpålagte statlige nemnder på kommunenivå:

• ligningsnemnd
• overligningsnemnd
• takstutvalg
• fiskerinemnd
• heimevernsnemnd
• tilflyttingsnemnd og innkvarteringsnemnd
• prestegårdstilsynet
• fjellstyret

Lovpålagte statlige nemnder på fylkesnivå:

• fylkesskattenemnd
• takstutvalg
• fiskeristyret
• fylkeslandbruksstyret

4.3 Kommunale/fylkeskommunale nemnder

Med unntak av de lovpålagte statlige nemndene er det kommunestyret/fylkestinget som:

• fastsetter hvilke nemnder det skal være i kommunen. Når det gjelder komiteer etter kommuneloven § 10 nr. 5 kan det delegeres til andre folkevalgte organer å opprette disse
• fastsetter hvilke oppgaver den enkelte nemnd skal ha
• fastsetter antall medlemmer (det er imidlertid ofte lovfestet en nedre grense)
• foretar valg av medlemmer/varamedlemmer, leder og nestleder. Denne kompetansen kan i visse tilfeller delegeres.

Uttrykket "nemnd" i kommuneloven er en fellesbetegnelse som omfatter:

1. Faste utvalg
2. Styre og råd for kommunale/fylkeskommunale bedrifter
3. Inter(fylkes)kommunale samarbeidsorganer
4. Komiteer
5. Kontrollutvalg
6. Kommunedelsutvalg

4.3.1 Komitébegrepet

Det har etter hvert blitt ganske vanlig å dele kommunestyret eller fylkestinget inn i komiteer som forbereder saker og innstiller overfor det øverste organ. Slike "rene" komiteer – uten beslutningsmyndighet og uten kompetanse til å sende en sak tilbake til administrasjonen – er ikke en "komité" i kommunelovens forstand. Reglene i kommunelovens saksbehandlingskapittel gjelder dermed ikke. Komiteenes virksomhet må bygge på reglementer etter § 39 nr. 1 i kommuneloven. Departementet vil likevel anbefale at reglene i kommuneloven legges til grunn så langt det er mulig.

For slike "rene" komiteer kommer ikke reglene om kjønnsrepresentasjon i faste utvalg m.v. til anvendelse. Det er imidlertid et vilkår at disse gruppene ikke tildeles myndighet til å treffe vedtak. I så fall er det ikke lenger kommunestyret, men "komiteen" som behandler saken. Reglene om kjønnsrepresentasjon vil da komme til anvendelse.

Ofte brukes også begrepet "komite" om et organ – som i tillegg til å innstille – også har delegert beslutningsmyndighet. Denne typen komité er et fast utvalg i kommunelovens forstand (jf. § 10 nr. 2).

Endelig opererer også kommuneloven selv med et komitebegrep, jf. § 10 nr. 5. Slike komiteer er nok ment å være mer ad-hoc-preget og ofte av midlertidig karakter. Dette tydeliggjøres blant annet av at retten til å opprette slike komiteer kan delegeres fra kommunestyret/fylkestinget. Reglene i kommunelovens §§ 36-38 vil alltid gjelde, jf. § 29 nr. 2 siste setning.

4.3.2 Nærmere om valg av kontrollutvalg

Etter kommuneloven § 60 nr. 2 velger kommunestyret/fylkestinget selv et kontrollutvalg som på vegne av kommunestyret/fylkestinget forestår det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen/fylkeskommunen. Utvalget har som oppgave å påse at revisjonen fungerer på en betryggende måte, jf. forskrift om kontrollutvalg fastsatt av departementet 13. januar 1993.

Etter § 2 i forskriften skal Kontrollutvalget ha minst tre medlemmer. Det er kommunestyret/fylkestinget som velger medlemmer og varamedlemmer til utvalget. Leder og nestleder velges blant medlemmene.

Hvem som er utelukket fra valg fremgår av § 2 tredje ledd i forskriften, jf. pkt. 4.7.

4.4 Valgtidspunkt

Kommuneloven § 17 nr. 2 fastslår at valg av nemnder bør holdes i kommunestyrets/ fylkestingets konstituerende møte. Det er altså ikke noe absolutt krav om at nemndene blir valgt samtidig med kommunestyret/fylkestinget, men det er en fordel at flest mulig folkevalgte organer trer i virksomhet noenlunde samtidig.

4.5 Valgperiode

Valgperioden for nemndene følger valgperioden for kommunestyret/fylkestinget, med unntak av komiteer som kan opprettes for et kortere tidsrom. Dersom nyvalg ikke avholdes i det konstituerende møtet, forlenges de sittende nemndmedlemmers funksjonstid automatisk frem til nyvalg er holdt.

Reglene om valgperiode er ikke til hinder for at det foretas nedleggelse eller omorganisering av nemndene i perioden, (med mindre disse er lovpålagte).

4.6 Hvem er valgbare?

Valgbare, og pliktige til å ta imot valg, er enhver som oppfyller følgende vilkår:

• har stemmerett ved valg til kommunestyre/fylkesting
• står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune/en av kommunene i fylket på det tidspunkt valget finner sted
• ikke er utelukket eller fritatt

Som det går frem av annet kulepunkt er det folkeregisterføringen på tidspunktet for valget av nemnda som er avgjørende for valgbarheten. Dette innebærer at en person som har flyttet fra en kommune til en annen etter valgdagen 13. september i år, kan velges som medlem av en nemnd i innflyttingskommunen, dersom vedkommende er blitt registrert som innflyttet før kommunestyret foretar valget.

Også personer som ikke har nådd stemmerettsalder kan velges, såfremt de fyller de øvrige vilkår for valgbarhet. Det gjelder ingen nedre aldersgrense her. Den som ikke har nådd stemmerettsalderen, er imidlertid ikke pliktig til å ta imot valg. De trenger ikke påberope seg annen fritaksgrunn enn sin unge alder. Ut fra sammenhengen må denne bestemmelsen forstås slik at den ikke omfatter dem som fyller 18 år i løpet av valgåret. De er stemmeberettiget ved valget og dermed også pliktig til å motta valg til nemndene.

Det er kun ved valg til faste utvalg, kommunedelsutvalg, kontrollutvalg, kommune- og fylkesråd og kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover, at man er pliktig til å motta vervet. Ved valg til komiteer, styrer for (fylkes)kommunal bedrifter eller styrer for inter(fylkes)kommunale sammenslutninger, foreligger således ingen plikt til å la seg velge/oppnevne.

4.7 Hvem er utelukket?

a) Faste utvalg/kommunedelsutvalg/kontrollutvalg/kommune- og fylkesråd/kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover.

Etter kommuneloven § 14 er følgende utelukket fra valg til disse organene:

• Fylkesmannen og assisterende fylkesmann
• Administrasjonssjefen i kommunen/fylkeskommunen og dennes stedfortreder
• Sekretæren for kommunestyret/sekretæren for fylkestinget
• Leder av forvaltningsgren i kommunen/fylkeskommunen
• Den som er ansvarlig for regnskapsfunksjonen i kommunen/fylkeskommunen
• Den som foretar revisjon for kommunen/fylkeskommunen

Etter § 60 nr. 2 er dessuten følgende personer utelukket fra valg til kontrollutvalget:

• Ordfører/fylkesordfører og varaordfører
• Medlem og varamedlem av formannskapet/fylkesutvalget
• Medlem og varamedlem av kommunal/ fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet
• Medlem av kommuneråd/fylkesråd
• Ansatte i kommunen/fylkeskommunen

I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariat til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet, heller ikke valgbare.

Det kan oppstå tvil om hvordan uttrykket leder av forvaltningsgren skal tolkes. I utgangspunktet må kommunen/fylkeskommunen selv ta stilling til dette ut fra hvordan administrasjonen er organisert i den aktuelle kommunen/fylkeskommunen. Et viktig utgangspunkt i vurderingen er at færrest mulig skal utelukkes fra valg til kommunale/fylkeskommunale organer. En bør derfor - i tilfelle av begrunnet tvil - legge til grunn at en stillingsinnehaver er valgbar.

Med uttrykket "forvaltningsgren" siktes det til et større, avgrenset og utadrettet funksjonsområde i den kommunale/fylkeskommunale forvaltning. For å kunne bli ansett som "leder av forvaltningsgren" må det dreie seg om en kvalifisert lederfunksjon, der vedkommende tjenestemann/kvinne har et selvstendig ansvar. Stillinger som har lederfunksjoner innen en sentral del av kommunens/fylkeskommunens administrasjon, må etter departementets oppfatning omfattes av uttrykket. Andre momenter kan være om etaten har eget kontorbudsjett, vedkommendes tittel og avlønning.

En tjenestemann/kvinne som er leder for et tjenesteområde vil regnes som "leder av forvaltningsgren", og er dermed utelukket fra valg.

Departementet mener at det ikke vil være naturlig å anse administrativ leder av kommunal/fylkeskommunal bedrift eller for et inter(fylkes)kommunalt tiltak som "leder av forvaltningsgren". I alle fall vil det ikke være naturlig dersom styret/rådet har fått delegert myndighet til å fastsette eget budsjett m.v., og dermed har en markert selvstendig stilling.

Det er ansettelsesforholdet når organet trer i funksjon, det vil si den dagen det har sitt første møte, som er avgjørende for valgbarheten. En person som på grunn av sin stilling ikke er valgbar, kan velges som medlem av organet dersom vedkommende fratrer stillingen sin før organet trer i funksjon. Det er ikke tilstrekkelig med permisjon. Dersom vedkommende ikke har tiltrådt stillingen, og har fått innvilget permisjon for hele valgperioden, mener departementet at han/hun likevel er valgbar.

b) Komiteer, styrer for (fylkes)kommunale bedrifter og styrer for inter(fylkes)kommunale sammenslutninger

Ved valg av medlemmer til komiteer (etter kommuneloven § 10 nr. 5), styrer for (fylkes)kommunale bedrifter og inter(fylkes)kommunale sammenslutninger, er følgende personer etter kommuneloven § 14 nr. 2 utelukket fra å bli valgt:

• Den som foretar revisjon for vedkommende kommune/fylkeskommune.
• Den som er regnskapsansvarlig for en(fylkes)kommunal bedrift eller for en inter(fylkes)kommunal sammenslutning er utelukket fra valg til styret for denne bedriften eller sammenslutningen.
• Den som foretar revisjon for interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning, kan ikke velges til styret for sammenslutningen, jf. § 14 nr. 3.

Personer som på grunn av sin stilling i kommunen er utelukket fra valg til kommunale nemnder, er allikevel valgbare til fylkeskommunale nemnder. Tilsvarende gjelder for personer som på grunn av sin stilling i fylkeskommunen er utelukket fra valg til fylkeskommunale nemnder. Disse er altså valgbare til kommunale nemnder.

4.8 Hvem kan kreve seg fritatt?

a) Faste utvalg/kommunedelsutvalg/kontrollutvalg/kommune- og fylkesråd/kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover

Her gjelder de samme fritaksgrunner som for valg til formannskap/fylkesutvalg, se pkt. 1.4.

b) Komiteer, styrer for (fylkes)kommunale bedrifter, styrer for inter(fylkes)kommunale sammenslutninger

Det foreligger ingen plikt til å la seg velge som medlem av denne type organer. Man trenger derfor ingen spesiell fritaksgrunn for å slippe å bli valgt inn i et slikt organ. Det er nok at man ikke vil.

4.9 Fremgangsmåten ved valget

Kommunestyret/fylkestinget fastsetter nemndenes medlemstall og foretar valg av medlemmer, varamedlemmer, leder og nestleder.

Kommuneloven § 35 nr. 4 bestemmer at valg av medlemmer til folkevalgte organer foregår som forholdsvalg dersom minst ett medlem av den velgende forsamling krever det. Hvis ikke holdes valget som flertallsvalg - enten som "rent" flertallsvalg eller etter prinsipper om forholdsmessig fordeling. Vi viser til det som er sagt om forholdsvalg og flertallsvalg, samt kjønnsrepresentasjon og kjønnskvotering under pkt. 1.5 –1.9.

4.10 Suppleringsvalg

Etter kommuneloven § 16 nr. 3 skal det, dersom et medlem trer endelig ut eller får varig forfall, foretas valg av et nytt medlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal valget av nytt medlem komme fra den samme gruppe som det uttredende medlemmet. Fører suppleringsvalget til at et kjønn blir representert med mindre enn 40 % av medlemmene i organet, skal det velges et nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.

Det følger av kommuneloven § 16 nr. 5 at disse reglene også gjelder for nyvalg av varamedlemmer.

4.11 Retting av feil ved valget

Når det gjelder spørsmål om ugyldig valg og klage, viser vi til det som er sagt foran under pkt. 1.9 om valg av formannskap/fylkesutvalg. Prinsippene der gjelder tilsvarende for valg av faste utvalg m.m.

5 Virkninger av at et organ som ikke er sammensatt i samsvar med kommunelovens regler om kjønnskvotering treffer vedtak

Departementet mener at feil m.h.t. kjønnsmessig sammensetning ikke automatisk fører til at de vedtak organet har truffet blir ugyldige. Det må stilles krav om sammenheng mellom resultatet av avgjørelsen og det forhold at et medlem som har deltatt i organet er valgt i strid med kommunelovens regler.

Dette fører til ugyldighet:

1. dersom vedkommendes stemmegivning kan tenkes å ha påvirket resultatet
2. dersom vedkommendes stemmegivning ikke er direkte utslagsgivende for resultatet, men det kan dokumenteres at vedkommende har øvet innflytelse på utfallet av saken (for eksempel dersom vedkommende er forslagsstiller, eller har talt sterkt for vedtaket).

Eksempel:

1. Organet treffer vedtak med 5 mot 4 stemmer. Blant flertallet er et medlem som er valgt i strid med kvoteringsreglene. Vedtaket er ugyldig.
2. Organet treffer et vedtak med 5 mot 4 stemmer. Blant mindretallet er et medlem som er valgt i strid med kvoteringsreglene. Vedtaket er gyldig.

Vedlegg 1

Kommuneloven

Aktuelle bestemmelser

§ 8.Formannskap. Fylkesutvalg.

1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer. Dette gjelder likevel ikke kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform.

2. Medlemmer og varamedlemmer til formannskap eller fylkesutvalg velges for fire år av og blant medlemmene av kommunestyret eller fylkestinget. Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg.

3. Formannskapet og fylkesutvalget behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. For øvrig fastsetter kommunestyret og fylkestinget selv området for formannskapets og fylkesutvalgets virksomhet. Formannskapet og fylkesutvalget kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

Endret ved lov 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13).

§ 9.Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører.

1. Kommunestyret velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. Fylkestinget velger selv blant fylkesutvalgets medlemmer fylkesordfører og varaordfører. Valget foretas for hele valgperioden. Den som har vært ordfører eller varaordfører de siste fire år, kan nekte valg til begge verv. Tilsvarende gjelder for den som har vært fylkesordfører eller fylkesvaraordfører de siste fire år. Krav om fritak må fremsettes før valget foretas.

I kommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges ordfører og varaordfører blant kommunestyrets medlemmer. I fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges fylkesordfører og varaordfører blant fylkestingets medlemmer.

2. Trer ordføreren eller fylkesordføreren midlertidig ut av sitt verv, rykker varaordføreren opp som ordfører eller fylkesordfører, og det velges midlertidig ny varaordfører.

Trer ordfører eller fylkesordfører endelig ut av sitt verv, foretas nyvalg.

3. Ordfører og fylkesordfører leder møtene i kommunestyret og fylkestinget, formannskapet og fylkesutvalget. Han eller hun er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre.

4. Ordfører og fylkesordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer unntatt kommune- og fylkesråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordfører og fylkesordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget i organer hvor han eller hun ikke er medlem.

5. Kommunestyret og fylkestinget kan gi ordfører og fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.

Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13), 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388).

§ 10.Faste utvalg. Komiteer.

1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette faste utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer.

2. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

3. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder.

4. Utvalget kan gi lederen eller et arbeidsutvalg myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.

5. Kommunestyret og fylkestinget kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag.

6. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge faste utvalg og komiteer. En komité kan også omorganiseres eller nedlegges av det organ som har fått myndighet til å opprette vedkommende komité.

§ 11.Styre for bedrift, institusjon o.l.

1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette eget styre for kommunale eller fylkeskommunale bedrifter, institusjoner o.l. Slike styrer skal ha minst tre medlemmer.

2. Kommunestyret og fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning. Det kan her fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes av administrasjonssjefen eller velges av de ansatte ved vedkommende bedrift eller institusjon eller av brukerne av en institusjon. Medlemmer som ikke skal oppnevnes eller velges på denne måten, velges av kommunestyret eller fylkestinget.

3. Et slikt styre kan tildeles myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.

4. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer. Omorganisering i form av nyvalg innenfor de bestemmelser som kommunestyret og fylkestinget selv har gitt, kan foretas av de samme organer eller personer som er tildelt valgkompetanse.

Endret ved lov 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13). Endres ved lov 29 jan 1999 nr. 5 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 12.Kommunedelsutvalg.

1. Kommunestyret kan selv opprette kommunedelsutvalg for deler av kommunen.

2. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder.

3. Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov.

4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen eller et arbeidsutvalg myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet.

5. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunedelsutvalg.

§ 14. Valgbarhet. Plikt til å ta imot valg.

1. Ved valg til

• formannskap og fylkesutvalg
• faste utvalg
• kommunedelsutvalg
• kontrollutvalg
• kommuneråd og fylkesråd
• kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover

gjelder følgende regler:

a) Valgbar og pliktig til å ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting, og som på valgdagen står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune eller i en av kommunene i fylket.

Den som ikke har nådd stemmerettsalder, er valgbar, men ikke pliktig til å ta imot valg.

b) Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet heller ikke valgbare.

c) Rett til å kreve seg fritatt for valg har den som har fylt 65 år før valgperioden tar til, samt den som har gjort tjeneste som medlem av vedkommende organ de siste fire år. Den som er medlem av et parti som er registrert etter valgloven § 17, kan nekte valg på grunnlag av listeforslag som ikke er framsatt av dette partiet.

2. Den som har tapt sin stemmerett eller foretar revisjon for vedkommende kommune eller fylkeskommune, er utelukket fra valg til også andre folkevalgte organer enn nevnt i nr. 1.

3. Regnskapsansvarlig for kommunal eller fylkeskommunal bedrift eller for interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning, er utelukket fra valg til styret for denne bedriften eller sammenslutningen. Den som foretar revisjon for interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning, kan ikke velges til styret for sammenslutningen.

4. En kandidat som ellers ville vært utelukket fra valg på grunn av sin stilling, er likevel valgbar, hvis han eller hun har fratrådt stillingen når organet trer i funksjon.

Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13), 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388). Endres ved lov 29 jan 1999 nr. 5 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 16.Opprykk og nyvalg.

1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Er medlemmene valgt ved forholdsvalg, innkalles varamedlemmer fra den gruppe hvor det er forfall.

2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget, trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig.

3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.

4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder.

5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal suppleringsvalg skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.

Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13), 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388).

§ 17. Konstituerende møte m.v. i kommunestyre og fylkesting.

1. Så snart valgoppgjøret er avsluttet, innkalles til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyre og fylkesting. Møtet kalles sammen av tjenestegjørende ordfører eller fylkesordfører med minst 14 dagers varsel, og holdes innen utgangen av oktober måned. Det er vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene er til stede.

2. I det konstituerende møte velges formannskap eller fylkesutvalg, ordfører eller fylkesordfører, og varaordfører, for den nye valgperiode. I møtet bør det også velges medlemmer av kommunale eller fylkeskommunale nemnder, og ledere for disse, hvis det ikke er overlatt til vedkommende nemnd selv å foreta dette valget.

3. Kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg, trer i funksjon fra det konstituerende møte. Ordfører, fylkesordfører, varaordfører og andre folkevalgte organer trer i funksjon fra det tidspunkt de er valgt.

4. For nemnder som ikke blir valgt i det konstituerende møtet, forlenges de sittende medlemmers funksjonstid inntil nyvalg foretas.

Det nyvalgte kommunestyre eller fylkesting treffer selv vedtak om neste års budsjett.

§ 18. Innføring og oppheving av kommunal eller fylkeskommunal parlamentarisme.

1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å innføre parlamentarisk styringsform etter reglene i dette kapittel. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer.

2. Forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til.

3. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å gå tilbake til ordinær styringsform etter reglene i denne paragraf. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer.

Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13), 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388).

§ 19.Kommuneråd. Fylkesråd.

1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv opprette et kommuneråd eller fylkesråd som øverste ledelse av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon.

2. Når det innføres kommuneråd eller fylkesråd, bortfaller ordningen med administrasjonssjef.

3. Ved videreføring av parlamentarisk styreform velger kommunestyret eller fylkestinget selv et råd i det konstituerende møtet etter et kommunestyre- eller fylkestingsvalg. Når kommunestyret eller fylkestinget selv har vedtatt at det sittende rådet skal fratre eller er blitt meddelt at rådet vil fratre, skal valg av nytt råd foretas senest i det neste møtet. Rådet tiltrer straks det er valgt.

4. Et forslag til råd skal inneholde det antall navn som ønskes i rådet og skal angi hvem som skal være rådets leder og nestleder. Det må enten stemmes for et av forslagene eller stemmes blankt. Det forslaget som får flest stemmer er valgt. Foreligger det flere enn to forslag, må et forslag likevel ha tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmene for å være valgt. Får ingen av forslagene slik tilslutning, skal det stemmes på nytt over de to forslagene som fikk flest stemmer. Det forslaget som ved denne avstemningen får flest stemmer er valgt.

5. Et forslag om at rådet skal fratre må fremsettes i møte. Forslaget skal behandles i neste møte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. Meddelelse fra rådet om fratreden skal gis i møte.

6. Fratrer et medlem av rådet etter vedtak eller eget ønske, skal det velges et nytt medlem etter forslag fra rådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt råd.

7. Den som velges som medlem av kommuneråd eller fylkesråd, fratrer sine øvrige kommunale eller fylkeskommunale verv i funksjonsperioden. Kommunestyret eller fylkestinget kan velge settemedlemmer for andre verv enn kommunestyre- eller fylkestingsmedlem for den tid vedkommende er medlem av kommunerådet eller fylkesrådet.

Endret ved lov 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388).

§ 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid.

1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.

Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd.

2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om:

1. styrets sammensetning og hvordan det utpekes,
2. området for styrets virksomhet,
3. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten,
4. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser,
5. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet.

3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn.

Den uttredende kommune eller fylkeskommune fortsetter å hefte for den gjeld det interkommunale styre måtte ha på det tidspunkt uttreden finner sted.

Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette.

Endret ved lov 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13). Endres ved lov 29 an 1999 nr. 5 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 29.Bestemmelsenes anvendelsesområde.

1. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover.

2. Bestemmelsene gjelder også for andre folkevalgte organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet. Det kan likevel ikke gjøres unntak fra §§ 36 til 38.

3. Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak jf kapittel 11. Bestemmelsene i §§ 36 til 38 kommer likevel til anvendelse.

4. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomhet etablert i medhold av lov om interkommunale selskaper.

Endret ved lov 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388). Endres ved lov 29 jan 1999 nr. 5 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 35. Avstemninger.

1. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende.

2. Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne.

3. Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg.

4. Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg.

5. Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning.

§ 36. Forholdsvalg - listeforslag.

Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten:

1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger.
2. Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. blant de foreslåtte kandidater på den enkelte liste. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer, skal begge kjønn være representert. Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig.
3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne.

Endret ved lov 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388).

§ 37. Forholdsvalg - valgoppgjøret.

1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til deres stemmetall, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik:

Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen.

Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste.

3. Viser det seg at et kjønn etter denne framgangsmåte vil bli representert med mindre enn 40 pst. av medlemmene fra en liste som får 4 eller flere medlemmer, eller ikke blir representert fra en liste som får 2 eller 3 medlemmer, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse.

4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.

§ 38.Flertallsvalg. Ansettelser.

1. Ved flertallsvalg og ansettelser er den eller de valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer, med de modifikasjoner som følger av denne paragrafs nr. 2. Hvis ingen eller et utilstrekkelig antall får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den eller de valgt eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning.

2. Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. blant de som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Viser det seg ved opptellingen etter nr. 1 at ett kjønn etter denne framgangsmåten vil få færre medlemmer enn det som følger av disse regler, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig.

3. Varamedlemmer velges på samme måte som bestemt for medlemmer i nr. 1 og 2 ovenfor.

Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13), 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388).

§ 39. Reglement. Arkiv.

1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer.

2. Departementet kan gi forskrifter om behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens og fylkeskommunens arkiver.

§ 40.Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn.

1. Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall.

Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv.

2. Medlem som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt.

3. Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II, med følgende særregler:

1. Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv.
2. Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan gjelder ikke første punktum.
3. Ved behandling av klager etter forvaltningsloven § 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.
   
   Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.

4. Vedkommende organ kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige personlige grunner tilsier dette.

5. Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling.

Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13), 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388).

§ 59.Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v.

1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed.

2. Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet.

3. Det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette, eller departementet, kan beslutte at avgjørelsen ikke skal iverksettes før lovlighetsklagen er avgjort.

4. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen

1. er innholdsmessig lovlig,
2. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og
3. er blitt til på lovlig måte.

Departementet skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig.

5. Departementet kan på eget initiativ ta en avgjørelse opp til lovlighetskontroll.

6. Departementet kan kreve at kommunen og fylkeskommunen gir opplysninger om enkeltsaker eller sider av kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Departementet har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter.

7. Departementet fastsetter nærmere regler om tidsfrister for krav om lovlighetskontroll.

Endret ved lov 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997 iflg. res. 10 jan 1997 nr. 13).

§ 60. Internt tilsyn og kontroll.

1. Kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre folkevalgte organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at de kommunale og fylkeskommunale regnskaper revideres på betryggende måte.

2. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

3. Revisjon skal skje ved egen kommunal eller fylkeskommunal revisjon, eller ved felles revisjon for flere kommuner eller fylkeskommuner innen et revisjonsdistrikt.

4. Revisjonsdistrikt for flere kommuner eller fylkeskommuner kan opprettes ved avtale mellom de aktuelle kommuner og fylkeskommuner, eller ved vedtak av departementet. Det skal velges et eget styre for revisjonsdistriktet med medlemmer fra alle deltakende kommuner og fylkeskommuner. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalg, kan heller ikke velges til distriktsrevisjonsstyret.

5. Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv revisor. Kontrollutvalget ansetter det øvrige personale. Distriktsrevisor og det øvrige personale i distriktsrevisjonen ansettes av distriktsrevisjonsstyret. Revisor skal ha regnskaps- og revisjonsfaglig kompetanse som bestemt i forskrift etter denne paragrafs nr. 9.

6. Revisor for kommune eller fylkeskommune og kontrollutvalget har, uavhengig av regler om taushetsplikt, rett til nødvendig innsyn i kommunens eller fylkeskommunens saksdokumenter og arkiver.

7. Revisjonen skal kontrollere at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater.

8. Revisjonens rapporter forelegges kontrollutvalget. Kontrollutvalget legger rapportene fram for kommunestyret eller fylkestinget med merknader og forslag til vedtak.

9. Departementet fastsetter forskrifter om kontrollutvalg, regnskapsføring og revisjon, herunder kvalifikasjonskrav til revisor. Kommunestyret og fylkestinget kan gi nærmere bestemmelser.

Vedlegg 2

Eksempler på valgoppgjør ved forholdsvalg til formannskap/fylkesutvalg og nemnder

Eksempel 1:

Kommunestyret har 85 representanter. Det skal velges ei nemnd med 21 medlemmer. 7 lister (A, B, C, D, E, F og G) stiller ved valget. De får henholdsvis 29, 27, 16, 6, 3, 2 og 2 stemmer.

Valgoppgjøret vil da bli som følger:

Divisjon med:	1	2	3	4	5	6	7	8	9
A	29	14,5	9,66	7,25	5,8	4,83	4,14	3,62	3,22
B	27	13,5	9,00	6,75	5,4	4,50	3,85	3,37	3,00
C	16	8,0	5,33	4,00	3,2	2,66	2,28	2,00
D	6	3,0	2,00	1,50	1,2	1,00
E	3	1,5	1,00
F	2	1,0	0,66
G	2	1,0	0,66

Fordelingen i nemnda blir slik:

A: 8 representanter
B: 8 representanter
C: 4 representanter
D: 1 representant

B har sistemandatet. A er nærmest il mandatgevinst.

Eksempel 2:

Kommunestyret har 45 representanter. Det skal velges ei nemnd med 13 medlemmer. 6 lister (A, B, C, D, E og F) stiller ved valget. De får henholdsvis 18, 14, 7, 3, 2 og 1 stemme(r).

Valgoppgjøret vil da bli som følger:

Divisjon med:	1	2	3	4	5	6	7
A	18	9,0	6,00	4,50	3,6	3,00	2,57
B	14	7,0	4,66	3,50	2,8	2,33	2,00
C	7	3,5	2,33	1,75	1,4	1,16	1,00
D	3	1,5	1,00	0,75	0,6	0,50
E	2	1,0	0,66
F	1	0,5	0,33

Fordelingen i nemnda blir slik:

A: 6 representanter
B: 4 representanter
C: 2 representanter
D: 1 representant

B er nærmest til å ta et mandat. D har sistemandatet på grunn av lavere stemmetall enn A.

Eksempel 3:

Kommunestyret har 25 representanter. Det skal velges ei nemnd med 7 medlemmer. 4 lister (A, B, C og D) stiler ved valget. De får henholdsvis 13, 5, 4 og 3 stemmer.

Valgoppgjøret vil da bli som følger:

Divisjon med:	1	2	3	4	5	6
A	13	6,5	4,33	3,25	2,6	2,16
B	5	2,5	1,66	1,25	1,0	0,83
C	4	2,0	1,33	1,00	0,8	0,66
D	3	1,5	1,00	0,75	0,6	0,50

Fordelingen i nemnda blir slik:

A: 4 representanter
B: 1 representant
C: 1 representant
D: 1 representant

D har sistemandatet. A er nærmest til å ta mandat.

Lagt inn 23. september 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen